Generelt

Klage som medfører opprettelse av tilsynssak

Lenkeliste

Klage på grunn av manglende oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter

Lenkeliste

Klage på vedtak innen det psykiske helsevernet

Klage til kontrollkommisjonene

Lenkeliste

Klage til fylkesmannen – tvangsmedisinering/tvangsernæring

Lenkeliste

Pasient- og brukerombudet

Lenkeliste

Generelt

Som pasient/bruker og pårørende har du rett til å klage på helse- og omsorgstjenester. Det kan bidra til at den blir bedre og sikrere.

En klage på en helse- eller omsorgstjeneste og/eller et helsepersonells handlinger og avgjørelser kan gjelde forskjellige forhold. Klagen kan behandles som
   a) råd- og veiledningssak (generell henvendelse)
   b) rettighetsklagesak etter pasient- og brukerrettighetsloven og/eller
   c) tilsynssak etter helsetilsynsloven § 1, helsepersonelloven § 55, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3, kommuneloven kap 10A, spesialisthelsetjenesteloven og/eller helseforskningsloven § 46.

Informasjon om klageordningene innenfor barneverntjenesten finnes i menyen Rettigheter og klager i barnevernet.

Klage som medfører opprettelse av tilsynssak

Se Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten. Artikkel skrevet for brukere og publikum.

Klage på grunn av manglende oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter

Som pasient/bruker har du mange rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenester. Du har for eksempel krav på nødvendig helse- og omsorgshjelp fra kommunen der du oppholder deg, og du har krav på innsyn i pasientjournalen din. Rettighetene dine som pasient/bruker finner du bl.a. i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven.

Lenkeliste

Pasient- og brukerrettighetsloven
Rettigheter i helse- og omsorgstjenester

Klage på vedtak innen det psykiske helsevernet

I forbindelse med behandling av pasienter med alvorlig psykisk sykdom kan helse- og omsorgstjenesten benytte svært inngripende virkemidler. Blant annet kan de sykeste pasientene, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt, behandles med tvang. Tvangsbehandling vil av mange oppleves som svært belastende, og det er derfor viktig at tvang ikke benyttes i større utstrekning enn strengt nødvendig. De to klageordningene til kontrollkommisjonene og fylkesmannen er omtalt nedenfor.

Klage til kontrollkommisjonene

For å ivareta pasienters rettssikkerhet, er det innen psykisk helsevern opprettet egne kontrollkommisjoner som har som hovedoppgave å overprøve og å kontrollere vedtak om tvunget psykisk helsevern.

Kontrollkommisjonene er selvstendige forvaltningsorganer og sentrale klageinstanser innen psykisk helsevern. Bestemmelser om kontrollkommisjonene finner du i psykisk helsevernloven kapittel 6.

Som pasient under psykisk helsevern har du rett til å kontakte eller klage til kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen behandler klager om videre undersøkelse (observasjon), etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern og overføring. Hvis kontrollkommisjonen ikke gir deg medhold i din klage, kan du bringe saken inn for domstolene.

Lenkeliste

Psykisk helsevernloven
Veileder for Fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven § 4-4. IS-2229. Helsedirektoratet
Kontrollkommisjonene helsenorge.no
Rundskriv for fylkesmennene vedrørende oppnevning av medlemmer til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Rundskriv IS-5/2014 fra Helsedirektoratet
Kontrollkommisjonens arbeid. Artikkel fra Helsedirektoratet

Klage til fylkesmannen – tvangsmedisinering/tvangsernæring

Vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke, for eksempel vedtak om tvangsmedisinering eller tvangsernæring av pasient med alvorlig spiseforstyrrelse, kan du påklage til fylkesmannen i det fylket helsehjelpen gis. Dette følger av psykisk helsevernloven § 4-4.

Fylkesmannen kan ved behandling av en slik klage ta stilling til alle sider av saken. Det vil si at Fylkesmannen ikke bare kan prøve om saksbehandlingsreglene er fulgt, men også om det for eksempel er benyttet riktig legemiddel i riktig dose. Dersom det er benyttet legemidler som ikke er godkjent av Statens legemiddelverk for den aktuelle lidelsen, eller dosen er høyere enn anbefalt maksdose, må dette begrunnes faglig og dokumenteres i journal. Det samme gjelder dersom det benyttes legemidler for andre diagnoser eller indikasjoner enn de som er angitt i godkjente preparatomtaler og nasjonale faglige retningslinjer. Fylkesmannen kan prøve vurderingene som er gjort.

Som pasient underlagt tvungent psykisk helsevern har du, så langt annet ikke er bestemt, de samme rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven som alle andre pasienter.

Lenkeliste

Psykisk helsevernloven
Veileder for Fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven § 4-4. IS-2229. Helsedirektoratet
Tvungent psykisk helsevern helsenorge.no

Pasient- og brukerombudet

Hvis du har hatt opplevelser i helse- og omsorgstjenester som du ønsker å snakke med noen om, kan du ta kontakt med pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet har som oppgave å gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.

Det finnes pasient- og brukerombud i hvert fylke.

Lenkeliste

Pasient- og brukerombudene 
Helsepersonelloven kap. 11
Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2
Psykisk helsevernloven

Erstatningsordninger

Erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
Dersom du har blitt skadet som skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging i forbindelse med at du mottok helsehjelp, kan du ha rett til erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Visse vilkår må være oppfylt for at du kan ha rett til erstatning. Pasientombudet eller NPE kan gi nærmere informasjon om dette. Erstatningsordningen gjelder både offentlige og private helsetjenster.

Du finner mer informasjon om denne erstatningsordningen på NPE sin hjemmeside.

Erstatning for legemiddelskader
Hvis du mener at du har fått en skade i forbindelse med bruk av legemiddel eller ved utprøving av legemiddel, kan du kreve erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning. De behandler legemiddelsaker på vegne av Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS.

Du finner mer informasjon om denne erstatningsordningen hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Alminnelig skadeerstatning
Du kan ha rett til erstatning på grunn av skade som du har fått som pasient etter skadeerstatningsloven. For at et krav om alminnelig erstatning skal føre frem, forutsettes blant annet at det er utvist klanderverdige forhold (uaktsomhet) av den virksomhet, eller person, du krever erstatning fra. Dette er det den som krever erstatning, dvs. du som pasient, som har bevisbyrden for. Videre kreves det som hovedregel at du er blitt påført et økonomisk tap. Det økonomiske tapet må være en direkte følge av de klanderverdige forhold. Foreldelsesfristen er normalt tre år etter at skaden ble konstatert.

En advokat kan gi nærmere råd om alminnelig skadeerstatning.

Rettferdsvederlag fra Staten (tidligere: billighetserstatning)
I helt spesielle tilfeller kan du ha rett til rettferdsvederlag fra Staten. Rettferdsvederlag ytes på grunnlag av en rimelighetsvurdering i det enkelte tilfellet og utmåles skjønnsmessig. Vederlag kan gis til personer som har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre det er naturlig å sammenlikne seg med. Den er ment å være en siste utvei for å få en økonomisk ytelse for skade eller ulempe man er blitt påført. Ordningen tar ikke sikte på å dekke søkers økonomiske tap. Vederlaget fastsettes skjønnsmessig etter en konkret helhetsvurdering av saken. Det er i praksis lagt vesentlig vekt på om det offentlige kan bebreides for den skade som er oppstått. I særlige tilfeller ytes vederlag også hvor det offentlige ikke kan bebreides. Skader som følge av krigstilstand, naturkatastrofer, ulykker, sykdom, vanskelige oppvekstvilkår og hendelige uhell eller liknende er som hovedregel ikke ansett å gi grunnlag for rettferdsvederlag. Rettferdsvederlagsutvalget har i alminnelighet kompetanse til å innvilge vederlag med inntil kr 250 000.

De nærmere vilkårene for den ordinære rettferdsvederlagsordningen fremgår av St.prp. nr. 72 (1998-1999).
Statens sivilrettsforvaltning 

Gå til toppen