Sammenligningsstudie av tilbakekall av autorisasjon – Storbritannia og Norge
Denne rapporten blei bestilt av Statens helsetilsyn for å få eit bilete av nivået for tilbakekalling av autorisasjonar for legar i Noreg samanlikna med Storbritannia.
Sjølv om både lovgjevinga for legar og ordningane for autorisasjon og administrative reaksjonar er ulike, er desse to landa blant dei (relativt få landa) som har ein lang tradisjon for å ha eit rimeleg transparent og offentleg akseptert administrativt system for dette. Ut frå grovstatistikken i årsmeldingane kunne det sjå ut som om Noreg var noko strengare enn Storbritannia til å kalla tilbake autorisasjonar frå legar. Det var difor ei viss interesse hos oss i å få nærare innsikt i dette. Statens helsetilsyn bad difor om at eit engelsk og eit norsk forskingsmiljø samarbeidde om ein analyse av tilgjengeleg materiale. Rapporten gjer greie for denne analysen, og den overordna konklusjonen er slik:
«Our conclusion is that revocation is conservatively used and the legal rights and legal security of doctors are unlikely to be violated in this process. Norway does not use revocation significantly more than England. But this also means that revocation is not used to any large extent to regulate quality of practice or avoid risk. On the contrary, the quality of professional work is seldom punished with more than a warning. In the case of Norway, where we read the case reports, this pattern stands out clearly. We find this to be sound. Analysing the risk system, revocation is hardly a very good instrument to regulate the whole system. As for now it is a small supplement.»
Mears A, Hem HE. Revocation of medical licences in the UK and Norway : a comparative investigation. London and Vestfold: Høgskolen i Buskerud og Vestfold, London South Bank University, 2014. (pdf)