Faglig svikt og legevirksomhet under uforsvarlige forhold i privat bolig – tilbakekalt autorisasjon

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om tilbakekall av autorisasjon som lege

Statens helsetilsyn har vedtatt å tilbakekalle din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi har kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av uforsvarlig virksomhet og grove pliktbrudd.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder din utredning og behandling av pasienter i samarbeid med XXXX i XXXX.

Din autorisasjon som lege ble suspendert i vedtak av XXXX. Du ble samtidig orientert om at vi ville vurdere å tilbakekalle din autorisasjon som lege. Vi har ikke mottatt uttalelse fra deg.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXX i XXXX, og du fikk norsk autorisasjon som lege den XXXX, HPR nr. XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene samarbeidet du med XXXX om utredning og behandling av pasienter i XXXX bolig i XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av sakens dokumenter. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Aktuell tilsynssak

Fylkesmannen i XXXX fikk den XXXX informasjon fra en pasient som fortalte at hun XXXX hadde vært til legekonsultasjon hos XXXX i XXXX privatbolig i XXXX. Hun visste ikke at XXXX i XXXX hadde mistet sin autorisasjon som lege.

Etter konsultasjonen reagerte kvinnen på flere forhold som hun mente myndighetene burde bli gjort kjent med. Det gjaldt først og fremst prisen på konsultasjonen og måten betalingen foregikk på, men også fremgangsmåten XXXX benyttet for å «rekruttere» pasienter til virksomheten i egen bolig.

XXXX hadde kontaktet henne XXXX XXXX, ved brev og SMS, og tilbudt henne legekonsultasjon i XXXX. Samtidig opplyste han at du ville være tilstede.

Du hadde tidligere operert henne i nakken to ganger på XXXX i XXXX. Siden XXXX hadde hun ikke hatt kontakt med deg eller XXXX. Dere to samarbeidet i en årrekke om pasientbehandling ved XXXX på XXXX i XXXX.

Uanmeldt tilsyn den XXXX

Fylkesmannen XXXX gjennomførte et uanmeldt tilsynsbesøk den XXXX i XXXX bolig i XXXX. Formålet var å få nok opplysninger om virksomheten til å kunne vurdere eventuelt behov for nærmere tilsynsmessig oppfølging av deg. Fra XXXX side på Facebook var XXXX kjent med at du skulle ta imot pasienter i XXXX privatbolig denne dagen.

Tilsynsbesøket var samordnet med XXXX politidistrikt og Statens strålevern som begge skulle innhente opplysninger om XXXX virksomhet. Resultatet var at politiet blant annet beslagla medisinsk utstyr, legemidler, lister og oversikter som dokumenterte pasientkonsultasjoner. Politiet snakket med deg, men fant ikke grunnlag for å holde deg tilbake, da du selv umiddelbart ville ta fly ut av Norge.

Strålevernet sikret seg kopi av opplysninger som var lagret i røntgenapparatet (C-bue) og fjernet en komponent slik at apparatet ikke kunne brukes.

Fylkesmannen var tilstede da politiet avhørte XXXX. Han benektet at han selv ga helsehjelp fra sin bolig. Han sa at han stilte lokaler og utstyr til disposisjon, og at hans rolle var å administrere virksomheten, men at det var du som hadde det medisinske ansvaret for pasientbehandlingen.

Du opplyste imidlertid til Fylkesmannen at du på ingen måte drev legevirksomhet i XXXX bolig. Du sa du besøkte XXXX, siden du likevel befant deg i Europa (XXXX) denne aktuelle helgen. Du opplyste videre at du på forhånd ikke visste at det skulle komme pasienter dit XXXX XXXX. Da Fylkesmannen la frem en «Medical report» som du selv hadde signert etter konsultasjon med en av pasientene samme formiddag, ristet du på hodet, og sa at du syntes synd på XXXX og derfor hadde hjulpet litt til. Du sa at du ikke visste at XXXX hadde mistet sin legeautorisasjon.

Pasientjournaler

Politiet beslagla dokumentasjon som viser at du og XXXX til sammen hadde flere enn 20 pasienter til konsultasjon XXXX. og XXXX og XXXX. Det ble oppbevart store mengder pasientjournaler i åpne hyller og ulåste arkivskuffer i XXXX bolig. Stikkprøver Fylkesmannen tok, viste at du hadde vært involvert som lege overfor flere av pasientene. Ofte konkluderte du med å anbefale pasienten radiofrekvensbehandling eller operasjon i nakken. Du unngikk å svare på spørsmål vedrørende dette. Du ville ikke påta deg ansvar for journalene, og du kjente ikke det norske regelverket om dokumentasjon av pasientopplysninger.

Nærmere om din bakgrunn samt opplysninger fra pasientjournalene

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet] 

[avsnitt fjernet] 

[avsnitt fjernet]

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell gjorde XXXX Statens helsetilsyn oppmerksom på deg (vårt saksnr. XXXX) etter at du ble omtalt i XXXX:

[avsnitt fjernet]

I forbindelse med tilsynssak mot annen lege (XXXX), som mistet autorisasjonen som lege XXXX (vårt saksnr. XXXX), fremgikk det at en pasient hadde blitt operert med craniocervical fiksasjon av deg i XXXX den XXXX. Etter det kirurgiske inngrepet, fremgikk det at pasientens helsetilstand hadde forverret seg vesentlig. Pasienten hadde derfor blitt undersøkt videre med CT og MR, og røntgenlege hadde angitt at cerclagetråder syntes å ligge mot den faste, ytre bindevevshinnen som dekket nakkemargens overflate (dura) samt at en skruespiss på høyre side av nakkevirvel Cl lå ut i bløtvevet, noe som meget vel kunne forklare smertene pasienten hadde. Videre fremkom det at inngrepet ikke hadde dokumentert effekt for behandling av kroniske nakkesmerter. Da denne operasjonen hadde blitt utført i XXXX, som er utenfor Statens helsetilsyn sitt myndighetsområde, ble det ikke opprettet tilsynssak mot deg i forbindelse med denne tilsynssaken.

Gjennomgang av pasientjournaler (medical reports)

Ved oversendingen av aktuell tilsynssak fra Fylkesmannen i XXXX til Statens helsetilsyn XXXX, var det vedlagt journalnotat på 10 pasienter. Et av disse journalnotatene utelates fordi det legges til grunn at det er XXXX som har skrevet dette journalnotatet. De øvrige 9 journalnotatene gjennomgås nedenfor:

Pasient 1 (XXXX, fødselsdato fremgår ikke)

Journalnotatet er på engelsk, og datert XXXX. Pasientens navn, adresse og e-post fremgår, men ikke hans fødselsdato eller personnummer.

[avsnitt fjernet]

Notatet er signert per hånd av deg og XXXX.

Pasient 2 (XXXX, fødselsdato fremgår ikke)

Det udaterte journalnotatet er på engelsk. Pasientens navn, adresse og e-post fremgår, men ikke hans fødselsdato eller personnummer.

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

Pasient 3 (XXXX, fødselsdato fremgår ikke)

Det udaterte journalnotatet er på engelsk. Pasientens navn, adresse og e-post fremgår, men ikke hans fødselsdato eller personnummer.

Under sykehistorie angis det at pasienten var [avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

Pasient 4 (XXXX, fødselsdato fremgår ikke)

Journalnotatet er på engelsk, og datert XXXX. Pasientens navn, adresse og e-post fremgår, men ikke hennes fødselsdato eller personnummer.

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]  

Notatet er signert per hånd av deg og XXXX.

Pasient 5 (XXXX, fødselsdato fremgår ikke)

Journalnotatet er på engelsk og datert XXXX. Pasientens navn, adresse og e-post fremgår, men ikke hennes fødselsdato eller personnummer.

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

XXXX.

Notatet er signert per hånd av deg og XXXX.

Pasient 6 (XXXX., fødselsdato fremgår ikke)

Journalnotatet er på engelsk, og datert XXXX. Pasientens navn, adresse og e-post fremgår, men ikke hennes fødselsdato eller personnummer.

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

Notatet er signert per hånd av deg og XXXX.

Pasient 7 (XXXX., fødselsdato fremgår ikke)

Journalnotatet er dels på engelsk og XXXX, og datert XXXX. Pasientens navn, adresse og e-post i XXXX fremgår, men ikke hans fødselsdato eller personnummer.

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

Notatet er signert per hånd av deg og XXXX.

Pasient 8 (XXXX., fødselsdato fremgår ikke)

Journalnotatet er dels på engelsk, og datert XXXX. Pasientens navn, adresse og e-post fremgår, men ikke pasientens fødselsdato eller personnummer.

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

Notatet er signert per hånd av deg og XXXX.

Pasient 9 (XXXX., fødselsdato fremgår ikke)

Journalnotatet er på engelsk. Pasientens navn, adresse, e-post, og tlf. nr fremgår, men ikke  hennes fødselsdato eller personnummer.

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

[avsnitt fjernet]

Notatet er signert per hånd av deg og XXXX.

Dine uttalelser

For å bevise overfor Fylkesmannen at du var en dyktig nevrokirurg, hentet du frem videopptak på din mobiltelefon som viste flere pasienter i aktivitet på sykehus før og etter å ha blitt operert i nakken. Du virket ukjent med hva taushetsplikten i Norge innebar, og risikoen for at videoopptak kan komme på avveie eller bli gjort tilgjengelig for andre gjennom lagring av bilder og videoer på mobiltelefon/sky. Du var heller ikke kjent med plikten til å melde fra til regionalt helseforetak hvis du «åpner, overtar eller trer inn i virksomhet» som yter spesialisthelsetjeneste i Norge.

Du er XXXX år, men du opplyste til Fylkesmannen at du er en mye bedre operatør nå, enn da du var i XXXX. Du var innstilt på å operere i mange år fremover, og du var uforstående til norske myndigheters aldersgrense for leger. Du hadde stor tro på den hjelpen du kunne gi mange pasienter med invalidiserende nakkesmerter, men understreket at du heretter ikke ville praktisere som lege i Norge. På spørsmål fra Fylkesmannen, avslo du å gi frivillig avkall på din norske autorisasjon som lege. Du skrev likevel en bekreftelse på at du ikke lenger ville gjøre medisinske vurderinger eller gi råd til pasienter i Norge.

Du ga uttrykk for at det var opprivende med Fylkesmannens uanmeldte tilsynsbesøk og politiets ransaking, og at du var svært skuffet over XXXX som hadde forledet deg. Du hadde opprinnelig planlagt å reise fra Norge neste dag, XXXX XXXX, men du forlot landet samme ettermiddag, så snart politiet tillot det.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Det følger av helsepersonelloven § 57 at Statens helsetilsyn kan tilbakekalle helsepersonells autorisasjon. Helsepersonelloven § 57 første ledd lyder:  

Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i saken vurdert om det er grunnlag for å tilbakekalle din autorisasjon som lege.

De sentrale vurderingstemaene er om du er uegnet til å utøve ditt yrke som lege forsvarlig på grunn av uforsvarlig virksomhet og/eller grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den.

I saker om tilbakekall av autorisasjon har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tilbakekall er oppfylt før autorisasjonen kan tilbakekalles. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig.

Uforsvarlig virksomhet

Statens helsetilsyn bemerker at uforsvarlig virksomhet er et vidt begrep som forutsetter virksomhet som strider med de til enhver tid gjeldende faglige krav og regler. Uforsvarlig virksomhet kan dreie seg om helsepersonell som driver virksomhet med generelt mangelfull journalføring eller hvor forsvarlighetskravene til organisering av tjenesten, inkludert f.eks. hygienerutiner, generelt ikke blir forstått og fulgt. Helsepersonell som benytter eksperimentelle metoder som ikke er vitenskapelig baserte uten at det er ledd i forskningsprosjekt, uten at det følges opp på en systematisk måte og uten at pasienten er kjent med at det er eksperimentell virksomhet, driver også uforsvarlig virksomhet. Det samme gjelder leger som ukritisk rekvirerer (foreskriver) narkotiske legemidler til legemiddelmisbrukere og rusavhengige uten noen behandlings- eller avvenningsplan. Den som ubevisst eller uvitende gjør grove feil under utøvelse av virksomhet kan også anses for å drive uforsvarlig virksomhet.

Statens helsetilsyn legger til grunn at du har kommet til Norge for å drive legevirksomhet. Vi viser til at du over lang tid har hatt et samarbeid med XXXX, XXXX. Dere har samarbeidet om å utrede og behandle pasienter, herunder å henvise pasienter til operasjon i XXXX.

Vi vil først redegjøre for god praksis: 

God praksis for diagnostikk og behandling av atlantoaksial instabilitet

Atlantoaksial instabilitet (AAI) er karakterisert av eksessiv bevegelse i leddet mellom nakkevirvel C1 (også kalt atlas) og nakkevirvel C2 (også kalt aksis) som følge av enten unormale forhold i ben eller leddbånd (ligament).

Hos voksne sees denne tilstanden primært ved akutte skader eller degenerative forandringer grunnet betennelse ved leddgikt (RA). AAI er sjelden hos pasienter som ikke er predisponert for denne tilstanden.

Hos voksne defineres AAI som avstand mellom nakkevirvel C2 (axis) og den tannliknende utveksten på C2 (kalt dens axis) større enn 3 millimeter.

Symptomatisk AAI opptrer når to leddflater delvis forskyves i forhold til hverandre (subluksasjon) eller forskyves (dislokasjon) slik at tappen på dens eller bakre bue av nakkevirvel C1 (atlas), presser på ryggmargen og forårsaker nevrologiske symptomer. I tillegg kan bevegelse av C1/C2 segmentet forårsake sammenpressing av nærliggende eller eksisterende nerverøtter. Dette gjør at det kan oppstå vag nakkesmerte eller hodepine. Andre symptomer kan være lammelser eller følsomhetstap. Den nakke- eller hodesmerten som oppstår, er imidlertid et meget uspesifikt funn, og pasienter vil trenge videre utredning for å avklare smertens årsak.

Ved mistanke om AAI må det utføres en grundig nevrologisk undersøkelse, der sensoriske, motoriske og nevrologiske funksjoner vurderes. Symptomer som hyperrefleksi (økte reflekser), klonus (krampetilstand i muskulaturen der kortvarige muskelsammentrekninger fører til rykkende, ufrivillige bevegelser) og ekstensor plantar refleks (det at stortåen vender opp når siden av fotsålen blir strøket med en hard spiss), kan indikere symptomatisk AAI. Somatosensoriske fremprovoserte responser (SEP), kan også gi informasjon om involvering av nervesystemet og benyttes til å følge graden av ryggmargsaffeksjon.

De fleste skader på C1/C2-leddet kan påvises ved vanlig røntgen. Slike undersøkelser er imidlertid ikke pålitelige, og de er ikke prediktive i forhold til nevrologiske utfall. Videre kan CT og MR gi viktig informasjon vedrørende stabiliteten av det atlantoaksiale leddet og bindevev som ikke kan sees ved vanlig røntgen.

Kirurgi anbefales ikke hos individer uten at ryggmargen er involvert grunnet uvisst naturlig forløp uten behandling for AAI. Indikasjon for atlantoaksial fiksasjon, kan være traume, brudd av dens eller atlas, ligamentskader m.v.

God praksis for bildediagnostikk ved nakkesmerter

Når pasienter har smerter i nakke, er bildediagnostikk viktig for å verifisere eller avkrefte at tilstanden krever kirurgisk eller annen spesifikk behandling. Magnettomografi (MR) er den beste metoden for å vise degenerative («slitasje») forandringer og skiveprolapser (utposning på mellomvirvelskiver som legger press på nervene og medfører utstrålende smerter) i nakkesøylen. Den gir god fremstilling av nakkemarg, nerverøtter og beinmarg. MR er oftest førstevalget når bildediagnostikk er indisert. Metoden har høyest evne til å påvise de fleste alvorlige tilstander, men er mindre egnet for detaljert fremstilling av skjelettstrukturer. Computertomografi (CT) gir meget god fremstilling av skjelettstrukturer, og er derfor førstevalget ved kartlegging av skjelettskader i forbindelse med alvorlige traumer. CT kan også gi en akseptabel fremstilling av bløtdeler og skiveprolapser, men gir større strålebelastning. Konvensjonell røntgen gir god oversikt over akseforholdene i nakkesøylen samt over degenerative forandringer i form av påleiringer og høydereduserte skiver. Ødeleggelse av svulst eller infeksjon kan fremstilles, men med lavere sensitivitet enn med MR. Brudd kan fremstilles, men med lavere sensitivitet enn ved CT. Konvensjonell røntgen er derfor sjelden førstevalg ved bildediagnostikk av smerter i nakken.

Det er også viktig å være oppmerksom på at degenerative forandringer i skjelett og mellomvirvelskiver, er vanlige funn også hos symptomfrie personer, og har ofte usikker sammenheng med smerter. Det er uklart hvorfor samme bildefunn kan se ut til å ligge bak invalidiserende symptomer hos noen, men ikke gir plager hos andre. Det er derfor avgjørende at bildefunnene isolert ikke danner grunnlag for behandling; de må alltid vurderes i sammenheng med sykehistorie og kliniske funn.

God praksis for kirurgi ved nakkesmerter

Selv hos pasienter med vedvarende nakkesmerter over tid, anbefales ikke operasjon på bakgrunn av smerter alene. Kirurgi for vedvarende aksial nakkesmerte, kan bare være nyttig for pasienter med utstrålende smerter som ikke har hatt effekt av noen annen behandling.

Vurdering av din diagnostikk og behandling

XXXX fikk sin autorisasjon som lege tilbakekalt i XXXX. Hvorvidt du visste dette eller ikke, har ikke avgjørende betydning for vår vurdering. Det fremgår klart av Fylkesmannens uanmeldte tilsyn i XXXX bolig i XXXX, at forholdene var uegnet for å yte helsetjenester. Vi viser til at røntgenapparatet var installert i loftstuen, at journalopplysninger lå usikret, at det lå brukt nål og tupfer med jod/desinfeksjons­væske på instrumentbordet ved pasientbenken og at legemidler som lå fremme ulike steder i flere tilfeller var utgått på dato (kontrastvæske, bedøvelse, kvalmestillende, antibiotika mv.).

Statens helsetilsyn bemerker at det fremgår av ovenstående journalnotater at du har gitt anbefalinger vedrørende nevrokirurgiske inngrep i form av avstivningsoperasjon i nakken. Du har imidlertid ikke norsk godkjenning som nevrokirurg. Videre fremgår det at de kliniske undersøkelsene er overfladiske, og at funnene i de fleste tilfellene er for lite spesifikke til å kunne sikre forsvarlig diagnostikk. Det vises til at det ikke fremgår at du har gjort en grundig nevrologisk undersøkelse av pasientene, der sensoriske, motoriske og nevrologiske funksjoner ble vurdert. Det fremgår ikke at noen av pasientene ble henvist til undersøkelse av somatosensoriske fremprovoserte responser (SEP). Det fremgår riktignok at du gjør en fluroskopisk undersøkelse. Dette er en røntgengjennomlysning med dannelse av et synlig bilde på en bildeskjerm, men denne undersøkelsen er ikke tilstrekkelig til å avklare om den atlantoaksiale instabiliteten er så stor at det oppstår press på ryggmargen eller at det foreligger sammenpressing av nærliggende eller eksisterende nerverøtter, som kan forklare pasientens smerter i nakke/hode. Videre fremgår det ikke at pasientene har vært henvist til eller undersøkt med CT eller MR av nakken, eller at røntgendiagnostikken har vært gjort i samarbeid med røntgenlege. Det fremgår heller ikke at noen av pasientene hadde typiske tegn på symptomatisk atlantoaksial instabilitet slik som f.eks. hyperrefleksi, klonus eller ekstensor plantarrefleks.  

Videre fremgår det av Statens strålevern sin tilsynsrapport og vedtak om stans av røntgenapparat/C-bue ved XXXX virksomhet at røntgenapparater skal betjenes av radiograf eller lege med relevant spesialistgodkjenning, eventuelt tannlege med spesialistgodkjenning i kjeve og ansiktsradiologi. Verken du eller XXXX (eller XXXX) har dokumentert medisinsk kompetanse som påkrevd i strålevernforskriften for å betjene et slik røntgenapparat. Din norske autorisasjon som lege innebærer heller ikke spesialistgodkjenning til å bedrive radiologisk diagnostikk.

Ved gjennomgang av ovenstående journalnotater, fremkommer det at du angir at 5 av 9 pasienter hadde diagnosen C1/C2-instabilitet (56%), 1 av 9 pasienter (11%) hadde instabilitet i øvre nakkevirvelledd og degenerative forandringer C5/C6 og C6/C7, 1 av 9 (11%) hadde degenerative forandringer C5/C6 og C6/C7, 1 av 9 (11%) hadde alvorlig osteoporose med brukket virvel og titanskrue og 1 av 9 pasienter (11%) hadde instabilitet i C0/C1 med tendens til fremoverglidning C4/C5. Videre fremgår det at 7 av de 9 pasientene (78%), tilnærmet uavhengig av diagnose, ble anbefalt en form for stabiliserende, nakkekirurgisk inngrep.

De formene for kirurgiske inngrep som du anbefaler i nakken er store, har en ikke uvesentlig komplikasjonsrisiko og medfører en vesentlig bevegelsesinnskrenkning av hode og nakke. Videre er det uklart om denne formen for inngrep gir mindre smerter og bedre funksjon for pasientene. Det er derfor ekstra påkrevet at:

• Pasientene er adekvat utredet forut for operasjon slik at diagnose er avklart.
• Diagnosene som er satt, må være i samsvar med Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer (ICD-10).
• Det må være foretatt en avveining av risiko ved inngrepet opp mot potensiell nytteverdi.
• Pasientene må være tilstrekkelig informert til å kunne gi et informert samtykke samt ha gitt sitt samtykke til inngrepet før evt. operasjon.

Som det fremgår av ovenstående gjennomgang, er et fellestrekk ved de aktuelle pasientjournalene at:

• Du har ikke utredet pasientene adekvat forut for operasjon da du ikke har gjennomført grundig nevrologisk undersøkelse, MR-/ CT-undersøkelse/SEP, eller samarbeidet med røntgenlege om bildediagnostikk.
• Diagnosene du har satt finnes ikke i Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer (ICD-10).
• Det fremgår ikke at du har foretatt en avveining av risiko ved inngrepet opp mot potensiell nytteverdi, at pasienten har vært tilstrekkelig informert til å kunne gi et informert samtykke til inngrepet eller at de har gitt sitt samtykke til inngrepet før evt. operasjon.

Videre vurderes det ikke å foreligge indikasjon for at alle de 9 pasientene skulle anbefales stabiliserende nakkekirurgi. Samlet gjør dette at din diagnostikk og foreslåtte behandling vurderes som uforsvarlig.

Den formen for behandling (stabiliserende, nakkekirurgiske inngrep) som du anbefalte disse pasientene, vurderes således til å mangle eller ha uklar indikasjon. Tilsvarende vurderes å gjelde den behandling («kraniocervical fiksasjon») som du anbefalte pasienter med «kronisk whiplash syndrom».

I lys av at det ikke fremgår hvorfor du avviker fra god praksis i behandlingen av disse pasientene og i stedet tilbyr nakkestabiliserende operasjoner uten indikasjon, ansees dine behandlingsanbefalinger som eksperimentelle og det fremgår ikke at pasienten er informert om dette. Det er heller ikke utført som ledd i et godkjent forskningsprosjekt.

Det legges derfor til grunn at du over lengre tid har bedrevet, og fortsatt bedriver kontroversiell nevrokirurgisk behandling på uklar terapeutisk indikasjon. Dette gjør at din diagnostikk og foreslåtte behandling vurderes som faglig uforsvarlig.

Videre kan uforsvarlig virksomhet dreie seg om at forsvarlighetskravene til organisering av tjenesten, inkludert f.eks. hygienerutiner, generelt ikke blir forstått og fulgt. Vi viser til Fylkesmannens uanmeldte tilsyn i XXXX bolig i XXXX, der det fremkom at forholdene var klart uegnet for å yte helsetjenester. Vi viser til at røntgenapparatet var installert i loftstuen, at journalopplysninger lå usikret, at det lå brukt nål og tupfer med jod/desinfeksjonsvæske på instrumentbordet ved pasientbenken. Legemidler som lå fremme ulike steder, i flere tilfeller var utgått på dato (kontrastvæske, bedøvelse, kvalmestillende, antibiotika m.v.). Det burde derfor vært åpenbart for deg at disse tjenestene ikke var organisert på en forsvarlig måte.

Statens helsetilsyn har samlet sett kommet til at du på bakgrunn av det ovennevnte har drevet uforsvarlig virksomhet.

Grove pliktbrudd

Statens helsetilsyn bemerker at tapsvilkåret «grove pliktbrudd» i mange tilfeller vil omfatte de samme situasjoner som rammes av uforsvarlig virksomhet. Vilkåret vil imidlertid også kunne ramme andre forhold, for eksempel der hvor helsepersonell unndrar seg tilsyn og kontroll. Det vises i så måte til at du forlot landet så snart det var avklart at politiet ikke ville holde deg tilbake. På den måten unndro du deg også tilsynsmessig oppfølging og kontroll.

Statens helsetilsyn bemerker at du har drevet legevirksomhet i Norge. Du kan imidlertid ikke snakke norsk, og dine journaler og epikriser er skrevet på XXXX. Dette er det ikke anledning til, jf. helsepersonelloven § 40 og journalforskriften § 7.

Som det fremgår av de gjennomgåtte journalnotatene, mangler pasientenes personnummer for alle de ni pasientene, og to av journalnotatene er ikke daterte. Det fremgår heller ikke at kopi av journalnotatene er sendt til pasientenes fastleger i noen av de ni tilfellene. Dessuten angis det ikke hvem som skal følge opp pasientene etter konsultasjonene. Din journalføring er klart i strid med kravene til journalføring i helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften.

Det fremgår av helsepersonelloven § 18 at du har plikt til å melde fra til regionalt helseforetak hvis du «åpner, overtar eller trer inn i virksomhet» som yter spesialisthelsetjeneste i Norge. Under det uanmeldte tilsynet var du ukjent med denne plikten, og du var også generelt ukjent med de plikter du som helsepersonell med norsk autorisasjon har, slik som taushetsplikt, journalføring på norsk og plikten til å handle forsvarlig. Som helsepersonell i Norge har du plikt til å være kjent med de regler som styrer din yrkesutøvelse.

I Norge er det krav til at røntgen og MR-apparater skal betjenes av radiograf eller lege med relevant spesialistgodkjenning. Verken du (eller XXXX eller XXXX) har dokumentert medisinsk kompetanse som påkrevd i strålevernforskriften for å betjene et slik røntgenapparat, og det burde du har vært kjent med.

Det vises også til at du mangler autorisasjon som kirurg og nevrokirurg i Norge, og dette gjør at du i Norge ikke er autorisert til å utrede eller gi behandlingsanbefalinger eller gjennomføre nevrokirurgiske inngrep. Det at du ikke innretter deg i samsvar med den autorisasjon du er gitt av norske helsemyndigheter, vurderes også til å underbygge din mangel på faglig innsikt og utgjør et grovt pliktbrudd.

Samlet sett har Statens helsetilsyn kommet til at det foreligger grove pliktbrudd.

Vurdering av om din autorisasjon som lege skal tilbakekalles

Statens helsetilsyn finner at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som lege er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Om helsepersonellets autorisasjon skal tilbakekalles beror på en totalvurdering. En grunnleggende forutsetning for å kunne utøve virksomhet i helsetjenesten er at allmennheten har den nødvendige tillit til helsepersonellet og til helsetjenesten som sådan. Formålet med å tilbakekalle en autorisasjon er å bidra til å sikre kvalitet i og tillit til helsetjenesten. Tilbakekall skal også beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell dersom yrkesutøvelsen utgjør en risiko.

Statens helsetilsyn har vurdert om det er en forholdsmessig reaksjon å tilbakekalle din autorisasjon. Etter vår vurdering er bruddene på helsepersonelloven så grove at det ikke er tilstrekkelig å reagere med en mindre streng reaksjon. Vi viser i den forbindelse til at du ikke erkjenner det uforsvarlige i din virksomhet og at du ikke ville gi frivillig avkall på din autorisasjon. Vi finner at det foreligger en klar risiko for at du vil fortsette din uforsvarlige undersøkelse, behandling og rekruttering av pasienter i Norge med tanke på nakkekirurgibehandling i XXXX.

Vedtak

Statens helsetilsyn tilbakekaller din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd, på grunn av uforsvarlig virksomhet og grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den.

Dette betyr at du ikke lenger kan arbeide eller titulere deg som lege i Norge.

Vi sender melding om vedtaket til berørte instanser, se vedlagte kopi. 

Du har rett til å klage på vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Vedlagt følger rundskriv IK-1/2009 ”Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den”.

Med hilsen

XXXX
XXXX

XXXX
XXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Kopi av melding til berørte instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Rundskriv IK-1/2009

Kopi til:
Fylkesmannen i XXXX
Fylkesmannen i XXXX

Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver XXXX
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver XXXX

---

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker