klagebehandling illustrasjon

Klage- og tilsynssaker

Hjelpetiltak fra barneverntjenesten i kommunen

Klage på vedtak om hjelpetiltak

Rettigheter under opphold i barneverninstitusjon

Klage på inngrep i rettighetene eller bruk av tvang i institusjon

Hvem har klagerett?

Kan andre klage på vegne av meg?

Hvordan klager du?

Hvor skal du sende klagen?

Hva skjer om det er mangler ved klagen din?

Gjelder det noen klagefrist?

Koster det noe å klage?

Hva skal fylkesmannen undersøke?

Dine rettigheter under klagebehandlingen

Innholdet i fylkesmannens avgjørelse

Hvor lang tid tar det før klagen er ferdigbehandlet?

Hvem mottar avgjørelsen i klagesaken?

Avgjørelsen i klagesaken er endelig

Helsetilsynet kan omgjøre fylkesmannens avgjørelse

Sivilombudsmanns- og domstolsbehandling

Hvor mange klager kommer til fylkesmannen og hva blir utfallet?

Lenkeliste

Klage- og tilsynssaker

Fylkesmannen behandler klage- og tilsynssaker. Klage- eller tilsynssaken kan være rettet mot den kommunale barneverntjenesten eller institusjonene. Når fylkesmannen behandler klager er målet at du skal få oppfylt dine rettigheter etter loven. Når fylkesmannen behandler tilsynssaker er målet å endre en ulovlig praksis. Du får vite av fylkesmannen om barneverntjenesten eller institusjonen har gjort en feil eller ikke, men det får ikke nødvendigvis betydning for tjenester du mottar. Her skriver vi om muligheten du har til å klage og hva du kan klage på.

Hjelpetiltak fra barneverntjenesten i kommunen

Foreldre kan av ulike grunner komme i en situasjon der de har behov for hjelp til å gi sine barn nødvendig omsorg. Det er barneverntjenesten i kommunen som skal undersøke om det er forhold i familien som gjør det nødvendig med hjelp fra barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal etter loven sørge for å sette inn tiltak når barn på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det. At barn har et særlig behov betyr at barnet har et hjelpebehov som er større enn det som er vanlig for barn på samme alder. Slike særlige behov kan skyldes sykdom, familiekonflikter, dårlige boligforhold el. Barneverntjenesten kan i samråd med barnet og familien sette inn tiltak for en begrenset periode. Det kan være tiltak som tar sikte på å øke foreldrekompetansen gjennom veiledning, slik at foreldrene får hjelp til utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir en positiv utvikling hos barnet. Videre kan barnevernet sette inn tiltak for å kompensere mangler i omsorgen, slik at barnet får nødvendig stimulering og deltagelse i aktiviteter.

Når behovet for hjelp ikke kan løses på andre måter, kan barneverntjenesten med samtykke fra foreldrene formidle plass i fosterhjem, foreldre/barn tiltak eller institusjon.

Du kan lese mer om aktuelle hjelpetiltak, Bufdir

Klage på vedtak om hjelpetiltak

Du kan klage på at barnevernstjenesten har gitt helt eller delvis avslag på en søknad om hjelpetiltak eller når et vedtak om hjelpetiltak opphører. Du kan også klage på innholdet i og omfanget av tiltaket, og måten saken din er behandlet på. Det er fylkesmannen som skal vurdere og avgjøre om barneverntjenestens vedtak er gyldig eller ikke, og om saksbehandlingen har vært i orden.

Rettigheter under opphold i barneverninstitusjon

Barn og unge som bor på institusjon har i likhet med andre barn og unge rett til å bestemme over egen kropp, hvilke klær de vil gå med, hvem de vil være sammen med, hvor de vil gå og når de vil bruke mobiltelefon. All bruk av tvang og vedtak om bruk av tvang og andre inngrep i den personlige integritet kan påklages til fylkesmannen. BLD har utarbeidet et eget rundskriv om retningslinjer til rettighetsforskriften, hvor det fremgår hvilke rettigheter barn og unge på institusjon har, og når institusjonen kan gjøre inngrep i rettighetene.

Du kan lese mer om dine rettigheter her:

Rettigheter for deg som bor på institusjon bufdir.no

Rundskriv om retningslinjer til rettighetsforskriften Q-19/2012 regjeringen.no

Klage på inngrep i rettighetene eller bruk av tvang i institusjon

Du kan klage til fylkesmannen hvis du bor på institusjon, og institusjonen tar avgjørelser som begrenser dine rettigheter eller bruker tvang. Du kan klage både der du mener at institusjonen ikke har lovlig grunnlag (hjemmel) for vedtaket og over omfanget av tvang eller måten institusjonen brukte tvang mot deg. Klagen kan ikke forhindre en situasjon som allerede har skjedd, men hvis du får medhold kan klage din bidra til å forhindre lignende situasjoner i ettertid.

Vi vil gjerne treffe deg. Om fylkesmannens tilsyn med barnevernsinstitusjoner. Brosjyre. (Pdf) fylkesmannen.no

Hvem har klagerett?

Avgjørelsene i saker hvor du har klagerett treffes som hovedregel som enkeltvedtak (heretter vedtak) etter forvaltningsloven. Part i en barnevernssak er den en avgjørelse retter seg mot eller saken ellers direkte gjelder. Parter i en barnevernssak vil først og fremst være deg og dine foreldre.

Barn og unge:

Du har som regel ingen selvstendig klagerett hvis du er under 15 år, men du har alltid rett til å uttale deg. Barneverntjenesten skal gi deg mulighet til å medvirke i saken din, og legge til rette for samtaler med deg. Barneverntjenesten skal informere og gi deg som har fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter anledning til å uttale seg før de tar en avgjørelse. Når du har uttalt deg, skal fylkesmannen ta din mening med i vurderingen av hva som skal skje videre i saken.

Hvis klagen gjelder tiltak for deg med atferdsvansker regnes du alltid som part i saken, selv om du er under 15 år.

Hvis du er over 15 år kan du klage på avgjørelser barneverntjenesten har truffet i saken.

Når du bor på institusjon

Oppholder du deg i barneverninstitusjon, har du alltid klagerett på institusjonens vedtak om inngrep i rettighetene dine eller bruk av tvang.

Din rett til å klage, påvirker ikke foreldre dine sin rett til å klage på samme forhold.

Foreldre:

Foreldre kan ha foreldreansvar sammen, eller en av dere kan ha det alene. Hvis du har foreldreansvar og den daglige omsorgen for barnet ditt, har du klagerett på barnevernets vedtak om hjelpetiltak. Hvis du som foreldre har foreldreansvar, men ikke den daglige omsorgen for barnet ditt, vil du som utgangspunkt ikke ha klagerett på hjelpetiltak som iverksettes hos den som har den daglige omsorgen.  

Når barnet ditt bor på institusjon

Har du foreldreansvar kan du klage dersom du mener at institusjonen har gjort ulovlige inngrep i ditt barns rettigheter eller det er brukt ulovlig tvang. Klageretten gjelder selv om barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet ditt eller barnet er bor der på grunnlag av sin atferdsproblematikk.

Kan andre klage på vegne av meg?

Hvis du er under 15 år vil det vanligvis være foreldrene dine eller andre med foreldreansvar som har klagerett på dine vegne.

Har du fylt 15 år kan advokat, foreldre, verger eller annen tillitsperson klage på vegne av deg. Vergen må legge fram kopi av vedtak om oppnevning, og der det går frem hva som er vergens oppdrag. Annen representant må ha skriftlig fullmakt som opplyser at han eller hun er gitt fullmakt til å opptre på dine vegne.

klagebehandling illustrasjon

Hvordan klager du?

Klage til fylkesmannen bør være skriftlig. Dersom du synes det er vanskelig å skrive klagen eller er usikker på hvordan du skal uttrykke deg kan du be barneverntjenesten eller fylkesmannen om å hjelpe deg med å skrive.

I klagen må du oppgi navn, adresse og et telefonnummer du er å treffe på. Du må si hva vedtaket du vil klage på gjelder og hvem som har tatt avgjørelsen som du klager på. Du kan også legge ved vedtaket.

Du bør også beskrive hva du mener er feil ved avgjørelsen og hvorfor du mener at den er feil. Du må skrive hva du vil ha endret i den avgjørelsen du klager på.

Klage på institusjonen

Hvis du synes det er vanskelig å skrive ned en klage, kan du be ansatte på institusjonen om hjelp. De ansatte der har en plikt til å hjelpe til med å formulere klagen etter ditt ønske.

Hvor skal du sende klagen?

Klage på vedtaket skal du sende til barneverntjenesten som du fikk vedtaket fra. Grunnen til det at barneverntjenesten skal få mulighet til å endre avgjørelsen sin på bakgrunn av innvendingene dine. Er de fortsatt uenige med deg etter å ha lest klagen din, skal de raskt sende saken videre til fylkesmannen slik at selve klagebehandlingen kan starte der.

Klage på institusjonen

Klage på institusjonen skal du sende direkte til fylkesmannen. Hvis institusjonen får klagen din, skal institusjonen sende klagen din til fylkesmannen.

Hva skjer om det er mangler ved klagen din?

Du skal gi riktige opplysninger i klagen. Hvis fylkesmannen synes klagen er uklar eller det mangler opplysninger i klagen, vil fylkesmannen vanligvis ta kontakt med deg for å avklare hva du har ment.

Gjelder det noen klagefrist?

Du har tre uker frist for å klage fra det tidspunkt du mottok vedtaket. Hvis du klager etter fristen, må du forklare hvorfor. Fylkesmannen kan behandle klagen selv om fristen har gått ut, hvis det er særlige grunner som gjør det rimelig at klagen din blir behandlet. En slik særlig grunn kan være at du var på ferie da avgjørelsen kom til deg, og det derfor har vært vanskelig eller umulig å holde deg innenfor klagefristen. I barnevernssaker vil slike særlige grunner ofte være til stede, da vedtaket ofte vil ha stor betydning for deg og familien din. Det er en absolutt klagefrist på ett år etter at vedtaket ble truffet, etter denne fristen kan du ikke klage.

Koster det noe å klage?

Det koster ikke noe å klage eller å få klagen behandlet. Det gjelder uavhengig av om du får medhold eller ikke.

Barneverntjenesten og -institusjonen har en veiledningsplikt, det vil si at du skal få informasjon om hva du kan klage på, hvor du kan klage og hvem som kan hjelpe deg med klagen. Søker du hjelp hos advokat, vil du derfor selv vanligvis måtte betale for denne hjelpen.

Har du svært lav inntekt, kan du unntaksvis få fritt rettsråd. Hvis du får medhold i klagen, kan du søke det offentlige om å få dekket advokatutgifter du har hatt i klagesaken.

Hva skal fylkesmannen undersøke?

Fylkesmannen skal ta stilling til innholdet i klagen din, og resultatet du mener skal bli utfallet av klagen. Fylkesmannen skal i tillegg kontrollere alle sider av vedtaket som du har klagd på. Det betyr at fylkesmannen kan prøve

  • om barneverntjenesten eller institusjonen har lagt riktige faktiske forhold til grunn for sin avgjørelse, og om saken er tilstrekkelig opplyst
  • om barneverntjenesten eller institusjonen har forstått og brukt loven riktig
  • om saksbehandlingen har vært riktig, og om skjønnet som barnevernet eller institusjonen har foretatt har vært forsvarlig, det vil si i samsvar med godt faglig og etisk skjønn.

Fylkesmannen skal sørge for at alle nødvendige fakta i saken blir klarlagt.

Hvis det kommer inn nye opplysninger eller påstander i saken under fylkesmannens klagebehandling vil du som klager vanligvis bli bedt om å kommentere disse. Nye opplysningene eller påstander skal også legges frem for kommunens barneverntjeneste eller institusjonen for uttalelse.

klagebehandling illustrasjon

Dine rettigheter under klagebehandlingen

Som part i saken får du alle rettigheter etter forvaltningslovens regler. De  viktigste av disse er at du har rett til informasjon i saken, rett til å se sakens dokumenter og rett til å uttale deg. Du har også rett til å få en begrunnelse for fylkesmannens avgjørelse.

Innholdet i fylkesmannens avgjørelse

Fylkesmannen kan avvise å behandle klagen. Det kan skje hvis klagen inneholder formelle feil, for eksempel fordi du ikke har rett til å klage eller at klagen er kommet for sent. Det er sjelden klager avvises hvis den formelle feilen kan rettes. Du som klager blir da vanligvis bedt om å rette feilen. 

Fylkesmannen kan etter å ha undersøkt klagen, velge å oppheve barneverntjenestens vedtak og sende saken tilbake til fornyet behandling. I den forbindelse kan fylkesmannen gi føringer for hvordan barneverntjenesten skal behandle saken.

Det vanligste er likevel at fylkesmannen selv behandler og avgjør klagen din. De fleste avgjørelsene treffes i form av en skriftlig avgjørelse, et vedtak. Fylkesmannen tar ett av følgende tre typer avgjørelser: Du får enten medhold, delvis medhold eller ikke medhold. De to første typene vedtak betyr at fylkesmannen endrer barneverntjenestens eller institusjonens avgjørelse.

Vanligvis sender fylkesmannen et brev til deg som klager, med kopi til den du har klaget på (barneverntjenesten eller institusjonen). Dersom du ikke får medhold i klagen, skal fylkesmannen begrunne dette nærmere i vedtaket.

Om du får medhold, delvis medhold eller ikke medhold, går fram av avgjørelsen. Når du får helt eller delvis medhold, kan fylkesmannen sette en frist for når du skal få retten din oppfylt.

Som hovedregel kan barneverntjenesten eller institusjonen iverksette sin avgjørelse selv om du har klagd på den. Barneverntjenesten, institusjonen, og fylkesmannen, kan også bestemme at det som er bestemt i vedtaket som du har klagd på, ikke skal settes i gang mens fylkesmannen behandler klagen. Eksempelvis at du får bruke mobiltelefonen din når du er på institusjon til fylkesmannen bestemmer noe annet. Når du klager på en situasjon som allerede har skjedd, for eksempel bruk av tvang, vil formålet først og fremst være å fastslå om dine rettigheter er ivaretatt og at lignende situasjoner kan forhindres i ettertid.

Fylkesmannen kan bestemme at et vedtak som gir klageren medhold, men som ikke kan settes i verk straks, skal erstattes med tiltak som kan dekke ditt hjelpebehov i en midlertidig periode.

Hvor lang tid tar det før klagen er ferdigbehandlet?

Noen typer saker avgjøres raskt. Det kan skje i løpet av noen dager eller få uker. Vanligvis vil det ta lengre tid, uker eller måneder, før saken din er avgjort. Det kan ha sammenheng med at det er flere involverte som skal uttale seg i saken. Hvis fylkesmannen ber deg om opplysninger og du svarer raskt tilbake kan saksbehandlingstiden bli tilsvarende redusert.

Hvem mottar avgjørelsen i klagesaken?

Både du som klager og barneverntjenesten eller institusjonen mottar avgjørelsen. Hvis en fullmektig eller verge har klaget på vegne av deg, vil denne personen få avgjørelsen.

Avgjørelsen i klagesaken er endelig

Fylkesmannens avgjørelse av klagen avslutter saken.

Hvis du får medhold i klagen din, betyr det at barnevernet eller institusjonen må gjøre det som fylkesmannens har bestemt i vedtaket. Sier fylkesmannen konkret hva barneverntjenesten eller institusjonen skal gjøre, må den innrette seg i samsvar med det.

Har du ikke fått medhold, må du finne deg i at barneverntjenestens eller institusjonens avgjørelse gjelder. Da må du innrette deg etter den avgjørelsen.

Har fylkesmannen avvist å behandle klagen, kan du klage på denne avgjørelsen til Helsetilsynet. Helsetilsynet avgjør om det var rett å avvise saken. Hvis svaret er nei, blir fylkesmannen bedt om å behandle klagesaken.

Helsetilsynet kan omgjøre fylkesmannens avgjørelse

Hvis Helsetilsynet blir klar over at en avgjørelse fra fylkesmannen høyst sannsynlig er feil, kan de på eget initiativ behandle saken og omgjøre avgjørelsen. Slik kontroll av om avgjørelsen er riktig kan også skje etter initiativ fra andre, blant andre deg som klager. Det er Helsetilsynet som bestemmer om de skal se på saken på nytt. I praksis skjer det svært sjelden at Helsetilsynet går inn og kontrollerer fylkesmannens vedtak i en klagesak.

Sivilombudsmanns- og domstolsbehandling

Selv om du ikke har rett til å klage på fylkesmannens avgjørelse til en overordnet myndighet, har du adgang til å anlegge sak for domstolene. Du kan også be om en uttalelse fra Sivilombudsmannen dersom du mener at fylkesmannen har gjort feil i saken. Sivilombudsmannen fører kontroll med stat og kommunen.

Hvor mange klager kommer til fylkesmannen og hva blir utfallet?

I 2015 ble det truffet avgjørelser i 619 klagesaker. Av disse var 139 klager på barneverntjenesten i kommunene, mens 480 gjaldt klager på tvang og begrensning av rettigheter i barneverninstitusjoner.

I 2015 fikk 42% av klagere medhold i klager på tiltak eller mangel på tiltak fra barneverntjenesten. Blant dem som klaget på bruk av tvang og begrensning av rettigheter i barneverninstitusjoner, fikk 18% medhold.

Lenkeliste

Gå til toppen