informasjon medvirkning illustrasjon

Det er du som bestemmer om du vil motta tilbudt helsehjelp og, hvis det finnes alternativer, hvilken hjelp. Dette gjelder all form for helsehjelp: undersøkelse, behandling og pleie. Alle tiltak forutsetter tillatelse (samtykke) fra deg.

Forutsetningen for å kunne gi en gyldig tillatelse, er at du har fått tilstrekkelig informasjon om den aktuelle hjelpen: Du skal ha fått vite om helsetilstanden din, innholdet og omfanget av helsehjelpen, antatte virkninger av hjelpen og mulig risiko ved den.

Tillatelsen kan du gi skriftlig eller muntlig. I praksis kan det være nok at du faktisk innretter deg i samsvar med det helsepersonellet foreslår, f.eks. rekker fram armen slik at det kan tas en anbefalt blodprøve.

Du kan når som helst nekte å motta helsehjelp. Hvis du vil trekke deg eller har trukket deg, har du rett til å bli informert om mulige undersøkelses-, behandlings- og pleiemessige konsekvenser av dette.

Dersom du mener at du ikke har gitt et informert samtykke til å motta helsehjelp, kan du klage på dette.

Når det er påtrengende nødvendig å gi deg helsehjelp, gjelder det unntak fra kravet om samtykke. Unntak fra kravet om samtykke gjelder også i forbindelse med utredning og behandling for alvorlig sinnslidelse. Dessuten gjelder unntak fra kravet om samtykke i tilfeller der du pga alvorlig demens, utviklingshemming eller annen tilstand er ansett som ikke i stand til (inkompetent til) å avgjøre om du skal motta helsehjelp. Foruten at bestemte vilkår skal være oppfylt for å gi slik hjelp, skal avgjørelsen om det også følge en bestemt fremgangsmåte. Den som det er aktuelt å gi helsehjelpen kan klage på å skulle motta den. Det kan også dennes nærmeste pårørende. Dersom du mener å ha blitt påtvunget helsehjelp uten at det foreligger en tilstand som nevnt, kan du klage på avgjørelsen.

Lenkeliste

Gå til oversikt over rettigheter og klagemuligheter

Gå til toppen