For mer informasjon om de enkelte pasient- og brukerrettigheter, se helse.norge.no/rettigheter. Andre nettsteder med informasjon om rettigheter og klager finnes på vår meny Pasient- og brukerrettigheter


Anmodning om vurdering av pliktbrudd
Klage på grunn av manglende oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter 
Klage på vedtak innen det psykiske helsevern 
Pasient- og brukerombudet 

Anmodning om vurdering av pliktbrudd

Hvis du mener at du er blitt feilbehandlet, eller det av andre grunner kan være grunn til å kritisere helsepersonells opptreden i forbindelse med ditt møte med helse- og omsorgstjenester, kan du be fylkesmannen om å vurdere dette.

Det er ingen frist for å be om en slik vurdering, men fylkesmannen vil som hovedregel ikke vurdere hendelser som ligger mer enn 3 år tilbake i tid.

På bakgrunn av dine opplysninger kan fylkesmannen starte en såkalt "tilsynssak” mot det helsepersonell som har behandlet deg, eller den virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (for eksempel et sykehus) hvor du har vært pasient. Fylkesmannen skal i slike saker påpeke eventuelle feil og mangler i forbindelse med behandlingen du har fått. Det forutsettes at helse- og omsorgstjenesten bruker slike tilbakemeldinger til å bedre kvaliteten på den helsehjelp som gis. Dette betyr med andre ord at du som pasient, ved å fortelle din historie til fylkesmannen, kan bidra til at andre pasienter får en bedre behandling enn du fikk.

De mest alvorlige sakene kan fylkesmannen oversende til Statens helsetilsyn for vurdering av reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11. En reaksjon etter helsepersonelloven kan for eksempel være en skriftlig advarsel eller tap av autorisasjon / offentlig godkjenning som helsepersonell. Hensikten med slike reaksjoner er bl.a. å hindre at andre pasienter opplever det samme som deg.

Det at det startes en tilsynssak basert på dine opplysninger, får ingen direkte betydning for dine rettigheter som pasient. En konstatering av at du har fått uforsvarlig behandling gir deg for eksempel ikke rett til ny behandling, og heller ikke rett på erstatning.

Rett til å be fylkesmannen om å vurdere om det er begått feil i forbindelse med behandlingen av deg, fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4.

Lenkeliste

Klage på grunn av manglende oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter

Som pasient har du i møte med helse- og omsorgstjenester mange rettigheter. Du har for eksempel krav på nødvendig helsehjelp fra kommunen der du oppholder deg, og du har krav på innsyn i din pasientjournal. Dine rettigheter som pasient finner du bl.a. i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven.

Når du mener en pasient- og brukerrettighet er brutt, kan du be den som skal yte helsehjelpen om at du får det du har krav på. Dette fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-1. Får du ikke slik tannhelsehjelp du mener du har krav på, skal du klage til det organ fylkeskommunen bestemmer. Dette fremgår av tannhelsetjenesteloven § 2-3 Det er først når du ikke får det du mener du har krav på, til tross for at du har bedt om det, at du kan klage til fylkesmannen. Klageretten fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.

Fristene for anmodning og klage fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5.

Dersom fylkesmannen kommer til at du ikke har fått det du har krav på som pasient, kan helse- og omsorgstjenesten pålegges å gi deg et slikt behandlingstilbud som er nødvendig for at dine rettigheter som pasient skal anses oppfylt. Dette gjelder selv om helse- og omsorgstjenesten tidligere har ment at du ikke har krav på et slikt tilbud.

Lenkeliste

Klage på vedtak innen det psykiske helsevern

I forbindelse med behandling av pasienter med alvorlig psykisk sykdom kan helse- og omsorgstjenesten benytte svært inngripende virkemidler. Bl.a. kan de sykeste pasientene, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt, behandles med tvang. Tvangsbehandling vil av mange oppleves som svært belastende, og det er derfor viktig at tvang ikke benyttes i større utstrekning enn strengt nødvendig.

For å ivareta tvangsinnlagte pasienters rettssikkerhet, er det innen psykisk helsevern opprettet egne kontrollkommisjoner som har som hovedoppgave å overprøve og å kontrollere vedtak om tvunget psykisk helsevern.

Kontrollkommisjonene er selvstendige forvaltningsorganer og sentrale klageinstanser innen psykisk helsevern. Bestemmelser om kontrollkommisjonene finner du i psykisk helsevernloven kapittel 6.

Som  pasient under psykisk helsevern har du rett til å kontakte eller klage til kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen behandler klager om videre undersøkelse (observasjon), etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern samt sak om overføring. Hvis kontrollkommisjonen ikke gir deg medhold i din klage, kan du bringe saken inn for domstolene.

Vedtak om tvangsmedisinering kan du påklage til fylkesmannen i det fylket helsehjelpen gis. Det samme gjelder dersom du vil klage over innleggelse, behandling og opphold. Dette følger av psykisk helsevernloven § 4-4. Fylkesmannen skal ved behandling av en slik klage kun ta stilling til om det er riktig at du skal  behandles mot din vilje, for eksempel med legemidler. Fylkesmannen vil ikke ta stilling til om det benyttes rett legemiddel, og/eller om dette benyttes i rett dose. En eventuell slik vurdering må foretas av fylkesmannen som del av behandlingen av en tilsynssak.

Som pasient underlagt tvungent psykisk helsevern har du, så langt annet ikke er bestemt, de samme rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven som alle andre pasienter. 

Lenkeliste

Pasient- og brukerombudet

Hvis du har hatt opplevelser i helse- og omsorgstjenesten som du ønsker å snakke med noen om, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet har som oppgave å gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.

Det finnes Pasient- og brukerombud i hvert fylke.

Lenkeliste

Erstatningsordninger

Erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning

Dersom du har blitt skadet i forbindelse med at du mottok helsehjelp, kan du ha rett til erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Visse vilkår må være oppfylt for at du kan ha rett til erstatning. Pasientombudet eller NPE kan gi nærmere informasjon om dette. Erstatningsordningen gjelder både offentlige og private helsetjenster.

Du finner mer informasjon om denne erstatningsordningen på NPE sin hjemmeside www.npe.no.

Alminnelig skadeerstatning

Du kan ha rett til erstatning på grunn av skade som du har fått som pasient etter skadeerstatningsloven. For at et krav om alminnelig erstatning skal føre frem, forutsettes blant annet at det er utvist klanderverdige forhold (uaktsomhet) av det organ, eller den person, du krever erstatning fra. Dette er det den som krever erstatning, dvs. du som pasient, som har bevisbyrden for. Videre kreves det som hovedregel at du er blitt påført et økonomisk tap. Det økonomiske tapet må være en direkte følge av de klanderverdige forhold. Foreldelsesfristen er normalt på tre år etter at skaden ble konstatert.

En advokat kan gi nærmere råd om alminnelig skadeerstatning.

Billighetserstatning

I helt spesielle tilfeller kan du ha rett til billighetserstatning. Dette er en erstatningsordning som er opprettet for å dekke hendelser som faller utenom de vanlige erstatningsordningene, men hvor det er en særlig grunn til at den skadelidte bør få en erstatning. For å bli tilkjent billighetserstatning er det ikke noe krav om at søker skal påvise uaktsomhet. Billighetserstatning kan dekke alle tap av økonomisk og ikke-økonomisk art. Det er imidlertid den som er kommet spesielt uheldig ut i en eller annen situasjon som først og fremst kan få billighetserstatning. Søknad om billighetserstatning sendes Justisdepartementet. I billighetserstatningssaker løper det ingen foreldelsesfrist. 

Legemiddelskader – egen erstatningsordning

Dersom du er blitt skadet som følge av bruk av legemidler, kan du ha krav på erstatning. Krav om slik erstatning skal rettes til Norsk pasientskadeerstatning, som behandler legemiddelsaker på vegne av Legemiddelforsikringspoolen og Norsk legemiddelforsikring AS.

Du finner mer informasjon om denne erstatningsordningen hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Gå til toppen