spesialisthelsetjenester

Du har rett til spesialisthelsetjenester som er nødvendige. Med begrepet «nødvendig helsehjelp» menes både utredning og/eller behandling. 

For å kunne yte nødvendig helsehjelp, skal staten tilby sykehustjenester, medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige. Det skal også sørges for nødvendig transport til undersøkelse og behandling og transport av behandlingspersonell.

Hvor grensen går for når du har krav på nødvendig helsehjelp og når du ikke har krav på det, er et faglig spørsmål. Helsedirektoratet har laget en rekke nasjonale veiledende retningslinjer om dette. Disse retningslinjene er knyttet til ulike tilstander og sykdommer. Den konkrete avgjørelsen av om du har rett til nødvendig helsehjelp foretas av helsepersonell, vanligvis en legespesialist. At du ikke blir klassifisert å ha rett til slik helsehjelp, betyr ikke nødvendigvis at du ikke vil få helsehjelp. Det betyr imidlertid at du ikke blir prioritert som rettighetspasient, og at det for eksempel kan ta mye lenger tid før du får behandling.

En avgjørelse som går ut på at du ikke har rett til nødvendig helsehjelp, kan du klage på.  Du kan også klage på innholdet i hjelpen, for eksempel at du ikke får tilbud om en operasjon. Du kan også klage på at utredningen ikke er påbegynt innen den individuelt fastsatte fristen for når nødvendig helsehjelp senest skal gis.

Dersom du ikke får nødvendig helsehjelp innen den fristen som er satt, har du rett til nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter i utlandet.

Lenkeliste

Gå til oversikt over rettigheter og klagemuligheter

Gå til toppen