Advarsel til vernepleier for mangelfull dokumentasjon, manglende oppfølging av tiltaksplaner og upassende uttalelser overfor brukere
En vernepleier som jobbet i et kommunalt bofellesskap for utviklingshemmede var uenig i den felles faglige plattformen som var vedtatt gjennom brukerplaner, tiltaksplaner og i interne møter, blant annet etter anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten. Uenigheten gikk blant annet på at bofelleskapet etter pleierens mening ga brukerne for mye hjelp.
Etter møter med ledelsen var pleieren fortsatt illojal mot felles plattform, unnlot å rapportere og valgte bevisst å ikke følge tiltaksplaner. Vernepleieren kom med merkelige uttalelser overfor brukere som skapte redsel og hadde form av trussel, men som pleieren selv mente var «tull og lek».
Statens helsetilsyn kom til at vernepleieren ikke bidro til den forutsigbarhet og trygghet som brukerne er avhengig av, og som skapes av planer og lik utøvelse av tjenesten, og av at personalet viser brukerne empati og forståelse. Dette og den manglende journalføringen var brudd på pliktene i helsepersonelloven, og vernepleieren fikk en advarsel.
Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell.
Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.
Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1
Vedtak om advarsel
Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet og kravet til omsorgsfull hjelp i samme lov § 4, og kravene til journalføring i helsepersonelloven §§ 39 og 40.
Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.
Saksbehandlingsprosessen
Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som vernepleier. Tilsynssaken gjelder mangelfull dokumentasjon, manglende oppfølging av tiltaksplaner og upassende uttalelser overfor brukere.
I telefonsamtale med XXXX XXXX ble vi kjent med at du ble oppsagt fra stillingen som vernepleier XXXX, med fratredelse XXXX.
Vi orienterte deg ved brev XXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Vi har ikke mottatt uttalelse fra deg.
Saksforholdet
Du er utdannet ved Høgskolen i XXXX, og fikk autorisasjon som vernepleier den XXXX, HPR nr. XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene var du ansatt som vernepleier ved XXXX bofellesskap i XXXX kommune.
Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.
Fylkesmannen i XXXX mottok den XXXX en bekymringsmelding fra XXXX kommune, datert XXXX. På bakgrunn av denne bekymringsmeldingen åpnet Fylkesmannen tilsynssak mot deg, og ba ved brev XXXX om en uttalelse fra deg til innholdet i brevet fra XXXX kommune.
I brev av XXXX anmodet Fylkesmannen i XXXX kommune om supplerende informasjon. Kommunen oversendte den etterspurte informasjonen XXXX.
Det fremgår av den oversendte dokumentasjonen fra XXXX kommune at du ble innkalt til samtale av leder i boligen første gang XXXX. Agendaen for møtet var å avklare uenighet mellom deg og lederen. Uenighetene hadde fremkommet i uformelle diskusjoner og på personalmøter XXXX og XXXX. Lederen ønsket å ta opp hva som kunne anses å være illojalitet overfor tiltaksplaner og overfor felles plattform. I innkallelsen sto det at du brukte tid til å diskutere dette med andre tjenesteytere, noe de syntes var vanskelig og ubehagelig.
I referat fra møtet XXXX fremgår at det tidligere var tatt opp med deg at du benyttet private tiltak overfor en bruker, og at du hadde fått beskjed om at dette ikke var greit. Det fremgår også at du ble oppfattet som uenig i oppfølgingen av brukerne og arbeidsmetodene som ble benyttet i bofellesskapet, og som illojal overfor tiltaksplanene og anbefalinger om tiltak fra spesialisthelsetjenesten. Det fremgår av referatet at du uttalte at du ønsket å gjøre XXXX til en bedre plass, øke livskvaliteten til brukerne og gjøre brukerne mer selvstendige, men at du tok ledelsens tilbakemeldinger til etterretning. Du erkjente videre at du hadde kommunisert dårlig. I møtet ble det konkludert med at ditt «prosjekt» skulle avsluttes, og at det som i fellesskap ble vedtatt i personalmøter, brukermøter, brukerplaner og tiltaksplaner skulle følges.
Du skrev et tilsvar til møtereferatet der det blant annet fremgår at "Alt som står i referatet, er ifølge undertegnede feil og at han som nevnt ikke er interessert i å diskutere hans person ei heller at referatet legges i personalmappen". Du uttalte videre at du var interessert i å diskutere at du som miljøarbeider hadde plikter og rettigheter i utøvelsen av ditt yrke. Du uttalte at dine faglige argumenter ikke var presentert, eller er tatt med i referatet.
Ifølge XXXX kommune kom det avviksmeldinger knyttet til deg i XXXX, som ble fulgt opp med personalsamtaler. Du fikk en skriftlig advarsel fra arbeidsgiver i XXXX.
For å illustrere din mangelfulle yrkesutøvelse, oversendte kommunen etter forespørsel fra Fylkesmannen følgende avviksmeldinger:
Fra avvik XXXX: "En beboer kom innom kontoret og ville si hade til min kollega. Kollega sa "hei, hvordan er det med deg?" Beboer sa "jo takk, like bra som med deg". Kollega; "da er det ikke så bra…..fare for at jeg kan hoppe foran toget" sa kollega…. beboer ble tydelig betuttet… og fortsatte "du får ha en fortsatt fin kveld da, og god tur hjem". Kollega; "ja, hvis jeg ikke blir påkjørt av en bil så?" Det hele ble veldig merkelig… jeg burde kanskje sagt noe…men ble så overrasket over hele samtalen at jeg ikke klarte å si noe. Kollega gikk fra kontoret, og dro fra jobben….
Sitat er muligens ikke helt korrekt, men slik som jeg husker samtalen.
Fra avvik XXXX: "ferievikarer, XXXX og beboere satt ute på terrassen og spiste pizza. Da sa XXXX til en beboer (som ville leke/tulle litt) noe sånt som; "meg tar du ikke…først kommer jeg til å psyke ned deg, så tar jeg deg fysisk etterpå.." En annen beboer fikk med seg denne hendelsen, og har fortalt igjen den til en annen tjenesteyter som ikke var tilstede."
Fra avvik XXXX: "referat/gjenfortalt fra ferievikarer. XXXX hadde ansvarsvakt. La fra seg tlf på kontoret, kontr. ikke medisin, telte ikke opp kassen. Han gjorde ingen av oppgavene som skulle gjøres som ansvarsvakt. ferievikarene påminte han hva som skulle gjøres, uten respons. U.t. var ikke tilstede."
Fra XXXX: "gjenfortalt til u.t. som ikke var tilstede: tiltak sier at beboer skal vekkes kl. 10 i helgene. XXXX sier han ikke ønsker å utføre dette tiltaket. XXXX gikk etter ferievikar når hun skulle vekke, og sa noe som at; " XXXX må ikke tro det er et hotell han bor på. XXXX mente han ikke skulle vekkes, og så til ferievikar noe sånt som; " XXXX skal klare dette selv…"".
Fra avvik XXXX: " XXXX utfører ikke rapportering/kvitt.utført på tiltak/prosedyrer. Finnes nesten ikke tegn til journalføring."
Fra avvik XXXX: "…..Han sa at han kom aldri til å gjøre det som står i tiltaksplan/område, fordi han mente det var et stort tull. han sa videre…alle i XXXX kommune er en gjeng amatørmessige folk som ikke har peiling på lovverk."
Den XXXX ble det avholdt et nytt møte mellom deg og avdelingsleder.
Avdelingsleder innledet møtet med å spørre deg om hvordan du syntes det hadde gått siden møtet XXXX. Du svarte at du syntes det hadde gått helt fint. I referatet fra møtet fremgår det at avvikene som var meldt siden sist møte var tatt opp med deg. Da du ble konfrontert med at du ikke hadde gjennomført tiltak som bestemt, fastholdt du at du ikke ville gjennomføre tiltak som etter din overbevisning stred mot lovverk og var faglig uakseptable. Når det gjaldt dine uttalelser beskrevet i avviksmeldinger, svarte du at uttalelsene var tatt ut av sin kontekst og at «såpass måtte tåles». Du bekreftet at rapporteringen kunne bli bedre. Da du fikk fremlagt at en beboer ikke ønsket bistand fra deg fordi du var sint, at du ikke var sammen med ham og at han ikke fikk hjelp av deg, uttalte du at du hadde et greit forhold til den aktuelle brukeren.
Den XXXX var det en samtale mellom deg og leder, da du ikke møtte på pålagt samling vedrørende arbeidsmiljøet ved XXXX. Du påpekte at dårlig arbeidsmiljø ikke var din sak. Du fikk beskjed om at du ville bli innkalt til et møte for videre oppfølging.
Arbeidsgiver avdekket at du ikke hadde ført journal i perioden XXXX til XXXX
XXXX (med unntak av XXXX). I notat fra samtale mellom deg og leder XXXX XXXX fremgår det at du bevisst unnlot å rapportere, at du var uenig i innholdet i tiltaksplanene til beboerne, og at du bevisst ikke fulgte tiltaksplanene. Det fremgår av referatet fra samtalen den XXXX at du fikk overlevert et brev fra avdelingsleder der du ble bedt om å gi en skriftlig begrunnelse for årsaken til at du hadde unnlatt å journalføre. Det foreligger ikke noen uttalelse fra deg i den oversendte dokumentasjonen.
I brevet fra XXXX kommune til Fylkesmannen i XXXX XXXX fremgår det at personalsaken som startet i XXXX endte med at du ble oppsagt fra din stilling med fratredelse XXXX. Personalkonsulent i kommunen har opplyst til Statens helsetilsyn at du ble oppsagt den XXXX, og at du ikke har bestridt oppsigelsen.
Rettslig grunnlag for vurderingen
Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravene til forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4 første og annet ledd, som lyder:
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.
Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse.
Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.
Vi vil også vurdere om du har ført journal i tråd med kravene i helsepersonelloven §§ 39 første ledd og 40, som lyder:
§ 39. Plikt til å føre journal (første ledd)
Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.
§ 40. Krav til journalens innhold m.m.
Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.
Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal.
Nærmere krav til journalens innhold fremgår av pasientjournalforskriften §§ 7 og 8.
Statens helsetilsyns vurdering
Det sentrale vurderingstemaet er om du har utført dine oppgaver knyttet til oppfølging av brukere i tråd med kravene til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Videre har vi vurdert om du har dokumentert opplysninger om brukere/pasienter i henhold til gjeldende lovkrav.
De aktuelle hendelsene vi har valgt å ta med som grunnlag for vår vurdering er gjengitt nedenfor under det enkelte vurderingstemaet. I opplysningene fra arbeidsgiver er det beskrevet flere hendelser knyttet til din yrkesutøvelse som vernepleier. Arbeidsgiver har fulgt opp flere av disse hendelsene, og vi har ikke funnet det hensiktsmessig å vurdere alle hendelsene konkret. Disse hendelsene er ikke av avgjørende betydning for utfallet av saken.
Faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
En grunnleggende forventning til vernepleiere er at de gir helse- og omsorgshjelp som holder god standard, og at vernepleiere sikrer brukere mot å bli påført skader. Vernepleiere jobber tradisjonelt med sårbare personer, og ofte med personer med en utviklingshemming. Personer med utviklingshemming har ofte vanskeligheter med å ivareta seg selv og fremme sine interesser. Det forventes derfor at en vernepleier har forståelse for viktigheten av å skape forutsigbarhet og trygghet for brukeren ved at tiltaksplaner og tiltaksbeskrivelser følges. Tiltaksplaner og tiltaksbeskrivelser skal sikre lik utøvelse av tjenestene til den enkelte bruker der mange gir bistand, slik at brukeren selv opplever kontroll og oversikt i hverdagen. Tiltaksplaner og tiltaksbeskrivelser vil kunne bidra til å forebygge redsel, utagering, tilbaketrekking, hindre tap av ferdigheter, og vil kunne forhindre bruk av tvang. Mange av brukerne har omfattende behov for hjelp i hverdagen, og vernepleieren må derfor kunne identifisere, vurdere og møte brukernes behov for omsorg og pleie. Dette krever gode fagkunnskaper, evne til empati og god kompetanse i ulike former for kommunikasjon.
Dersom en vernepleier er uenig i vedtatte tiltaksplaner og tiltaksbeskrivelser, må dette tas opp med faglig ledelse i kommunen og eventuelt meldes til tilsynsmyndigheten dersom det er fare for pasienters og brukeres sikkerhet, jf. helsepersonelloven § 17. En vernepleier skal følge bestemte tiltaksplaner, med mindre det oppstår akutte situasjoner der det er behov for å finne andre løsninger. Der andre løsninger velges, skal dette dokumenteres og meldes til faglig ansvarlig for tjenestene.
Kjerneoppgaver for vernepleiere når de jobber med personer med utviklingshemming, er både å gi omsorg og hjelp til praktisk bistand, oppfølging i hjemmet og fritidsaktiviteter. I tillegg er vernepleiere faglige ressurspersoner for annet personell uten spesiell helsefaglig kompetanse, og er dermed viktige premissleverandører for hvordan helse- og omsorgshjelpen utøves, både faglig og etisk.
Dokumentasjonsplikt når en vernepleier yter personlig assistanse – en del av forsvarlighetskravet
Det er et krav når en vernepleier yter personlig assistanse at også denne tjenesten må dokumenteres tilstrekkelig, men dette omfattes ikke av journalføringsplikten (som er omtalt nedenfor). En vernepleier har fått opplæring i krav til dokumentasjon av utførte tjenester under utdannelsen. Dette betyr at vernepleieren har kunnskap om dokumentasjonsplikten, og vet at formålet med dokumentasjon er å sikre at de opplysningene som er nødvendige og relevante for å gi brukere et forsvarlig tjenestetilbud, blir nedtegnet og kan gjenfinnes. Det må da være avklart på forhånd hva som skal dokumenteres, hvor informasjonen skal dokumenteres og hvem som har ansvar for dette. Dokumentasjonen er også viktig for i ettertid kunne få klarhet i hva som har skjedd, for å ha kontroll med at riktige tjenester er ytt og for å kunne fange opp om det er behov for endringer i tjenestetilbudet.
Vurdering
På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at du ikke har fulgt opp brukernes tiltaksplaner og ikke fulgt opp tiltak som planlagt. Et eksempel på dette er hendelsen XXXX, der du ikke ønsket å vekke en bruker kl. 10.00 med begrunnelse om at brukeren skulle klare dette selv. Vi legger også til grunn at du i møter med arbeidsgiver har sagt at du ikke vil følge tiltaksplaner og gjennomføre tiltak som etter din overbevisning strider mot lovverk og er faglig uakseptable. Det fremgår ikke av saken hvilke konkrete tiltak du har vært uenig i, men vi oppfatter dine uttalelser slik at du mener at brukerne får for mye hjelp.
Etter Statens helsetilsyns vurdering skapte dine uttalelser beskrevet i avvik XXXX og XXXX uro og redsel for brukerne, og den ene hendelsen er, slik vi ser det en trussel, selv om du skriver at det i utgangspunktet var «tull og lek» i den aktuelle situasjonen. Det forventes at du viser brukerne empati og forståelse, og at du kan sette dine egne følelser til side i møte med brukerne. Slike uttalelser er ikke akseptabel atferd av en vernepleier. Vi ser alvorlig på at du i samtale XXXX med avdelingsleder har uttalt at disse samtalene er tatt ut av sin kontekst, og at «såpass må tåles».
Du har ved de ovennevnte hendelsene brutt kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp.
Vedr. dokumentasjonsplikt når en vernepleier yter personlig assistanse – en del av forsvarlighetskravet
Statens helsetilsyn legger til grunn at du gjentatte ganger har brutt dokumentasjonsplikten. Det ble først meldt avvik XXXX, hvor du unnlot å rapportere og kvittere på utførte oppdrag. Dette ble tatt opp i samtale mellom deg og avdelingsleder XXXX, og du erkjente at mangelfull rapportering kunne bli bedre. Deretter unnlot du å rapportere i perioden fra XXXX til XXXX (bortsett fra XXXX. XXXX), og du ble i brev av XXXX bedt om skriftlig å begrunne den manglende rapporteringen. I notat fra samtale den XXXX fremgår det at du ikke brydde deg, og at du derfor bevisst unnlot å dokumentere. I tillegg hadde du noen ganger glemt å dokumentere, og du måtte også kontakte IT for å fornye passordet ved noen anledninger.
God dokumentasjon er en forutsetning for forsvarlige tjenester, og ved å unnlate å dokumentere ved flere anledninger har du brutt forsvarlighetskravet.
Journalføring
Når vernepleiere yter helsehjelp har de en plikt til journalføring gjennom § 39 i helsepersonelloven, og journalens innhold skal være i tråd med bestemmelsen i § 40. Journalføringsplikten er i hovedsak begrunnet i hensynet til kvalitet og kontinuitet i helsehjelpen, og hensynet til etterprøvbarhet av den helsehjelpen som er gitt tidligere. Det følger av gjeldende regelverk at journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, f.eks. om eventuelle sykdommer pasienten har og legemidler som gis.
Vurdering
Det fremgår av avviksmelding XXXX at du blant annet unnlot å kontrollere medisiner. Videre fremgår det flere steder at du ikke har rapportert på noen utførte tiltak eller prosedyrer. Dokumentasjonen fra din arbeidsgiver skiller ikke tydelig mellom oppgaver som er helsehjelp og oppgaver som er personlig assistanse. Du plikter å journalføre i tråd med kravene i helsepersonelloven hver gang du utfører oppgaver som er helsehjelp.
Du har fått opplæring og veiledning i dokumentasjon og journalføring, og det kommer tydelig frem i kommunens introduksjonsplan for nyansatte at det skal dokumenteres etter hver vakt. Kommunen har gjort deg kjent med en brukerguide for Profil og du har signert en databrukerkontrakt som er en bekreftelse på at du har gjennomgått og forstått prinsippet for informasjonsbehandling i kommunen.
I de tilfeller der du ikke har journalført at du har gitt brukere helsehjelp, eksempelvis delt ut legemidler, har du brutt journalføringsplikten i helsepersonelloven §§ 39 og 40.
Vurdering av om du skal gis en advarsel
Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 4 og §§ 39 og 40.
Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56, som lyder:
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.
Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet forsettlig eller uaktsomt. I denne saken er vurderingstemaet om du har handlet forsettlig. Du har gitt uttrykk for at du er uenig i tiltaksplanene for brukerne og har flere ganger bevisst latt være å følge disse, også etter at arbeidsgiver har påpekt at dette er en del av dine plikter som ansatt vernepleier. Tilsvarende gjelder din manglende journalføring, der du har forklart at du bevisst har unnlatt å journalføre i perioder. Du har også bevisst kommet med truende og upassende uttalelser til brukerne. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du har handlet forsettlig.
Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingene er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.
Ved å unnlate å følge vedtatte tiltaksplaner har du opptrådt på en måte som er egnet til medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, ved at lik utøvelse av tjenestene og forutsigbarhet og trygghet for den enkelte bruker ikke sikres. Avvik fra tiltaksplanene vil kunne føre til redsel, utagering, tilbaketrekking og tap av ferdigheter og vil, sammen med truende uttalelser til brukere, være egnet til å påføre pasienter og brukere en betydelig belasting. Det å ikke følge tiltaksplaner, ikke dokumentere hvilke tjenester som er utført eller oppfylle kravene til journalføring er egnet til å i vesentlig grad svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.
Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.
Statens helsetilsyn finner etter en samlet vurdering at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du skal gis advarsel.
Vedtak
Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens § 4 og §§ 39 og 40.
Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark, se vedlagte kopi.
Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.
Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.
Med hilsen
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX
Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift
Vedlegg:
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX
Lenker om tilsynssaker
Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside
Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)