Som del av Statens helsetilsyns satsing på tilsyn med tjenester til eldre (2009-2012) er det derfor også utarbeidet to veiledere til bruk for Helsetilsynet i fylkenes (fra 2012 fylkesmennenes) planlegging og gjennomføring av tilsyn med fastleger. Disse omhandler henholdsvis tilsyn med fastlegens utredning ved mistanke om demens og oppfølgingen av disse pasientene og tilsyn med fastlegens legemiddelbehandling av eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester. De to temaene kan også slås sammen og undersøkes hos samme fastlege. Tilsynet med fastleger kan kombineres med tilsyn med kommunen slik at det kan ses på både kommunens og den enkelte fastleges ansvar på de aktuelle områdene.

Veilederne omtaler bl.a. kriterier for utvelgelse av fastleger for tilsynet, varsling av tilsynet og praktisk gjennomføring av selve tilsynsbesøket, aktuelle tema ved intervjuet med fastlegen, utvelgelse og gjennomgang av pasientjournaler og hvilke normer og kriterier som skal legges til grunn for tilsynslagets undersøkelser og bedømmelser. Som ved øvrige tilsyn utarbeides det en rapport til fastlegen som beskriver det gjennomførte tilsynet, herunder konklusjoner om eventuelle avvik fra regelverket og de fakta konklusjonene bygger på.

Tilsyn med den enkelte fastlege byr på utfordringer både for tilsynsmyndighet og for fastlegen. Tilsynet undersøker kun en begrenset del av legens arbeid og innebærer ikke en helhetlig vurdering av fastlegens virksomhet. Fastlegen har en dobbeltrolle som virksomhetsleder for seg selv og utøver i samme person og kvaliteten på utøvelsen av begge disse rollene er viktige i tilsynssammenheng. Det er samtidig viktig at tilsynet fremstår og blir forstått som tilsyn med legens allmennmedisinsk virksomhet og ikke som et individtilsyn som føres på basis av klager på legen. 

Gå til toppen