Mangelfull oppfølging av pasient under og etter konsultasjon hos fastlege – pasienten døde hjemme som følge av rumpert abdominalt aortaaneurisme og retroperitoneal blødning – advarsel til lege
En pasient med langvarig alkoholmisbruk, avmagring og langvarige, sterke korsryggsmerter kom til fastlege. Det ble ikke gjort klinisk undersøkelse og ikke laget utrednings- eller oppfølgingsplan, pasienten ble ikke fulgt tett opp og legen valgte en avventende holdning. Helsehjelpen som ble gitt var uforsvarlig. Pasienten hadde førerkort med vilkår fra fylkesmannen om kontroll og ev. prøvetaking og avholdenhet fra alkohol. Alkoholbruken var kjent og ble beskrevet som brudd på fylkesmannens vilkår i henvisning til samarbeidspartner i helsetjenesten, men ble ikke meldt til fylkesmannen, slik regelverket krever.
Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell.
Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.
Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1
Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov § 4 første ledd ved din håndtering av pasienten i konsultasjonen den XXXX, og ved din manglende oppfølging i etterkant av konsultasjonen. Vi har også kommet til at du har brutt meldeplikten til Fylkesmannen etter helsepersonelloven § 34 ved at du ikke meldte fra om pasientens alkoholmisbruk i XXXX.
Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.
Saksbehandlingsprosessen
Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder din behandling og oppfølging av pasient XXXX, født XXXX, død XXXX (heretter kalt pasienten).
I brev fra Fylkesmannen i XXXX XXXX fikk vi oversendt kopier av ni tidligere tilsynssaker mot deg som alle ble avsluttet hos Fylkesmannen. Til brevet var også vedlagt to klager som ikke var behandlet av Fylkesmannen. Den ene av disse to klagene ble trukket tilbake fra klager før tilsynssaken ble oversendt til Statens helsetilsyn fra Fylkesmannen. Ved brev fra Fylkesmannen i XXXX XXXX fikk vi oversendt en klage på deg fra pårørende til ytterligere en pasient. Fylkesmannen har tidligere orientert deg om de nevnte klagene.
Vi orienterte deg ved brev XXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til dette ved brev XXXX fra advokat XXXX.
Saksforholdet
Du er utdannet ved XXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXX, HPR nr. XXXX. Du var spesialist i allmennmedisin i perioden XXXX til XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene var du fastlege ved XXXX kommunelegekontor.
Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.
Fylkesmannen i XXXX mottok klage fra Pasient- og brukerombudet i XXXX i brev
XXXX. Klagen gjaldt manglende behandling og helhetlig oppfølging samt medisinering av pasienten.
Pasienten hadde over flere år et beskrevet overbruk av alkohol. Du mottok bekymringsmelding fra pasientens datter om farens alkoholbruk første gang i XXXX. På bakgrunn av dette henviste du ham til Sosialmedisinsk poliklinikk (SMP) i XXXX, hvor han mottok poliklinisk behandling i et halvt år.
Ved konsultasjon XXXX journalførte du at pasienten hadde "en god del etylforbruk", uten at det fremgår at dette ble fulgt opp. I XXXX skrev du at pasienten hadde "etylavhengighet/depressiv sinnsstemning", og at du vurderte henvisning til SMP. Det fremgår imidlertid ikke at han ble henvist dit. Pasienten ble i XXXX innlagt ved nevrologisk avdeling ved XXXX etter et krampeanfall, som ble relatert til langvarig høyt alkoholforbruk og abstinens. I epikrise fra sykehuset XXXX ble du anmodet om å ta stilling til henvisning til SMP. Det fremgår ikke av journalen at du vurderte henvisning til SMP i etterkant av denne epikrisen. I forbindelse med konsultasjon ved nevrologisk poliklinikk ved XXXX den XXXX ble pasienten anbefalt totalt avhold fra alkohol samt å ta imot tilbud fra SMP.
Pasienten fikk i XXXX uførepensjon på grunn av etylrelaterte helseplager og epilepsi. Ifølge dine journalnotater fremsto han i flere år som undervektig. I XXXX veide han 70 kilo, mens han ved obduksjon i XXXX veide 59 kilo. Han hadde ryggsmerter som både plaget ham og begrenset hans fysiske kapasitet. Han hadde epilepsi som han fikk behandling for. Det siste året falt han flere ganger og pådro seg sår- og bruddskader. Du mottok flere bekymringsmeldinger fra pårørende, og du oppfattet at pasientens alkoholbruk var omfattende. Pasientens situasjon forverret seg gjennom denne perioden, og hans fungering ble vesentlig redusert.
Den XXXX søkte pasienten om dispensasjon fra førerkortforskriften. Pasienten hevdet selv at han var avholdende fra alkohol, og du bekreftet dette. Den XXXX skrev du imidlertid at pasienten ikke hadde dokumentert alkoholavholdenhet over tid.
I Fylkesmannens vedtak av XXXX om dispensasjon fra førerkortforskriften var det blant annet satt vilkår om at pasienten skulle møte til kontroll og eventuell prøvetaking hos behandlende lege/spesialist så ofte som legen fant det påkrevet. Pasienten skulle nøye overholde anvisningene som legen ga, samt være avholdende fra alkohol.
Ved konsultasjon den XXXX skrev du at pasienten hadde livslang alkoholavhengighet. På grunn av hans alkoholbruk henviste du ham XXXX til ny vurdering ved SMP for "nærmere kartlegging av sine alkoholrelaterte problemer og til ev. behandling på avrusningsinstitusjon for å få en mer varig hjelp for sitt kroniske alkoholmisbruk". Du skrev at pasienten hadde "et pågående alkoholmisbruk som bryter mot den gitte dispensasjonen fra Fylkesmann.". Det fremgår imidlertid ikke at du meldte fra til Fylkesmannen om dette. Du journalførte at du hadde fått bekymringsmelding om pasientens skadelige alkoholkonsum, fra henholdsvis hans sønn den XXXX og fra hans kone den XXXX. De pårørende hevder at dette bare var to av en rekke henvendelser med uttrykk for bekymring. I forbindelse med bekymringsmeldingene innkalte du ikke pasienten til undersøkelser for å dokumentere avholdenhet. Alkoholbruk ble videre ikke tatt opp som tema da pasienten var til konsultasjon hos deg en måned senere, i XXXX.
I vurderingssamtalen ved SMP XXXX ble det gjort kliniske vurderinger av pasienten og gjennomført ulike tester, blant annet AUDIT og selvmordsvurdering. De kliniske observasjonene og testresultatene ga ikke grunnlag for alvorlig bekymring for hans alkoholbruk. Pasienten ble beskrevet som benektende med tanke på overinntak av alkohol, og han verken ønsket eller mente han hadde behov for innleggelse i rusinstitusjon eller oppfølging fra rus-poliklinikken. På dette grunnlag ble det konkludert med at han ikke var aktuell for behandling ved SMP. Det ble notert at det på bakgrunn av pårørendes bekymring for pasientens alkoholbruk ville være hensiktsmessig å pålegge pasienten urin- og blodprøvekontroller i tråd med vilkårene i
Fylkesmannens vedtak om dispensasjon fra førerkortforskriften.
Den XXXX hadde pasienten kontakt med XXXX legevakt på grunn av tungpust. I epikrisen heter det blant annet at pasienten "Røyker 1-2 pakker røyk om dagen". Vakthavende lege igangsatte behandling grunnet tungpust, men skrev at
"hovedproblemet er at han er pleietrengende og har behov for regelmessig tilsyn".
Det ble derfor gjort en henvendelse fra legevakten til hjemmesykepleien i XXXX kommune. Den XXXX gjennomførte hjemmesykepleier en vurderingssamtale, og bistod med å fylle ut søknader om ulike kommunale tjenester som blant annet hjemmesykepleie. Den XXXX ble det gjennomført et kartleggingsbesøk, og flere søknader om trygghetsalarm og omsorgsbolig ble senere trukket av pasienten selv. Søknaden om hjemmesykepleie ble avslått av kommunen, men det ble innvilget hjemmehjelp med 1,5 timer hver 3. uke.
Den XXXX var pasienten til konsultasjon hos deg. Du beskrev pasienten som følgende: "Avmagret. Vekt: 64,1 kg. Høyreist mann. Går sammenkrøket pga. vondt i ryggen." Du beskrev igjen overforbruk av alkohol og bekymring meldt av pårørende. Det er ikke journalført om det ble utført kliniske undersøkelser og eventuelt hvilke funn undersøkelsen avdekket. Det er heller ikke journalført diagnostiske overveielser eller noen utredningsplan med tilleggsundersøkelser som blodprøver og radiologiske undersøkelser utover følgende nedtegnelse i journalen: "Ny ktk på nyåret for å se hvordan ting går."
Ved telefonkontakt XXXX fremkommer ingen oppfølgende spørsmål fra deg vedrørende symptomene som ble beskrevet XXXX.
Den XXXX ble pasienten funnet død i sitt hjem. Ved obduksjon ble det fastslått at dødsårsaken var rumpert abdominalt aortaaneurisme og retroperitoneal blødning.
Din uttalelse ved brev fra advokat XXXX XXXX
Det fremgår at du var vel kjent med pasientens medisinske tilstand etter 69 konsultasjoner gjennom 10 år og mottak av ca. 20 epikriser fra ulike spesialister. Pasienten hadde gjennom en årrekke kjente korsryggsmerter uten utstråling. Ved undersøkelse XXXX av abdomen var det ingen tegn til pulserende oppfylninger i magen som kunne gi mistanke om aortaaneurisme. Du viser også til at en sosionom ved SMP i XXXX den XXXX beskrev at pasienten hadde store smerter i ryggen. Det er ikke dokumentert at du etter dette foretok noen utredning av disse sterke smertene. Ved konsultasjon den XXXX var pasientens korsryggsmerter uendret fra tidligere. Det var ikke tilkommet noe nytt i pasientens sykehistorie som skulle tilsi at det var indikasjon for en klinisk undersøkelse eller utredning med tanke på aortaaneurisme. Dersom det hadde vært den minste mistanke om dette, ville du henvist pasienten umiddelbart til nærmeste sykehus for diagnostikk og behandling.
Når det gjelder meldeplikten til Fylkesmannen etter helsepersonelloven § 34, mener du på bakgrunn av spesialisthelsetjenestens vurderinger at det i XXXX ikke var grunnlag for å frata pasienten førerkortet. Ut fra dine egne vurderinger og spesialisthelsetjenestens vurderinger var det ikke opplysninger som samlet tilsa at pasienten ikke lenger oppfylte kravene som stilles til innehaver av førerkort. Du mener det må tillegges vekt at pasienten selv hevdet å være avholdende, og at nevrolog XXXX anbefalte at pasienten fikk beholde førerkortet.
Vedrørende pasientens vekttap, viser du til at han den XXXX veide 64,5 kg, og at han den XXXX veide 64,1 kg. Du mener at dette må vurderes som uendrede forhold med tanke på ernæringstilstand, og at det ikke representerer funn som foranlediger ytterligere utredning.
Når det gjelder forskrivning av vanedannende legemidler, opplyser du at pasienten siden XXXX har brukt en liten dose Sobril (10 mg) inntil 2 ganger i døgnet ved behov. Du viser til at på grunn av pasientens alkoholmisbruk, har han fått meget moderate doser beroligende midler.
Rettslig grunnlag for vurderingen
Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 første ledd som lyder.
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig
Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse.
Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.
Vi har også funnet grunn til å vurdere om du har brutt opplysningsplikten etter helsepersonelloven § 34, som lyder:
Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til gjennomføring og utfylling av første ledd, og kan gi reglene i første ledd tilsvarende anvendelse i forhold til pasienter som har tjeneste utenfor luftfartøy, dersom tjenesten har betydning for luftfartens sikkerhet.
Statens helsetilsyns vurdering
Statens helsetilsyn har vurdert om din behandling av pasienten som fremgår ovenfor var et brudd på kravet til faglig forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 første ledd. Vi har også vurdert om du har brutt meldeplikten i førerkortsaker etter helsepersonelloven § 34.
På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at du ved timeavtalen med pasienten den XXXX ikke foretok en klinisk undersøkelse av pasienten. Du gjorde ingen diagnostiske overveielser, og du utformet ingen utredningsplan med tilleggsundersøkelser som blodprøver og radiologiske undersøkelser. Vi har også lagt til grunn at du ikke meldte fra til Fylkesmannen om pasientens alkoholmisbruk, slik som forutsatt i Fylkesmannens dispensasjonsvedtak i medhold av førerkortforskriften.
Uforsvarlig virksomhet
Det sentrale vurderingstema er om du har opptrådt faglig uforsvarlig etter helsepersonelloven § 4 første ledd ved at du i konsultasjonen XXXX ikke foretok en klinisk undersøkelse av pasienten, eller iverksatte en eventuell utredning av hans symptomer og plager.
Den XXXX beskrev du pasienten som "Avmagret. Vekt: 64,1 kg. Høyreist mann. Går sammenkrøket pga. vondt i ryggen."
Vi finner ikke at det er journalført om det ble utført klinisk undersøkelse av pasienten, og eventuelt hvilke funn undersøkelsen avdekket. Det er ikke journalført diagnostiske overveielser, eller utformet en utredningsplan med tilleggsundersøkelser som blodprøver og radiologiske undersøkelser utover at det skulle tas ny kontakt på nyåret. Ved telefonkontakt XXXX fremkom heller ingen oppfølgende spørsmål fra deg om symptomene som ble beskrevet XXXX.
En mann på 64 år med avmagring og sterke ryggsmerter skal utredes. Det er spesielt viktig med stor aktpågivenhet fra deg overfor denne pasienten som hadde et omfattende alkoholmisbruk. Personer med rusproblematikk kan ofte underslå symptomer, bagatellisere og være upresise i sine symptombeskrivelser. Både røyking og alkoholmisbruk kan disponere for økt sykdomsforekomst. Det fremgår ikke av din redegjørelse hvordan du håndterte situasjonen ved konsultasjonen den XXXX. Du har anført at pasientens korsryggplager ved denne konsultasjonen var uendret fra tidligere, og at det ikke var noe nytt som skulle tilsi at det var indikasjon for en klinisk undersøkelse eller utredning med tanke på aortaaneurisme. Vi finner imidlertid å legge til grunn at pasientens avmagring ledsaget av åpenbart sterke ryggsmerter burde ført til en mer aktiv innsats fra din side.
Statens helsetilsyn finner at du burde innsett at en 64 år gammel aleneboende mann, som var alkoholavhengig og som røykte mye, var disponert for alvorlig sykdom. Vi mener det ikke kan kreves at du burde fått mistanke om aortaaneurisme som årsak til pasientens plager den XXXX. Vi finner imidlertid at du burde vurdert om det kunne foreligge alvorlig sykdom og om det var påkrevd med en klinisk undersøkelse. Samtidig burde du ha vurdert tilleggsundersøkelser som laboratorieprøver og radiologisk utredning. Vi finner at det var klart avvik fra god praksis å velge en avventende holdning. Vi anser det ikke som forsvarlig at du gjorde en klinisk konklusjon ut fra funn ved en abdominalundersøkelse som ble utført mer enn tre år tidligere. Videre burde du vurdert tett oppfølging av pasienten de nærmeste dagene og ukene i etterkant av konsultasjonen.
På bakgrunn av ovennevnte finner Statens helsetilsyn at din behandling av pasienten ved konsultasjonen XXXX og den påfølgende tiden ikke var i tråd med kravene til faglig forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 første ledd.
Opplysningsplikt til Fylkesmannen
Det sentrale vurderingstema er om du på bakgrunn av at du ikke meldte fra til Fylkesmannen i XXXX om at pasienten ikke overholdt betingelsene for dispensasjon fra førerkortforskriften, forsettlig eller uaktsomt har overtrådt meldeplikten etter helsepersonelloven § 34.
Fylkesmannen i XXXX innvilget XXXX dispensasjon fra forskrift om førerkort, vedlegg 1 § 2 nr. 5 for førerkort i klasse B. Fylkesmannens betingelser var blant annet at pasienten skulle møte til kontroll og eventuell prøvetaking hos behandlende lege/spesialist så ofte som denne fant det påkrevet. Pasienten skulle nøye overholde de anvisninger legen ga, og overholde avholdenhet fra alkohol.
Den XXXX journalførte du at du hadde fått en bekymringsmelding om pasientens skadelige alkoholkonsum fra sønnen den XXXX og fra pasientens kone XXXX.
Etter at du mottok bekymringsmelding relatert til pasientens alkoholforbruk i XXXX, skulle du ha innkalt pasienten til de nødvendige undersøkelser for å dokumentere avholdenhet. Pasienten var til konsultasjon hos deg XXXX, men heller ikke denne gangen tok du opp hans alkoholbruk. Den XXXX skrev du at pasienten hadde livslang alkoholavhengighet uten at du varslet Fylkesmannen. Den XXXX henviste du pasienten til vurdering ved SMP. Du journalførte at pasienten hadde et pågående alkoholmisbruk som var i strid med forutsetningene gitt i vedtaket om dispensasjon. Du meldte imidlertid ikke fra til Fylkesmannen.
Vi finner det ikke avgjørende at en nevrolog ved XXXX anbefalte at pasienten fikk beholde førerkortet, da dette ikke endrer Fylkesmannens vedtak om krav om totalavhold.
Statens helsetilsyn finner at du på bakgrunn av opplysningene som fremgår ovenfor har brutt meldeplikten etter helsepersonelloven § 34.
Forskrivning til pasienten
Vi har vurdert om din forskrivning til pasienten var et brudd på kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4.
Når det gjelder din forskrivning av vanedannende legemidler til pasienten, avviker det fra god praksis å forskrive Sobril til alkoholmisbrukere. Forskrivningen er ikke ledsaget av adekvat journalnotat, kun preparatnavn med styrke og mengde forskrevet. Forskrivning av vanedannende legemidler bør være ledsaget av journalførte diagnostiske overveielser, behandlingsplan, effektevaluering og eventuelle restriksjoner og nedtrappingsplan.
Statens helsetilsyn finner imidlertid at det i dette tilfellet handler om relativt små mengder forskrivning. Vi finner ikke at din forskrivning til pasienten tilsier brudd på kravet til faglig forsvarlighet etter helsepersonelloven § 4.
Vurdering av om du skal gis en advarsel
Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 4 første ledd og § 34.
Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.
For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene. Vi finner at du ved konsultasjonen XXXX burde ha undersøkt pasienten klinisk og du burde vurdert tilleggsundersøkelser som laboratorieprøver og radiologisk utredning. Videre burde du vurdert tett oppfølging av pasienten i de kommende dagene og ukene. På denne måten hadde du handlingsalternativer. Når det gjelder meldeplikten til Fylkesmannen etter § 34, hadde du handlingsalternativ ved at du skulle meldt fra om pasientens alkoholbruk.
Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.
Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingene er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fatt slike konsekvenser.
Statens helsetilsyn har vurdert om din uaktsomme handling er egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning.
Etter vår vurdering er handlingene egnet til å påføre pasienter en betydelig belasting ved at diagnostikk og behandling av alvorlig sykdom ble unødig forsinket.
Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd. Statens helsetilsyn har vektlagt at du hadde god kjennskap til pasientens totale helsetilstand, noe vi finner skjerpende når det gjelder ditt ansvar etter helsepersonelloven. Vi finner det derfor formålstjenlig å reagere med en advarsel.
Statens helsetilsyn finner etter en samlet vurdering at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du skal gis advarsel.
Statens helsetilsyn har etter en konkret vurdering ikke funnet grunnlag for å vektlegge øvrige pasientklager i tilsynssaken.
Vedtak
Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens § 4 første ledd og § 34.
Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Sundhedsstyrelsen i Danmark, se vedlagte kopi.
Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.
Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.
Til orientering
Statens helsetilsyn har ikke funnet grunnlag for å foreta ytterligere utredning knyttet til de øvrige pasientklagene.
Med hilsen
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX
Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) og Sundhedsstyrelsen
Kopi:
Fylkesmannen i XXXX
XXXX kommune v/ rådmannen, XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX
Juridisk saksbehandler: XXXX
Lenker om tilsynssaker
Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside
Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)