Generelt

I de fleste tilsynssakene som fylkesmannen avgjør, kommer fylkesmannen frem til at verken virksomhet eller helsepersonell har brutt plikter som de er pålagt i helselovgivningen. Selv om fylkesmannen ikke finner at plikter er brutt, kan virksomheten ha vært utført på en måte som ikke anses å være i samsvar med god praksis. Fylkesmannen kan i slike tilfeller gi råd og veiledning for hvordan god praksis ville vært.

I et mindretall av sakene som behandles av fylkesmennene, konkluderes det med pliktbrudd. Det vil si at fylkesmannen mener at virksomheter eller helsepersonell har brutt plikter som de er pålagt i lov eller med hjemmel i lov. Fylkesmannen kan i disse sakene velge mellom to alternativer: Det ene er å påpeke pliktbruddet og gi veiledning/følge opp at feilene rettes, det andre er å sende saken til Statens helsetilsyn slik at de kan vurdere om det bør gis en administrativ reaksjon.

Fylkesmannen skal alltid underrette pasienter eller deres representanter som har fremmet tilsynssak, om resultatet/utfallet av saksbehandlingen, med en kort begrunnelse for resultatet.

I noen tilfeller vil helsepersonell selv ønske å si fra seg en autorisasjon/lisens/spesialistgodkjenning eller rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B (vanedannende legemidler). I disse tilfellene vil fylkesmannen gjøre visse undersøkelser før Statens helsetilsyn treffer vedtak.

Påpeking av pliktbrudd til helsepersonell og virksomhet i helsetjenesten

I saker der fylkesmannen mener at virksomheter eller personell i helse- og omsorgstjenesten har brutt plikter som de er pålagt i lov eller med hjemmel i lov, kan de påpeke dette og gi veiledning.

Overfor personell kan dette være aktuelt der lovbruddet ikke er så alvorlig at det gir grunnlag for å gi administrativ reaksjon. Fylkesmannen er gitt slik myndighet etter helsepersonelloven.

Overfor virksomheter kan påpeking av pliktbrudd også være aktuelt i mer alvorlige forhold, da det ikke er anledning til å gi administrative reaksjoner til virksomheter utover pålegg og tvangsmulkt. Der fylkesmannen avdekker pliktbrudd og/eller kritikkverdige forhold i spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste eller privat virksomhet, vil fylkesmannen i brev til virksomheten be om/pålegge at forholdene rettes innen en viss frist og beskrive hvordan tilsynsmyndigheten eventuelt vil følge opp at dette gjøres (avviket lukkes). 

Påpeking av pliktbrudd er ikke et enkeltvedtak og kan således ikke påklages, verken av personell eller virksomheter.

Administrative reaksjoner

Statens helsetilsyn, som er et forvaltningsorgan, har etter helsepersonelloven kapittel 11 og enkelte andre særbestemmelser mulighet til å ilegge administrative reaksjoner overfor personell og virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester dersom de bryter lovpålagte plikter. En administrativ reaksjon er ikke en straff i straffelovens forstand.

En administrativ reaksjon overfor et helsepersonell kan være en skriftlig advarsel, suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, begrensing av autorisasjon, suspensjon eller tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. En administrativ reaksjon overfor virksomheter i helse- og omsorgstjenesten kan være pålegg om å rette på forholdene, eller stenge virksomheten. Statens helsetilsyn kan også gi tvangsmulkt til virksomheter i spesialisthelsetjenesten som ikke følger et pålegg.
 
Formålet med å gi administrative reaksjoner er å bidra til å beskytte nåværende og fremtidige pasienter ved å korrigere helsepersonellets yrkesutøvelse/helsetjenestens virksomhet. Dette skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten, samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten.

Det er fylkesmannen som i første omgang fører tilsyn med personell i helse- og omsorgstjenesten og virksomhetene i helsetjenesten. I saker av mindre alvorlig karakter kan fylkesmannen påpeke pliktbrudd og gi veiledning til personell i helse- og omsorgstjenesten og virksomheter. Det er bare Statens helsetilsyn som kan gi administrative reaksjoner. Fylkesmannen vil derfor i alvorlige saker forberede saken og oversende den til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon.

Advarsel

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell. Det er flere vilkår som må oppfylles for at det kan gis advarsel. Det må foreligge et pliktbrudd, helsepersonellet må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt med hensyn til pliktbruddet og handlingen/unnlatelsen må være egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan også gi advarsel til helsepersonell, som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Tilsynsmyndigheten må utøve skjønn ved vurderingen av om det skal gis advarsel. I noen tilfelle velger Statens helsetilsyn ikke å gi advarsel til tross for at vilkårene for det er oppfylt. Det forhold at pliktbruddet ligger langt tilbake i tid, at saken er blitt gammel hos tilsynsmyndigheten og at vedkommende personell har handlet etter instruks fra overordnet er noen av de momenter som kan ha betydning for at tilsynsmyndigheten ikke velger å gi reaksjon.

Dersom et helsepersonell har mottatt en advarsel tidligere kan dette bli tillagt i en eventuell ny tilsynssak.

Advarsel kan både gis til helsepersonell som har en autorisasjon og til de som ikke har en autorisasjon, men som har ytt helsehjelp.  

Tilbakekall

Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning er aktuelt der innehaveren anses uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter helsepersonelloven eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Tilbakekall av autorisasjon kan også skje dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav.

Dersom en autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning er gitt med grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land og den mister sin gyldighet i dette landet, kan tillatelsen i Norge også bortfalle.

Det kan også reageres med tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Vilkåret er at rekvireringspraksisen anses uforsvarlig..

Begrensning av autorisasjon

En autorisasjon kan begrenses av Statens helsetilsyn. Autorisasjonen kan begrenses til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. For eksempel kan det stilles vilkår om at helsepersonellet bare kan arbeide i en bestemt virksomhet, med avgrensede arbeidsoppgaver og under tilsyn og veiledning. Det kan også settes vilkår om rusmiddeltesting og psykologisk behandling dersom årsaken er et rusmiddelmisbruk. Ulike rapporteringsforpliktelser for arbeidsgivere og andre involverte kan også settes som vilkår.

Det er to ulike begrensinger. Den ene kan være aktuelt der helsepersonellet, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, likevel anses som skikket til å utøve sin virksomhet forsvarlig dersom det settes begrensinger (helsepersonelloven § 59, jf. § 57).

Den andre typen er aktuelt i saker der vilkårene for tilbakekall av autorisasjon ikke et til stede, men der en advarsel ikke anses tilstrekkelig for å ivareta sikkerheten i helsetjenesten (helsepersonelloven § 59a).

Pålegg til virksomhet i helse- og omsorgstjenesten

Når virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på annen måte er uforsvarlig, kan fylkesmannen gi de en frist til å rette på forholdene.

Dersom virksomheten ikke retter forholdene innen de fristene fylkesmannen har satt, kan fylkesmannen sende saken til Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn kan gi pålegg om å rette på forholdene (helsetilsynsloven § 5). Statens helsetilsyn kan pålegge virksomheter i spesialisthelsetjenesten å stenge helseinstitusjonen hvis det er nødvendig (spesialisthelsetjenesteloven § 7-1).

Statens helsetilsyns rett til å gi pålegg fremgår blant annet av helsetilsynsloven § 5, spesialisthelsetjenesteloven §§ 7-1, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 annet ledd, og smittevernloven § 7-10 a. Der fylkesmannen vurderer pålegg overfor kommunen følges kravene i kommuneloven kap 10A. 

Tvangsmulkt til virksomhet i  spesialisthelsetjenesten

Statens helsetilsyn kan fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt (spesialisthelsetjenesteloven § 7-2).

Frivillig avkall på autorisasjon/lisens eller spesialistgodkjenning

Helsepersonell kan selv gi avkall på autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved å sende inn en skriftlig erklæring til fylkesmannen. Autorisasjons-, lisens- eller spesialistgodkjenningsdokumentet skal i den grad det er mulig, innleveres samtidig (helsepersonelloven § 61).

Fylkesmannen skal straks sende kopi av den mottatte erklæringen til Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn vil sende en bekreftelse til helsepersonellet om avkallet og be om å få tilsendt autorisasjonsdokumentet. Statens helsetilsyn vil informere aktuelle berørte instanser.

Fylkesmannen vil:

  • Avklare bakgrunnen for frivillig avkall. Dersom helsepersonellet ikke har opplyst om grunnen til avkallet, skal fylkesmannen be helsepersonellet om en begrunnelse. Disse opplysningene vil ha betydning ved vurderingen av om helsepersonellet igjen er skikket hvis han/hun senere sender inn en ny søknad om autorisasjon. Dersom helsepersonellet nekter å oppgi årsaken til frivillig avkall, må fylkesmannen vurdere om arbeidsgiver eller andre bør uttale seg. Øvrige skritt i saksbehandlingen må vurderes konkret ut i fra de opplysningene som fremkommer i saken. 
  • Gi informasjon om konsekvens av frivillig avkall. Helsepersonellet må informeres om at han/hun ikke vil kunne få autorisasjonen tilbake uten å sende inn en ny søknad til Statens helsetilsyn, og at det er helsepersonellet selv som må dokumentere at han/hun er skikket.

Frivillig avkall på rekvireringsrett

Helsepersonell kan gi frivillig avkall på retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og/eller B. Avkallet kan være tidsbegrenset. Helsepersonell som gir frivillig avkall på rekvireringsretten, får den automatisk tilbake når fristen utløper.

Fylkesmannen vil spørre helsepersonellet om hvorfor han/hun gir avkall på rekvireringsretten,  foreta ekspedisjonskontroll av helsepersonellets egenrekvirering og vurdere om det er nødvendig med andre undersøkelser. Saken vil deretter sendes til Statens helsetilsyn som sender bekreftelse på at det frivillige avkallet er registrert og informerer berørte instanser om avkallet. Selv om det er gitt et frivillig avkall vil Statens helsetilsyn alltid vurdere om det kan være grunnlag for å tilbakekalle rekvireringsretten eller for å tilbakekalle helsepersonellets autorisasjon.

Selv om det frivillige avkallet i utgangspunktet er bindende for den perioden det er gitt for, kan helsepersonellet når som helst søke om ny rekvireringsrett. Hvis det er forsvarlig, kan Statens helsetilsyn gi rekvireringsretten tilbake før fristens utløp.

Informasjon til berørte instanser og registrering i Helsepersonellregisteret

Statens helsetilsyn informerer berørte instanser om administrative reaksjoner mot helsepersonell. De berørte instansene vil være nordiske lands helsemyndigheter, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK), helsepersonellets fagforening, fylkesmannen, eventuelt Nav og arbeidsgiver. Helsepersonellets autorisasjonsstatus vil bli oppdatert i Helsepersonellregisteret (HPR). Advarsler fremgår ikke av registeret. 

Søknad om å få tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell som har mistet sin autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning (helsepersonelloven § 62). Vilkårene er at vedkommende helsepersonell søker om det og kan godtgjøre at han /hun er skikket. Den nye autorisasjonen kan begrenses.

Se også

Lenkeliste

Artikkel fra Tilsynsmelding

Virksomheter kan bli bedre på å redusere risikoen for at helsepersonell gjør feil (pdf)

Gå til toppen