Vennskapsrelasjon mellom pasient og psykolog – advarsel

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov § 4 ved å privatisere ditt forhold til pasient XXXX.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som psykolog. Tilsynssaken gjelder rollesammenblanding.

Vi orienterte deg ved brev av XXXX om at vi ville vurdere å begrense din autorisasjon som psykolog eller å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til dette ved brev av XXXX.

Vi oversendte din uttalelse til pasienten i brev av XXXX. Pasienten uttalte seg til oversendelsen i telefonsamtale den XXXX.

Saksforholdet

Du er utdannet ved XXXX i XXXX, og du fikk autorisasjon som psykolog den XXXX, HPR nr. XXXX På tidspunktet for den aktuelle hendelsen arbeidet du ved XXXX i XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av sakens dokumenter. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av en bekymringsmelding fra Psykologforeningens fagetiske råd. Det fremgikk av meldingen at Fagetisk råd hadde mottatt og ferdigbehandlet en klage på deg fra XXXX (pasienten). Hun var en av dine tidligere pasienter. Klagen gjaldt rollesammenblanding. Fagetisk råd konkluderte med at du hadde blandet roller på en kritikkverdig måte som var klart i strid med Etiske prinsipper for nordiske psykologer. Ifølge Fagetisk råd var du fortsatt uklar i din rolleforståelse ved at du i din uttalelse til Fagetisk råd plasserte ansvaret for utviklingen av kontakten og manglende avslutning av relasjonen hos pasienten. Fagetisk råd støttet pasientens oppfatning av at hun var blitt emosjonelt utnyttet av deg og at dette hadde hatt alvorlige konsekvenser for henne.

Det fremgår av din journal på pasienten at hun ble henvist til psykologbehandling hos XXXX den XXXX i regi av ordningen "Raskere tilbake". På dette tidspunktet arbeidet du hos XXXX. Behandlingen hos deg startet XXXX og ble avsluttet den XXXX etter 16 samtaler.

«Raskere tilbake»-ordningen innebar at pasienten ikke kunne få mer behandling ved XXXX. Ved avslutningen av behandlingen ble hun vurdert av et annet helsepersonell ved XXXX som har initialene XXXX, XXXX. I journalnotat datert XXXX fra denne vurderingen fremgår følgende:

«( ...) Angir å ha suicidale tanker men ingen planer. Angir å ville kunne ta kontakt dersom hun får påtrengende suicidale tanker som hun opplever påtrengende. Er innstilt på å følge opp behandlingstilbud ved henvisning til XXXX.

Pasienten fremstår samlet med moderate angst og depressive symptomer. Hun vurderes ikke som suicidal. Pasienten angir å være innstilt på å mestre perioden med avslutning av samtaler med psykolog.(...)»

Etter din siste samtale med pasienten den XXXX, journalførte du følgende:

«Siste samtale. Oppsummering av behandlingen, leste igjennom XXXX vurdering som er forenlig med min (se nedenfor). Opplever å ha fått god hjelp. Pas har utviklet seg mye gjennom våre samtaler. Vi har utviklet en spesielt god relasjon som også behandler har opplevd positivt, noe som skjer en gang i blant. Pas strever med depressive plager og angst. XXXX»

Pasientens uttalelser

Pasientens oppfatning av saken kommer særlig frem i hennes klage datert XXXX til Fagetisk råd i NPF, i telefonsamtale med Fylkesmannen XXXX og i hennes brev til Fylkesmannen datert XXXX. Det framgår av dette at det tidlig i behandlingen hos deg oppsto en meget god tone mellom dere. Kort tid etter siste behandlingstime sendte du henne en melding. Pasienten angir at hun ble usikker og svært overrasket over meldingen, men valgte å svare. Etter dette begynte dere å kommunisere hyppig i form av telefonsamtaler, tekstmeldinger, e-poster og samtaler på MSN (chat) og andre sosiale medier. Dere utviklet det hun betegner som et veldig nært vennskap. XXXX. Dere kunne sende opptil 50 tekstmeldinger til hverandre i løpet av en dag. Videre kunne dere prate sammen hele natten på internett, både i edru tilstand og i alkoholpåvirket tilstand.  Pasienten har oversendt en utskrift av kommunikasjonen som foregikk på MSN i perioden XXXX til XXXX. MSN-loggen lagrer kommunikasjonen for kun ett år, og hun har derfor dokumentasjon for bare en liten del av den totale kommunikasjonen som fant sted. Pasienten angir at samtalene i MSN-loggen ikke er helt representative for kommunikasjonen mellom dere, for i det tidsrommet som er dokumentert hadde hun begynt å trekke seg bort fra deg.

I tillegg til kontakten via mobiltelefon og internett møttes dere tre ganger (alle i XXXX) etter at behandlingen var avsluttet. XXXX. Hun var dessuten flere ganger på ditt kontor, og hun var også hjemme hos deg ved ett tilfelle. Hun angir at du ble en svært viktig person for henne, og hun ble forelsket i deg. Pasienten opplyser at det aldri var noe seksuell kontakt mellom dere.

Pasienten viser til at hun før behandlingen hos deg ikke hadde noe kjennskap til hvordan et forhold mellom en pasient og en behandler skal være. Dette har hun måtte lære i etterkant. Etter at kontakten mellom dere ble avsluttet har hun vært i en sorgprosess.

Pasienten mener i dag at du utnyttet din posisjon for å dekke egne behov. Etter hennes oppfatning snur du saken på hodet når du gir uttrykk for at du ikke kunne avslutte kontakten med henne fordi du var bekymret på grunn av hennes suicidale tendenser. Pasienten uttaler at kontakten med deg gikk ut over hennes forhold til andre venner og familien. Hun angir også at relasjonen forstyrret behandlingen hos XXXX, blant annet fordi du flere ganger skal ha sagt at hun kanskje burde skifte til en annen behandler. Først etter mye arbeid med seg selv, og XXXX år i behandling hos sin nåværende psykolog, klarte pasienten å ta beslutningen om å bryte kontakten med deg.

I sin kommentar (udatert) til din uttalelse til Fagetisk råd i NPF skriver pasienten at du har vært en støttespiller for henne i vanskelige situasjoner også etter at behandlingen ble avsluttet. Dette er hun takknemlig for. Hun fastholder imidlertid at hun også har vært en støttespiller for deg, og det var ofte du som tok initiativ til å kommunisere på MSN. Hun viser til at dere natt etter natt satt oppe sammen på internett.

I pasientens kommentar datert XXXX til din uttalelse til Fylkesmannen skriver hun at du gir et fordreid bilde av det som skjedde mellom dere, og hun opplever at du legger skylden på henne. Videre skriver hun at det var tungt for henne å gå til det skritt å sende en klage på deg til Fagetisk råd i NPF. Klagen har medført at hun mange ganger har følt seg som «verdens verste person», - XXXX.

Dine uttalelser

I din uttalelse til Fagetisk råd i NPF gjorde du rede for din kontakt med pasienten. Du viste til at du ved avslutningen av behandlingen var dypt bekymret for hennes videre utvikling. I en av de siste samtalene luftet du derfor ideen for henne om at dere to skulle ha «en eller annen form for kontakt» etter avsluttet behandling. Du tok forbehold om at du først måtte tenke over om dette var fagetisk riktig. Du viste til at du uformelt konsulterte en svært erfaren psykologspesialist om spørsmålet, og psykologspesialistens uttalelser ga støtte til idéen om å opprettholde en form for «begrenset vennskap» med pasienten.

Du bekreftet at det etter avsluttet behandling foregikk mye kommunikasjon mellom dere via mobiltelefon og internett. Videre viste du til at mye endret seg etter at pasienten XXXX ringte og fortalte deg at hun var i en akutt situasjon der hun vurderte å ta livet av seg. I XXXX fikk du en ny telefon fra henne der hun ga uttrykk for suicidale tanker. XXXX ble pasienten frivillig innlagt i psykisk helsevern, og også i den forbindelse tok hun kontakt med deg. Hun ønsket at du skulle besøke henne under døgnoppholdet, og du gjorde dette selv om du var i sterk tvil om hva du burde gjøre. Under besøket skal du ha formidlet at du ikke lenger kunne være hennes «siste sjanse» fordi den rollen ble for belastende for deg.

Når det gjelder fysiske møter mellom deg og pasienten etter avsluttet behandling, bekreftet din uttalelse til Fagetisk råd langt på vei den versjonen pasienten hadde gitt.

XXXX.

Det fremgår av din uttalelse til Fylkesmannen at du mot slutten av behandlingen forstod at det var temaer hun ikke klarte å snakke om i timene. Du skal ha oppfordret henne til å gi uttrykk for disse temaene i e-poster til deg, som du skulle kommentere skriftlig og som deretter kunne snakkes om i timene. Ifølge deg førte denne metoden til et gjennombrudd i behandlingen. Når det gjelder kommunikasjonen mellom deg og pasienten etter avsluttet behandling, benekter du at omfanget av tekstmeldinger og MSN-samtaler var så stort som det pasienten har skissert. Du mener at dere ikke sendte 50 tekstmeldinger til hverandre pr dag, og dere hadde heller aldri samtaler på internett som varte hele natten.

Du erkjenner både overfor Fagetisk råd i NPF og Fylkesmannen at kontakten mellom deg og pasienten skulle ha opphørt da behandlingen ble avsluttet. Du uttaler at det er ditt ansvar at dette ikke skjedde. Du fastholder at ditt motiv for å opprettholde kontakten var å hjelpe pasienten. Du anfører at du var bekymret for henne, og ville ikke svikte henne. Ifølge deg var det gjennomgående hennes behov som var i fokus, og du er ikke enig i at du har utnyttet henne emosjonelt. Du vurderer det imidlertid som en feil at du ikke søkte formell veiledning for å få hjelp til å håndtere relasjonen til pasienten.

Din uttalelse til orienteringsbrevet

I ditt brev av XXXX erkjenner du at kontakten mellom deg og pasienten skulle ha opphørt da hennes behandling ved XXXX ble avsluttet. Du viser til at det var ditt ansvar at dette ikke skjedde, og du beklager at dette skapte en relasjon som var utydelig og forvirrende. Du viser til at denne feilen medførte at du fikk en rolle i hennes liv som du ikke skulle ha hatt, og at det er ditt ansvar at relasjonen utviklet seg slik den gjorde. Du viser også til at det tyngste for deg er å lese at pasienten har gjennomlevd en sorgprosess på grunn av dine feil. Du tar dette på det dypeste alvor og du er svært lei deg for dette.

Du understreker at pasienten verken har ansvaret for at kontakten ble opprettholdt eller at relasjonen ikke ble avsluttet slik den skulle ved behandlingsavslutning i XXXX.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4. Bestemmelsens første og andre ledd lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse.

Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

Statens helsetilsyns vurdering

Det sentrale vurderingstemaet er om du ved å blande rollen og relasjonen som profesjonell behandler og en privat vennskapsrelasjon, har handlet uforsvarlig.

God praksis

Sentralt for ytelse av helsehjelp er å bidra til at pasienten snarest skal kunne gjenopprette egen helse og fungere uavhengig av helsepersonell og helsetjenesten. Etablering av profesjonelle behandlingsrelasjoner mellom pasienter og helsepersonell er et viktig virkemiddel i den forbindelse. Det er avgjørende at slike behandlings- relasjoner er basert på pasientens behov for profesjonell hjelp, og ikke pasientens eller helsepersonellets sosiale eller følelsesmessige behov.

Privat og intim kontakt hører derfor ikke hjemme i et formalisert behandlingsforhold. Helsepersonell må kunne skjelne mellom betydningen av å vise pasienter nærhet, støtte og omsorg, og det å bruke behandlingsrelasjonen til å tilfredsstille egne behov. Det er viktig at behandlingsansvarlig helsepersonell er tydelig og holder fast på behandlingsrammer og sin rolle. Grensen mellom det profesjonelle og det private er en del av basiskunnskapen til en psykolog, og vi vurderer at psykologer gjennom sin utdannelse skal ha spesielt gode kunnskaper om dette. Som psykolog har man en fagbakgrunn som gjør en i stand til å reflektere over faglige og etiske aspekter ved behandlingen av pasienter med psykiske lidelser, og over sin rolle som psykolog også i møte med pasienter som tidvis vil kunne utfordre behandlerrollen.

Relasjonen mellom en pasient og behandler er preget av mangel på likevekt. Pasienten har vansker som behandleren skal forsøke å bidra til en løsning av. Det forutsettes at terapeuten tilrettelegger forutsetningene for samarbeidet. Terapeutens profesjons-kompetanse gir denne andre forutsetninger til å forstå og påvirke det som skjer i løpet av behandlingen enn hva tilfellet er for pasienten. Dette gjør at terapeuten kommer i en maktposisjon. Terapeuten besitter en profesjonskompetanse som pasienten kan oppleve seg avhengig av for å forbedre sin fungering og livssituasjon. Innholdet i et behandlingsforløp og mulige konsekvenser av dette vil være et ansvar som påligger terapeuten, og forsvarlig behandling forutsetter da som et utgangspunkt at helsepersonellet holder seg til anerkjente og utprøvde metoder for helsehjelp.

Vurdering

Statens helsetilsyn legger til grunn, og det er heller ikke bestridt, at du privatiserte ditt forhold til pasienten rett etter at behandlingen hos deg ble avsluttet. Dere møttes tre ganger i XXXX, og etter det har kontakten vært på tekstmeldinger og chat. Kontakten har i perioder vært hyppig og omfattende.

Vi legger videre til grunn at det kun har vært et vennskapsforhold.

Statens helsetilsyn viser til at du i dine forklaringer har vist til at du var bekymret for pasienten etter avsluttet behandling hos deg, og at du ønsket å være en kontakt for pasienten frem til hun fikk en behandler i det offentlige helsevesenet. Vi er usikre på troverdigheten i denne forklaringen. Særlig tatt i betraktning at du ikke avbrøt kontakten etter at pasienten hadde fått en fast behandler. Vi kan ikke utelukke at du også hadde slike tanker, men det fremstår for oss som mest sannsynlig at du ønsket å være pasientens venn. Vi viser i den forbindelse til ditt avsluttende notat, hvor du også fremhever at relasjonen mellom deg og pasienten har vært til glede for deg som behandler.

Den videre kontakten mellom deg og pasienten har, etter pasientens vurdering, hindret hennes bedring. Statens helsetilsyn støtter pasienten i dette. Det fremgår klart av sakens dokumenter at pasientens forhold til deg har vært tematisert og problematisert av ny behandler. Som psykolog burde du forstått at din kontakt med pasienten stod i veien for hennes bedring. Ved å kontinuere kontakten med henne i en slik situasjon, har du etter vår vurdering brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Slik vi ser det har du satt ditt ønske om kontakt med pasienten foran hennes behov for helsehjelp.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven § 4.

Ved brudd på helsepersonelloven, vil Statens helsetilsyn vurdere om du skal gis en advarsel etter helsepersonelloven § 56.

Helsepersonelloven § 56 om advarsel lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Etter vår vurdering hadde du klare handlingsalternativer. Som psykolog burde du ha forstått at du ikke skulle privatisert ditt forhold til pasienten. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingen i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Statens helsetilsyn har vurdert om din uaktsomme handling er egnet til å påføre pasienter en betydelig belasting og/eller i vesentlig grad er egnet til å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.

Etter vår vurdering er handlingen egnet til å påføre pasienter en betydelig belasting og til i vesentlig grad egnet til å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten. Vi viser til at pasientens bedring av sin helsetilstand er blitt utsatt/forverret som følge av dine handlinger. Vi viser også til at det svekker tilliten til helsetjenesten at behandlere privatiserer forholdet til pasienter. Pasienter skal være trygge på at de kan oppsøke helsetjenesten uten fare for at behandlere privatiserer relasjonen.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Statens helsetilsyn finner etter en samlet vurdering at overtredelsene av helsepersonelloven er så alvorlige at du skal gis advarsel.

Vedrørende begrenset autorisasjon

I brev av XXXX orienterte vi deg om at vi ville vurdere å begrense din autorisasjon. Vi har etter en samlet vurdering kommet til at vilkårene for dette ikke er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 59 a. I vurderingen har vi lagt vekt på at du i dine uttalelser viser forståelse for at dine handlinger var uforsvarlige og egnet til å påføre pasienten en ekstra belastning. Vi finner ikke grunn til å tro at du av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig dersom din autorisasjon ikke begrenses.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens § 4.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige og Psykolognævnet i Danmark, se vedlagte kopi.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXX
XXXX

XXXX
XXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak.
Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) og Psykolognævnet

Kopi til:
XXXX
XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

---

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker