Avgjørelse i tilsynssak - brudd på spesialisthelsetjenesteloven

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har kommet til at XXXX har brutt forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 i sin behandling av pasient XXXX.

Statens helsetilsyn har også kommet til at XXXX har brutt spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. internkontrollforskriften § 4, ved ikke å ha egne rutiner for rollesammenblanding.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende en sykepleier ansatt ved XXXX. Tilsynssaken gjaldt spørsmål om rollesammenblanding, dvs. sykepleierens privatisering av rollen som helsepersonell ved at hun hadde inngått et privat forhold til en pasient.

På bakgrunn av sakens dokumenter fant Statens helsetilsyn grunn til å opprette tilsynssak mot XXXX, og i brev av XXXX ba vi helseforetaket om ytterligere opplysninger i saken. Helseforetaket oversendte de etterspurte opplysningene i brev av XXXX.

Fylkesmannen i XXXX oversendte ytterligere opplysninger fra helseforetaket i brev av XXXX.

Statens helsetilsyn opplyser til orientering at vi i vedtak av d.d. har tilbakekalt den aktuelle sykepleierens autorisasjon.

Saksforholdet

Sakens faktiske forhold anses i hovedsak kjent. Nedenfor redegjør vi likevel for de forhold vi bygger vår avgjørelse på.

Det fremgår av sakens dokumenter at en behandler fra XXXX, telefonisk kontaktet Fylkesmannen i XXXX den XXXX og informerte om at hun hadde en pasient som fortalte at hun hadde hatt et forhold til en behandler ved døgnenheten. Den aktuelle pasienten var XXXX (pasienten).

Den XXXX ringte pasienten og informerte om at hun hadde hatt et seksuelt forhold til en av sine behandlere på XXXX. Pasienten forklarte seg ytterligere i e-post av XXXX til Fylkesmannen.

I e-posten opplyser hun at hun kom til XXXX i XXXX i forbindelse med at moren hennes hadde dødd etter langvarig kreftsykdom. Pasienten skriver videre at hun opplevde overgrep fra hun var XXXX til hun var XXXX år gammel. Det fremgår videre at pasienten opplevde at ingen klarte å komme inn på henne, men at den aktuelle sykepleieren begynte å vise interesse for henne og at de i XXXX innledet et seksuelt forhold. Forholdet varte i 7,5 år. Av sykepleierens og pasientens forklaring, fremgår også at de i praksis har vært samboere helt frem til forholdet ble avsluttet XXXX.

Pasienten har opplyst at hun i utgangspunktet ikke ønsket et slikt forhold, særlig fordi hun fryktet at sykepleieren etter hvert ville returnere til ektefellen sin. Pasienten er av den oppfatning at sykepleieren kjente til hennes historie og diagnose, og mener seg misbrukt av henne i denne forbindelse. Hun skriver videre at hun har mistet sitt behandlingstilbud siden sykepleieren stadig jobbet der. Pasienten opplyser også at sykepleieren hadde informert arbeidsgiver om forholdet, men at de i felleskap ble enige om å holde dette hemmelig.

Av sykepleierens forklaring fremgår at hun aldri var pasientens behandler, men at hun var kontaktperson for pasienten når pasientens miljøkontakter ikke var på vakt. Hun hadde også hatt ansvarsvakter ved døgnavdelingen i perioder hvor pasienten var innlagt.

Sykepleieren forklarer videre at hun informerte arbeidsgiver om forholdet i en medarbeidersamtale i XXXX.

I et møte med arbeidsgiver i XXXX har sykepleieren opplyst at avdelingsleder fortalte at arbeidsgiver hadde hatt mistanke om forholdet siden XXXX, og at det blant de ansatte hadde vært mye prat om forholdet, og at avdelingen hadde tilrettelagt slik at hun skulle ha minst mulig kontakt med pasienten i de periodene hun var innlagt. Sykepleieren stiller seg kritisk til avdelingens håndtering av saken, og slik hun ser det har avdelingen ingen verktøy for å forebygge denne typen rollesammenblanding eller rutiner for å håndtere dette dersom det oppstår.

Det fremgår av opplysningene fra XXXX, at det allerede i XXXX gikk rykter om at sykepleieren hadde innledet et seksuelt forhold til pasienten. I samtale med arbeidsgiver skal hun ha opplyst at hun hadde utviklet en vennskapelig relasjon til pasienten, men at hun benektet et seksuelt forhold. Arbeidsgiver konkluderte med at det ikke var et seksuelt forhold, og fant derfor ikke grunn til å gå videre med saken. Det fremgår også at XXXX ikke har egne rutiner for rollesammenblanding.

Når det gjelder spørsmålet om hvilket tiltak som ble truffet for å ivareta pasienten i forbindelse med hendelsen, opplyser helseforetaket at samtidig som hendelsen ble kjent for ledelsen, ble også pasienten vurdert som suicidal av sin behandler. På dette tidspunktet ønsket verken pasienten eller behandler at hun ble innlagt på døgnavdelingen, og da tvangsinnleggelse ikke var aktuelt, ble det gjort en avtale med pasientens behandler samt en ansatt ved akutteamet om at de skulle ha tett oppfølging av pasienten, også i helgene. Helseforetaket er for øvrig ikke kjent med at pasienten ikke har hatt mulighet til å få behandling ved XXXX på grunn av sykepleierens ansettelsesforhold.

Når det gjelder rutiner for å unngå at rollesammenblanding oppstår, og rutiner for håndtering av en allerede oppstått rollesammenblanding, fremgår det at helseforetaket ikke har slike. Helseforetaket viser til at arbeidsreglementet likevel dekker slike situasjoner, og viser også til de etiske retningslinjene til de ulike profesjonene.

Statens helsetilsyns vurdering

Plikten til å yte forsvarlige helsetjenester følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 som lyder:

Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Internkontrollforskriften er et verktøy som skal bidra til å sikre en forsvarlig helsetjeneste. Kravet til forsvarlighet forutsettes blant annet ivaretatt gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Vi viser til forskriftens § 4, bokstavene c, f og g, som lyder:

Internkontroll innebærer at den/de ansvarlig skal:

c) sørge for at arbeidstakere har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll

f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav

g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen

Vedrørende pasientbehandlingen

I kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp ligger bl.a. at helsepersonell skal utøve sin virksomhet i tråd med faglige normer og lovbestemte krav for yrkesutøvelsen.

Om uforsvarlig virksomhet sier forarbeidene til helsepersonelloven (Ot prp nr 13) på side 175 at det er et vidt begrep som forutsetter virksomhet som strider med de til enhver tid gjeldende faglige krav og regler. Som eksempel nevner forarbeidene blant annet følgende:

Helsepersonell som innleder privat intimt forhold til pasienter de har eller nettopp har hatt et pasientforhold til, driver også uforsvarlig virksomhet (…)

Ethvert møte mellom mennesker fører med seg opplevelser og følelser av ulik art og styrke. Dette gjelder også i profesjonelle relasjoner mellom helsepersonell og pasienter. Som helsepersonell er det derfor avgjørende at man er i stand til å vise pasienter nærhet, støtte og omsorg, uten å bruke behandlingsrelasjonen til å tilfredsstille egne følelsesmessige, sosiale eller seksuelle behov.

Etablering av behandlingsrelasjoner innebærer en forpliktelse for helsepersonell til å utvise respekt for pasientens rettigheter, verdighet og integritet. Som helsepersonell må man være oppmerksom på at pasienten befinner seg i en situasjon der det forventes eller forutsettes at pasienten blottlegger sider ved seg selv som vanligvis er skjult for andre. Dette skaper en spesiell form for sårbarhet og avhengighet som helsepersonell ikke må nyttiggjøre seg til egne personlige formål, uavhengig av om pasienten ønsker en slik utvikling.

Enkelte pasienter vil i løpet av en behandling kunne oppleve at helsepersonell representerer en unik form forståelse, bekreftelse og nærhet. Dette kan medføre at pasienten blir tiltrukket av helsepersonellet på et personlig plan. Det er ikke uvanlig at pasienter i slike situasjoner ønsker å utvikle den profesjonelle relasjonen til en personlig, intim relasjon. Det er helsepersonellets oppgave å ha kunnskap om, og innsikt i, at dette kan skje, og iverksette relevante tiltak for å beskytte pasienten dersom dette oppstår. I situasjoner der helsepersonell opplever at egne følelser for en pasient er til hinder for å opprettholde et profesjonelt forhold, forventes det at helsepersonellet tar initiativ til å søke råd og veiledning, og til å avslutte behandlingsrelasjonen.

Et følelsesmessig forhold mellom pasient og helsepersonell kan i utgangspunktet oppleves som likeverdig mellom de involverte. Det er likevel slik at pasienten befinner seg i et avhengighetsforhold til helsepersonellet, og helsepersonellet kommer derfor i en maktposisjon overfor pasienten. Dersom helsepersonellet utnytter en slik posisjon til å privatisere eller seksualisere relasjonen, vil dette utgjøre et grovt tillitsbrudd og et svik mot pasienten. Pasienten kan påføres alvorlige psykiske traumer i tillegg til allerede eksisterende problemer.

Dette gjelder uavhengig av om det er helsepersonellet eller pasienten som tar initiativet til å innlede slike relasjoner eller om pasienten opplever relasjonen som positiv.

Statens helsetilsyn viser til at det allerede i XXXX var kjent for virksomheten at helsepersonellet hadde innledet et vennskap med pasienten. Det verserte samtidig rykter om et seksuelt forhold. Dette ble tatt opp med helsepersonellet, som avviste et seksuelt forhold. Vi kan imidlertid ikke se at det ble gjort undersøkelser av disse ryktene utover dette. Vi kan for eksempel ikke se at forholdet også ble tatt opp med pasienten. Helsepersonellet har også opplyst at det var mye snakk om forholdet på avdelingen, og Statens helsetilsyn har ikke grunn til å betvile dette.

Statens helsetilsyn bemerker at i en situasjon hvor det går rykter om at et ansatt helsepersonell har innledet et seksuelt forhold til en pasient, og hvor helsepersonellet bekrefter inngått vennskap, er det ikke tilstrekkelig å la saken ligge uten ytterligere undersøkelser. Vi bemerker for øvrig at et slikt vennskap som beskrevet i denne saken i seg selv vil være problematisk med tanke på pasientbehandlingen, noe vi merker oss at helseforetaket er enige i.

Statens helsetilsyn finner etter dette at helseforetaket har brutt forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 i sin behandling av pasienten. Vi understreker at uforsvarligheten knytter seg til at virksomheten ikke iverksatte nærmere undersøkelser eller tiltak på bakgrunn av opplysningene ledelsen hadde om et vennskapsforhold og mulig seksuelt forhold mellom ansatt helsepersonell og pasient. En nærmere undersøkelse kunne medført at det seksuelle forholdet kunne vært avverget eller oppdaget på et langt tidligere tidspunkt, og dermed unngått at pasienten ble påført ytterligere skade.

Vedrørende rutiner for å forebygge rollesammenblanding

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av sakens opplysninger vurdert om XXXX har tilstrekkelige rutiner/prosedyrer for å sikre at de ansatte har nødvendig bevissthet og kunnskap i forhold til sammenblanding av privat og profesjonell rolle. Det vises i den sammenheng til internkontrollforskriften § 4.

Det følger av den nevnte bestemmelsen at det påhviler virksomhetsledelsen å sikre at personellet til enhver tid er kvalifisert til de oppgavene de settes til, og at det føres tilstrekkelig faglig kontroll med deres virksomhet. Dette innebærer blant annet et ansvar for å forebygge rollesammenblanding.

Rollesammenblanding er et risikoområde som krever spesiell oppmerksomhet fra virksomhetsledelsen. Dette gjelder særlig innen psykiatri- og rusmiddelomsorgen, hvor det i tillegg til autorisert helsepersonell også arbeider uautorisert personell, som utgjør en særlig risiko. Det stilles derfor krav til at virksomheten aktivt sikrer at det gis nødvendig opplæring og oppfølging med hensyn til rolleforståelse og dokumenterer dette.

XXXX har i brev av XXXX opplyst at sykehuset ikke har egne rutiner/prosedyrer for å forebygge og håndtere rollesammenblanding. Sykehuset forutsetter at personalet etterlever aktuelt lovverk for virksomheten og yrkesetiske retningslinjer for de forskjellige profesjonene.

Når det gjelder virksomhetsledelsens ansvar for å etablere rutiner for å forebygge og håndtere rollesammenblanding vil Statens helsetilsyn bemerke følgende:

Pasienter har krav på trygghet i behandlingssituasjoner og at helsepersonell opptrer profesjonelt. Det innebærer blant annet at helsepersonell evner å skille klart mellom profesjonelle og private relasjoner, og å ivareta pasientens autonomi og integritet.

Privatisering og seksualisering av behandlingsrelasjoner er i strid med kravet til forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, og anses som misbruk av den tillit som ligger til grunn for behandlingsarbeidet og rollen som helsepersonell.

Etter Statens helsetilsyns vurdering illustrerer denne saken viktigheten av at virksomheten har rutiner/prosedyrer for å håndtere den aktuelle problemstillingen. Vi er derfor av den oppfatning at det i henhold til internkontrollforskriften § 4 må anses nødvendig at virksomhetsledelsen utarbeider skriftlige rutiner/prosedyrer og at disse implementeres i virksomheten.

Statens helsetilsyn ber på denne bakgrunn om at XXXX innen XXXX, bekrefter overfor Fylkesmannen i XXXX at rutiner/prosedyrer for å forebygge rollesammenblanding, og rutiner/prosedyrer for å håndtere rollesammenblanding dersom det oppstår, er utarbeidet og implementert (eventuelt en plan for implementering). Det bes også om at virksomhetsledelsen redegjør for hvordan de vil følge med på at rutinene/prosedyrene fungerer hensiktsmessig slik at grenseoverskridende atferd ikke forekommer.

Konklusjon

XXXX har brutt forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 i sin behandling/oppfølging av pasienten.

XXXX har brutt spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. internkontrollforskriften § 4, ved ikke å ha egne rutiner for rollesammenblanding.

XXXX må innen XXXX bekrefte overfor Fylkesmannen i XXXX, med kopi til Statens helsetilsyn, at rutiner/prosedyrer for å forebygge rollesammenblanding er utarbeidet og implementert (eventuelt en plan for implementering).

Med hilsen

XXXX

XXXX

Kopi til:
Fylkesmannen i XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Andre brev i saken

Vedtak om tilbakekall av autorisasjon som sykepleier

Lenker om tilsynssaker