Kreftpasient – fastleges medvirkning til alternativ behandling med natriumbikarbonat
En kreftpasient takket nei til tradisjonell cellegift og behandling fra helsetjenesten som kunne ha livsforlengende og lindrende virkning. Pasienten ba fastlegen sin om hjelp til å sette veneflon, som brukes til å gi legemidler eller væske til blodåre, for å starte alternativ behandling med intravenøs tilførsel av natriumbikarbonat. En venn av pasienten skulle hjelpe med behandlingen, som var administrert av annen lege.
Fastlegen drøftet pasientens ønske med kolleger og spurte en sykehusavdeling, som svarte nei til å medvirke til udokumentert behandling. Fastlegen sørget så for å etablere intravenøs tilgang, og fikk pasienten til å skrive under på at legens ansvar stoppet der.
Statens helsetilsyn vurderte at behandlingen med natriumbikarbonat er uten grunnlag i vitenskapelige undersøkelser. Helselovgivningen krav til forsvarlighet innebærer at behandling skal ha grunnlag i anerkjent fagkunnskap. Det var utenfor god praksis at fastlegen la til rette for den alternative behandlingen, og det fritar ikke for ansvar at legen ikke deltok i behandlingen. Forholdet var ikke så alvorlig at det var brudd på helsepersonellovens krav til forsvarlighet.
Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell.
Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.
Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1
Avslutning av tilsynssak
Statens helsetilsyn finner at din handlemåte avviker fra god praksis, men ikke i en slik grad at det foreligger brudd på helsepersonelloven § 4.
Tilsynssaken mot deg er med dette avsluttet.
Saksbehandlingsprosessen
Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Fylkesmannen i XXXX (heretter Fylkesmannen) oversendt en tilsynssak som gjelder din virksomhet som fastlege.
Du har tidligere mottatt brev fra Fylkesmannen og kopi av deres oversendelsesbrev til Statens helsetilsyn. Du har uttalt deg til Fylkesmannen i brev XXXX. Du er derfor kjent med hva saken gjelder. Statens helsetilsyn har ikke funnet det nødvendig å sende deg kopi av sakens dokumenter fordi vi vurderer saken som tilstrekkelig opplyst gjennom de øvrige dokumentene, jf. forvaltningsloven § 17.
Vi beklager lang saksbehandlingstid.
Saksforholdet
Du er utdannet ved XXXX universitetet, og fikk autorisasjon som lege XXXX, HPR-nr. XXXX. Du er spesialist i allmennmedisin fra XXXX, og arbeider som XXXX i XXXX kommune.
Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.
Fylkesmannen fikk gjennom media i XXXX informasjon om en kreftpasient som hadde fått bistand fra helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten, til å sette veneflon for alternativ behandling med intravenøs tilførsel av natriumbikarbonat.
Fylkesmannen opprettet tilsynssak mot deg etter å ha innhentet opplysninger fra XXXX.
Det fremgår at pasienten, XXXX født XXXX (heretter pasienten), i XXXX fikk påvist XXXX i XXXX med spredning til XXXX. XXXX ønsket ikke behandling med tradisjonell cellegift, og takket nei til tilbud om behandling med mulig livsforlengende og palliativ effekt, fordi XXXX mente bivirkningene ville forringe XXXX livskvalitet betydelig. Fylkesmannen opplyser at pasienten gjennom nettkommunikasjon med en XXXX lege via Skype fikk anbefalt alternativ behandling med intravenøs tilførsel av natriumbikarbonat.
Den alternative behandlingen skal ha bestått av daglig tilførsel av natriumbikarbonat intravenøst i seks dager. Deretter var det åtte dagers pause før gjentakelse over totalt 48 dager.
Ifølge pasientjournal fikk du XXXX telefon fra pasienten, der XXXX spurte om legesenteret kunne bistå XXXX med å sette inn veneflon i forbindelse med at XXXX ønsket å benytte seg av alternativ behandling. Ifølge journalnotat XXXX fikk pasienten satt inn veneflon for første gang, og det fremgår at XXXX skulle få en venninne til å sette selve den alternative behandlingen som var administrert av annen lege. Videre fremgår det at pasienten skrev under på at XXXX selv overtok ansvaret etter at XXXX hadde fått veneflonen på plass.
Ifølge CT-beskrivelse av XXXX fra XXXX, ble det funnet størrelsesreduksjon i XXXX og ingen nytilkomne forandringer.
Ifølge journalnotat av XXXX kontaktet du XXXX om veneflon, da dere ikke lenger fikk dette til ved legesenteret. Det fremgår at pasienten samme dag hadde fått veneflon av «en anestesisykepleier som XXXX kjente.»
Du journalførte XXXX at pasienten «har en anestesilege som er villig til å sette veneflon for ny kur med natriumbikarbonat.»
I CT-beskrivelse datert XXXX fra XXXX, opplyses om tilnærmede uendrede forhold sammenlignet med funnene XXXX.
Siste vellykkede forsøk på veneflon ved legesenteret ble journalført XXXX, og XXXX ble det journalført at forsøk på å legge veneflon var mislykket.
I CT-beskrivelse datert XXXX fra XXXX opplyses om nytilkomne tumores og økt XXXX sammenlignet med funnene XXXX
Ifølge ditt journalnotat XXXX fremgår det at XXXX ikke ville bidra til at pasienten fikk behandling med infusjoner. Du har videre journalført at du sendte en henvendelse til XXXX ved seksjonsoverlege på XXXX, for en «second opinion» av om et norsk offentlig sykehus kunne hjelpe pasienten med dette. Av svar fra XXXX datert XXXX, fremgår at «Så vidt vites finnes ikke noe publisert vitenskapelig arbeid som viser gevinst av natriumbikarbonatinfusjoner ved XXXX , og selv om det her foreligger en observasjon av XXXX hos denne pasienten så er det vel mer sannsynlig at det dreier seg om XXXX, som vi observerer en gang iblant. Tatt i betraktning at dette dreier seg om udokumentert behandling så finner vi samlet sett at vi ikke kan ta på oss å tilby etablering av intravenøs tilgang for det formål å gi natriumbikarbonatinfusjon.»
Utdrag av din uttalelse av XXXX til Fylkesmannen
Du skriver at pasienten ikke ønsket livsforlengende behandling med cellegift, da XXXX hadde god allmenntilstand, følte seg helt frisk, og var redd cellegift skulle gjøre XXXX syk og ødelegge livskvaliteten.
Du opplyser at pasienten ringte XXXX og spurte om dere kunne være behjelpelige med å sette inn veneflon, da XXXX ønsket å benytte seg av alternativ behandling. Du uttaler at du drøftet dette i kollegiet med andre leger, daglig leder og sykepleier, og at dere kom frem til at man kunne strekke seg til å skaffe pasienten intravenøs tilgang, men at deres ansvar stoppet der. Dette skal pasienten også ha skrevet under på.
Du sier at du tar ansvar for at sykepleier ved legesenteret satte veneflon på pasienten i tidsrommet XXXX. Du sier at du anså dette for å være forsvarlig innenfor offentlig legepraksis, og at du lot deg styre av ditt ønske om å hjelpe en pasient i krise med noe du ikke anså som skadelig. Du sier at du aldri var direkte involvert i behandlingen pasienten fikk med natriumbikarbonat, eller samarbeidet med de som ga XXXX dette.
Du viser til at du alltid har vært opptatt av å arbeide etter prinsipper som forsvarlighet, grundighet og omsorg for pasienten, og at du har tilstrebet å arbeide etter norske retningslinjer for medisinsk praksis. Du beklager dersom du i dette tilfellet ikke har forholdt deg etter disse prinsippene, slik du som fastlege burde ha gjort.
Statens helsetilsyns vurdering
Det sentrale vurderingstemaet er om bistanden du ga pasienten til å skaffe intravenøs tilgang innebærer et brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 første ledd, som lyder:
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.
God praksis
Når en pasient får en alvorlig diagnose og prognosen er dårlig, er det ikke uvanlig at pasienten ønsker alternativ behandling, det vil si behandling som utøves utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten, og som oftest mangler vitenskapelig dokumentasjon av effekt og sikkerhet for pasienten. Leger kan bli bedt om å bidra til slik behandling. Helsepersonelloven setter imidlertid krav til at medisinsk behandling skal være forsvarlig, det vil si forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og etiske normer. God praksis innebærer at yrkesutøvelsen skjer med en slik forankring.
Statens helsetilsyn legger til grunn at du tok ansvar for at sykepleier ved legesenteret satte veneflon på pasienten i tidsrommet XXXX for intravenøs tilførsel av natriumbikarbonat. Vi legger videre til grunn at behandlingen/metoden savner grunnlag i vitenskapelige undersøkelser. Innleggelse av veneflon innebærer dessuten at pasienten utsettes for en infeksjonsrisiko.
Etter Statens helsetilsyns vurdering var det på denne bakgrunn avvik fra god praksis at du la til rette for behandlingen. Det fritar deg ikke for ansvar at du kun påtok deg ansvaret for veneflonleggingen, og ikke deltok i den påfølgende infusjonsbehandlingen. Vi har imidlertid merket oss at du ønsket å etterkomme en pasients fortvilte ønske, og at du hadde søkt råd hos kolleger.
Statens helsetilsyn har kommet til at det var avvik fra god praksis å bidra til veneflonleggingen. Vi vurderer imidlertid at avviket fra god praksis ikke er så alvorlig at det utgjør brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.
Konklusjon
Statens helsetilsyn finner at din handlemåte avviker fra god praksis, men ikke i en slik grad at det foreligger brudd på helsepersonelloven § 4.
Tilsynssaken er med dette avsluttet.
Med hilsen
XXXX
XXXX XXXX
XXXX
Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift
Kopi til:
XXXX
XXXX
XXXX
Lenker om tilsynssaker
Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside
Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)