Denne teksten er ikke ferdig oppdatert etter at lovverket ble endret fra 1. januar 2012. Vi anbefaler derfor at du i tillegg til teksten her søker til andre kilder, se vår oversikt over nettsteder i Pasient- og brukerrettigheter.

 

Anmodning om vurdering av pliktbrudd
Klage på grunn av manglende oppfyllelse av pasientrettigheter 
Klage på vedtak innen det psykiske helsevern 
Pasient og brukerombudene 
Klager på alternativ behandling – Statens helsetilsyns rolle

Anmodning om vurdering av pliktbrudd

Hvis du mener at du er blitt feilbehandlet, eller det av andre grunner kan være grunn til å kritisere helsepersonells opptreden i forbindelse med ditt møte med helsetjenesten, kan du be Helsetilsynet i fylket om å vurdere dette.

Det er ingen frist for å be om en slik vurdering, men Helsetilsynet i fylket vil som hovedregel ikke vurdere hendelser som ligger mer enn 3 år tilbake i tid.

På bakgrunn av dine opplysninger kan Helsetilsynet i fylket starte en såkalt "tilsynssak” mot det helsepersonell som har behandlet deg, eller den virksomhet i helsetjenesten (for eksempel et sykehus) hvor du har vært pasient. Helsetilsynet i fylket skal i slike saker påpeke eventuelle feil og mangler i forbindelse med behandlingen du har fått. Det forutsettes at helsetjenesten bruker slike tilbakemeldinger til å bedre kvaliteten på den helsehjelp som gis. Dette betyr med andre ord at du som pasient, ved å fortelle din historie til Helsetilsynet i fylket, kan bidra til at andre pasienter får en bedre behandling enn du fikk.

De mest alvorlige sakene kan Helsetilsynet i fylket oversende til Statens helsetilsyn for vurdering av reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11. En reaksjon etter helsepersonelloven kan for eksempel være en skriftlig advarsel eller tap av autorisasjon / offentlig godkjenning som helsepersonell. Hensikten med slike reaksjoner er bl.a. å hindre at andre pasienter opplever det samme som deg.

Det at det startes en tilsynssak basert på dine opplysninger, får ingen direkte betydning for dine rettigheter som pasient. En konstatering av at du har fått uforsvarlig behandling gir deg for eksempel ikke rett til ny behandling, og heller ikke rett på erstatning.

Rett til å be Helsetilsynet i fylket om å vurdere om det er begått feil i forbindelse med behandlingen av deg, fremgår av pasientrettighetsloven § 7-4.

Lenkeliste

Klage på grunn av manglende oppfyllelse av pasientrettigheter

Som pasient har du i møte med helsetjenesten mange rettigheter. Du har for eksempel krav på nødvendig helsehjelp fra kommunen der du oppholder deg, og du har krav på innsyn i din pasientjournal. Dine rettigheter som pasient finner du bl.a. i pasientrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven.

Når du mener en pasientrettighet er brutt, kan du be den som skal yte helsehjelpen om at du får det du har krav på. Dette fremgår av pasientrettighetsloven § 7-1. Får du ikke slik tannhelsehjelp du mener du har krav på, skal du klage til det organ fylkeskommunen bestemmer. Dette fremgår av tannhelsetjenesteloven § 2-3 Det er først når du ikke får det du mener du har krav på, til tross for at du har bedt om det, at du kan klage til Helsetilsynet i fylket. Klageretten fremgår av pasientrettighetsloven § 7-2.

Fristene for anmodning og klage fremgår av Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5.

Dersom Helsetilsynet i fylket kommer til at du ikke har fått det du har krav på som pasient, kan helsetjenesten pålegges å gi deg et slikt behandlingstilbud som er nødvendig for at dine rettigheter som pasient skal anses oppfylt. Dette gjelder selv om helsetjenesten tidligere har ment at du ikke har krav på et slikt tilbud.

Lenkeliste

Klage på vedtak innen det psykiske helsevern

I forbindelse med behandling av pasienter med alvorlig psykisk sykdom kan helsetjenesten benytte svært inngripende virkemidler. Bl.a. kan de sykeste pasientene, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt, behandles med tvang. Tvangsbehandling vil av mange oppleves som svært belastende, og det er derfor viktig at tvang ikke benyttes i større utstrekning enn strengt nødvendig.

For å ivareta tvangsinnlagte pasienters rettssikkerhet, er det innen psykisk helsevern opprettet egne kontrollkommisjoner som har som hovedoppgave å overprøve og å kontrollere vedtak om tvunget psykisk helsevern.

Kontrollkommisjonene er selvstendige forvaltningsorganer og sentrale klageinstanser innen psykisk helsevern. Bestemmelser om kontrollkommisjonene finner du i psykisk helsevernloven kapittel 6.

Som  pasient under psykisk helsevern har du rett til å kontakte eller klage til kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen behandler klager om videre undersøkelse (observasjon), etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern samt sak om overføring. Hvis kontrollkommisjonen ikke gir deg medhold i din klage, kan du bringe saken inn for domstolene.

Vedtak om tvangsmedisinering kan du påklage til Fylkesmannen i det fylket helsehjelpen gis. Det samme gjelder dersom du vil klage over innleggelse, behandling og opphold. Dette følger av psykisk helsevernloven § 4-4. Fylkesmannen skal ved behandling av en slik klage kun ta stilling til om det er riktig at du skal  behandles mot din vilje, for eksempel med legemidler. Fylkesmannen vil ikke ta stilling til om det benyttes rett legemiddel, og/eller om dette benyttes i rett dose. En eventuell slik vurdering må foretas av Helsetilsynet i fylket som del av behandlingen av en tilsynssak.

Som pasient underlagt tvungent psykisk helsevern har du, så langt annet ikke er bestemt, de samme rettigheter etter pasientrettighetsloven som alle andre pasienter. 

Lenkeliste

Pasient- og brukerombudet

Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å snakke med noen om, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet har som oppgave å gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.

Det finnes Pasient- og brukerombud i hvert fylke.

Lenkeliste

Erstatningsordninger

Erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning

Dersom du har blitt skadet i forbindelse med at du mottok helsehjelp, kan du ha rett til erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Visse vilkår må være oppfylt for at du kan ha rett til erstatning. Pasientombudet eller NPE kan gi nærmere informasjon om dette. Erstatningsordningen gjelder både offentlige og private helsetjenster.

Du finner mer informasjon om denne erstatningsordningen på NPE sin hjemmeside www.npe.no.

Alminnelig skadeerstatning

Du kan ha rett til erstatning på grunn av skade som du har fått som pasient etter skadeerstatningsloven. For at et krav om alminnelig erstatning skal føre frem, forutsettes blant annet at det er utvist klanderverdige forhold (uaktsomhet) av det organ, eller den person, du krever erstatning fra. Dette er det den som krever erstatning, dvs. du som pasient, som har bevisbyrden for. Videre kreves det som hovedregel at du er blitt påført et økonomisk tap. Det økonomiske tapet må være en direkte følge av de klanderverdige forhold. Foreldelsesfristen er normalt på tre år etter at skaden ble konstatert.

En advokat kan gi nærmere råd om alminnelig skadeerstatning.

Billighetserstatning

I helt spesielle tilfeller kan du ha rett til billighetserstatning. Dette er en erstatningsordning som er opprettet for å dekke hendelser som faller utenom de vanlige erstatningsordningene, men hvor det er en særlig grunn til at den skadelidte bør få en erstatning. For å bli tilkjent billighetserstatning er det ikke noe krav om at søker skal påvise uaktsomhet. Billighetserstatning kan dekke alle tap av økonomisk og ikke-økonomisk art. Det er imidlertid den som er kommet spesielt uheldig ut i en eller annen situasjon som først og fremst kan få billighetserstatning. Søknad om billighetserstatning sendes Justisdepartementet. I billighetserstatningssaker løper det ingen foreldelsesfrist. 

Legemiddelskader – egen erstatningsordning

Dersom du er blitt skadet som følge av bruk av legemidler, kan du ha krav på erstatning. Krav om slik erstatning skal rettes til Norsk pasientskadeerstatning, som behandler legemiddelsaker på vegne av Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS.

Du finner mer informasjon om denne erstatningsordningen hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Klager på alternativ behandling – Statens helsetilsyns rolle

Statens helsetilsyn fører ikke tilsyn med utøvere av alternativ behandling, og behandler derfor ikke klager som retter seg mot slik behandling.

Alternativ behandling er regulert i lov om alternativ behandling av sykdom mv. Ifølge denne loven er det ingen offentlig instans som fører tilsyn med at den virksomheten som alternative behandlere driver, er forsvarlig. Det er heller ikke noe krav i loven om at slik virksomhet skal være forsvarlig. Det er ikke etablert autorisasjonsordninger for alternative behandlere, og det er ikke fastsatt krav til utdanning før noen kan tilby alternativ behandling av sykdom. Dette innebærer at pasienter som ønsker å benytte alternativ behandling, selv må bære risikoen når det gjelder valg av behandling, utfallet av denne, kostnader osv. 

Alternative behandlere som grovt bryter bestemmelser i lov om alternativ behandling av sykdom mv., for eksempel ved at behandlingen utsetter noens liv eller helbred for alvorlig fare, kan straffes. Statens helsetilsyn som oppgave å bistå politiet i etterforskningen av slike saker, og vurdere om en alternativ behandler bør straffeforfølges for en konkret behandling, gjennom begjæring av offentlig påtale.

Straffeforfølgning av alternative behandlere vil blant annet kunne være aktuelt nå de behandler alvorlige eller allmennfarlige sykdommer. Slike tilstander skal kun behandles av autorisert helsepersonell. Behandling som utelukkende har til formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse er imidlertid ikke forbudt for alternative behandlere.

Klager på markedsføring av alternative behandlingsmåter og/eller utstyr som brukes i alternativ behandling 
Henvendelser om markedsføring av alternativ behandling skal rettes til Forbrukerombudet som rett instans, jf. lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 8 femte ledd og forskrift nr. 1501 om markedsføring av alternativ behandling av sykdom. Forbrukerombudet har utarbeidet egne retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling.
Bruk av laser og sterke optiske kilder av alternative utøvere som ikke er autorisert helsepersonell.

Henvendelser om bruk av laser og lysutstyr av alternative behandlere rettes til Statens strålevern som rett instans. 

Lenkeliste

Rett til nødvendig helsehjelp
Rett til vurdering i spesialisthelsetjenesten
Rett til fornyet vurdering
Rett til fastlege
Rett til valg av sykehus
Rett til individuell plan
Rett til informasjon
Rett til medvirkning
Rett til syketransport
Pårørendes rett til informasjon
Rett til å gi samtykke til behandling
Rett til taushet om personlige opplysninger
Rett til journalinnsyn
Rett til helsetjenester for rusmisbrukere
Rett til tannhelsehjelp
Retting og sletting i journal
Barns rettigheter

Rett til nødvendig helsehjelp  

Hva har du krav på?

Du har krav på å få nødvendig helsehjelp i kommunen der du bor, eller der du for tiden oppholder deg. For å kunne yte nødvendig helsehjelp skal kommunene organisere følgende tjenester:

  • allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning
  • legevaktordning
  • fysioterapitjeneste
  • sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie
  • jordmortjeneste
  • sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie
  • medisinsk nødmeldetjeneste

Du har også krav på å få nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Med spesialisthelsetjenester tenker man i første rekke på helsetjenester som sykehus, poliklinikker og distriktspsykiatriske sentre tilbyr. Privatpraktiserende helsepersonell som gir helsehjelp etter avtale med de regionale helseforetakene gir også spesialisthelsetjenester. For å kunne tilby spesialisthelsetjenester skal staten, gjennom de regionale helseforetakene, tilby følgende tjenester:

  • sykehustjenester
  • medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester
  • akuttmedisinsk beredskap
  • medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt
  • tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk
  • transport til undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten
  • transport av behandlingspersonell

Hva slags undersøkelse og behandling du har krav på er avhengig av hvordan helsepersonell vurderer ditt behov for helsehjelp, hvilken utsikt du har til bedring og om det er grunn til å tro at behandling vil ha effekt.

Du har ikke krav på en behandling som det ikke er forventet at du vil ha noen nytte av, og kostnadene ved behandlingen må stå i rimelig forhold til effekten av behandlingen. En minstestandard for forsvarlig helsehjelp kan likevel ikke fravikes av økonomiske grunner. 
Dersom du er i en situasjon hvor det å utsette helsehjelp kan føre til alvorlig skade eller fare for liv og helse, vil du alltid ha krav på øyeblikkelig hjelp.

Hvis det er vurdert at du har rett til behandling, og du har fått opplyst et tidspunkt for når du skal få slik behandling, vil din rett til nødvendig helsehjelp være brutt dersom behandling ikke er gitt innen fristen. I en slik situasjon har du rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold ved et annet sykehus i Norge eller eventuelt i utlandet. HELFO har ansvaret for å finne et behandlingssted hvis fristen ikke blir holdt. HELFO kan kontaktes på telefon 815 335 33.

Etter en vurdering av helsesituasjonen din kan spesialisthelsetjenesten komme til at du ikke har rett til nødvendig helsehjelp, selv om du bør få behandling. Du vil da bli satt på venteliste for behandling, men du vil bli prioritert bak pasienter som har krav på nødvendig helsehjelp. Det vil ikke bli satt en frist for når du skal få denne behandlingen.

Klage?

Du kan klage dersom du mener du ikke får slike helsetjenester du har krav på, eller dersom du er uenig i helsetjenestens vurdering av ditt behov for behandling.

Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste

Rett til vurdering i spesialisthelsetjenesten

Hva har du krav på?

Dersom du er henvist til spesialisthelsetjenesten har du rett til å få helsetilstanden din vurdert innen 30 virkedager. Ditt behov for helsehjelp skal vurderes og du skal få en diagnose hvis denne er mulig å stille før behandlingen er avsluttet, du skal også få vite om sykdommen er alvorlig og om når eventuell behandling kan bli gitt. Dersom det er mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har du rett til en raskere vurdering.
 
Retten til vurdering omfatter også undersøkelser av deg hvis den skriftlige henvisningen ikke gir tilstrekkelig informasjon. Da må de nødvendige undersøkelsene foretas innen 30 virkedager fra den første henvisningen ble mottatt av spesialisthelsetjenesten. Denne fristen gjelder uansett om du må undersøkes av flere spesialister eller overføres fra en helseinstitusjon til en annen.

Klage?

Du kan klage dersom du ikke har fått fastsatt frist for behandling innen 30 virkedager. Du kan også klage dersom du mener at du har krav på en raskere vurdering. 

Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste

Rett til fornyet vurdering

Hva har du krav på?

Dersom du har fått din tilstand vurdert av spesialisthelsetjenesten kan du ha rett til å få en ny vurdering av en annen legespesialist. Dette kan være aktuelt når du er usikker på om diagnosen er riktig eller hvis du er uenig i det planlagte behandlingsopplegget. Du behøver ikke å begrunne ditt krav om ny vurdering.

Retten til fornyet vurdering gjelder bare én gang for samme tilstand og du må ha ny henvisning til en legespesialist fra allmennlegen din. Dersom allmennlegen din ikke mener du har noe å vinne på en ny vurdering, kan du ikke kreve ny vurdering etter bestemmelsen. Allmennlegen kan bare la være å henvise deg når det er saklig grunn for det, for eksempel der helsetilstanden din allerede er grundig utredet og konklusjonene og de faglige vurderingene ikke synes tvilsomme.

Klage?

Du kan klage dersom du nektes en ny vurdering

Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste

Rett til fastlege

Hva har du krav på?

Du har rett til å være knyttet til en fast, navngitt lege (fastlege) i kommunehelsetjenesten. Hos denne legen prioriteres du foran personer som ikke står på legens liste. Dette innebærer i praksis at det skal være mulig å få legetime innen rimelig tid og å nå legekontoret gjennom telefon for rådgivning og forespørsler.

Dersom du har tilhold ved helseinstitusjon eller annen institusjon med organisert legetjeneste, overføres fastlegens ansvar til institusjonen. Med institusjon menes primært sykehus og sykehjem, men også fengsel med organisert helsetjeneste omfattes. Du blir likevel stående på fastlegens liste, og fastlegen har ansvaret for tilrettelegging av allmennlegetilbudet til deg når du ikke lenger er i institusjonen.
Informasjon om fastlegeordningen finner du hos HELFO (Helseøkonomiforvaltningen).

Klage?

Du kan klage til kommunen dersom du ikke får en fastlege i kommunen du bor i.

Lenkeliste

Rett til valg av sykehus

Hva har du krav på?

Du kan velge hvilket sykehus eller distriktspsykiatrisk senter som skal vurdere din helsetilstand og hvor du vil behandles. Dette gjelder ikke dersom du har behov for øyeblikkelig hjelp. Fritt sykehusvalg gir ikke rett til å velge behandlingsnivå, for eksempel et mer spesialisert sykehus enn det du har behov for.

Retten til fritt sykehusvalg gjelder alle offentlige sykehus i Norge og private sykehus som helseforetakene har avtale med. Du kan snakke med fastlegen din om valg av sykehus. Nærmere informasjon om fritt sykehusvalg finner du på nettstedet frittsykehusvalg.no.

Klage?

Du kan klage dersom du ikke får oppfylt retten til fritt sykehusvalg.

Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste

Rett til individuell plan

Hva har du krav på?

Dersom din helsetilstand krever langvarige og koordinerte helsetjenester har du rett til å få utarbeidet en plan for behandlingsopplegget ditt. Planen skal bidra til å klargjøre ansvarsforholdene i behandlingen av deg og opplyse om hva slags behandling, tiltak og tjenester du kan vente å få til hvilken tid. Den individuelle planen skal dekke de behovene du har i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven. Planen forutsetter med andre ord et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Klage?

Dersom du ønsker at det utarbeides en individuell plan, og en slik plan ikke blir utarbeidet, kan du klage. 

Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste

Rett til informasjon

Hva har du krav på?

Som pasient har du rett til å få informasjon om helsetilstanden din, diagnoser og om hva behandlingen vil gå ut på. Du har blant annet rett til å få opplysninger om mulige behandlingsmetoder, om behandlingens varighet, omfang og mulige komplikasjoner og bivirkninger.

For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester i spesialisthelsetjenester, skal det oppnevnes en koordinator. Koordinatorer skal sørge for nødvendig oppfølging og sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold.

Klage?

Dersom du ikke får slik informasjon du har krav på, kan du klage.

Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste  

Rett til medvirkning

Hva har du krav på?

Et godt behandlingsresultat forutsetter ofte et samarbeid mellom pasienten og helsepersonell. Du har derfor rett til å medvirke ved behandlingen av deg. Helsetjenesten ønsker at du som pasient i størst mulig grad deltar aktivt i behandlingen av deg.

Medvirkning innebærer for eksempel at du kan være med og bestemme hvilke undersøkelses- og behandlingsformer som skal benyttes. Det er imidlertid helsepersonellet som skal treffe den endelige avgjørelsen og som er ansvarlig for at behandlingen er forsvarlig.

Du kan også bestemme at du ikke vil være alene, men for eksempel være sammen med din ektefelle eller en venn, når du skal undersøkes eller behandles.

Klage?

Dersom du ikke gis anledning til å medvirke ved behandlingen av deg, kan du klage.

Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste

Rett til syketransport

Hva har du krav på?

Du har rett til dekning av nødvendige utgifter når du må reise i forbindelse med behandling i spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder reise til familievernkontor og helsestasjon.

Nærmere informasjon om hva du har krav på finner du på pasientreiser.no. Du kan også ringe 05515, som er et nasjonalt telefonnummer som setter deg direkte til nærmeste pasientreisekontor.

Klage?

Dersom du ikke får dekket dine utgifter til syketransport, kan du klage.

Hvor en klage skal sendes avhenger av om du har reist med eller uten rekvisisjon. Informasjon om hvor du skal sende en klage vil du finne i vedtaket hvor det er gitt avslag på dekning av reiseutgifter, eller på pasientreiser.no.

Den instans du sender klagen til vil forberede saken, og oversende klagen til Fylkesmannen dersom avslaget på dekning av reiseutgifter blir fastholdt.

Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste

Pårørendes rett til informasjon

Hva har pårørende krav på?

Du som pasient bestemmer hva dine pårørende skal få vite om din helsetilstand. Helsepersonell har taushetsplikt om alle opplysninger om deg, og vil bare gi opplysninger om deg til pårørende hvis du har gitt tillatelse til det.

Nærmeste pårørende til pasienter som åpenbart ikke kan ivareta sine interesser, for eksempel på grunn av senil demens, har rett til samme opplysninger om pasienten som pasienten selv. Pårørendes rett til informasjon bygger i denne situasjonen på et antatt samtykke fra pasienten.
Er du under 16 år, har dine foreldre eller andre med foreldreansvaret rett til å få helseopplysninger om deg. Er du mellom 12 og 16 år kan du i noen situasjoner bestemme at dine foreldre likevel ikke skal få tilgang til opplysninger om deg.

Spesialisthelsetjenesten har en særskilt plikt til å følge opp barn av foreldre som er psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke. Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av disse pasientene, se spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a.   

Etter en pasients død skal pårørende som hovedregel gis tilgang til pasientopplysninger om avdøde.

Klage?

Dersom du som pasient ikke får slik informasjon som du mener du har krav på, kan du klage. Det samme gjelder pårørende som mener de ikke får slike opplysninger de har krav på å få.
Dersom du mener at pårørende har fått opplysninger om deg i strid med ditt ønske, kan du be Fylkesmannen vurdere om taushetsplikten er brutt.

Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste

Rett til å gi samtykke til behandling

Hva har du krav på?

Helsehjelp forutsetter vanligvis et informert samtykke fra pasientene. Dette betyr at helsepersonell må ha tillatelse fra deg som pasient før de kan undersøke deg og starte behandling. For at du skal kunne gi slik tillatelse må du ha fått god informasjon om sykdom, diagnose, behandling og risiko ved behandlingen.

Et samtykke kan være både muntlig og skriftlig, og noen ganger kan helsepersonell også legge til grunn at du stilltiende har samtykket til det som skal skje. Du kan når som helst trekke tilbake ditt samtykke. Du har da rett til å få informasjon om hvilke konsekvenser det vil kunne få for deg at helsehjelpen ikke gis.

Pasienter som blir behandlet i medhold av tvangsbestemmelser har ikke krav på å få samtykke til behandling.

I akuttsituasjoner bestemmer helsepersonellet hva slags undersøkelser som skal foretas og hva slags behandling som skal gis. Pasientene har da ikke krav på å samtykke, noe som ofte heller ikke er mulig på grunn av bevisstløshet. 

Er du mellom 12 og 16 år gjelder det særlige regler om samtykke.  Det samme gjelder for alle over 16 år som ikke har samtykkekompetanse. For barn under 12 år samtykker foreldrene. 

Klage?

Dersom du mener du ikke får oppfylt retten til å samtykke, kan du klage.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste

Rett til taushet om personlige opplysninger

Hva har du krav på?

Helsepersonell har taushetsplikt. Dette betyr at helsepersonell skal hindre at opplysninger om deg spres til uvedkommende. Taushetsplikten gjelder i utgangspunktet alle opplysninger om deg, både det du selv forteller til helsepersonellet og det helsepersonellet finner ut i forbindelse med undersøkelse og behandling.

Du kan frita helsepersonell fra taushetsplikten, slik at de kan videreformidle opplysninger om deg. Dette kan for eksempel være aktuelt i forbindelse med at du skifter fastlege, eller i forbindelse med et forsikringsoppgjør.

Lovgivningen inneholder også en rekke bestemmelser som gjør unntak fra taushetsplikten. Etter en nærmere vurdering kan ellers taushetsbelagte opplysninger bl.a. utleveres til

Dersom taushetsplikten er blitt satt til side, har du som hovedregel rett til å få vite hvem som har fått opplysninger, og hvilke opplysninger som er gitt.

Klage?

Dersom du mener at opplysninger om deg urettmessig er utlevert, kan du be Fylkesmannen om å vurdere om taushetsplikten er brutt.

Lenkeliste

Rett til journalinnsyn

Hva har du krav på?

Helsepersonell skal dokumentere sin pasientbehandling. Dette betyr at helsepersonell skal skrive ned alle opplysninger som gjelder behandlingen av deg, og oppbevare disse i en pasientjournal. 

Du har som hovedregel rett til å få se din pasientjournal. I tillegg har du rett til å få en kopi av journalen. Det kan kreves at du betaler et fastsatt beløp når du ber om en kopi. Hvis du ønsker det har du også rett til å få en kort forklaring av faguttrykk som er benyttet i journalen.

I noen helt sjeldne tilfeller kan du nektes innsyn i pasientjournalen eller i deler av den. Innsyn kan nektes av bare to grunner. Enten fordi det vil være påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for deg, eller fordi innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står deg nær.

Klage?

Dersom du ikke gis innsyn i din egen pasientjournal, kan du klage.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste

Rett til helsetjenester for rusmiddelmisbrukere

Hva har du krav på?

Som rusmiddelbruker har du rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven på samme måte som andre pasient- og brukergrupper. Det innebærer blant annet at rusmiddelmisbrukere har rett til:

  • behandling for sitt rusmiddelmisbruk
  • å få helsetilstanden vurdert innen 30 virkedager
  • rett til fornyet vurdering (second opinion)
  • å velge hvor de skal motta behandling for sitt rusmiddelmisbruk (fritt sykehusvalg)
  • individuell plan
  • å få dekket reiseutgifter – også når de benytter muligheten til å velge behandlingssted
  • medvirkning og informasjon
  • innsyn i sin journal

Spesialisthelsetjenesten er en samarbeidsinstans for Nav, og det er et felles ansvar for å lage helhetlige tiltakskjeder og individuelle planer som virker i praksis.

Opioidavhengige kan få rett til legemiddelassistert rehabilitering (LAR). For denne behandlingsformen gjelder egen forskrift og egen retningslinje.

LAR-forskriften

Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. Helsedirektoratet, 2011 - IS-1701.

Klage?

Du kan klage dersom du mener du ikke får slike helsetjenester du har krav på
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Rett til tannhelsehjelp

Hva har du krav på?

Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Dersom annet ikke er bestemt må du som pasient selv betale for tannbehandlingen.

Enkelte pasientgrupper har rett til tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten. Hvilke grupper dette er følger av tannhelsetjenesteloven § 1-3. Hvis de økonomiske ressursene ikke tillater at det gis et tilbud til alle gruppene, skal det foretas en prioritering etter rekkefølgen i bestemmelsen.

Klage?

Dersom du ikke får slik tannhelsehjelp du mener du har krav på, kan du klage til det organ fylkeskommunen bestemmer. Får du ikke medhold i klagen eller klagen avvises, kan saken klages videre til Fylkesmannen.

Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste  

Retting og sletting i journal

Hva har du krav på?

Du kan kreve å få rettet opplysninger i journalen. Dette kan være tilfelle der du mener at journalen inneholder feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Retting skjer ved at journalen får en datert rettelse som tilføyes i journalen. Retting skjer med andre ord ikke ved at opplysninger slettes.
I noen særlige tilfelle kan opplysninger i journalen også slettes. 

Klage?

Du kan klage dersom du ikke får medhold i ditt ønske om retting eller sletting i journal.
Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste

Barns rettigheter når de er pasienter

Hva har barn krav på?

Når barn er pasienter har de andre rettigheter enn voksne.

Barn har rett til helsekontroll i den kommunen de bor. Barnets foreldre plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll.

Under opphold i helseinstitusjon har barn rett til samvær med foreldrene eller andre foresatte. Helseinstitusjonen plikter å legge til rette for samværet. Foreldrene skal for eksempel gis tilbud om overnatting og å spise sammen med barnet.

Under opphold i helseinstitusjon har barn også rett til å bli aktivisert, og de har rett til undervisning de ellers mister på grunn av oppholdet. En mer detaljert beskrivelse av barns rettigheter når de er innlagt på helseinstitusjon fremgår av forskrift om barns opphold i helseinstitusjon.

Klage?

Dersom barn ikke får oppfylt sin rett til samvær med foreldrene, kan foreldrene klage. Det samme gjelder dersom barn ikke blir tilstrekkelig aktivisert og stimulert under oppholdet.

Informasjon om hvordan du klager finner du i menyene Klage og klagebehandling og Klage på Helsetjenester og helsepersonell.

Lenkeliste