Mangelfull allmennmedisinsk fagkunnskap m.m. – fastlege fikk begrenset sin autorisasjon

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om begrenset autorisasjon som lege

Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som lege på bestemte vilkår i medhold av helsepersonelloven § 59 a første ledd. Begrensingen innebærer blant annet at du i din yrkesutøvelse som lege må motta faglig veiledning fra overordnet lege med godkjent spesialitet.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra Fylkesmannen i XXXX (Fylkesmannen) oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder din behandling av pasienter.

Vi orienterte deg ved brev XXXX om at vi ville vurdere om din autorisasjon skal begrenses eller om du skal gis en advarsel.

Du har uttalt deg til saken i brev XXXX.

Vi beklager lang saksbehandlingstid.

Saksforholdet

Du er utdannet ved Universitetet i XXXX og fikk autorisasjon som lege XXXX, HPR nr. XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene var du kommunelege og fastlege i kommune. I ditt brev XXXX opplyste du at du var XXXX.

XXXX kommune har pr. telefon opplyst at du fra XXXX har arbeidet i XXXX administrativ stilling uten pasientkontakt.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

XXXX kommune kontaktet i XXXX Fylkesmannen om din legepraksis. Både sykepleiere, andre leger og annet personell ved XXXX legekontor hadde reagert på tilfeller hvor de mente du hadde gitt mangelfull og uforsvarlig helsehjelp.

Kommunen oversendte 13 journaler for pasienter hvor de mente dette hadde vært tilfelle, samt dine kommentarer gitt i drøftingsmøte med kommunen XXXX.

Fylkesmannen har etter gjennomført ekspedisjonskontroll ved seks apotek for perioden XXXX ikke funnet avvik ved din rekvirering av sterke smertestillende og andre vanedannende legemidler.

Tidligere tilsynssaker

Statens helsetilsyn ga deg XXXX en advarsel. Vi konkluderte med at du hadde brutt forsvarlighetskravet jf. helsepersonellovens § 4 ved å privatisere ditt forhold til en kvinnelig pasient. Videre kom vi til at du hadde brutt lovens § 21 om taushetsplikt ved at du videreformidlet taushetsbelagte opplysninger etter at pasienten hadde krevd lege-pasientforholdet avsluttet. Vi kom også til at du hadde brutt lovens § 21 a ved at du urettmessig hadde tilegnet deg taushetsbelagte opplysninger i pasientjournalen.

Utdrag av din uttalelse til kommunen i drøftingsmøte XXXX.

Du har skriftlig imøtegått innholdet i klagelisten over pasienter som sektorsjef for Helse- og omsorg i kommunen tok opp i møtet.

Du fant påstandene fra sektorsjefen overraskende, udokumenterte og viste til at det ikke forelå skriftlige klager fra pasienter. For de 11 navngitte pasientene avviste du klagene og mente du hadde gitt pasientene rett behandling. Hos én pasient erkjente du feil da du glemte å skrive resept, hos én pasient viste du til at vurderingen var vanskelig. Du viste til at turnuskandidaten burde vært bedre til å søke veiledning. Du påpekte at legesenterets sykepleiere ikke har allmennmedisinske kunnskaper, og avviste derfor sykepleiers klager.

Utdrag av dine generelle uttalelser av XXXX og XXXX til Statens helsetilsyn

I første uttalelse skrev du at du har gått gjennomgått de aktuelle pasientjournalene en gang til. Du mener at du har vurdert, behandlet og fulgt opp pasientene etter normer i allmennmedisinsk praksis. For å være fastlege i en ganske avsides kommune som XXXX må man ha indremedisinske erfaringer i tillegg til allmennmedisinske kunnskaper. Derfor vil man til tider «vente å se» og observere innenfor forsvarlighets normer. Du viser til at i XXXX kommune vil allmennlegens vurderinger og handlemåter blant annet være preget av at det er ca. XXXX timers kjøring til nærmeste sykehus. Videre viser du til at pasientene beveger seg mellom to fastleger og en turnuslege. Du påpeker også det uforsvarlige i at kommunen ikke vil sette inn legevikarer ved behov. Du mener at du ikke har feilvurdert eller feilbehandlet pasienter.

Du stiller spørsmål ved at helsesjefen ikke har tatt klagene opp med deg eller Fylkeslegen/Helsetilsynet før. Du viser til at fra et stort antall konsultasjoner helt siden XXXX, har helsesjefen bevisst samlet opp 12–13 kasus som skaper et meget negativt bilde av din praksis. Videre viser du til at det ikke foreligger klagesaker fra pasienter, pårørende eller anmerkninger fra sykehusene eller XXXX legevakt. Ingen pasienter har blitt avsluttet uten avtalt oppfølging hos deg eller på XXXX (XXXX). Du har tatt dette opp i fellesmøte med bedriftshelsetjenestens lege, din fastlege, Den norske legeforening, personalkonsulent i XXXX kommune og i kommende dialogmøte med NAV.

Ifølge din siste uttalelse har du på nytt gjennomgått alle klagene punktvis og tenkt grundigere gjennom saken. Du innser at du kunne gjort noe annerledes og at kompetansenivået ditt skulle ha vært økt. Du sier du må delta i oppfriskningskurs og søke bedre veiledning hos kollegaer for å unngå tilsvarende feil igjen. Du finner ingen klar årsak til hvorfor disse manglene oppstod i XXXX. Det eneste du vet er at du har brukt XXXX i mange år etter din leges anbefaling og at den blant annet kan gi XXXX og XXXX . Du opplyser at du har jobbet som lege i Norge i snart XXXX år og i XXXX i snart XXXX år.

Statens helsetilsyns gjennomgang og vurdering av din behandling og oppfølging av 10 navngitte pasienter tas inn i vurderingsavsnittet for å unngå repetisjon. Det samme gjelder dine uttalelser knyttet til pasientene.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysningene i tilsynssakene gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 og/eller krav til journalføring i lovens § 40, jf. journalforskriften. Vi vil vurdere om det er grunnlag for å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a eller gi deg advarsel.

For å kunne begrense autorisasjonen med hjemmel i helsepersonelloven § 59 a, må det for det første foreligge brudd på pliktbestemmelser i helsepersonelloven.

For det andre må advarsel etter helsepersonelloven § 56 første ledd fremstå som utilstrekkelig for å sikre lovens formål om sikkerhet, kvalitet og tillit, jf. helse-personelloven § 1. I dette ligger også en vurdering av om det er grunn til å tro at du av grunner som nevnt i helsepersonelloven § 57 første ledd kan bli uegnet til å utøve ditt yrke som lege forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses.

Nedenfor gjengis de aktuelle bestemmelsene:

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd om forsvarlighet lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Helsepersonelloven § 40 om krav journalers innhold lyder:

Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante

og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

Nærmere krav til journalens innhold fremgår av journalforskriften § 8, som fastslår at det blant annet skal fremgå i journalen hva som er bakgrunnen for helsehjelpen, sykehistorie, diagnose, funn, behandling og videre oppfølging.

Helsepersonelloven § 59 a første ledd og tredje ledd om begrensning av autorisasjon uten at vilkårene for tilbakekall er oppfylt lyder:

Selv om vilkårene for tilbakekall etter § 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter § 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses.

Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Helsepersonelloven § 57 første ledd om tilbakekall av autorisasjon lyder:

Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Helsepersonelloven § 56 om advarsel lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om din diagnostikk, behandling og oppfølging av 10 omtalte pasienter har vært faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Nedenfor følger vår gjennomgang og vurdering av din helsehjelp til de 10 omtalte pasientene, inkludert dine uttalelser. I vårt orienteringsbrev av XXXX har vi omtalt 11 pasienter. Etter en fornyet vurdering har vi ikke funnet grunnlag for å vurdere helsehjelpen til pasient 9 som ble omtalt i orienteringsbrevet.

Pasient 1: XXXX

Journalopplysninger

Det foreligger journal for perioden XXXX. Det fremgår at pasienten er ekstremt overvektig, har slitasjegikt i knær, bruker blodtrykksenkende og smertestillende legemidler, blant annet Paralgin forte og Tramadol.

Den XXXX har du journalført nokturi (nattlig vannlating) og u-stix som eneste tiltak knyttet til dette symptomet.

Den XXXX har annen lege (XXXX) rekvirert PSA, uten at ytterligere opplysninger er journalført. Den XXXX er det registrert prøvesvar fra XXXX(XXXX som viser PSA = 50. Den XXXX journalførte du blant annet at pasienten hadde urinretensjon. Du la inn kateter og henviste pasienten som hastesak til urologisk avdeling på XXXX.

Av journalopplysninger fra perioden XXXX fremgår at pasienten hadde aggressiv prostatakreft med spredning, og fikk behandling med Zoladex og stråling.

Den XXXX skrev du ut resept på 100 tabletter Imovane 7,5 mg for søvnvansker. Det opplyses ikke om du informerer om hvordan kombinasjonen Imovane, Tramadol og Paralgin forte kan være uforenlig med helsekravene til førerkort. Den XXXX journalførte du «Får førerkort i 5 år. Klasse Cl og C1E.»

Utdrag av dine uttalelser til kommunen i drøftingsmøte XXXX.

Du opplyser at pasienten pleide å komme hovedsakelig til vektkontroll og rutinemessige blodprøver. Den XXXX kontaktet XXXX deg akutt på grunn av urinretensjon. Du la inn silikonkateter. PSA tatt XXXX var 50. Pasienten ble straks henvist urologisk spesialisthelsetjeneste.

Utdrag av din uttalelse til Statens helsetilsyn av XXXX

Pasienten fikk helseattest klasse II til tross for at XXXX brukte Imovane. Du innser at du gjorde en feil og at du skulle ha seponert Imovane og heller ikke utstedt helseattesten.

Vurdering

Når en XXXX år gammel mann presenterer et vannlatningssymptom som nokturi, er det god praksis å vurdere prostatalidelse som en mulig differensialdiagnose. Derfor bør anamneseopptaket være rettet mot aktuelle symptomer fra de nedre urinveiene (LUTS). Det er relevant å bruke spørreskjemaet International Prostata Symptom Score (IPSS). Opplysningene som fremkommer må journalføres. Videre bør pasienten undersøkes med rektaleksplorasjon og det bør overveies å ta blodprøve til analyse av PSA (Prostata Spesifikt Antigen). Denne analysen står sentralt når det gjelder å vurdere om det foreligger ondartet lidelse eller ikke.

Ditt journalnotat XXXX inneholder ingen opplysninger om LUTS, undersøkelse, blodprøvefunn, diagnostiske overveielser eller annen oppfølging av pasientens nokturi. Det hører inn under allmennlegens kjerneområde å kunne utrede prostatalidelse.

Vi vurderer at din håndtering av denne pasienten var mangelfull og egnet til å medføre forsinket diagnostikk av mulig alvorlig lidelse. Vi finner at du handlet uforsvarlig i konsultasjonen XXXX.

Hva som er å anse som forsvarlig rekvirering av vanedannende legemidler, er nærmere beskrevet i Helsedirektoratets nasjonale faglige veileder IS-2014: «Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet», publisert 9. april 2014 og som erstattet Statens helsetilsyns rundskriv IK-2755: «Vanedannende legemidler, forskrivning og forsvarlighet».

Ved søvnproblemer skal ikke-medikamentelle tiltak vurderes først, og dersom vanedannende legemiddel velges, skal lavest mulige dose tilstrebes og behandlings-tiden være kort. Derfor bør det skrives ut minste pakning. Vi viser til at Felles-katalogen anbefaler kortest mulig bruk av Imovane, maksimalt fire uker. Denne pasienten hadde fra før fått skrevet ut Paralgin forte og Tramadol. I Felleskatalogen advares det mot skadelige interaksjoner mellom de aktuelle legemidlene og mot avhengighetsfare.

Vi vurderer at din rekvirering av 100 tabletter Zopiclone 7,5 mg til pasienten i betydelig grad avviker fra retningslinjene og var uforsvarlig og du skulle heller ikke skrevet helseattesten knyttet til førerkort.

Statens helsetilsyn har kommet til at din diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienten har vært faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Pasient 2: XXXX

Journalopplysninger

Det foreligger journal for perioden XXXX. Det fremgår at pasienten er overvektig, har diabetes, dyslipidemi, claudicatio, og tidligere er ACB operert (hjerteoperert). Det er journalført nyoppstått atrieflimmer.

Den XXXX var pasienten til konsultasjon hos deg. Ifølge journal våknet pasienten med trykk i brystet med effekt av nitroglyserin. XXXX hadde vært tungpustet siste 4-5 dager, tungpusten ved av- og påkledning. Du fant ikke noe galt ved undersøkelse av hjerte og lunger. Du beskrev at EKG viste «ve grenblokk?» Du anbefalte pasienten å hvile i julen. Det ble avtalt kontroll i romjulen, og pasienten skulle ta kontakt med AMK ved eventuell forverring. Du konfererte med kollega som mente det kunne være atrieflimmer med AV nodal rytme og ventrikulære ekstrasystoler, og dere ble enige om å seponere Metoprolol.

Den XXXX skrev du at pasienten var i tilsynelatende i god form. Pasienten hadde måttet bruke nitroglyserinspray i hvile, om natten, og ved minste fysiske anstrengelse. Ved undersøkelse fant du pasienten sirkulatorisk stabil uten dyspné. Pulsen var regelmessig på 80 med enkelte ventrikulære ekstrasystoler.

Det ble tatt EKG som viste atrieflimmer med ekstrasystolier, og du mistenkte sick – sinus. Pasienten hadde ingen direkte brystsmerter, men ble tungpusten da han kom opp fra benken etter EKG. Tungpustetheten ga seg fort uten nitroglyserin. Du drøftet med XXXX om innleggelse på sykehuset. XXXX ønsket å vente med det til over nyttår. Dere ble enige at dersom nitroglyserin ikke hjalp skulle han ringe direkte til AMK for innleggelse. Uansett søkte du han innlagt til koronar utredning rett over nyttår. Du journalførte: «P02: 95% ved dyspnø. Hoveddiagnose: Hjertearytmi IKA K80. Bidiagnose: Dyspné R02» Du sendte e-henvisning til XXXX (XXXX) samme dag og papirhenvisning med EKG til XXXX i post.

Den XXXX skrev annen lege (XXXX) blant annet at det forelå atrieflimmer som tilsa at det skulle startes behandling med Marevan, og at reduksjon av Levaxin-dosen burde vurderes.

Utdrag av din uttalelse til kommunen i drøftingsmøte XXXX.

Du viser til at dette var en komorbid pasient som var utredet grundig, og at EKG var komplekst. Du viser til at pasienten fikk korrekt behandling ved at det ble startet med nitroglycerin, og at pasienten ble henvist.

Utdrag av uttalelser fra øvrige ansatte ved legesenteret:

Det vises til at pasienten i lang tid hadde følt seg dårlig og hadde vært hos deg mange ganger. Det beskrives at pasienten var i dårlig form og at XXXX hadde våknet med press i brystet. Det var sykepleier som viste EKG til lege XXXX fordi de mente din pasient-håndtering var mangelfull.

Sykepleier oppfattet pasienten som dårligere. Pasienten selv syntes også at XXXX var blitt verre, blant annet mer tungpusten. Du tolket nytt EKG som høyre grenblokk. Pasienten ble henvist til hjertepoliklinikken og ingen videre tiltak ble truffet. Pasienten ble spurt om XXXX ville legges inn, men XXXX ville avvente dette. Pasienten fikk beskjed om å ta kontakt med AMK dersom XXXX følte seg dårligere.

Utdrag av dine uttalelser til Statens helsetilsyn

I uttalelser av XXXX og XXXX skriver du at det var en multimorbid pasient som i tillegg hadde KOLS. Den XXXX ble det målt stabil P02 på 95 %. Klinisk puls var 80 og regelmessig med systoler ved palpasjon. Du tok EKG som viste atrieflimmer med ekstrasystoler. Du ville legge XXXX inn på sykehuset på grunn av dyspné NYHA klasse III, men XXXX ville vente til over nyttår. XXXX hadde brukt nitroglycerin ved behov med god effekt. Derfor vurderte du en koronar utredning og viste til at XXXX hadde time på XXXX. Du anbefalte at pasienten måtte ta direkte kontakt med legevaktsentralen/AMK for å bli innlagt på sykehuset dersom XXXX ble dårligere i romjulen. Du sier at XXXX EKG var vanskelig å tolke hundre prosent presist. Du tolket den som atrieflimmer med ventrikulære ekstrasystoler eller med spørsmål om Sick Sinus Syndrom.

I uttalelse av XXXX skriver du at du undersøkte pasienten XXXX . og XXXX og din vurdering av behov for sykehusinnleggelse ble tydelig formidlet til pasienten. Du rådet XXXX til å bruke nitroglyserin og unngå fysiske anstrengelser i romjulen og avtalte kontroll rett over nytt år. Det var en kompleks EKG og du konfererte derfor med kollega XXXX med lang erfaring innen kardiologi.

Du viser til at pasienten blant annet hadde kjent hjertesykdom og diabetes mellitus, så din vurdering gikk i retning av at tungpustetheten skyldtes underliggende iskemisk hjertesykdom. Du er meget usikker på hva du gjorde her feil eller hva som var uansvarlig faglig sett. Det viste seg på sykehuset at pasienten hadde hjertesvikt.

Vurdering

Uttalt tungpustethet hos eldre pasient med kjent koronar sykdom og diabetes mellitus bør vekke legens mistanke om at det foreligger alvorlig hjertesykdom som trenger umiddelbar behandling. Legen bør vurdere at aktuelle differensialdiagnoser kan være akutt hjertesvikt eller akutt hjerteinfarkt. Ved mistanke om slik akutt alvorlig hjertesykdom, skal pasienten innlegges i sykehus øyeblikkelig ettersom tilstanden kan være livstruende. Dersom pasienten motsetter seg sykehusinnleggelsen, forventes det at legen forsøker å overtale pasienten til sykehusinnleggelse. Lykkes ikke dette, forventes det at legen grundig informerer om den risikoen pasienten løper ved å avstå fra sykehusinnleggelse. Legen må sørge for at nødvendige opplysninger om dialogen mellom lege og pasient journalføres.

De foreliggende opplysninger fra konsultasjonen XXXX gir grunn til å tro at du ga lite informasjon til pasienten om alvorlighetsgraden i sykdomsbildet, og i liten grad forsøkte overtale pasienten til sykehusinnleggelse. Videre gir opplysningene grunn til å tro at som følge av manglende informasjon om alvorligheten i sitt sykdomsbilde, forsto ikke pasienten fullt ut hvilken risiko han løp ved å utsette sykehusinnleggelsen.

Vi har kommet til at du ved din håndtering av pasienten, utsatte pasienten for en betydelig helserisiko og at du derfor handlet faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Pasient 3: XXXX

Journalopplysninger

Det foreligger journal for perioden XXXX.

Den XXXX var pasienten til konsultasjon hos deg på grunn av XXXX.

Den XXXX journalførte du «Diagnose: ve. side lungebetennelse.»

Pasienten kom med ambulanse til legekontoret kl. XXXX, etter at hjemmesykepleien hadde ringt AMK. Pasienten hadde kjent XXXX. Pasienten ble beskrevet som våken, klar og orientert. XXXX hadde falt samme morgen og slått venstre side av brystkassen mot en bordkant. Pasienten husket ikke hele hendelsesforløpet. XXXX hadde spist og drukket meget dårlig de siste dagene, men hadde drukket XXXX samme morgen.

Pasienten hadde bevegelsesutløste smerter i venstre side av brystkassen hvor det også var palpasjonsømhet. Det ble målt P02 =91%. EKG: Sinus takykardi. BT: 133/61. CRP: 183. Hb: 14,1. Blodsukker 7,9. Du fant krepitasjoner på venstre side på baksiden av thorax og du journalførte dårlig næringsstatus. Pasienten var dehydrert og bar preg av XXXX. Dine diagnoser var venstresidig lungebetennelse, takykardi, dehydrering og underernæring.

Det ble igangsatt behandling med Keflex 500 mg x 4 i 10 dager, Bronkyl x 3, Paracet 1 gram x 4 mot costasmerter og oksygentilførsel 1-2 liter ved behov. I tillegg fikk XXXX Selo-zok 50 mg x l daglig. Det ble tatt orienterende blodprøver på POS. Ved behov mot abstinenser ble det forordnet Tegretol 200 mg x 3, Truxal 25 mg x 3. XXXX fikk også Imovane 7,5 mg vesp. Det ble forordnet kontroll av CRP og blodsukker.

Utdrag av din uttalelse til kommunen i drøftingsmøte XXXX.

Du skriver at dette var en ukjent pasient som kom akutt etter fall. Du mistenkte lungebetennelse og costa-brudd. Du glemte å skrive costa-brudd i journalen. Videre fant du dehydrering og underernæring. XXXX ble innlagt til behandling, pleie, stell og væskebehandling på akutt sengeplass POS. Du startet med antibiotika og andre medisiner. Dagen etter gjorde tilsynslegen videre vurdering. På grunn av forverring ble XXXX innlagt for øyeblikkelig hjelp på sykehuset. Du skriver at det var en vanskelig vurdering, men at pasienten var under observasjon hele tiden.

Utdrag av uttalelser fra øvrige ansatte ved legesenteret

Sykepleier utførte en rekke undersøkelser, etter beskjed fra deg. Du undersøkte pasienten uten å kle av XXXX tilstrekkelig på overkroppen, du dro bare genseren opp slik at du ikke så det skadde området godt nok. Du ga beskjed om at pasienten ikke skulle ha oksygentilførsel på legekontoret. Du tolket EKG tatt i ambulanse, fant atrieflimmer med frekvens på 100 og ordinerte Selo-Zok 50 mg. Nytt EKG noe senere ga maskintolkning «sinusrytme», beskrevet som sinustakykardi i journalen. Du diagnostiserte pneumoni og mente det ikke var indikasjon for sykehusinnleggelse. Du oppfattet pasienten som stabil og la XXXX inn på POS. Du tilså ikke pasienten ytterligere denne dagen.

Annen lege (XXXX) så på EKG etter at pasienten hadde reist, ringte XXXX og seponerte Selo-Zok. XXXX mente at pasienten hadde AV-blokk grad 1, lett sinustakykardi og ikke atrieflimmer.

Lege XXXX ble dagen etter XXXXX,, tilkalt av sykepleier på POS. Legen fant tydelig ustabil thorax (paradoks thorax bevegelse) på venstre side og en ustabil pasient. Pasienten ble sykehusinnlagt med XXXX. På sykehuset ble det funnet omfattende thoraxskade med multiple costafracturer (5 på hver side), pneumothorax og hemothorax, samt makroskopisk hematuri. Den XXXX døde pasienten på sykehuset. Den XXXX ringte XXXX sykehuset og meldte fra om mistenkelig dødsfall.

Det ble vurdert at du ikke hadde gjort en tilfredsstillende undersøkelse av skadet pasient, at du feiltolket EKG, og at du feilaktig beskrev at pasienten var stabil. Videre ble det vurdert at det var feil å legge pasienten inn på XXXX fremfor på sykehus og at din diagnose pneumoni var feil.

Utdrag av dine uttalelser til Statens helsetilsyn

I uttalelse av XXXX skriver du at du ved gjennomgang av klagen ikke husker hundre prosent om det var du som vurderte ambulansetransport til pasienten som øyeblikkelig hjelp. Ut fra trauma anamnesen XXXX vurderte du pasienten klinisk til å ha venstresidig ribbeinsbrudd, KOLS, og lungebetennelse venstre side. Derfor la du pasienten inn til observasjon på sykehjemmet. Du vurderer nå at du uansett skulle ha lagt pasienten direkte inn på sykehuset som øyeblikkelig hjelp til videre observasjon og klinisk utredning med røntgen og CT-thorax. Du er usikker på prognosen, fordi XXXX døde på sykehuset av kardielle årsaker to dager etterpå og ikke av lunge-komplikasjoner. Du ser uansett at du kunne ha håndtert dette bedre.

I uttalelse av XXXX utdyper du dine uttalelser du ga til møtet med kommunen XXXX . Da pasienten ble undersøkt sittende på båre, var din undersøkelse begrenset. Du vurderte at det ikke forelå alarmerende smerter eller tungpustethet og at det var forsvarlig å legge pasienten inn på XXXX. Du fikk ikke mistanke om større multitraumatisert pasient. Etter sykehusinnleggelse er diagnostisk utredning og behandling sykehusets oppgave. Du kan ikke se fra epikrisen at det ble lagt inn dren på grunn av stor pneumothorax/hemothorax, og du viser til at hematuri kom som en overraskelse ved kateterisering på sykehuset.

I etterpåklokskapens lys ser du at du burde ha undersøkt pasienten fullstendig, men at sykehuset ikke kan skyve sitt behandlingsansvar over på deg. Selv om pasienten fikk behandling i spesialisthelsetjenesten, døde pasienten tredje dag på sykehuset, ikke av lungekomplikasjoner. Du er usikker på når pasienten fikk Selozok 50 mg x 1/daglig på grunn av atrieflimmer. Dersom XXXX fikk 50 mg Selozok på legekontoret så kan det forklare senere konvertering av atrieflimmer til sinus takykardi.

Vurdering

Ved traume mot brystkassen er det god praksis å undersøke pasienten med tanke på mulig skade av brystvegg (hud, muskulatur, skjelett), og av innvendige brystorganer (hjerte, lunger, blodårer). Det forventes derfor at legen gjør en klinisk undersøkelse (inspeksjon, palpasjon, perkusjon, tester på bevegelighet), og auskultasjon som et minimum. Videre henvisning til spesialisthelsetjenesten for eventuelle tilleggsundersøkelser eller behandling, må vurderes ut fra legens konklusjon etter den innledende undersøkelsen.

Klinisk undersøkelse og funn må journalføres. Eventuell smerte må lindres i samsvar med god praksis. Ved fall mot bordkant, må skjelettskade på costa mistenkes, og behov for billeddiagnostikk vurderes. Det er ikke uforsvarlig å avstå fra radiologisk undersøkelse dersom det mistenkes enkeltstående costa-brudd i god posisjon. Ved mistanke om mer omfattende skade bør pasienten røntgenundersøkes. Skader i selve brystveggen (kontusjoner, ribbensfraktur/-fissur i god posisjon) ved fall mot kant utgjør som oftest ingen alvorlig helserisiko for pasienten, men kan være meget smertefullt.

EKG gir utelukkende informasjon om hjertets elektriske aktivitet, og er utilstrekkelig grunnlag for å vurdere fullstendig skadeomfang etter traume mot thorax. Vi legger til grunn at du etter undersøkelse av pasienten ikke fikk mistanke om at det forelå alvorlig skade. Dagen etterpå fant annen lege respiratorisk svikt, og at det var grunn til å mistenke minst 2–3 costafrakturer. Hjelpepersonell som så pasienten sammen med deg, hevder at du ikke undersøkte det skadde brystområdet godt nok, og det var feil av deg å skrive at pasienten var stabil.

Samlet gir dette holdepunkter for at din undersøkelse og vurdering av pasientens brystskade ikke var grundig nok, og at du derfor feilaktig konkluderte med at pasientens tilstand ikke var så alvorlig at pasienten burde henvises spesialist-helsetjenesten for nærmere diagnostikk og behandling.

Vi har kommet til at din håndtering av pasienten har vært faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Pasient 4: XXXX

Journalopplysninger

Det foreligger journal for perioden XXXX. Journalen beskriver din oppfølging av pasientens polycytemi i fastlegens fravær. Det ble funnet blant annet gjennomgående høye verdier for trombocytter og kalium. Det er også oppgitt at du mener hyperkalemien er falsk på grunn av høye trombocyttall. I det aktuelle tidsrommet du fulgte opp pasienten, plagdes pasienten blant annet av hodepine. Den XXXX var hematokrit 55 % og den XXXX var hematokrit 56 %.

Utdrag av din uttalelse til kommunen i drøftingsmøte XXXX

Annen lege (XXXX) hadde gjennomført en rekke blodtappinger uten bedring av pasientens polycytemiverdier. Den XXXX kontaktet du pasienten per telefon og informerte XXXX om din henvisning til medisinsk sykehusavdeling for behandling med Hydroxurea (cellegiftbehandling). Pasienten var på sykehuset til slik vurdering. Du mener at annen lege hadde feilbehandlet pasienten over lengre tid, og at du handlet rett.

Utdrag av uttalelser fra øvrige ansatte ved legesenteret

Pasientens fastlege er XXXX, men du tilså pasienten i XXXX sin ferie i XXXX XXXX. Pasienten hadde kjent polycytemi, og hadde derfor flere ganger blitt behandlet med venesectio (årelating).

Den XXXX viste blodprøve kalium = 6,1. Pasienten ble ringt opp og kom til deg på legekontoret. Det ble startet med Furix 40 mg x l og avtalt kontroll om 2 uker. EKG ble ikke tatt.

Den XXXX hadde pasienten time hos sykepleier for venesectio som fastlege hadde avtalt før XXXX dro på ferie. Sykepleier konfererte med deg, og du ga beskjed om ikke å tappe blod «for dette vil gjøre blodverdiene høyere». Sykepleier opplevde pasienten som dehydrert med stående hudfold, oppfordret pasienten til å drikke mye og informerte om kaliumredusert kost.

Den XXXX fant annen sykepleier at pasienten fortsatt var dehydrert. Hun konfererte med deg om Furix skulle seponeres. Furix ble ikke seponert noe du begrunnet med for høy kalium.

Den XXXX viste blodprøve tatt to dager tidligere at kalium var 6,4. Du tolket dette som falsk forhøyet, og bestemte at ingen tiltak skulle gjøres. Sykepleier foreslo for deg at pasienten skulle innlegges på XXXX og gis væskebehandling. Du mente disse tiltakene ikke var nødvendig. Hun foreslo også seponering av Furix, noe du gikk med på. Sykepleier anbefalte deg å ringe pasientens XXXX siden XXXX ikke helt klarte å få med seg all informasjon. Det er ikke dokumentert at du ringte. Pasienten ble henvist til medisinsk avdeling ved XXXX (ikke som ø. hjelp) og fikk time tre uker senere. Den XXXX var fastlegen (XXXX) tilbake fra ferie. Pasienten ble kalt inn, gjennomgikk blodtapping og fikk samtidig intravenøs væske.

Det ble vurdert at du burde lagt inn pasienten på sykehus og informert pårørende. Du burde ha behandlet hyperkalemien og dehydreringen.

Utdrag av dine uttalelser til Statens helsetilsyn

I uttalelse av XXXX viser du til at blodprøvesvar viste polycytemiske verdier og forhøyet kalium på 6,1. Sykepleier fortalte deg at pasienten hadde vært plaget med hodepine, dobbeltsyn og svimmelhet lenge. Du ringte pasienten og ba XXXX straks komme for å starte behandling med Furix tabletter. Samtidig henviste du han til medisinsk poliklinikk som øyeblikkelig hjelp for å få cytostatikum-behandling. XXXX plager var på grunn av fortykket blod og ikke på grunn av dehydrering. Du tok ikke EKG ettersom kalium var under 6,5. Du har vedlagt et utdrag fra Norsk legemiddelhåndbok omhandlende akutt nyresvikt.

I uttalelse av XXXX presiserer du at du ga Furix som behandling for hyperkalemi, og at polycytemien ga falsk forhøyet kalium. Du vurderte at dehydrering ikke var årsak til hans plager.

Vurdering

Ifølge Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) er flebotomi (årelating) hjørnesteinen i behandlingen av polycytemi og pasienten bør tappes til hematokrit er under 45 %.

Behandlingens hensikt er å redusere tromboserisiko, og dermed redusere risiko for hjerteinfarkt og hjerneinfarkt.

Vi vurderer at det var uforsvarlig av deg å ikke iverksette den planlagte tappingen den XXXX etter at hematokrit ble målt til 55 %.

I NEL gis ingen opplysninger om at polycytemia vera gir falsk forhøyet kalium. Du burde vurdert andre årsaker til den høye kaliumverdien, for eksempel hemolyse.

Behandlingen av høy kalium retter seg først mot å fjerne eventuell årsak. Ifølge NEL er hastebehandling ved hyperkalemi intravenøs tilførsel av insulin + glukose, alternativt intravenøs tilførsel av kalsium.

Ifølge Felleskatalogen er indikasjon for bruk at Furix-behandling av ødemer og hypertensjon. Vi vurderer at det var uforsvarlig å gi pasienten behandling med dette vanndrivende legemiddelet uten indikasjon. Vanndrivende midler gitt uten indikasjon gir risiko for blant annet dehydrering av pasienten, noe som kunne forsterke den tromboserisikoen som allerede forelå.

Vi har kommet til at din behandling og oppfølging av pasienten har vært faglig uforsvarlig jf. helsepersonelloven § 4.

Pasient 5: XXXX

Journalopplysninger

Det foreligger journal for perioden XXXX. Den XXXX ble det journalført fra samarbeidsmøte med psykiatrisk sykepleier, XXXX. Det ble beskrevet voldelig og irrasjonell atferd fra pasientens side, og at det fra tidligere forelå mistanke om frontallappdemens eller alvorlig psykisk lidelse. Det forelå mange opplysninger som ga grunn til bekymring. Det ble enighet om at du og XXXX skulle reise hjem til pasienten og det ble planlagt at pasientens XXXX skulle få omsorgsplass under en eventuell tvangsinnleggelse av pasienten.

Den XXXX journalførte du fra et hjemmebesøk som varte 1 ½ time. Du utførte demensutredning ved tester og anamneseopptak. Det er ikke presisert hva som var resultatet av MMSE og klokketest. Du journalførte «Trailing test også normal.» Du vurderte at pasienten ikke var psykotisk eller alvorlig dement, men mente at en moderat vaskulær demens ikke kunne utelukkes. Du bedømte pasienten som samtykkekompetent og det fremgår at XXXX var ikke var interessert i videre psykiatrisk kartlegging. Du kunne derfor ikke se at det var forutsetning for å bruke tvang.

Den XXXX journalførte du fra telefonsamtale med XXXX som beskrev at pasienten var voldelig mot XXXX og at pasienten ikke er «helt med». Du konkluderte med at XXXX ikke var psykotisk og ikke kunne behandles med tvang.

Den XXXX journalførte du fra samtale med XXXX som beskrev svært irrasjonell, asosial og voldelig atferd hos pasienten. Pasienten hadde skadet sin XXXX, var synshallusinert, «spiste av vasken», og hadde spurt om Vitaprokapsler skulle inntas gjennom munnen eller navlen. Du avtalte nytt hjemmebesøk.

Den XXXX journalførte du fra hjemmebesøk med XXXX. Du skrev at pasienten fulgte godt med under samtaler, og at XXXX. Ektefellen benektet at pasienten hadde vrangforestillinger eller hallusinasjoner eller truende adferd. Du konkluderte med at de ikke led overlast, og ga beskjed til hjemmesykepleien slik at de skulle få varm mat en gang i uken.

Den XXXX er det journalført at turnuskandidat XXXX var på hjemmebesøk. De pårørende opplyste at de nå i 10 måneder hadde kontaktet kommunens helsetjeneste med bekymringsmeldinger mange ganger og var utslitte. Turnuskandidaten beskrev at XXXX, og pasienten var svært tynn. Ved samtale med pasienten fant turnuskandidaten grunnlag for å mistenke alvorlig sinnslidelse. Turnuskandidaten var også usikker på hvor XXXX. Etter drøfting med overlegen på XXXX avdeling, sendte turnuskandidaten henvisning og begjæring om innleggelse til tvungen observasjon.

Den XXXX er det journalført at pasienten ble tvangsinnlagt. Lensmann må hjelpe til XXXX

Den XXXX ble pasienten skrevet ut fra XXXX avdeling med diagnosen frontallappdemens (organisk personlighetsforstyrrelse). I epikrisen fra alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset XXXX, av XXXX, fremgikk at pasienten hadde en svær funksjonssvikt på grunn av demens og manglende sykdomsinnsikt. I epikrisen beskrives pasienten som svært tynn og skitten da XXXX ankom sykehuset.

Utdrag av din uttalelse til kommunen i drøftingsmøte XXXX.

Du viser til at du etter sykebesøk XXXX vurderte at det kunne foreligge frontallappdemens, men så på ditt første besøk ingen grunn til tvangsinnleggelse. Pasienten ville ikke legges inn frivillig eller komme til legekontoret. Psykiatrisk sykepleier og hjemmetjenesten var involvert fra før. Ved andre hjemmebesøk fant du at pårørendes opplysninger ikke stemte 100 % med hva du observerte. Du viser til at turnuskandidatens tvangsinnleggelse av pasienten ble gjort etter samtale med deg. Du mener derfor at din vurdering og din tentative diagnose var rett.

Utdrag av uttalelsen fra øvrige ansatte ved legesenteret

Det hadde kommet inn gjentatte bekymringsmeldinger fra pårørende, samt fra psykiatrisk sykepleier, over en lengre periode. Pårørende var bekymret over pasientens psykiske tilstand, fysiske helse, boforhold og XXXX situasjon. Det ble reagert på at du ikke fant pasienten syk nok til innleggelse. De mente det forelå følgende avvik fra din side: Manglende konferering med spesialisthelsetjenesten og manglende tiltak i forhold til funn og observasjoner. Det ble tatt lite hensyn til pårørendes informasjon og bekymring. De pårørende følte seg ikke hørt og de følte seg dårlig behandlet.

Utdrag av dine uttalelser til Statens helsetilsyn

I uttalelsen XXXX gjentar du din kommentar av XXXX. I uttalelsen XXXX skriver du at sett i etterkant hadde det kanskje vært bedre om du hadde fått pasienten innlagt etter ditt andre sykebesøk.

Vurdering

For å vurdere om det foreligger demens og/eller alvorlig sinnslidelse, må legen ha en strukturert samtale med pasienten og/eller pårørende med innhenting av pasientens symptomer og opplysninger om funksjonsnivå. For demens kan det være relevant med «utredningsverktøy», som MMSE-skjema (Mini-Mental-Status-Evaluering), klokke-test, spørreskjema til pårørende, og Trial Making Test A+B. Videre må det foretas somatisk undersøkelse med analyse av relevante blodprøver. Det bør vurderes radiologiske undersøkelser av hjernen, og hvorvidt det kan foreligge inntak av medikamenter og/eller rusmidler.

Både XXXX og turnuskandidatens beskrivelse gir et klart bilde av en alvorlig sinnslidende pasient uten sykdomsinnsikt. De beskrevne symptomer gir klart grunnlag for å vurdere om kriteriene for tvangsinnleggelse i psykisk helsevern er oppfylt. Det er også godt samsvar mellom pasientbeskrivelsen i sykehusepikrisen og beskrivelsene fra XXXX og turnuskandidaten.

I ditt journalnotat av XXXX fremstår pasienten som langt mindre psykisk syk enn hva som fremkommer i XXXX beskrivelse dagen før ditt sykebesøk og turnuskandidatens vurdering i etterkant av ditt sykebesøk. Ifølge ditt journalnotat gjør du heller ingen vurdering av ernæringstilstand eller øvrig somatisk status. Det ligger i allmennmedisinens kjerneområde å kunne vurdere om en pasient trenger øyeblikkelig sykehusinnleggelse på grunn av psykiatrisk eller somatisk sykdom. Vi finner at du i sykebesøket XXXX burde ha forstått at pasienten hadde behov for øyeblikkelig sykehusinnleggelse på grunn av alvorlig sinnslidelse. Å gi beskjed til hjemmesykepleien om at de skulle få hjem varm mat en gang i uken, var et utilstrekkelig tiltak for å avhjelpe pasientens aktuelle helsesvikt.

Vi vurderer at du handlet uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. Inntrykket av uforsvarlighet forsterkes ved at du ikke overveide videre somatisk utredning av pasienten og heller ikke dokumenterte en plan for medisinsk oppfølging av denne meget syke pasienten.

Pasient 6: XXXX

Journalopplysninger

Det foreligger journal for perioden XXXX. Pasienten hadde blant annet diagnose XXXX. Den XXXX er journalført at det ble startet med Simvastatin 20 mg x 1 på grunn av høye triglyserider (5,92). Den XXXX er det journalført at pasienten avsluttet behandling med Simvastatin, på grunn av hodepine. Det ble avtalt at pasienten skulle starte med Atozet 10 mg/20mg x 1. Du skrev ikke ut resept.

Det fremgår av journalnotat XXXX at turnuskandidat oppdaget at resept ikke var skrevet ved avtalt kontroll. Turnuskandidaten skrev ut resept og informerte hjemmesykepleier.

Utdrag av din uttalelse til kommunen i drøftingsmøte XXXX

Du sier at du glemte å skrive resept på Atozet og at det var en feil.

Utdrag av din uttalelse til Statens helsetilsyn

Den XXXX startet pasienten med Atozet-behandling på grunn av hyperlipidemi. Du gjentar at du glemte å skrive ut resept den dagen og at det var feil av deg.

Vurdering

Ifølge NEL er triglyseridnivået i blodet forhøyet ved verdier over 2,60 mmol/L, og svært forhøyet ved verdier over 5,7 mmol/L. Denne pasienten hadde en verdi på 5,92. For å senke triglyseridnivået i blodet er endring av kosthold og livsstil viktigste tiltak. Legemidler kan også være nyttig. Simvastatin og Atozet er blant de legemidlene som kan brukes i behandlingen. Det er i tråd med god praksis å seponere Simvastatin og bytte til annet legemiddel når Simvastatin gir plagsomme bivirkninger. Å bytte til legemidlet Atozet var i tråd med god praksis, da Atozet inneholder andre virkestoffer enn Simvastatin.

Over tid vil enhver fastlege oppleve at man utilsiktet glemmer å skrive ut en resept. En slik forglemmelse vil gjerne raskt oppdages av helsepersonell eller av pasienten selv. I dette tilfellet dreide rekvireringen seg om Atozet. Det har ingen alvorlige helse-konsekvenser, verken på kort eller lang sikt, at pasienten går noen uker uten dette legemiddelet.

Vi har kommet til at din handlemåte avvek fra god praksis da du glemte å skrive resept på et kolesterolsenkende legemiddel, men vi vurderer at du ikke handlet faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Pasient 7: XXXX

Journalopplysninger

Det foreligger journal for perioden XXXX

Den XXXX var pasienten til konsultasjon hos deg på grunn av feber, frysninger og svette. Du journalførte at flere av pasientens nære slektninger hadde kjent hjerte-/kar-sykdom. Du oppfattet at pasientens symptomer var forårsaket av influensa-liknende sykdom, og du hadde ingen mistanke om koronar sykdom. Blodtrykket ble målt til 120/80. Du startet «forebyggende» behandling med Albyl–E 75 mg x l og Carvedilol 12,5 mg x l. Nitroglycerin ble anbefalt ved behov.

Den XXXX er det journalført at pasienten har tatt Carvedilol, ikke Albyl–E. Pasienten hadde ikke hatt behov for Nitroglycerin. Det er journalført prøvetaking og at det ble planlagt kontroll etter 10 dager. Prøveresultater gjenfinnes ikke. Neste konsultasjon var XXXX.

Den XXXX journalførte du blant annet «XXXX.» Du mente dette tydet på lett XXXX og forordnet behandling med XXXX. Urinanalyser var negative. Den XXXX skrev du brev til pasienten om blodprøvesvar som viste XXXX, og du forordnet XXXX. Laboratorieprøver viste også at verdi for XXXX var på XXXX ). Du ga beskjed om at XXXX skulle kontrolleres om fire måneder. Den XXXX journalførte du telefonsamtale med pasienten som hadde XXXX. Du vurderte at det mest sannsynlig forelå XXXX og ga 14 dagers kur med XXXX Det er ikke journalført undersøkelser i tilslutning til telefonsamtalen. Ifølge blodprøvesvarene fra XXXX var XXXX.

Den XXXX er det journalført at turnuskandidat hadde konsultasjoner med pasienten hvor det ble drøftet lipidverdier og behandlings-alternativer. Det ble enighet om kostholdsendring, økt mosjon, vektreduksjon, og kontroll om 5 uker.

Utdrag av din uttalelser til kommunen i drøftingsmøte XXXX

Pasienten hadde lett forhøyede leververdier ved kontroll av blodprøver XXXX Du sendte brev om ny kontroll osv. om fire måneder. Du avviste klagen.

Utdrag av dine uttalelser til Statens helsetilsyn

I uttalelse av XXXX viser du til at verken pasient eller prøveresultater kom tilbake etter konsultasjonen XXXX. I uttalelse av XXXX skriver du at du vet ikke hva du kunne ha gjort annerledes.

Vurdering

Der hvor det foreligger grunn til å mistenke arvelig økt risiko for hjerte-/kar-sykdom, bør fastlegen gjøre en grundig vurdering av pasientens totalrisiko ved å kartlegge livsstilsfaktorer, foreta klinisk undersøkelse med blodtrykksmåling, og besørge blodprøveanalyser med tanke på blant annet lipidprofil og diabetes. Ut fra hvilke behov som avdekkes ved denne innledende risikovurderingen, må fastlegen iverksette relevante tiltak som ytterligere utredning og undersøkelser, livsstilsråd, medikamentell behandling og plan for oppfølging og kontroll.

Ifølge Felleskatalogen er en av indikasjonene for Albyl–E «Profylakse mot kardiovaskulære hendelser ved aterosklerotisk sykdom eller ved høy risiko for kardiovaskulære hendelser». For Nitroglycerin er eneste indikasjon Angina pectoris. For Carvedilol er en av indikasjonene «kronisk stabil angina pectoris». Legemiddelet er også blodtrykksenkende.

Om henvisning sier NEL: «Henvis pasient med sikker eller mistenkt angina pectoris til arbeids EKG hovedsakelig for å anslå alvorlighetsgrad og for å ha mulighet til å følge utvikling over tid».

Dine legemiddelvalg tilsier at du hadde sterk mistanke om koronar sykdom/iskemisk hjertesykdom hos denne pasienten, og den XXXX rekvirerte du blodprøver i tråd med god praksis. Det er ikke dokumentert resultatet av blodanalysene og heller ikke plan for oppfølging av pasienten.

Ved ny kontakt med pasienten XXXX, journalførte du: «XXXX er frisk fra før». Deretter har du ført journalnotater XXXX. Ikke på noen av disse tidspunktene tok du opp temaet hjerte-/kar–sykdom, tidligere blodprøveresultater eller legemiddelbehandlingen du startet XXXX.

Ved koronar sykdom kan symptomene være beskjedne eller mangle helt («stum iskemi»), selv om tilstanden er alvorlig. Ubehandlet kan sykdommen plutselig bli livstruende ved for eksempel hjerteinfarkt eller alvorlig rytmeforstyrrelse.

Hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsak i den vestlige verden. Det forventes at en fastlege som starter medikamentell behandling følger opp pasienten med tanke på observasjon av behandlingseffekt og mulige bivirkninger.

Vi vurderer derfor at det var uforsvarlig at du ikke fulgte opp pasienten grundigere da du først hadde reist berettiget mistanke om koronar sykdom og startet legemiddel-behandling med Albyl–E, Carvedilol og Nitroglycerin. Det gir inntrykk av manglende årvåkenhet og forsterker inntrykket av uforsvarlighet da du XXXX journalførte at pasienten «er frisk fra før».

Vi har kommet til at din behandling og oppfølging av pasienten har vært faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Pasient 8: XXXX

Journalopplysninger

Det foreligger journal for perioden XXXX. I journalen er det innledningsvis journalført: «CAVE: Ibux, Morfin, vasovagal.Kvalme». I journal ble det ved konsultasjoner i XXXX notert jernmangel, lav vitamin D3 og B12.

Den XXXX journalførte du:

«XXXX har fått akutt lumbago og kraftig myospasme Hø quadratus Lumborum. Ingen nevr. Utfall, Setter Voltaren IM. Paracet 1000 mg IV og Morfin 10 mg IV. XXXX har tatt Tramadol i morges med 2-3 timers effekt. Gir henne Paralgin forte x3, Tramadol x3, Paracet 1 gram x3-4, Ibux 600 mg x3-4 og Baklofen x2. Obs: Pas opplyser at XXXX tåler ikke Ibux. Hun kan la være å ta den derfor. Etter Morfin IV fikk XXXX Vasovagal reaksjon. Derfor fikk XXXX lagt seg på benken med bedring.Afipran IV med god effekt.»

Det er skrevet resepter som angitt i journalteksten ovenfor, inklusive Ibux og Paralgin forte. 17 minutter etter forrige notat er det skrevet inn Cave på Ibux og Morfin og «Bytter Ibux med Arthrotec».

Utdrag av din uttalelse til kommunen i drøftingsmøte XXXX

Du skrev «Har vært bare 2 ggr hos meg i alt . XXXX beh for Lumbago og XXXX beh for XXXX . Senere ingen etter ktr fra pas side heller.» Du avviste klagen.

Utdrag av uttalelser fra øvrige ansatte ved legesenteret

Det vises til hvordan pasienten etter din medisinering XXXX straks fikk en reaksjon, begynte å kaldsvette og ble noe vanskelig å få kontakt med. Det uttales at pasienten ikke skulle hatt Ibux. De mener det foreligger avvik ved at du ga morfin intravenøst uten overvåking eller uten å ha målt blodtrykket i forkant. Videre skrev de øvrige ansatte: «Resept på for mye medisiner. Interaksjoner.»

Utdrag av din uttalelse til Statens helsetilsyn

I uttalelse av XXXX viste du til at du har meget god erfaring med denne typen behandling, at du oppdaterte CAVE-listen, og at pasienten ble bra. I uttalelse av XXXX skriver du: «Jeg er meget usikker på annen behandling med så bra virkning og dermed forbedring».

Vurdering

Ved akutte lave ryggsmerter kan smertereduksjon med legemidler være aktuelt.

Ifølge NEL kan aktuelle legemidler være NSAIDs og legemidler med virkestoffene paracetamol, tramadol og kodein. I tillegg kan amitriptylin gis som kveldsmedisin. Indikasjonen for morfin til injeksjon er ifølge Felleskatalogen «sterke smerter».

Ifølge Felleskatalogen skal man utvise forsiktighet dersom morfin kombineres med andre legemidler som virker på sentralnervesystemet. Videre opplyser Felleskatalogen at morfin kan gi ortostatisk hypotensjon (blodtrykksfall) som bivirkning.

I den norske Legeforenings «Retningslinjer for smertelindring» (2009) anbefales i kapitel 7 at WHO`s smertetrapp følges ved behandling av akutt smerte. I anbefalingen heter det at medikamentet «bør ha tilstrekkelig styrke til å lindre smertene så raskt som mulig». Her hadde et svakt opioid (tramadol) ikke gitt tilstrekkelig smertelindring, så det var i tråd med retningslinjene at du vurderte et sterkt opioid (morfin). På den annen side hadde pasienten fortsatt ukjent mengde svakt opioid (tramadol) i kroppen, etter inntak samme morgen. Dermed forelå økt risiko for opioidbivirkninger, i og med at bivirkningsrisiko gjerne øker med inntatt mengde legemiddel. Forutsetningen for at morfin kunne være et alternativ, er at pasientens smerter var svært sterke. Ved enhver behandling med legemidler foreligger alltid risiko for bivirkninger. At det oppstår bivirkninger er derfor ikke ensbetydende med at behandlende lege har opptrådt uforsvarlig.

Det er avvik fra god praksis å behandle akutte lave ryggsmerter med intravenøs morfin, men gitt at du vurderte pasientens smerter som svært sterke, kan det ha vært et egnet legemiddelvalg. Det fremgår også at pasienten ble overvåket og fikk adekvat behandling (lagt på benk) da XXXX fikk blodtrykksfall.

Det er uforsvarlig å skrive ut Ibux når pasienten ikke tåler Ibux. Vi merker oss imidlertid at du raskt trakk tilbake resepten på Ibux da du ble kjent med dette.

Felleskatalogen opplyser at Voltaren til injeksjon har uretersteinsmerter og post-operativ smerte som indikasjon. Det er avvik fra god praksis i gi slik injeksjon som behandling av akutte ryggsmerter. Voltaren er som Ibux,–et NSAID. Dersom pasientens intoleranse for Ibux var et uttrykk for intoleranse for NSAIDs generelt, ville Voltaren vært kontraindisert. Du burde avklart dette nærmere.

Vi har etter en samlet vurdering kommet til at din behandling av pasienten har avveket fra god praksis, men ikke i en slik grad at den har vært faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Pasient 9 XXXX

Journalopplysninger

Det foreligger journal for perioden XXXX. Det er journalført diagnosen XXXX og at pasienten har fått operativt XXXX

Den XXXX er det journalført at pasienten var til konsultasjon hos deg på grunn av XXXX. Det ble beskrevet at XXXX var tørr i munnen, drakk mye vann og tørstet. Fastende blodsukker ble målt til 13,8. Du journalførte videre:

«XXXX har derfor sikker type nyoppdaget Il Diabetes mellitus. Starter med Metformin 500mgx3. Får 6 tab herifra. Ny ktr kl 14 i dag... Pas kommer som avtalt til kons nr 2 i dag etter ny oppdaget Diabetes type II. XXXX har hatt palpitasjoner i ca 6 mndr. I dag puls: 97 regel. BT 130/80. Cor Ua. Ingen stenoselyd i halskar. Det tas EKG og vi starter med Selozok tab 50 mg x2 daglig.»

Du forordnet så Dulcolax 5 mg, 2 enterotabletter daglig, Resolor 2 mg x 1, Phosphoral mixtur mot obstipasjon samt Ibux tabletter 600 mg inntil x 3 ved betennelsestilstander. Det er ikke journalført hvordan dette skulle følges opp.

Den XXXX er det journalført resultater av blodprøver tatt ved konsultasjon hos deg to dager tidligere. Du har signert journalføringen av resultatene. Resultatene viste unormalt lav insulinproduksjon (c-peptid 0,2) og høyt blodsukker (17,5). Annen lege (XXXX) undersøkte pasienten og la XXXX inn på medisinsk avdeling XXXX.

Utdrag av din uttalelse til kommunen i drøftingsmøte XXXX

Du skrev at vedkommende bare har gått hos lege XXXX og aldri vært hos deg.

Utdrag av dine uttalelser til Statens helsetilsyn

I uttalelse av XXXX viser du til at ettersom pasienten var over 40 år, mistenkte du type 2 diabetes. Da blodprøvesvar kom og det viste seg at pasienten hadde en sjelden form for type 1 diabetes, signerte du prøvesvaret. Du fastslår at du ga pasienten forsvarlig behandling. I uttalelse av XXXX skriver du at pasienten allerede var satt opp på kontrollkonsultasjon hos din kollega XXXX, og at han besørget sykehusinnleggelse. Du mener at man kunne ha stilt riktig diagnose lenge før, ettersom pasienten hadde autonom nevropati. Du vet ikke hva du kunne gjort annerledes der og da.

Utdrag av uttalelser fra øvrige ansatte ved legesenteret

De viser til at pasienten ved konsultasjonen hos deg XXXX var plaget av tretthet, leddplager og tørste. Analyse av kapillært blodsukker to ganger viste 13,8. De bemerker at du satte diagnosen «sikker» diabetes type 2 og startet behandling med Metformin 500 mg x 3 og Selo-Zok 50 mg x 2. Videre viser de til at ved konsultasjonen hos XXXX var pasientens allmenntilstand forverret. XXXX ønsket bare å sove, var takykard og hadde blodsukker på 16,4. De mente at pasienten befant seg i en livstruende situasjon da hun ble sykehusinnlagt.

Klage fra pasienten til kommunalsjef

I brev mottatt av kommunen XXXX beskrev pasienten at XXXX ikke følte seg ivaretatt ved konsultasjonen hos deg, at du var arrogant og virket lite interessert. XXXX følte seg ikke hørt i forhold til behov for sykmelding. XXXX beskrev videre at du avviste å sette XXXX opp til videre kontroller eller henvise til diabetessykepleier. XXXX beskrev også at du ga XXXX en brødoppskrift og en lang liste på alternativ medisin som XXXX måtte bestille på nett.

Vurdering

I Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje for diabetes» heter det blant annet at diagnosen diabetes stilles ved:

• HbA1c ≥6,5 % / 48 mmol/mol eller
• fastende plasma-glukose ≥7,0 mmol/L eller 
• plasma-glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en oral glukosetoleransetest

Måling av C-peptid i blodet gir et godt inntrykk av bukspyttkjertelens egenproduksjon av insulin. Her ble målt C-peptid = 0,2 (0,3 – 1,3) nmol/L. Lav verdi for C-peptid taler for at pasienten hadde diabetes mellitus type 1 som skal behandles med insulin.

Behandling av diabetes består av livsstilstiltak (kosthold og fysisk aktivitet) og eventuelle legemidler.

Ifølge Felleskatalogen er indikasjon for legemiddelet Metformin diabetes mellitus type 2. Metformin skal ikke brukes ved diabetes type 1 og vil ikke virke blodsukker-senkende hos type 1-pasienter.

Diabetes mellitus type 1 skal behandles med insulin. Du signerte blodprøvesvaret som viste lav verdi for C-peptid. I din uttalelse av 27. februar 2016 viser du til at pasienten allerede var satt opp på kontrollkonsultasjon hos din kollega XXXX, og at din kollega la pasienten inn på sykehus.

Det fremgår ikke av ditt journalnotat XXXX at din plan var å få pasienten vurdert og fulgt opp hos lege XXXX to dager senere. Pasienten uttalte at du var avvisende til videre kontroller. Verken ditt notat, XXXX 's notat eller øvrig helsepersonells uttalelse, tyder på at du kommuniserte den lave C-peptid-verdien til lege XXXX.

Du kommuniserte heller ikke at igangsatt behandling med Metformin var feil og måtte opphøre. Som rekvirent av en prøve, har du ansvar for å følge opp prøvesvaret og treffe de nødvendige tiltak som prøvesvaret tilsier. Den foreliggende dokumentasjon tyder på at sykehusinnleggelsen skjedde utelukkende på initiativ av lege XXXX.

Vi anser at du handlet uforsvarlig da du ikke fulgte opp blodprøvesvaret på en mer aktiv måte og ikke tok initiativ for å avslutte feilbehandlingen med Metformin.
Ifølge Felleskatalogen er indikasjon for legemiddelet Selo-Zok blant annet høyt blodtrykk, angina pectoris, migrene og hjerterytmeforstyrrelser. Du har ikke dokumentert at noen av disse tilstandene forelå. Selo-Zok må brukes ved forsiktighet ved diabetes, da preparatet kan maskere symptomene på lavt blodsukker. Bruk av Selo-Zok innebærer risiko for en rekke bivirkninger. Vi viser til Felleskatalogtekst for detaljer om disse.

Vi vurderer det som uforsvarlig å starte behandling med Selo-Zok hos pasienten hvor det både manglet indikasjon og samtidig forelå en ukontrollert diabetes mellitus.

Ifølge Felleskatalogen er indikasjon for legemiddelet Ibux blant annet feber, smerter, inflammasjonstilstander, artrose og revmatoid artritt. Normaldosering er 800–2400 mg pr. døgn, avhengig av indikasjonen.

Bruk av Ibux er forbundet med risiko for plagsomme bivirkninger, og dette må en lege ta hensyn til ved rekvireringen. Det er ikke mulig å vurdere forsvarligheten av din rekvirering/forordning, da du ikke har journalført noe om ditt grunnlag for å skrive ut Ibux.

Vi har kommet til at du har handlet uforsvarlig ved din behandling og oppfølging av pasienten, jf. helsepersonelloven § 4.

Pasient 10: XXXX

Journalopplysninger

Det foreligger journal for perioden XXXX. Den XXXX journalførte du blant annet:

«Ved undersøkelse typisk Quadratus lumborum hø side myospasme med TP. Setter Voltaren inj IM hø seteballen og Morfin inj IM Ve seteballen. Ibux, Paracet 500mg, Nobligan retard, får i tillegg PF og Baklofen 10 mg x1-2.»

Du skrev ut resepter på Vitamin D tabletter, Paralgin forte og Baklofen tabletter.

Den XXXX journalførte du blant annet: «XXXX har fått nå vondt bakk nakken. Har trapezius feste smerter. Vi setter XXXX Voltaren og Morfin inj Im.»

Den XXXX journalførte du blant annet: «XXXX ble bra i ryggen men så i går natt is smerter med Hø Gluteus medius smerter. Palpø. Setter Voltaren og Morfin inj 1 amp IM».

Den XXXX journalførte du blant annet: «Pas har hø sidig isjialgi Setter Voltaren og Morfin inj IM. Starter med Baklofen 10 mgx2.»

Den XXXX har turnuskandidaten journalført at du ble konsultert fordi turnuskandidaten fant at pasientens venstre kne var hovent og varmt. Du tappet av 70 ml strågul væske og satte inn 1 ml Medrol. Pasienten fikk kort Prednisolon kur. Det ble avtalt kontroll etter 1 uke og pasienten fikk informasjon om infeksjonstegn.

Ved kontroll XXXX var kneet smertefritt og uten hevelse.

Utdrag av din uttalelse til kommunen i drøftingsmøte XXXX

Du skrev at hudvask med Klorhexidin 5mg/ml er standard prosedyre og at tappingen XXXX var steril.

Utdrag av uttalelser fra øvrige ansatte ved legesenteret

Øvrige ansatte mener det foreligger avvik ved at du benyttet usteril prosedyre og at det var fare for septisk artritt. Videre oppfatter de som avvik at du underviste turnuslegen i prosedyren og sa at neste gang kunne XXXX gjøre dette selv.

Vurdering

Ved akutte lave ryggsmerter kan smertereduksjon med legemidler være aktuelt.
Aktuelle legemidler/virkestoff er, ifølge NEL paracetamol, NSAIDs, tramadol og kodein. I tillegg kan amitriptylin gis som kveldsmedisin. De samme alternativene kan være aktuelle ved muskulære nakkesmerter. Indikasjonen for morfin til injeksjon er ifølge Felleskatalogen sterke smerter. Felleskatalogen maner til forsiktighet dersom morfin kombineres med andre legemidler som virker på sentralnervesystemet.

Det er avvik fra god praksis å behandle akutte lave ryggsmerter eller smerter i gluteus-muskulaturen med morfin intramuskulært, men gitt at du vurderte pasientens smerter som svært sterke, kan det ha vært et egnet legemiddelvalg.

Felleskatalogen opplyser at Voltaren til injeksjon er indisert ved uretersteinsmerter og postoperativ smerte. Det er avvik fra god praksis i gi slik injeksjon som behandling av akutte nakke- eller ryggsmerter.

Ifølge Felleskatalogen er indikasjon for legemiddelet Baklofen blant annet
muskelspasmer ved nevrologiske sykdommer, infeksjoner eller skader. Det fremgår ikke av din dokumentasjon at noen av disse tilstandene forelå hos denne pasienten.
Felleskatalogen advarer mot skadelige interaksjoner med andre legemidler som virker dempende på sentralnervesystemet, som Morfin, Nobligan (tramadol) og kodein (Paralgin forte).

Det fremgår ikke at du rettet din oppmerksomhet mot risiko for bivirkninger og interaksjoner. Det fremgår heller ikke at du informerte pasienten om slik risiko.

Ved økt væskedannelse i kneleddet kan kneleddspunksjon være aktuelt som smertelindrende tiltak og for å hente ut leddvæske til diagnostisk undersøkelse.
Det er viktig at punksjonen utføres med aseptisk teknikk, idet infeksjon i et ledd er en svært alvorlig komplikasjon. Aseptisk teknikk innebærer blant annet bruk av sterile hansker og sterilt punksjonsutstyr.

Journalnotatet har ingen detaljerte opplysninger om du brukte aseptisk teknikk. Du uttaler at tappingen var steril, legesenterets ansatte beskriver den som usteril. I en slik «ord-mot-ord-situasjon», er det ikke mulig for tilsynsmyndigheten å avgjøre om du brukte aseptisk teknikk eller ikke. Vi har merket oss at ved etterkontroll var kneet smertefritt og uten hevelse.

Vi vurderer at din pasienthåndtering har avveket fra god praksis, men ikke i en slik grad at den har vært uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.  

Journalføring

Statens helsetilsyn har vurdert om din journalføring er i samsvar med kravene i helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften § 7 og § 8.

En pasientjournal har flere funksjoner. Den skal fungere som et arbeidsverktøy, og skal i tillegg gi pasienter og blant annet tilsynsmyndighetene anledning til å få innsyn i den behandling som er utført. Den er også sentral der pasienten bytter behandler, slik at ny behandler skal kunne få oversikt over helsehjelpen som tidligere har blitt gitt. Journalen skal inneholde opplysninger om kontaktårsak, undersøkelse, funn, kliniske vurderinger og diagnostiske overveielser, foruten plan for videre behandling. Plikten til å føre journal er en del av forsvarlighetskravet, jf. helsepersonelloven § 4. Der hvor god praksis og retningslinjer fravikes, skal dette begrunnes spesielt grundig i journalen.

Vurdering

Gjennomgangen av dine journalnotater viser at de gjennomgående er svært knappe, inneholder lite informasjon om kliniske undersøkelser og funn, og om diagnostiske resonnementer knyttet til konsultasjonene. Manglende journalføring knyttet til rekvirering av prøver, tolkninger av prøvesvar, legemiddelvalg og oppfølgingsplaner, gjør at dine handlemåter er vanskelige å forstå for annet helsepersonell. Du har heller ikke i tilstrekkelig grad journalført relevante begrunnelser der hvor din diagnostikk, behandling og oppfølging åpenbart avviker fra gjeldende retningslinjer og god praksis.

Vi vurderer samlet sett at din journalføring ikke har vært i samsvar med kravene i helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften § 7 og § 8.

Samlet vurdering

Statens helsetilsyn har kommet til at din diagnostikk, behandling og oppfølging av pasient 1, 2, 3, 4, 5, 7 og 9 har vært faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. Vi viser for øvrig til våre vurderinger ovenfor knyttet til den enkelte pasient.

Din undersøkelse, behandling og oppfølging av de nevnte pasientene viser at du har mangelfulle faglige kunnskaper på flere forskjellige, elementære allmennmedisinske fagområder. Det fremgår at du har sviktende kunnskap og ferdigheter innenfor faglige kjerne-områder som klinisk vurderingsevne, anamneseopptak, undersøkelsesteknikk, valg av legemidler, samt planlegging og gjennomføring av pasientbehandling og oppfølging.

Dine uttalelser i saken gir inntrykk av at du ikke i tilstrekkelig grad kjenner til gjeldende retningslinjer og hva som er god praksis, og at du ikke i tilstrekkelig grad tar innover deg hvordan din praksis avviker fra retningslinjer og fra god praksis.

Vurdering av om din autorisasjon som lege skal begrenses

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt helsepersonelloven §§ 4 og 40 i din håndtering av sju av de 10 omtalte pasientene.

Vi anser det derfor nødvendig å vurdere om din autorisasjon som lege skal begrenses, jf. helsepersonelloven § 59 a første ledd. I saker om begrensning av autorisasjon har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig.

For å kunne begrense din autorisasjon, må vilkårene for å gi advarsel være oppfylt, jf. helsepersonelloven § 56.

For å gi advarsel er det et vilkår at handlemåten har vært uaktsom eller forsettlig, det vil si om du som helsepersonell kan bebreides for de aktuelle lovbruddene. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene. Etter vår vurdering hadde du handlingsalternativer i din håndtering av de omtalte pasientene.

Pasient 1: Du burde vært mer aktiv i utredning og oppfølging av pasientens urinveisproblemer. Du burde håndtert pasientens søvnproblem i samsvar med retningslinjene. Videre burde du ikke skrevet ut 100 tabletter Imovane 7,5 mg eller helseattesten knyttet til førerkort.

Pasient 2: Du burde vurdert øyeblikkelig hjelp-innleggelse og ikke uten videre akseptert pasientens ønske om å avvente. Du burde informert pasienten grundigere om helserisikoen ved å avvente.

Pasient 3: Du burde kledd av pasienten og undersøkt XXXX grundigere for derved å minske risiko for å overse alvorlig skade på brystkassen.

Pasient 4: Du burde sørget for at blodtappingen av pasienten ble foretatt som planlagt, og du burde ikke startet behandling med legemidlet Furix.

Pasient 5: Ved sykebesøket XXXX burde du ha forstått at pasienten var alvorlig syk og trengte øyeblikkelig hjelp og du burde sørget for sykehusinnleggelse.

Pasient 7: Du burde vært mer aktiv i oppfølging av pasienten i tiden som fulgte etter konsultasjonen XXXX. Ved ny kontakt med pasienten i XXXX burde du tatt opp igjen utredningen av mulig koronar sykdom/iskemisk hjertesykdom.

Pasient 9: Du burde vært mer aktiv i oppfølgingen av pasienten i etterkant av konsultasjonen XXXX. Da blodprøvesvar forelå XXXX burde du umiddelbart tatt initiativ for å avslutte behandling med Metformin og samtidig vurdert henvisning til spesialisthelsetjenesten. Du burde ikke rekvirert legemiddelet SeloZok.

Statens helsetilsyn vurderer på bakgrunn av ovennevnte at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at den uaktsomme handlemåten er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helse-personell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Etter vår vurdering er din uforsvarlige behandling/oppfølging av de omtalte pasientene, med den svikten som er påvist, egnet til å medføre en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten og til å påføre pasienter en betydelig belastning. Mangelfull journalføring er også egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn har imidlertid kommet til at en advarsel ikke er tilstrekkelig til å sikre lovens formål om sikkerhet for pasienter, kvalitet i helse- og omsorgtjenesten og allmennhetens tillit til deg som helsepersonell, eller bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

I det følgende har vi derfor vurdert om vilkårene for å begrense din autorisasjon som lege etter helsepersonelloven § 59 a første ledd er oppfylt.

Statens helsetilsyn viser til våre vurderinger av din håndtering av de omtalte pasientene, spesielt vår samlede vurdering. Vi vurderer at du på flere av allmennmedisinens kjerneområder har utvist manglende faglig innsikt og at din handlemåte bryter med kravet til forsvarlig yrkesutøvelse. Dine uttalelser i saken gir inntrykk av at du ikke i tilstrekkelig grad kjenner til gjeldende retningslinjer og hva som er god praksis, og at du ikke i tilstrekkelig grad tar innover deg hvordan din praksis avviker fra retningslinjer og god praksis.

På grunn av din uforsvarlige yrkesutøvelse vurderer vi at fortsatt utøvelse av legeyrket uten begrensninger vil kunne resultere i nye pliktbrudd, og at det er grunn til å tro at du kan bli uegnet til å utøve ditt yrke som lege forsvarlig på grunn av uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt, jf. helsepersonelloven § 57, dersom din autorisasjon ikke begrenses. Vi har derfor kommet til at vilkårene for å begrense din autorisasjon som lege er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 59 a første ledd.

Etter vår vurdering er ikke begrenset autorisasjon en uforholdsmessig reaksjon i denne saken. Vi vurderer at hensynet til pasientsikkerheten, kvaliteten i og tilliten til helse- og omsorgstjenesten må veie tyngre enn hensynet til deg som helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 1.

Vedtak

Statens helsetilsyn begrenser din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a første ledd. Begrensningen blir gitt på følgende vilkår:

• Du må i din yrkesutøvelse som lege motta faglig veiledning fra overordnet lege med godkjent spesialitet. Veileder må jevnlig rapportere til Statens helsetilsyn, første gang etter seks måneder.
• Statens helsetilsyn må godkjenne veilederen og veiledningens innhold og omfang før oppstart. Ved bytte av veileder, må ny veileder godkjennes av Statens helsetilsyn.
• Du kan ikke arbeide som selvstendig legevaktlege. Eventuelt kan du arbeide som underordnet lege i offentlig legevakt, under veiledning fra overordnet lege med godkjent spesialitet.
• Arbeidsgiver/kommune/oppdragsgiver og veileder må skriftlig bekrefte overfor Statens helsetilsyn at de er kjent med bakgrunnen for begrensningene i din autorisasjon og med forpliktelsene knyttet til begrensningen.
• Arbeidsgiver/kommune/oppdragsgiver må forplikte seg til å rapportere til Statens helsetilsyn om eventuelle uregelmessigheter knyttet til din virksomhet som lege.
• Du og din arbeidsgiver må rapportere til Statens helsetilsyn ved endringer i arbeidsforholdet eller ved opphør.

Du må selv sørge for å skaffe veileder som tilfredsstiller tilsynsmyndighetens krav. Du må innen to måneder fra du har mottatt dette vedtaket informere Statens helsetilsyn om hvem som skal veilede deg. Aktuell veileder må oversende skriftlig bekreftelse, med beskrivelse av veiledningens innhold og omfang, for godkjenning av Statens helsetilsyn.

Du har selv ansvaret for å etterleve vilkårene som er satt for din begrensede autorisasjon.

Vi gjør oppmerksom på at det vil være grunnlag for å vurdere tilbakekall av din autorisasjon som lege hvis du ikke innretter deg i samsvar med de fastsatte vilkårene, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Vi sender melding om vedtaket til berørte instanser, se vedlagte kopi. Vi informerer XXXX kommune om vedtaket i eget brev, se vedlagte kopi.

Informasjon om klageadgang.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXX
XXXX

XXXX
XXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Kopi av melding til berørte instanser
Kopi av melding til XXXX kommune
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak.

Kopi til:
Fylkesmannen i XXXX

XXXX

---

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker