Vedtak om begrensning av autorisasjon som lege

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon i medhold av helsepersonelloven § 59a, slik at du ikke kan utøve selvstendig virksomhet som lege. Du må utføre din legevirksomhet som underordnet lege under kontinuerlig supervisjon og veiledning av godkjent legespesialist i offentlig stilling. Videre kan du ikke utføre eller bistå ved elektive kirurgiske inngrep på barn i allmennpraksis.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende XXXX og din virksomhet som lege. Saken gjelder pasient XXXX (heretter pasient 1), født XXXX, og komplikasjoner som oppsto i forbindelse med omskjæring av barnet den XXXX. Tilsynsmyndigheten ble kjent med saken gjennom bekymringsmelding fra XXXX.

Vi viser også til hendelse i XXXX, der pasient XXXX, født XXXX (heretter pasient 2), avgikk ved døden den XXXX etter å ha blitt omskåret ved XXXX foregående dag. Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX oversendt tilsynssaken fra Fylkesmannen i XXXX. Saken startet på bakgrunn av bekymringsmelding fra ambulansepersonellet som var involvert i hendelsen.

Vi orienterte deg ved brev av XXXX og XXXX om at vi ville vurdere administrativ reaksjon. Du uttalte deg til dette via din advokat XXXX i brev av XXXX.

Statens helsetilsyn viser videre til de vedlagte kopiene av to vedtak av dags dato, der lege XXXX gis en advarsel etter helsepersonelloven § 56, og autorisasjonen til lege XXXX begrenses etter helsepersonelloven § 59a.

Saksforholdet

Du er utdannet XXXX i XXXX og fikk autorisasjon som lege den XXXX, HPR nr. XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene var du lege i allmennpraksis ved XXXX.

Pasient 1

Hendelsen vedrørende pasient 1 gjelder omskjæring som ble foretatt den XXXX ved XXXX, da barnet var fire måneder gammelt. Inngrepet ble utført av lege XXXX, og du assisterte. Barnet ble akutt dårlig på legekontoret rett etter at inngrepet var utført. Du og XXXX var begge fremdeles til stede. XXXX ringte 113, og ifølge AMK-operatøren var det utfordrende å få avklart hva dette dreide seg om. AMK-operatøren ble verken informert om at et inngrep (omskjæring) var foretatt eller at pasienten hadde fått lokalbedøvelse (Xylocain). Det ble kun opplyst at et spedbarn var ”plutselig bevisstløs”, og at ”barnet puster”.

Ambulansepersonellet ankom legepraksisen og fant et barn som lå alene på en benk og var kritisk sykt. Barnet hadde alvorlige respirasjonsproblemer, kramper og var leiret på rygg. Det var ifølge ambulansepersonellet ikke iverksatt noen akuttmedisinske tiltak. Verken ventilasjonsutstyr eller annet akuttmedisinsk utstyr var å se rundt barnet. Både du og XXXX var til stede i rommet. XXXX uttalte at ”det går helt greit med barnet”, hvilket ambulansepersonellet reagerte på etter å ha sett barnet slite med kramper og ufrie luftveier med tydelig surkling. Ambulansepersonellet undersøkte barnet og vurderte det som livstruende dårlig, og tilkalte hjelp fra annen ambulanse (legebil). Det ble oppdaget blod i barnets bleie og paramedic så at barnet hadde blitt omskåret. XXXX opplyste at barnet hadde fått Xylocain. Ambulansepersonellet tok barnet med ut i ambulansen. Legebil med overlege/spesialist i anestesiologi kom til og ga barnet Stesolid mot kramper. Barnet hadde fortsatt alvorlige respirasjonsvansker, og ble derfor intubert og overflyttet til XXXX. I sin avviksmelding om hendelsen skrev overlegen blant annet: ”legekontor uten akuttmedisinsk eller anestesiologisk kompetanse. Lege på stedet erkjenner ikke alvorligheten i hendelsen”.

Pasient 2

Den aktuelle hendelsen

Barnet ble søndag den XXXX ca. kl.12.00-12.30 omskåret ved XXXX. Lege XXXX utførte inngrepet. XXXX var på tidspunktet ansatt som LIS i kirurgi ved XXXX, men han tok omskjæringsoppdrag ved XXXX på fritiden. Operasjonene ble vanligvis utført på søndager. XXXX har opplyst at moren fikk skriftlig orientering om hva som skulle skje under inngrepet, og hun fikk muntlig informasjon om hvordan hun skulle forholde seg til såret. Ifølge moren fikk hun et informasjonsskriv som hun leste da hun kom hjem. Nederst på skrivet leste mor at de måtte ta kontakt med lege dersom barnet blødde mye. XXXX har fortalt at han pleier å opplyse foreldrene om at de kan ringe ham når som helst første døgnet etter operasjonen dersom det oppstår komplikasjoner, og at han også gjorde det til mor i denne saken. Videre har XXXX forklart at mor skrev under på en samtykkeerklæring der hun bekreftet at hun var orientert om komplikasjoner som for eksempel blødning og infeksjon.

Moren og den aktuelle pasienten var til stede på legekontoret i 15-30 minutter etter avsluttet inngrep. Da moren kom hjem med barnet etter omskjæringen, var det blodflekker og blodige klumper i barnets bleie. Mor skiftet bleie på barnet flere ganger fordi det blødde. Etter hvert ble det mindre blod i bleiene. Om morgenen den XXXX syntes moren at barnet var bekymringsfullt blekt. Hun forsøkte å amme barnet, men han tok ikke til seg mat. Denne formiddagen ca. kl. 13.00 ringte mor til XXXX fordi barnet ikke ville spise og dessuten var blekt. XXXX spurte om barnet hadde blødd, og moren svarte at barnet blødde kvelden før. Mor sa i telefonsamtalen at hun var bekymret for barnet, og hun fortalte at barnet ikke så bra ut. Barnet blødde ikke lenger, og XXXX sa da at det mor beskrev var normalt. Moren fikk råd om å avvente en stund, og forsøke å gi barnet mat for å se om han ikke kom seg igjen. XXXX ga videre beskjed om at moren kunne gi litt smertestillende. Samtalen ble avsluttet, og mor forsøkte på nytt å amme barnet.

XXXX var på tidspunktet på jobb på XXXX. Mor sendte kort tid etter en sms til XXXX hvor hun spurte: ”Kan han dø?”. XXXX ba henne da ta kontakt med XXXX. Du tok der imot pasienten og mor. Mor skal ha trodd du var helsesøster. I politiavhør foretatt XXXX forklarte du at XXXX ringte deg og informerte om at et barn som hadde blitt omskåret ville komme til legekontoret. Du hadde ingen erfaring med omskjæringer på tidspunktet, og du var eneste lege på kontoret den dagen. Som lege er du imidlertid opplært til å takle både infeksjon og blødning, som er de vanligste komplikasjonene etter omskjæring. Fra XXXX har du assistert XXXX ved inngrepene. Ifølge deg var barnet blekt, hadde overfladisk pust og var nesten livløst da mor og barn kom til kontoret. Barnet var da svært dårlig.

I politiavhør den XXXX forklarte moren at du ikke undersøkte barnet, men ringte XXXX to ganger. Du mente situasjonen skulle avventes til XXXX kom, men etter påtrykk fra moren ringte du etter ambulanse. Du er usikker på om du beskrev barnets symptomer i samtalen med AMK. Du anslår at det gikk ca. 10-12 minutter fra du tok imot barnet til du startet hjerte- og lungeredning. Du mener at du så holdt på med hjerte- og lungeredning i 2-3 minutter før ambulansen kom, hvoretter du gikk ut til moren og prøvde å berolige henne. Da ambulansepersonellet kom til stedet kl.13.26, lå barnet alene på undersøkelsesbenken uten tilsyn. Personellet kunne ikke se at akuttmedisinske tiltak var igangsatt. I politiavhøret forklarte du at på legekontoret hadde de ”ikke alt mulig av utstyr, ikke oksygenmaske og den slags”.

Du hevder at du orienterte ambulansepersonellet om at barnet kom inn for 5-10 minutter siden, at han var omskåret dagen før, at det muligens var snakk om blødning, at du hadde gitt hjerte- og lungeredning i ca. 2 minutter og at barnet var nesten livløst.

Ambulansepersonellet har angitt at du ikke ga opplysninger til dem om barnets tilstand, eller om foranledningen til situasjonen. Ambulansepersonellet undersøkte barnet og så at han hadde blitt omskåret. Barnet var ifølge personellet ”gråhvit”, og han hadde store pusteproblemer. Ambulansepersonellet oppfattet umiddelbart pasienten som hypovolemisk. Barnet fikk hjertestans kort tid etter ambulansepersonellets ankomst. AHLR ble startet i henhold til prosedyre. Barnet ble så kjørt til akuttmottaket ved XXXX, der det forgjeves ble forsøkt resuscitering. Barnet ble erklært dødt kl. 18.30.

Bekymringsmeldingen

Det er skrevet en bekymringsmelding fra ambulansepersonellet som ankom legekontoret. Ambulansepersonellet reagerte på at du ikke sto ved barnet da de ankom, men at du snakket i telefonen idet du forsøkte å få tak i XXXX. Da helsepersonellet forsøkte å få opplysninger av deg, svarte du ikke. Det fremgår av bekymringsmeldingen: ”Det mest skremmende var at barnet lå alene på benken og kompenserte med øket respirasjonsfrekvens med samtidig ekstrem bradykardi og ikke følbar puls mens legen bare var opptatt med telefonen. Legen skulle startet resusitering før vår ankomst, iht. de vitale parametre jeg observerte/fant med en gang jeg kom inn på kontoret. Det er vel uvisst om utfallet hadde blitt noe annet, men jeg er i tvil om legen kunne nok til å identifisere det som skjedde og til å yte adekvat førstehjelp eller basal førstehjelp”.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 og kravet til øyeblikkelig hjelp i helsepersonelloven § 7.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd lyder: 

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. […]

Helsepersonelloven § 7 lyder:

Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.

Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.

Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen. 

Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse. Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt. Ved forsvarlighetsvurderingen tas det videre hensyn til handlingsalternativene i den aktuelle situasjonen, samt om helsepersonellet innretter seg etter egen kompetanse og erfaring.

Ikke ethvert avvik fra ”god praksis” vurderes som uforsvarlig. Det må foreligge et relativt klart avvik fra god praksis før handlingen er uforsvarlig i henhold til helsepersonelloven § 4. Ved forsvarlighetsvurderingen legges det vekt på hvor stor risiko for skade et avvik vil være forbundet med. Innholdet i forsvarlighetskravet skjerpes dersom det er stor risiko for alvorlig skade hvis det gjøres feil.

Bestemmelsen i helsepersonelloven § 7 om øyeblikkelig hjelp utløser en hjelpeplikt og stiller krav til at helsepersonell handler raskt hvor dette er påtrengende nødvendig. I vurderingen må det legges vekt på om det er fare for liv eller fare for alvorlig forverring av helsetilstanden.

Statens helsetilsyns vurdering

Det sentrale vurderingstema er om du har opptrådt faglig uforsvarlig og/eller har brutt plikten til å gi øyeblikkelig hjelp ved din befatning med og behandling av de to aktuelle pasientene.

Om forsvarlighet ved småkirurgiske inngrep på små barn i allmennpraksis

Småkirurgiske inngrep i allmennpraksis kan inndeles i to undergrupper:

a) Akutte inngrep: Sårbehandling, skadebehandling, fjerning av fremmedlegemer og suturfjerning. Slik behandling er nødvendig, vanlig og forsvarlig småkirurgisk virksomhet i allmennpraksis.

b) Elektive inngrep (planlagte inngrep, ikke akutte): Her bør det være lav terskel for å henvise til spesialisthelsetjenesten. Barnekirurgi er en egen spesialitet atskilt fra generell kirurgi fordi inngrep på barn krever spesiell kompetanse både hva gjelder diagnostikk, indikasjonsstilling, operasjonsteknikk, operasjonsutstyr og overvåking.

Jo mindre barnet er, jo mindre tåler barnet av påkjenninger og komplikasjoner. Dette tilsier at særlig årvåkenhet, spesialtilpasset utstyr og faglig kompetanse er påkrevet for å takle uventede komplikasjoner ved kirurgi på små barn. Eksempelvis har spedbarn svært lite reserver for å tåle eventuell blødning, sirkulasjons- eller respirasjonsproblemer. Barn har spesiell følsomhet for bedøvelsesmidler, herunder

lokalbedøvelse. Videre kan spedbarn ha uoppdagede sykdommer som manifesterer seg akutt i forbindelse med inngrepet på grunn av den stressreaksjon et slikt inngrep kan innebære for barnet. Forannevnte komplikasjoner kan kreve rask involvering av både pediater (barnelege) og anestesiolog fordi barnets liv og helse kan trues.

Statens helsetilsyn legger til grunn at hudkirurgi hos små barn kan ha andre retningslinjer enn hudkirurgi hos voksne. For én og samme kirurgiske hudtilstand kan både indikasjonsstilling og operasjonsmetode hos barn være forskjellige fra tilsvarende hos voksne.

Kirurgiske inngrep på barn i allmennpraksis skal som utgangspunkt kun foretas når det foreligger en medisinsk indikasjon. Når det gjelder rituell omskjæring av små gutter, er dette å anse som et elektivt kirurgisk inngrep uten medisinsk indikasjon. Inngrepet er således ikke å anse som et eksempel på god praksis i allmennmedisin. En vanlig norsk allmennlege vil ikke ha den spesielle barnekirurgiske kompetanse som er nødvendig for å utføre omskjæring. Videre vil et vanlig allmennlegekontor ikke ha det nødvendige utstyr og den bemanning som skal til for forsvarlig per- og postoperativ overvåking og håndtering av uventede komplikasjoner knyttet til omskjæring. Vi viser til vår redegjørelse over.

NEL (Norsk Elektronisk Legehåndbok) viser til en rapport fra American Academy of Pediatrics hvor det om omskjæring heter blant annet: ”Det understrekes at inngrepet må gjennomføres av trent personell og med adekvat smertelindring.” Felleskatalogen gir preparatomtale av lokalbedøvelsesmiddelet Xylocain. Her heter det blant annet at bruk av lokalanestesi skal ”utføres i godt utstyrte lokaler med kvalifisert personale”.

Pasient 1

Det forelå ikke medisinsk indikasjon for omskjæringen, noe som tilsier at det bør utvises en særlig aktsomhet med hensyn til hvilke omstendigheter inngrepet skjer under. Du assisterte ved inngrepet, og hadde således en underordnet rolle. Statens helsetilsyn vil presisere at du som helsepersonell likevel har et selvstendig ansvar for å handle forsvarlig.

Din mangelfulle håndtering av pasient 1 sitt plutselige bevissthetstap viser at du ikke hadde kompetanse til å takle pasientens uventede komplikasjon (bevissthetstap) på en faglig forsvarlig måte. Av ambulansepersonellets beskrivelse fremkommer at adekvat førstehjelpsutstyr verken var i bruk eller var å se i nærheten av pasienten. Vi finner at du ikke ga adekvat førstehjelp da pasienten fikk plutselig bevissthetstap. Statens helsetilsyn legger også til grunn at du ikke bidro med relevante helseopplysninger til ambulansepersonellet som ankom. Du burde opplyst at barnet var omskåret og hadde fått lokalbedøvelse, opplysninger som fremkom fra XXXX først etter at ambulansepersonellet hadde oppdaget blod i barnets bleie.

Pasient 2

Om behandling av akutt og alvorlig syke barn

God praksis i en konsultasjon med et alvorlig sykt barn, vil være å ta opp anamnese og foreta de nødvendige kliniske undersøkelser, eventuelt supplert med laboratorieprøver. Den informasjon som fremkommer fra anamnese og kliniske funn bør resultere i en diagnose, som igjen er utgangspunkt for valg av behandling. Herunder må avgjøres i hvilken grad det haster med å få igangsatt behandlingen.

Mistenkes hypovolemi, bør allmennlegen umiddelbart måle hemoglobin, blodtrykk og puls. Korrekt behandling er umiddelbar væsketilførsel, eventuelt blodtransfusjon. Der hypovolemien er så alvorlig at det går utover generell surstoffmetning hos pasienten, eller det foreligger respirasjonsproblemer, skal oksygen gis. Barnet må innlegges på sykehus øyeblikkelig. I påvente av ambulanse må imidlertid primærlege yte førstehjelp i form av væsketilførsel. Dersom pasienten er ute av stand til å drikke, skal parenteral væsketilførsel gis dersom det er mulig.

Der hvor pasienten er et lite barn og foreldrene er til stede, er det god praksis å kommunisere og samarbeide fortløpende med foreldrene, slik at foreldrenes uro dempes og deres informasjonsbehov imøtekommes. I egnede tilfeller kan også foreldrene gi assistanse til behandlende lege.

Vurdering

Konsultasjonen var kort og hektisk, og du var alene på legekontoret. Du var ansvarlig for situasjonen i et kort tidsrom før ambulansepersonellet kom. Du var telefonisk forhåndsvarslet om at barnet ville komme og kunne således forberedt situasjonen med å finne frem førstehjelpsutstyr, og du kunne forberedt måling av hemoglobin. Du har journalført at barnet var ”blek, lav puls, ukontaktbar. Puster tungt”. Du har ikke journalført puls eller blodtrykk, og hemoglobin ble ikke målt. Du har ikke journalført noen tentativ diagnose. Du gjennomførte ikke anamneseopptak, eller foretok klinisk undersøkelse og vurdering på forsvarlig måte.

Du har angitt at du startet opp med HLR. Ambulanse ble ringt etter påtrykk fra mor. Av ambulansejournal fremkommer at barnet lå alene på benken da ambulansepersonellet ankom. Ambulansejournalen beskriver ikke at du hadde igangsatt HLR. Her forelå et kritisk sykt spedbarn med en så alvorlig hypovolemi at barnet hadde respirasjonsproblemer. Oksygen burde derfor vært gitt, og barnet måtte innlegges på sykehus øyeblikkelig. Førstehjelp i form av væsketilførsel burde også vært forsøkt ytt. Når det gjelder hva du faktisk gjorde, bærer saken preg av påstand mot påstand. Både ditt og ambulansepersonellets journalnotat er for knapt til å avklare hendelsesforløpet fullt ut. Det synes imidlertid klart at du ikke ga førstehjelp på en systematisk og forsvarlig måte.

Videre hadde du ansvar for å kommunisere og samhandle med ambulansepersonellet som ankom. Ifølge ambulansepersonellet sto du og snakket i telefon da de kom inn i rommet, noe som gjorde at du ikke svarte på spørsmål fra dem. I den kritiske situasjonen som forelå, var det av største viktighet for barnets helse at ambulansepersonellet umiddelbart ble gitt nødvendige helseopplysninger fra deg. Vi finner at du ikke ga informasjon til samarbeidende personell slik som det forventes av deg i en øyeblikkelig hjelp-situasjon 

I din redegjørelse via din advokat heter det at moren var i panikktilstand og vanskelig å kommunisere med. Statens helsetilsyn vil bemerke at det er påregnelig at en mor som ser sitt barn kritisk sykt, kommer i sterk psykisk ubalanse. Som den profesjonelle aktør i situasjonen, var du ansvarlig for å ivareta barnets og mors behov for helsehjelp og informasjon. Mor trodde feilaktig at du var helsesøster, noe som tilsier at du ikke kommuniserte med henne på en adekvat måte. Vi finner at du ikke ga mor den omsorgsfulle hjelp som kunne forventes av deg.

Oppsummering

Statens helsetilsyn finner at din handlemåte i undersøkelsen og behandlingen av de to kritisk syke barna pasient 1 og 2 samlet sett utgjør et så stort avvik fra god praksis at den var uforsvarlig, og vi finner at du har brutt helsepersonelloven §§ 4 og 7.

Vurdering av om vilkårene for advarsel er oppfylt

Statens helsetilsyn finner at du har brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 og kravet til øyeblikkelig hjelp i samme lov § 7 ved din mangelfulle undersøkelse og behandling av pasient 1 og pasient 2.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56, som lyder:  

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene.

Du burde vært mer aktiv med å gi førstehjelp, og du burde samarbeidet og samhandlet bedre med ambulansepersonellet både når det gjelder pasient 1 og pasient 2. For pasient 2 burde du også undersøkt og vurdert pasienten grundigere. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingene er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingene i de aktuelle sakene faktisk har fått slike konsekvenser.

Statens helsetilsyn har vurdert om dine uaktsomme handlinger er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten. Etter vår vurdering er handlingene egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Statens helsetilsyn finner etter en samlet vurdering at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at vilkårene for advarsel er oppfylt.

Vurdering av om din autorisasjon skal begrenses

Dersom Statens helsetilsyn finner at advarsel ikke er tilstrekkelig for å sikre lovens formål kan din autorisasjon begrenses i medhold av helsepersonelloven § 59a, som lyder:

Selv om vilkårene for tilbakekall etter § 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter § 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses.

Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt.

Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 

Disse hendelsene viser at du gjentatte ganger har sviktet i håndteringen av komplikasjoner etter kirurgiske inngrep på små barn. Til tross for at du hadde vært involvert i en alvorlig situasjon der et barn fikk dødelige komplikasjoner, synes du ikke å forstå hvilken risiko som er forbundet med slike kirurgiske inngrep på barn.  Ved håndteringen av de akutte tilstandene som oppsto hos pasient 1 og 2 har du utvist en så sviktende vurderingsevne og forståelse for de tiltak som må iverksettes i slike akutte situasjoner, der marginene er små. Etter vår vurdering er det derfor ikke tilstrekkelig å gi deg en advarsel.

Statens helsetilsyn anser risikoen for fremtidige brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 som stor dersom din autorisasjon ikke begrenses slik at du ikke kan utøve selvstendig virksomhet som lege. Videre finner vi at du ikke kan foreta eller bistå ved elektive kirurgiske inngrep på barn, herunder omskjæring.

Begrensning av din autorisasjon som lege

Statens helsetilsyn viser til helsepersonelloven § 59a, som er gjengitt ovenfor. De påpekte pliktbrudd knytter seg til din håndtering av komplikasjoner i etterkant av operasjoner. Statens helsetilsyn finner derfor at du kan gis tilsagn om begrenset autorisasjon som lege med følgende vilkår:

Du kan ikke utøve selvstendig virksomhet som lege. Du må utføre din legevirksomhet som underordnet lege under kontinuerlig supervisjon og veiledning av godkjent legespesialist i offentlig stilling. Videre kan du ikke utføre eller bistå ved elektive kirurgiske inngrep på barn i allmennpraksis.

Arbeidsgiver må være kjent med begrensningen, og skal godkjennes av Statens helsetilsyn. Ved eventuelt skifte av arbeidsgiver må du søke om ny godkjenning herfra.

Vedtak

Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon i medhold av helsepersonelloven § 59a, slik at du ikke kan utøve selvstendig virksomhet som lege. Du må utføre din legevirksomhet som underordnet lege under kontinuerlig supervisjon og veiledning av godkjent legespesialist i offentlig stilling. Videre kan du ikke utføre eller bistå ved elektive kirurgiske inngrep på barn i allmennpraksis. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov § 4 og kravet til øyeblikkelig hjelp i § 7 ved din undersøkelse og behandling av to små kritisk syke barn med behov for øyeblikkelig legehjelp.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Sundhedsstyrelsen i Danmark, se vedlagte kopi.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXX

XXXX

 

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) og Sundhedsstyrelsen

Kopi:
Fylkesmannen i XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglige saksbehandlere: XXXX
XXXX

Andre brev i saken

Vedtak om begrensning av autorisasjon som lege.

Vedtak om advarsel.

Se også nyhet:

Begrensete autorisasjoner og advarsel i omskjæringssak
Statens helsetilsyn har behandlet to tilsynssaker i forbindelse med komplikasjoner etter omskjæring foretatt ved et allmennlegekontor i Oslo. 18.03.2014

---

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker