Tilsynssak

Rekvirering av store mengder legemidler i gruppe A og B – pasient med alvorlig rusproblem – advarsel til fastlege

27.06.2017

En fastlege rekvirerte over lang tid legemidler i gruppe A og B, blant annet Valium, Paralgin forte og Sobril, i mengder som langt overskred anbefalte doser, til en pasient med pågående alvorlig rusproblem og langvarig blandingsmisbruk. Rekvirering skjedde i stor utstrekning over telefon og i store forpakninger. Det manglet indikasjon og behandlingsplan i pasientjournalen, og legen tok i sin rekvirering ikke konsekvensen av behovet for nedtrapping. Rekvireringen var med på å opprettholde pasientens legemiddelavhengighet, men det var i liten grad dokumentert at risikoen for avhengighet ble diskutert med pasienten.

Statens helsetilsyn vurderte at fastlegen burde gjennomført restriksjoner og nedtrappingsplaner tidligere. Den uforsvarlige rekvireringen var klart i strid med anbefalinger i nasjonale veiledere og innebar fare for overdosering og helsefarlige legemiddelinteraksjoner (medisiner påvirker hverandre). Fastlegen fikk en advarsel.

Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell.

Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven §56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov §4 ved din rekvirering av vanedannende legemidler til en pasient.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra Fylkesmannen i XXXX (heretter Fylkesmannen) oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder rekvirering av vanedannende legemidler til navngitt pasient.

Vi orienterte deg ved brev XXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til dette ved brev XXXX

Saksforholdet

Du er utdannet ved XXXX universitet og fikk autorisasjon som lege den XXXX, HPR nr. XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene var du fastlege ved XXXX legekontor.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Fylkesmannen opprettet tilsynssak etter bekymringsmelding fra XXXX . Meldingen gjaldt din rekvirering av legemidler i gruppe A og B til XXXX, født XXXX (heretter pasienten). Det fremgår av meldingen at din rekvirering ble vurdert som uforsvarlig.

Vedlagt meldingen var epikrise fra XXXX, hvor det blant annet fremgår:

Misbrukt rusmidler siden XXXX var XXXX år. Mest benzodiazepiner Har brukt cannabis, amfetamin, kokain, meta amfetamin, GHB, Metadon, røykt heroin. Pasienten sier selv at XXXX tar 20 sobril og 20 Paralgin Forte daglig. I reseptformidleren er det bl.a lagt inn resepter på 25-pakninger med 25mg Sobril med 3-4 dagers intervall siste mnd. fra fastlege.

Fylkesmannen mottok XXXX en bekymringsmelding fra XXXX om din rekvirering av legemidler til samme pasient. I meldingen skrives blant annet:

Pasienten er kjent med langvarig blandingsrusmisbruk. Oppgir XXXX ulykke for ca to år siden, mye ryggsmerter i denne forbindelsen. Dessuten nylig hodeskade på en XXXX til XXXX .Ellers fysisk frisk. Skal tidligere ha opplevd XXXX. Forteller at XXXX har tatt ca 8 x 4 tbl Paralgin Forte, 8 x 4 tbl Tramadol, 8 x 4 tbl Valium og ca 20 mg Rivotril daglig i tillegg til ca 2 g heroin daglig i over lang tid. Brukt disse i flere år. Fått skrevet ut fra sin fastlege, XXXX

I utskrift datert XXXX fra XXXX legekontor med oversikt over legemidler, som var vedlagt meldingen fra XXXX, fremgår det at pasienten stod på Paralgin forte 2 tabletter inntil x 4, Tramadol 50 mg, 2 tabletter x 4, Valium 5 mg 2 tabletter x 3.

Opplysninger fra pasientjournal ved XXXX legesenter

Det foreligger journal fra XXXX da du overtok som fastlege. Din første konsultasjon med pasienten var XXXX da pasienten var XXXX. Pasienten fikk resept på Paralgin forte og Sobril. Den XXXX noterte du at XXXX mistet medisinene i husbrann. I notat XXXX omtales mangeårig angstlidelse og XXXX ble henvist DPS. Du kontaktet apotek og diskuterte utlevering av B- preparater. Det angis dosering av Valium 10+10+15 mg med tanke på nedtrapping.

Den XXXX hadde du samtale med pasientens XXXX om rusmisbruk. Pasienten hadde kjørt bil i beruset tilstand og XXXX. Du registrerte diagnose Misbruk flere stoffer P19.

Den XXXX skrev du ut Oxycontin 10 mg og Oxynorm 5 mg mot smerter etter kompresjonsbrudd i ryggen, planlagt som kortvarig behandling

Det er hyppige journalnotater der det fremgår at du har rekvirert Paralgin forte og Valium. Du har også rekvirert Xanor. Nedtrapping av medisinene er et gjentagende tema i notatene, det samme er gjentagende økt forbruk på grunn av angst og smerter, og at XXXX bruker mer enn avtalt. Det er flere episoder hvor XXXX har mistet/blitt frastjålet medisiner. Ved konsultasjon XXXX anga du at du oppfattet XXXX som ustabil og til dels truende, og han ble senere anholdt på apoteket.

I journalnotater beskriver du abstinenser, kontakt med illegalt rusmiljø (bl.a. reise til XXXX) problemer med XXXX. Den XXXX foreligger det epikrise fra XXXX da pasienten var innlagt for overdose med GHB. Flere epikriser fra XXXX og XXXX legevakt beskriver konsultasjoner der XXXX har etterspurt vanedannende legemidler hos dem, da XXXX angivelig har gått tom for medisiner.

Den XXXX henviste du XXXX til Psykisk helse i XXXX kommune. XXXX er det en annen lege (initialer XXXX) som rekvirerte legemidler, etter avtale med deg.

I perioden XXXX oppholdt pasienten seg i XXXX, og du skrev ut resepter etter telefonkontakter, journalført som samtale i korte notater. I denne perioden rekvirerte du 50 Paralgin forte og 25 Sobril 25 mg om gangen, med få dagers mellomrom. Du rekvirerte også Oxycontin etter en telefonkonsultasjon XXXX, da pasienten hadde vært på legevakt i XXXX på grunn av uklare smerter.

Den XXXX ble pasienten satt på Tramadol 50 mg x 2, i tillegg til Valium og Paralgin forte. Den XXXX angis at XXXX har: Brukt litt mye tabletter, men dette får gå for nå, så får vi jobbe med nedtrapping. Evt får en vurdere innleggelse for nedtrapping på nyåret.

Ifølge journalutskrifter fra perioden XXXX hadde du regelmessig kontakt med pasienten mens XXXX. Det er registrert inn en epikrise i journalen datert XXXX, etter at pasienten ble innlagt med GHB-intoksikasjon ved XXXX. Etter XXXX stod pasienten uten bopel og XXXX ringte deg XXXX. Den XXXX rekvirerte du 25 tabletter Sobril 10 mg over telefon. Samtidig henviste du ham til XXXX. Du rekvirerte 25 tabletter Sobril også XXXX, hhv. 25 og 15 mg, mot angst og uro. Pasienten møtte ikke til avtalt poliklinisk time på XXXX. I journalen ligger også en kopi av en klage fra pasienten på tvungen nedtrapping av benzodiazepiner i XXXX. Fra XXXX ble det avtalt fast medisinering med Sobril 15 mg x 3 under forutsetning av at XXXX møter til faste avtaler hos psykolog, samt avgir XXXX.

Utdrag av dine uttalelser til Fylkesmannen av XXXX

I første uttalelse fremgår det at du har hatt som mål å trappe ned bruken av legemidler i gruppe B, som XXXX dessverre brukte fast. På grunn av lang reisevei for pasienten har dere hatt mye kontakt på telefon. Pasienten har hatt mye angst og smerter etter en ulykke som medførte økt behov for smertestillende i en periode. XXXX har også hatt en uttalt angst for abstinens. Videre har XXXX tidvis hatt svært ustabile omgivelser når det gjelder bosted, spesielt da XXXX oppholdt seg i XXXX, men også etter retur til XXXX. Pasienten har selv etterlyst mer stabilitet, og XXXX har ikke ønsket innleggelse i institusjon, noe som også reflekteres i epikrise fra XXXX.

Du sier at du skrev ut ekstra legemidler i perioden XXXX var til vurdering i XXXX, med tanke på at XXXX «medikamentsug» ikke skulle være et problem under vurdering av mulig XXXX. Du ser i ettertid at du ikke har klart å gjøre nok for å ivareta pasienten og hindre varig misbruk/avhengighet av tabletter. Du understreker samtidig at oppfølgingen av pasienten har vært svært krevende, spesielt med tanke på utfordringene i forbindelse med skifte av omgivelser. Du opplyser at pasienten XXXX.

På generelt grunnlag opplever du å ha et bevisst forhold til rekvirering av legemidler i gruppe A og B som totalt utgjør en liten del av de medisinene du rekvirerer. Du forsøker å unngå å skrive ut legemidler i gruppe A og B på fast basis der det er mulig, spesielt til XXXX pasienter. Du skriver sjelden ut legemidler i gruppe A, og hovedsakelig til kreftpasienter.

Det fremgår av siste uttalelse at du på grunn av ferie i utlandet fra XXXX ikke hadde mulighet til å følge opp informasjon som ble formidlet til XXXX. Du hadde imidlertid telefonkontakt med legekontoret, etter å ha mottatt SMS fra pasientens advokat hvor det fremgikk at «dette» var blitt tatt hånd om. Da du var tilbake fra ferie var du allerede klar over at pasienten var XXXX, og antok at det ville skje en nedtrapping.

Du viser til notat av XXXX der det fremgår at du skrev ut 100 Tramadol + 20 Paralgin forte, hvor disse i kombinasjon skulle doseres inntil 2 x 4, samt 100 valium. Håpet var at pasienten skulle klare å overholde dette i løpet av 14 dager og at rekvireringen deretter kunne fornyes frem til du var tilbake. Du uttaler at det enten skulle foretas en kontrollert nedtrapping under tett oppfølging, eller en innleggelse, da legemiddelforbruket hadde vært ute av kontroll litt for lenge.

I ettertid har du også vært i kontakt med XXXX da pasienten via sine advokater ba om konsultasjon hos deg. Møtet fant sted i XXXX. Det angis fra pasienten at det i starten på XXXX var noe uenighet om hvordan XXXX skulle trappes ned. Du forstår det slik at XXXX via XXXX også hadde vært til vurdering på XXXX sykehus, som også vurderte at det ville være best med en skånsom nedtrapping. Selv hadde XXXX et sterkt ønske om at det ble trappet ned på kodein i første omgang, før dosen ble ytterligere redusert. Du skriver at det på lengre sikt må være et mål å redusere dosering på benzodiazepiner så mye som mulig.

Utdrag av uttalelse av XXXX til Statens helsetilsyn

Du har vedlagt journalutskrift fra XXXX til XXXX. Du skriver at du hele tiden har hatt som mål å hjelpe pasienten, og at dette ble spesielt vanskelig da XXXX situasjon forverret seg i forbindelse med opphold i XXXX XXXX. Det gikk totalt sett relativt bra med pasienten og med nedtrapping i perioden hvor XXXX var XXXX. Etter løslatelsen i XXXX har det ikke gått like greit, da XXXX har hatt problemer med å håndtere sin angst, samt opplevd mye frustrasjon rundt sin livssituasjon. Videre registrerte du at XXXX fikk innkalling til XXXX, og du hørte ikke mer fra pasienten gjennom sommeren, men fikk senere brev om at XXXX hadde møtt til avtaler. Du fikk da gjenopptatt kontakten både med pasienten og NAV.

Etter diskusjon med pasienten har dere blitt enige om at XXXX kan stå på behandling med Sobril i en periode fremover, dosering 15 mg x 3, under forutsetning at XXXX følger opp behandlingen fremover ved XXXX og kommer i gang med regelmessig urinprøvetaking. Du har under oppstart hatt en god dialog med behandler ved XXXX, som også har formidlet kontakt med XXXX " hvor XXXX kan få hjelp til å ta urinprøvene. Dere har også diskutert etablering av individuell plan og på sikt kontakt med kommunal XXXX. Pasienten har uttalt til deg og til behandler ved XXXX at XXXX nå drikker minimalt. XXXX har også virket mindre stresset med tanke på medisiner. Pasienten mener XXXX uten tilgang på beroligende legemidler ikke har annet valg enn å ruse seg. Du håper fortsatt at XXXX vil kunne klare å trappe ned på sikt

Tidligere tilsynssaker

Fylkesmannen har tidligere behandlet to tilsynssaker mot deg. (avsnitt fjernet)

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysninger i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven §4 første og annet ledd som lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om din rekvirering av vanedannende legemidler til pasienten har vært faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse. Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

God praksis

Statens helsetilsyn bemerker at det ofte er vanskelig å skille mellom plager som fører til rekvirering av vanedannende legemidler, og plager som skapes av legemiddel-avhengigheten. Fagmiljøet advarer derfor spesielt mot at leger lar seg presse eller overtale til rekvirering uten tilstrekkelig klarhet rundt indikasjon, legemiddelvalg, effekt, behandlingslengde og nedtrapping.

Benzodiazepiner og z-hypnotika kan ha gunstig effekt brukt over et begrenset tidsrom, men ved langtidsbruk øker faren for legemiddelavhengighet og toleranseutvikling, samt redusert kognisjon i form av nedsatt oppmerksomhet, nedsatt læringsevne og nedsatt hukommelse.

Videre bør det utvises spesiell varsomhet ved rekvirering av vanedannende legemidler til pasienter med sammensatte lidelser. Disse pasientene vil ofte ha psykiske problemer eller et avhengighetsforhold som kan gi utfordringer knyttet til rekvireringen, og opplevelse av paradoksal effekt og toleranseutvikling. Dessuten vil denne pasientgruppen kunne ende opp med blandingsrekvirering som gir særlige utfordringer knyttet til interaksjoner og uheldige legemiddelvirkninger. Disse forholdene krever tett oppfølging med regelmessige konsultasjoner. Dette tilsier at ved rekvirering over lengre tid, bør dosen for de fleste pasientene ligge lavere enn 1 DDD (definert døgndose) i gjennomsnitt. Det bør heller ikke forskrives største pakning, da dette kan føre til at pasienten selv velger doseringen.

En restriktiv holdning hos legen er nødvendig for å hindre utvikling av legemiddel-avhengighet, og for ikke å forlenge eller forverre allerede oppstått avhengighet. Der det foreligger legemiddelavhengighet, skal nedtrapping forsøkes etter en skriftlig plan og det må jobbes med motivasjon. Dette gjelder særlig for pasienter med sammensatte lidelser der det tidligere har vært, eller er, mistanke om avhengighet til rusmidler. Tverrfaglig samarbeid er ofte også nødvendig for disse pasientene.

Ved rekvirering av vanedannende legemidler, viser vi til IS-2014 - Helsedirektoratets nasjonale faglige veileder Vanedannende legemidler - rekvirering og forsvarlighet, som ble publisert 9. april 2014 - som erstattet IK-2755.

IS-2014 angir grunnleggende forutsetninger for behandling med vanedannende legemidler:

Før slik behandling startes, skal ikkemedikamentelle tiltak og eventuell annen legemiddelbehandling av smerter, angst og søvnløshet om mulig forsøkes i tråd med gjeldende retningslinjer og i samarbeid med pasienten.
Journalen skal inneholde en klart formulert indikasjon for behandling, antatt behandlingsvarighet og en plan for avslutning.
Fornyelse av resept på vanedannende legemidler bør skje ved konsultasjon hos fastlegen.
Daglig bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika utover 2-4 uker bør unngås.

Det bør ikke rekvireres mer enn ett legemiddel i gruppen benzodiazepiner/z-hypnotika til samme pasient, da de i klinisk bruk er tilnærmet like. Ved indikasjon for opioidbehandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter, anbefales det å rekvirere ett opioid i lavest effektive dose. Benzodiazepiner og z-hypnotika bør ikke rekvireres til personer som allerede bruker opioider på indikasjonen langvarige ikke-kreftrelaterte smerter. Vi viser til Helsedirektoratets nasjonale faglige veileder IS-2077 Bruk av opioider - ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter utgitt i oktober 2014.

Vurdering

Statens helsetilsyn legger til grunn at du ble gjort kjent med at pasienten hadde langvarige angstplager da du overtok som XXXX fastlege i XXXX. Allerede ved første konsultasjon rekvirerte du Sobril og Paralgin forte til pasienten, uten at du journalførte indikasjon og plan for behandling, noe som ikke er i tråd med god praksis, jf. IS-2014. Etter samtale med pasientens XXXX, journalførte du diagnosen Misbruk flere stoffer P19, altså var du fra dette tidspunktet kjent med pasientens misbruksproblem. Fra XXXX til XXXX behandlet du pasienten med Oxynorm, Oxycontin og Paralgin forte. XXXX ble samtidig behandlet med to benzodiazepiner; Valium og Xanor. Du rekvirerte vanedannende legemidlene en rekke ganger uten samtidig konsultasjon.

Fra høsten XXXX skrev du fast ut 100-pakninger av Valium og Paralgin forte med jevne mellomrom. Pasienten gikk stadig tom for medisiner og måtte få nye resepter før avtalt tid. Nedtrapping ble tematisert, men ikke konkretisert eller gjennomført. I perioden XXXX til XXXX rekvirerte du til sammen 920 tabletter Paralgin forte/Codaxol og 700 tabletter Valium. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig forbruk på hhv. 16 og 13 tabletter daglig, noe som langt overskrider anbefalte doser. Mottatte epikriser i denne perioden bekrefter pågående rusmisbruk. Rekvireringen av Paralgin forte i kombinasjon med benzodiazepiner, nå Sobril, fortsatte sommeren og høsten XXXX. De fleste rekvireringer skjedde per telefon, da pasienten befant seg i XXXX. Nedtrapping er igjen tematisert i dine notater, men gjennomføres ikke.

Fra XXXX rekvirerte du Tramadol i tillegg til Paralgin forte, uten at du journalførte indikasjon, behandlingsplan eller andre vurderinger. Rekvireringen av Valium fortsatte som før. Flere innkomne epikriser fra legevakt og sykehus bekreftet pågående misbruk av illegale stoffer, samt alkohol, noe som burde medført ekstra årvåkenhet fra din side og restriksjoner i din rekvirering av vanedannende legemidler til pasienten.

Etter at pasienten ble XXXX i mai XXXX har du rekvirert betydelig mindre mengder av vanedannende legemidler til pasienten. Men rekvirering skjer fortsatt over telefon, noe som er i strid med god praksis.

Oppsummert har du i perioden XXXX til XXXX rekvirert store mengder legemidler i gruppe A og B til en pasient med et pågående alvorlig rusproblem. Du har rekvirert benzodiazepiner i kombinasjon med opioide analgetika, og flere opioide analgetika samtidig. Rekvireringen har i stor grad skjedd over telefon og pasienten har i lange perioder fått store forpakninger, såkalt kvoteforskrivning, noe som gir risiko for selvdosering. Pasienten har i perioder fått vanedannende legemidler i mengder som langt overskrider anbefalte doser. Det er i liten grad dokumentert at du har drøftet risiko for utvikling av avhengighet med pasienten, til tross for stort forbruk av vanedannende legemidler over lang tid. Selv om du flere ganger har tatt opp behovet for nedtrapping med pasienten, kan vi ikke se at du har tatt konsekvensen av dette i den videre rekvireringen. Rekvireringen fremstår som pasientstyrt og har i det vesentlige vært egnet til å opprettholde pasientens legemiddelavhengighet Vi anser ikke dette for å være i samsvar med forsvarlig rekvirering, jf. anbefalingene i IS-2014.

Statens helsetilsyn har etter en samlet vurdering kommet til at din rekvirering av vanedannende legemidler til pasienten har vært faglig uforsvarlig, jf. helsepersonell-loven § 4.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 4.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene. Du skulle ha rekvirert vanedannende legemidler i tråd med god praksis og anbefalte nasjonale retningslinjer. Du burde ha vært betydelig mer tilbakeholden når pasienten ba om vanedannende legemidler, og du burde gjennomført restriksjoner og nedtrappingsplaner på et tidligere tidspunkt. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen/e er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Statens helsetilsyn har vurdert om dine uaktsomme handlinger er egnet til å påføre pasienter en betydelig belasting. Etter vår vurdering er din uforsvarlige rekvirering av vanedannende legemidler egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning, ved at rekvireringen kan bidra til utvikling av legemiddelavhengighet eller forlengelse av oppstått legemiddelavhengighet, samt føre til at pasienter ikke vil forsøke annen og sannsynligvis mer nyttig behandling. Videre foreligger det en betydelig fare for overdosering og helsefarlige legemiddelinteraksjoner.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Denne saken gjelder uforsvarlig rekvirering av vanedannende legemidler til en enkelt pasient. Vi erkjenner at pasienten har vært svært krevende å følge opp og at XXXX har hatt høyt lidelsestrykk. Imidlertid fikk du tidlig kjennskap til XXXX rushistorie, noe som burde medført forsiktighet og restriksjoner i din rekvirering av vanedannende legemidler. Din rekvireringspraksis har over en lang periode på mange punkter vært klart i strid med anbefalinger i nasjonale veiledere.

Statens helsetilsyn har derfor etter en samlet vurdering kommet til at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du skal gis advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens § 4.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark og andre berørte instanser, se vedlagte kopi.

Informasjon om klageadgang

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre &nadash; 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXX
XXXX

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Kopi av informasjon om advarsel
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak.

Kopi til:
Fylkesmannen XXXX