Pasient med hjerteinfarkt – helsefagarbeiders håndtering av telefonhenvendelse og samhandling med lege

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Avslutning av tilsynssak

Statens helsetilsyn har kommet til at du handlet utenfor god praksis, men at du ikke har handlet i strid med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Tilsynssaken mot deg er med dette avsluttet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak mot deg og lege XXXX, gjeldende deres behandling av pasient XXXX ved XXXX legekontor den XXXX.

Tilsynssaken ble opprettet etter klage av XXXX fra Pasient- og brukerombudet i XXXX på vegne av pasientens XXXX.

Tilsynssaken mot deg gjelder din håndtering av pasientens henvendelse på telefon, samt samhandlingen med lege etter at pasienten ankom legekontoret. Du har tidligere mottatt brev fra Fylkesmannen og kopi av deres oversendelsesbrev til Statens helsetilsyn. Du har uttalt deg til Fylkesmannen i brev XXXX. Vi forutsetter derfor at du er kjent med hva tilsynssaken gjelder, og vurderer saken som tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17.

Tilsynssaken mot lege XXXX gjelder XXXX vurdering av pasienten etter at XXXX ankom på legekontoret, og XXXX journalføring av hendelsen. Statens helsetilsyn har i eget vedtak gitt legen en advarsel for brudd på bestemmelser i helsepersonelloven.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Saksforholdet

Du fikk autorisasjon som omsorgsarbeider den XXXX, og som helsefagarbeider den XXXX Ditt HPR nr. er XXXX. På tidspunktet for den aktuelle hendelsen arbeidet du som helsefagarbeider ved XXXX legekontor.

Klage fra Pasient- og brukerombudet i XXXX

Det fremgår av klagen at pasienten den XXXX fikk akutte brystsmerter, smerte i venstre arm, smerte mellom skulderbladene, generell uvelhet og oppkast. XXXX venninne tok telefonisk kontakt med XXXX legekontor, og pratet med deg. XXXX fortalte om pasientens symptomer, og de fikk beskjed om at de kunne komme til legekontoret.

Ved ankomst gjentok venninnen det XXXX hadde forklart i telefonen, og ba spesielt om at situasjonen måtte tas alvorlig selv om pasienten muligens bagatelliserte sin egen tilstand. Pasienten selv fortalte at smertene hadde avtatt. Det fremgår av klagen at det ble tatt EKG og målt blodtrykk etter ca. 20 minutter. Videre at du fortalte pasienten at fastlege XXXX hadde tolket EKG, at alt så bra ut og at pasienten kunne dra hjem. Det er presisert i klagen at fastlegen ikke så pasienten eller pratet med XXXX.

Etter å ha blitt sendt hjem fra legekontoret, oppsøkte pasienten en bekjent som XXXX visste hadde nitroglyserin resoribletter, og forsøkte to slike uten effekt. Da symptomene ca. kl. 17 tiltok, kontaktet XXXX legevakt, og det ble rekvirert ambulanse. Da ambulansen ankom kl. XXXX ble det tatt nytt EKG, og konstatert pågående hjerteinfarkt. Det ble startet opp behandling og XXXX. Pasienten døde kort tid etter ankomst på XXXX.

Journaldokumentasjon

I pasientjournalen ble det av legesekretær XXXX dokumentert følgende: «Bt 161/90. Ekg er tatt. Diagnose(r): K29 Hjerte-karsystemet symptomer/plager IKA.» Fastlegen skrev ikke journalnotat, men registrerte at det hadde vært «enkel pasientkontakt». Journalen inneholder også utskrift av EKG, som viser at EKG ble tatt ca. kl. XXXX.

Utdrag fra din uttalelse til Fylkesmannen XXXX

Du forklarer at pasientens venninne ringte legekontoret, og fortalte at pasienten hadde smerter i en arm og vondt i brystet. Du ba venninnen om å bringe pasienten til legekontoret med én gang for videre undersøkelser. Venninnen opplyste at de befant seg på XXXX, og at de skulle kjøre «med én gang».

Ved ankomst på legekontoret var det helsesekretær XXXX som hadde kontakten i luka. Du tok deretter pasienten med for å ta EKG og måle blodtrykk. Du forklarer at pasienten ved undersøkelse fremsto som upåfallende, og selv anga at XXXX bare var stresset. XXXX beskrev at smertene hadde startet under vasking, vart i 10-15 minutter, og at XXXX ikke kjente noe ubehag på tidspunktet for undersøkelsen. Etter undersøkelsene fikk pasienten beskjed om å vente mens du tok kontakt med lege.

Du gikk inn til pasientens fastlege, viste legen EKG og ba XXXX se på pasienten. Legen spurte om hvordan pasienten var nå, og du opplyste at pasienten var våken, klar og oppegående nå, at XXXX ikke hadde noen smerter og selv anga at XXXX var helt fin. Ifølge deg vurderte legen EKG, som var normalt, og konkluderte med at pasienten kunne dra hjem. Du spurte om XXXX ikke skulle se på pasienten, men legen mente at det ikke var behov for noen konsultasjon.

Du opplyser at det fremgår av legekontorets rutiner at lege skal se på pasienter som kommer inn med denne type symptomer/plager, og du reagerte derfor på at pasienten skulle sendes hjem uten konsultasjon. Du diskuterte dette med din kollega XXXX, og dere ble enige om å følge legens avgjørelse.

Utdrag fra helsesekretær XXXX

Helsesekretær XXXX forklarer at pasienten bagatelliserte sine symptomer ved ankomst på legekontoret, men venninnen som fulgte forklarte at pasienten var alvorlig syk. XXXX ba deg derfor om å måle blodtrykk og ta EKG, og deretter ta kontakt med lege. Etter dette hadde XXXX ikke kontakt med pasienten. XXXX forklarer også at dere reagerte på legens beslutning om å ikke undersøke pasienten.

Utdrag fra lege XXXX sine uttalelser

Lege XXXX har uttalt seg til Fylkesmannen ved brev XXXX og til Statens helsetilsyn ved brev XXXX.

Legen forklarer at XXXX fikk beskjed om at pasienten tre timer tidligere hadde hatt brystsmerter i ti minutter, men at XXXX ikke hadde hatt smerter siden og var upåfallende ved undersøkelse. XXXX forklarer at du ikke formidlet hva pasientens venninne hadde fortalt, verken pr. telefon eller ved ankomst. Legen mener derfor at XXXX  har fått et mangelfullt grunnlag for sin vurdering, og retter kritikk mot deg for ikke å ha formidlet nødvendig informasjon.

Informasjon fra XXXX kommune i brev XXXX

På Fylkesmannens anmodning har XXXX kommune gitt nærmere opplysninger om legekontorets rutiner ved «øyeblikkelig hjelp»-henvendelser.

Kommunen opplyser at legekontoret har XXXX installert på alle datamaskiner, men at det på tidspunktet for hendelsen ikke var foretatt opplæring i bruk av dette oppslagsverket. Ansatt helsepersonell hadde blitt oppfordret til å bruke XXXX men altså uten at det var foretatt en systematisk opplæring/implementering av dette verktøyet.

Kommunen opplyser videre at det fremgår av legekontorets rutiner at prøver som man får svar på med én gang, for eksempel EKG, skal vurderes av lege, og at pasient skal inn til lege for å få resultat av prøve og avklare videre oppfølging.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Statens helsetilsyn har vurdert om du har opptrådt i tråd med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4, som lyder:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.»

Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse. Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt. Ikke ethvert avvik fra god praksis er å anse som uforsvarlig virksomhet.

Det enkelte helsepersonells plikt til forsvarlig yrkesutøvelse må også sees i sammenheng med den plikt helse- og omsorgstjenesten har til forsvarlig virksomhet, se helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og helsepersonelloven § 16. Kravet til forsvarlighet i tjenestelovgivningen pålegger virksomheten en plikt til organisering og etablering av rutiner og prosedyrer som sikrer forsvarlige helsetjenester. Plikten innebærer også at virksomhetens eier og ledelse har ansvar for å legge forholdene til rette slik at det enkelte helsepersonell kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om du opptrådte i strid med kravet til faglig forsvarlighet ved å ikke kontakte ambulanse da pasientens venninne ringte legekontoret. Vi har også vurdert om du opptrådte faglig uforsvarlig ved din samhandling med fastlegen etter at pasienten ankom legekontoret.

Telefonhenvendelsen

For helsesekretærer og sykepleiere ved legekontorer/legevakter som skal håndtere pasienthenvendelser, er det i Norge utarbeidet et oppslagsverk og beslutningsstøtte­verktøy kalt «Telefonråd». Verktøyet dekker både rådgivning ved generelle allmenn­medisinske problemstillinger og en indeks for medisinsk nødhjelp. «Telefonråd» er koplet til Medisinsk Index til bruk for AMK og Legevaktsentraler. I henhold til Medisinsk Index skal det ved sterke brystsmerter av mer enn fem minutters varighet, utstråling til skulder/nakke/arm/kjeve, kvalme, uvelhet responderes med rød respons. Rød respons innebærer at legevakt/legekontor skal holde forbindelsen med innringer, og samtidig alarmere ambulanse og legevaktlege, samt koble inn AMK som overtar videre aksjonsledelse. Legevaktens oppgave er å vurdere nødvendigheten av å rykke ut selv, endre hastegrad ved behov, rekvirere spesialressurser ved behov, og å ordinere eventuelt prehospital behandling.

Pasienten hadde klassiske symptomer på koronarsyndrom, med brystsmerter med utstråling til arm og rygg, påvirket allmenntilstand og brekninger. I henhold til «Telefonråd» og Medisinsk Index skulle du ha kontaktet ambulanse, lege og AMK, eventuelt overlatt til lege å håndtere respons/utrykning. Det vurderes vanligvis ikke som faglig forsvarlig å be pasienten komme seg til legekontoret på egen hånd. Dersom smertene har gått over, avstanden er kort eller tilgjengeligheten til ambulanse på kort varsel er redusert, kan lege vurdere å la pasienten komme til undersøkelse på annen måte. Du burde derfor ha konferert med lege før du ba venninnen kjøre pasienten til legekontoret.

Du er autorisert omsorgsarbeider og helsefagarbeider, og din grunnutdanning er rettet mot omsorg mer enn akutte situasjoner og øyeblikkelig hjelp. Som ansatt ved et legekontor vil det være avgjørende at du har fått tilstrekkelig opplæring, og at det foreligger klare rutiner for hvordan akutte situasjoner skal håndteres. XXXX kommune har opplyst at det på det aktuelle tidspunktet ikke var gitt systematisk opplæring i bruken av XXXX. Etter vår vurdering kan du derfor ikke bebreides for å ikke ha brukt dette verktøyet.

Statens helsetilsyn har ikke opplysninger om hvordan tilgjengeligheten var på ambulanse, og vi kan derfor ikke vurdere om pasienten ville fått raskere hjelp dersom du hadde tilkalt ambulanse. Vi har likevel merket oss at du avklarte at pasienten befant seg en halv times kjøring unna, og at pasientens venninne opplyste at de skulle kjøre «med én gang». Etter vår vurdering gjorde du, ut fra de faglige kvalifikasjonene du har, et adekvat forsøk på å sørge for at pasienten kom raskt til lege.

Etter en konkret vurdering har vi kommet til at du ikke handlet uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Samhandling med fastlegen

Et legekontor utfører medisinske tjenester, og som helsefagarbeider opptrer du som legens medhjelper, jf. helsepersonelloven § 5. Medhjelpere er etter loven underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn, og det er legen som har det faglige behandlingsansvaret for pasientene. For at samhandlingen mellom ansvarlig helsepersonell og medhjelpere skal fungere, er det viktig at virksomheten har gode rutiner, jf. helsepersonelloven § 16.

XXXX kommune har opplyst at deres rutiner tilsier at lege skal vurdere pasienten etter at det er tatt EKG. Du fulgte disse rutinene ved at du kontaktet lege for vurdering av pasienten.

Ved formidling av problemstillingen til legen er det sentralt at viktig informasjon om symptombildet kommer fram. Det fremgår av saksforholdet ovenfor at du ikke orienterte legen om det symptombildet pasienten hadde hatt da venninnen ringte, og heller ikke om venninnes komparentopplysninger ved ankomst. Venninnen hadde opplyst om alvorlige symptomer, og disse skulle vært formidlet videre til legen som skulle vurdere pasienten. Dette utgjør et avvik fra god praksis, og vanskeliggjorde legens vurdering.

Det er imidlertid uansett legens ansvar å sørge for å ha tilstrekkelig informasjon til å kunne foreta en objektiv vurdering av pasientens symptombilde og sykehistorie.

Statens helsetilsyn har derfor kommet til at du handlet utenfor god praksis, men ikke faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Konklusjon

Statens helsetilsyn har kommet til at du handlet utenfor god praksis, men at du ikke handlet i strid med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Tilsynssaken mot deg er med dette avsluttet.

Vi gjør oppmerksom på at opplysningene i denne tilsynssaken vil kunne tillegges vekt i en eventuell senere tilsynssak mot deg.

Med hilsen

XXXX
XXXX

XXXX
XXXX

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Kopi til:
XXXX
XXXX
XXXX
XXXX

Andre brev i saken

Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege

Lenker om tilsynssaker