Hva er statlig tilsyn med barnevern-, sosial- og helse- og omsorgstjenester i Norge?
Tilsynets arbeidsmåter – funn og erfaringer fra tilsynet
Områdeovervåking
Planlagt tilsyn med virksomhetene
Enkeltsaker om svikt i tjenestene
Undersøkelsesenheten – varsel om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten
Klager på tjenester og manglende oppfyllelse av rettigheter i sosial- og helse- og omsorgstjenestene
Nærmere om barneverntjenester
Organisasjonen
Nettressurser på engelsk og andre språk  
Kontaktinformasjon
Sjå også

Hva er statlig tilsyn med barnevern-, sosial- og helse- og omsorgstjenester i Norge?

Statlig tilsyn i Norge er å tilse etterlevelse av nasjonale lover og forskrifter. Norge har en omfattende lovgivning for barnevern-, sosial- og helse- og omsorgstjenester, som

  • stiller krav til hvilke tjenester befolkningen skal tilbys
  • stiller krav til kvaliteten av tjenestene
  • regulerer virksomheten til helsepersonell med statlig yrkesautorisasjon
  • gir befolkningen og brukere av tjenestene rettigheter 

Tilsynsmyndighetene er Statens helsetilsyn og fylkesmennene. Tilsynet gjelder alle lovbestemte tjenester, enten de ytes av kommunene, private virksomheter, de statlig eide sykehusene, helsepersonell som driver egen praksis, og statlige barneverninstitusjoner og andre tiltak. 

Statens helsetilsyn er en nasjonal statsinstitusjon underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De politisk vedtatte lovene og forskriftene setter rammen for hva vi skal føre tilsyn med.  

Tilsynsmyndighetene er likevel uavhengig av løpende politisk styring, og prioriterer i stor utstrekning selv hvilke tjenester det skal føres tilsyn med og hvilke temaer tilsynet skal omfatte. Denne prioriteringen skjer blant annet på grunnlag av informasjon om risiko og sårbarhet. 

Tilsynsmyndighetene skal medvirke til at

  • rettssikkerheten og befolkningens behov for barnevern-, sosial- og helse- og omsorgstjenester ivaretas
  • tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte
  • folkehelsearbeidet ivaretas
  • barneverntjenester er forsvarlige og til barnets beste
  • svikt i tjenesteytingen forebygges, avdekkes og følges opp
  • ressurser i tjenester brukes på en forsvarlig og effektiv måte
  • befolkningen har tillit til personell og tjenester

Tilsynets arbeidsmåter – funn og erfaringer fra tilsynet

Tilsynsrapporter og andre funn og erfaringer fra tilsyn, øvrig kunnskapsgrunnlag og tilsynsmetoder gjøres offentlig tilgjengelig, det meste på nettstedet www.helsetilsynet.no. Kontakten med massemedier og fagmedier er omfattende.  

Aktiv offentlighet er nødvendig for at funnene fra tilsynet skal bli brukt av tjenestene som grunnlag for læring og kvalitetsforbedring. For å skape tillit til tilsynet er det også nødvendig at fagmiljøer, brukerorganisasjoner og andre offentlig kan kritisere vårt kunnskapsgrunnlag, våre metoder og resultater.

Områdeovervåking

Områdeovervåkning er tilsyn med et overordnet perspektiv, og består i å innhente, systematisere og tolke kunnskap om tjenestene. Slik kunnskap gir grunnlag for å vurdere behovsdekning (får befolkningen det tilbudet om tjenester de skal ha) – og kvalitet (leveres tjenestene med de kjennetegn som lovverket bestemmer). Rapporter fra områdeovervåking spres til tjenestene og offentligheten.

Planlagt tilsyn med virksomhetene

I tilsynet med virksomhetene (kommuner, barne- og ungdomshjem, sykehjem, sykehus osv.) brukes blant annet systemrevisjoner basert på internasjonalt anerkjent metodikk. Virksomheten granskes gjennom dokumentgjennomgang, intervjuer, befaring og stikkprøver. Rapporten fra tilsynet beskriver funn der forholdene ikke er i samsvar med lov eller forskrift, kalt avvik.  

Tilsynsmyndigheten følger opp avvik inntil forholdene er brakt i samsvar med lov eller forskrift og praksis er endret. Oppfølging skjer overfor ledelsen i virksomheten, og om nødvendig overfor eier (kommunen, styret osv.). 

Det gjennomføres noen hundre systemrevisjoner og andre planlagte tilsyn med virksomheter hvert år. Tilsynsrapportene er offentlige, og har en stor lesekrets på www.helsetilsynet.no.  

Om lag halvparten av tilsynene inngår i to til fire områder for landsomfattende tilsyn hvert år, utpekt av Statens helsetilsyn. Landsomfattende tilsyn oppsummeres i egne rapporter. Områder for landsomfattende tilsyn i årene 2013 til 2017 er

  • 2017–18: kommunale helse- og omsorgstjenester, kommunale sosialtjenester og spesialisthelsetjenester til personer med samtidig psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet
  • 2017: Bufetats bistandsplikt når barn trenger akuttiltak og opphold i barneverninstitusjoner
  • 2016–17: helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres gjenkjennelse og behandling av sepsis
  • 2016: kommunens helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming
  • 2015–16: kommunens arbeid med meldinger til barneverntjenesten og tilbakemelding til melder
  • 2015: samhandling ved utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene
  • 2014: arbeidet i kommunene med løpende oversikt over helsetilstanden til befolkningen og påvirkningsfaktorer etter folkehelselova
  • 2013–14: psykisk helsevern for barn og unge, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker
  • 2013–14: kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem
  • 2013: helsestasjonstjenester til barn 0–6 år

Tilsynsmyndighetene arbeider aktivt for at virksomheter som yter tjenester skal bruke tilsynsrapportene i sitt arbeid med å utvikle styringssystemer og med forbedring av tjenestenes kvalitet.

Enkeltsaker om svikt i tjenestene

Fylkesmannen får inn informasjon om mulig svikt i tjenestene fra mange kilder (pasienter, pårørende, foreldre og barn, arbeidsgiver, politiet, massemedia m.fl.). Sakene undersøkes for å klarlegge om det finnes brudd på lov eller forskrift. Dette kalles hendelsesbasert tilsyn. Det kommer vanligvis ca. 3000 slike saker per år som gjelder helse- og omsorgstjenestene, og et mindre antall som gjelder barnevern- og sosiale tjenester i Nav. 

Når vi avdekker svikt i helse- og omsorgstjenestene, kan Statens helsetilsyn gi virksomheten pålegg om å rette forholdene, eller reaksjon mot helsepersonell med autorisasjon. Reaksjon mot personell kan være advarsel, tilbakekall av forskrivningsrett til visse legemidler, eller begrensning eller tilbakekall av autorisasjon. Hvert år blir ca. 100 autorisasjoner trukket tilbake, flest gjelder leger og sykepleiere. Flere enn halvparten er begrunnet med rusmiddelmisbruk, et annet viktig grunnlag er atferd uforenlig med yrket. I 2013 var det ca. 430 000 personer med norsk autorisasjon som helsepersonell. 

Statens helsetilsyn hadde fram til 2012 ansvar for Meldesentralen (engelsk: MedEvent – the reporting system for adverse events in specialized health services), som samlet meldinger om hendelser i spesialisthelsetjenesten som hadde ført til eller kunne ha ført til betydelig personskade. Sykehusene har lovbestemt plikt til å melde fra om slike hendelser. Fra 2012 drives en ny meldeordning av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 

Undersøkelsesenheten – varsel om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten skal varsle Statens helsetilsyn ved alvorlige og uventede hendelser, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a. Varselordningen ble etablert våren 2010 etter at flere alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten fikk stor oppmerksomhet i offentligheten. Formålet med ordningen er å bidra til pasientsikkerhet og forbedring i helsetjenesten gjennom tilsyn

Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient, hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Varslene blir mottatt og håndtert av Undersøkelsesenheten i Statens helsetilsyn. 

Varsel kommer til Statens helsetilsyn per e-post til varsel@helsetilsynet.no. Undersøkelsesenheten kommer i dialog med de som er involvert og berørt i løpet av et par dager etter hendelsen er varslet, får relevant informasjon og får oversikt over hendelsesforløpet. Vi innhenter også informasjon om pasientens medisinske tilstand og sykdomsutvikling og om organisatoriske forhold i helseforetaket. Alle varsler blir undersøkt og vurdert med tanke på om det er grunn til å mistenke alvorlig svikt i pasientbehandlingen. Sammen med fylkesmannen i det fylket der sykehuset ligger, tar Statens helsetilsyn stilling til om det er grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging og hvordan det skal skje.

Undersøkelsesenheten gjør i en del tilfeller stedlig tilsyn i helseforetaket kort tid etter hendelsen når det er nødvendig for å få tilstrekkelig informasjon og oversikt over det som har skjedd. Det er særlig aktuelt når hendelsen er alvorlig og sammensatt, når flere organisatoriske enheter i sykehuset har vært involvert i pasientbehandlingen og når det er risiko for at det samme kan skje igjen enten i det samme sykehuset eller på andre sykehus. I stedlig tilsyn får pårørende og eventuelt pasienter alltid tilbud om samtale med tilsynsteamet for å informere om hva de vet om det som har skjedd. De fleste pårørende takker ja til samtale. Undersøkelsesenheten erfarer at pårørende ofte har informasjon som bidrar til et riktigere og mer utfyllende bilde av det som skjedde.

Fra varselordningen startet i juni 2010 til september 2016 har Statens helsetilsyn mottatt mer enn 2200 varsler. I samme periode har det vært gjennomført flere enn 80 stedlige tilsyn.

Klager på tjenester og manglende oppfyllelse av rettigheter i sosial- og helse- og omsorgstjenestene

Pasient- og brukerrettighetsloven gir befolkningen mange rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten. Loven omhandler

  • rett til nødvendig helsehjelp
  • rett til fastlege
  • vurdering av legespesialist innen 30 dager
  • fornyet vurdering
  • valg av sykehus
  • utgifter til pasientreiser
  • innsyn og retting i pasientjournal
  • medvirkning og informasjon
  • samtykke til helse- og omsorgstjenester, og helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg slik hjelp
  • barns særlige rettigheter
  • samtykke til helsehjelp
  • individuell plan for de som trenger langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester  

Helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene plikt til å tilby tjenester, blant andre

  • opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer
  • praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker
  • avlastningstiltak og lønn for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid
  • støttekontakt for personer og familier
  • plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester 

Klage over manglende oppfyllelse av rettighetene og mangelfulle tjenester behandles av fylkesmannen. Hvert år fremmes ca. 3500 slike klager.  

Lov om sosiale tjenester gir kommunene plikt til å tilby blant annet

  • opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer
  • stønad til livsopphold til de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter
  • midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv
  • individuell plan til den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester
  • kvalifiseringsprogram for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne
  • nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner
  • medvirkning til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet 

Fylkesmannen behandler klager over kommunens vedtak etter loven. De siste årene har det vært ca. 3500 klager på manglende oppfyllelse av rettigheter og mangelfulle tjenester, de aller fleste gjelder økonomisk stønad. I ca. 20% av klagene fikk klageren helt eller delvis medhold. 

Statens helsetilsyn er overordnet myndighet for klagebehandlingen, det vil si å gi retningslinjer, opplæring og andre tiltak for at klagene skal behandles korrekt og likt i alle fylkene. Den enkelte klageavgjørelse kan ikke klages videre til Statens helsetilsyn.  

Nærmere om barneverntjenester 

Barnevernlovens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Kommuner og statlige barnevernmyndigheter har ansvar for barneverntjenester, som bestemt i barnevernloven

De statlige barnevernmyndighetene er Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og fylkesmennene. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med barnevernvirksomheten i Norge. 

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunale barneverntjenester, barneverninstitusjoner, omsorgssentre for enslige mindreårige flyktninger under 15 år, sentre for foreldre og barn, andre statlige tjenester og tiltak i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og fører tilsyn med og kan gi pålegg til private som utfører tjenester og tiltak etter barnevernloven. 

Fylkesmannen fører tilsyn med barneverninstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige, minimum to eller fire ganger i året avhengig av om institusjonen tar imot barn plassert på grunnlag av atferdsvansker. I disse tilsynene skal fylkesmannen ta kontakt med det enkelte barn for å høre dets syn på oppholdet i institusjon. Tilsyn med sentre for foreldre og barn skal gjennomføres minimum annet hvert år. 

Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak kommunale barneverntjenester fatter etter barnevernloven. Det kan gjelde hjelpetjenester til barn, som støttekontakt, besøkshjem, fritidsaktiviteter og forsterkningstiltak i hjemmet. Fylkesmannen er også klageinstans for vedtak om bruk av tvang og begrensninger i barneverninstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Det kan gjelde tvang brukt i akutte faresituasjoner, bevegelsesbegrensninger, begrensninger i bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, ransaking av rom og eiendeler og beslaglegging av gjenstander.  

I tilsynet med barneverntjenester benyttes ulik tilsynsmetodikk. Statens helsetilsyn har som overordnet myndighet ansvar for å videreutvikle metoder for tilsyn. 

Statens helsetilsyn skal som overordnet organ for fylkesmannen behandle klage over fylkesmannens vedtak om pålegg og mulkt, og vedtak om å nedlegge driften av en institusjon der denne drives uforsvarlig. Statens helsetilsyn skal som overordnet organ også behandle klage på enkelthenvendelser som fylkesmannen mottar som tilsynsmyndighet (tilsynsklager).   

Organisasjonen

Tilsynsmyndighetene er Statens helsetilsyn og fylkesmannen.  

Statens helsetilsyn er overordnet, nasjonal tilsynsmyndighet. Statens helsetilsyn har i 2014 ca. 120 ansatte, herav 35–40 jurister, ca. 20 leger, ca. 15 annet helsepersonell enn leger, og noen sosialfaglig utdannede og samfunnsvitere. Tilsynsmyndighetene ledes av direktøren i Statens helsetilsyn, som fra 2012 er Jan Fredrik Andresen. 

På fylkesnivå utføres tilsynet av fylkesmannen.

Organisasjonskart

Nettressurser på engelsk og andre språk  

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har ansvar for all helse- og omsorgspolitikk, og er overordnet departement for Statens helsetilsyn.  

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har ansvar for blant annet barneverntjenester og tiltak for å støtte vanskeligstilte familier.  

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvar for statlig barnevern inkludert sentre for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger, familievern og adopsjon. 

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har ansvar for blant annet trygder, pensjoner, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram.  

Helsedirektoratet (Hdir) er statens fagdirektorat for helse- og omsorgstjenestene. Oppgavene omfatter både helsetjenestene og tiltak for å forebygge sykdom og sosiale problemer. Helsedirektoratet behandler også søknader om å få autorisasjon som helsepersonell for å kunne utøve yrket i Norge

Folkehelseinstituttet er det nasjonale fagorgan for epidemiologi, miljømedisin, smittevern, psykisk helse og rettsmedisin. 

Kunnskapssenteret for helsetjenesten (fra 2016 en del av Folkehelseinstuttet) oppsummerer forskningen på viktige områder for helsetjenesten, gir støtte til kunnskapshåndtering og måler og analyserer kvaliteten i utvalgte helsetjenester, ut fra pasientenes og brukernes erfaringer.  

Nav (arbeids- og velferdsforvaltningen) har ansvaret for blant annet pensjoner og trygder, kvalifiseringsprogram og andre arbeidsmarkedstiltak og økonomisk sosialhjelp. 

Statens legemiddelverk (SLV) har ansvaret for tilsyn med produksjons- og forsyningskjeden for legemidler, frem til helsetjenesten. 

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) forvalter lovgivningen om statlig erstatning ved skader på pasienter i helsetjenesten. 

Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk om helseforhold, sosiale forhold og barnevern-, sosial- og helsetjenester.  

Nordisk råd har nettsted med mye relevant informasjon på engelsk. Se også nettstedet nowbase.org for Nordic Medico-Statistical Committee (NOMESCO) og Nordic Social Statistical Committee (NOSOSCO). 

WHO (Verdens helseorganisasjon) har egne landsider, se ‘Land’ i toppmenyen.  

OECD har vel tilrettelagt statistikk og annen informasjon om sine medlemsland, se ’Country’ i toppmenyen. 

Kontaktinformasjon

Statens helsetilsyn, Postboks 8128 Dep, NO-0032 Oslo, Norway, gateadresse Calmeyers gate 1, kontortid CET 08.00–15.45, fra midt i mai til midt i september 08.00–15.00, telefon +47 21 52 99 00, faks +47 21 52 99 99, e-post postmottak@helsetilsynet.no, redaksjonen for nettstedet nettredaksjon@helsetilsynet.no, internett www.helsetilsynet.no

Se også

Gå til toppen