Avslutning av tilsynssak

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har avsluttet tilsynssaken mot deg. Vi finner ikke at du har handlet i strid med kravet til omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4 i forbindelse med henvendelse fra pårørende til en akutt syk pasient den XXXX XXXX .

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av 26. mars 2010 fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som sykepleier.

Tilsynssaken gjelder den helsehjelp som ble gitt til nå avdøde XXXX XXXX XXXX XXXX (heretter kalt pasienten) i forbindelse med at hun ble akutt syk og døde den XXXX XXXX .

Forholdet ble også politianmeldt av advokat Nazir på vegne av de pårørende. Forholdet ble etter beslutning fra Riksadvokaten etterforsket av Spesialenheten for politisaker. Som ledd i politiets etterforskning av dødsfallet ble det foretatt rettsmedisinsk obduksjon av pasienten.

Ved brev av 5. juli 2010 ga Statens helsetilsyn sin tilrådning til Spesialenheten for politisaker vedrørende påtalespørsmålet. Vi fant ikke grunnlag for å begjære påtale mot deg, annet involvert helsepersonell eller Oslo universitetssykehus HF.

Spesialenheten for politisaker henla straffesaken mot deg, XXXX XXXX, XXXX XXXX og XXXX XXXX 14. september 2010 som intet straffbart forhold anses bevist. Saken mot Oslo universitetssykehus ble også henlagt fordi foretaksstraff ikke ble ansett som hensiktsmessig.

Henleggelsen ble påklaget av advokat Nazir på vegne av de pårørende den 5. oktober 2010. Ved brev av 14. januar 2011 avgjorde Riksadvokaten at klagen ikke skulle tas til følge.

Du har tidligere uttalt deg til arbeidsgiver ved Oslo universitetssykehus som har videresendt din uttalelse til Helsetilsynet i Oslo og Akershus. Du har også forklart deg i politiavhør. Du har også uttalt deg til Statens helsetilsyn i brev av 27. oktober 2010 og 18. februar 2011 fra advokat Harald Stabell, og etter forespørsel fra deg var du i møte med Statens helsetilsyn 1. oktober 2010.

Saksforholdet slik det fremgår av sakens dokumenter

Din bakgrunn

Du er utdannet sykepleier fra sykepleierhøyskolen i XXXX og fikk autorisasjon som sykepleier 21. desember 1984. Du er i tillegg utdannet jordmor fra 1990. Du arbeidet fra 1990 til 2000 som jordmor, først ved XXXX og deretter ved XXXX.

Du har vært ansatt ved AMK Oslo og Akershus siden juni 2000. Du ble gitt utsjekk som selvstendig medisinsk operatør 26. september 2001. Siden 17. mars 2009 har du arbeidet i 73 % stilling ved AMK. Du har gjennomført AMK-kurs og flere andre kurs under ansettelsesforholdet ved AMK. I den senere tid har du også deltatt på kurs i kommunikasjon med fremmedspråklige innringere.

XXXX begynte du på jobb ved AMK kl. 07.00. Du hadde hatt kveldsvakt dagen før. Kveldsvakten ble avsluttet kl. 22.00. Du har opplyst at du sov godt, og følte deg uthvilt da du kom på jobb XXXX.

AMK-sentralen var denne dagen bemannet med i alt 7 personell, hvorav 4 medisinske operatører, 2 ressurskoordinatorer og en operasjonsleder. På grunn av akutt sykdomsforfall fungerte operasjonsleder som ressurskoordinator for Romerike-området. Som følge av ombygginger i forbindelse med overgangen til nytt digitalt nødnett, var AMK-sentralen på dette tidspunktet fysisk delt i to, slik at de medisinske operatørene og ambulanseressurskoordinatorene ikke var i samme rom. Det var en travel vakt.

For nærmere redegjørelse for bemanningssituasjonen ved AMK-sentralen viser vi til vedlagte brev av d.d. til Oslo universitetssykehus.

Den aktuelle pasienten

Pasienten var av XXXX opprinnelse, men hadde de siste 6 årene oppholdt seg hos sin familie i Norge. På det aktuelle tidspunktet oppholdt hun seg hos sin datter XXXX XXXX og svigersønn XXXX XXXX, bosatt i XXXXX på XXXX i Oslo.

XXXX XXXX har i politiavhør opplyst at pasienten hadde XXXX som ble behandlet med tabletter (her tolket som XXXX) og problemer med XXXX. Han har også opplyst at hun hadde vært operert i XXXX XXXX som hadde medført at hun var pleietrengende, samt at hun også skal ha hatt XXXX.

Pasientens datter XXXX har i politiavhør 16. februar 2010 forklart at moren den aktuelle morgenen hadde bedt XXXX om å hente vann til henne fordi hun "hadde problemer med halsen". Hun greide imidlertid ikke å drikke noe. XXXX foreslo da at moren skulle gå litt rundt i rommet. Det greide hun imidlertid ikke da bena ikke ville bære henne. XXXX og moren satt seg derfor ned igjen, hvorpå moren etter kort tid mistet bevisstheten. XXXX trodde hun hadde besvimt og ropte til sin mann XXXX XXXX at han skulle ringe etter ambulanse.

Pasientens svigersønn XXXX XXXX har opplyst at han var i sjokk da han fant sin svigermor akutt syk og at han derfor ikke selv var i stand til å ringe etter ambulanse. XXXX sønn XXXX skal i følge moren XXXX XXXX først ha forsøkt å ringe 113 uten at anropet ble besvart. Politiets gjennomgang av trafikkdata fra tidsperioden fra telefonnumre oppgitt av de pårørende viser ikke at en slik oppringning har funnet sted. Statens helsetilsyn legger derfor til grunn at det ikke fant sted noen slik oppringning til medisinsk nødnummer 113.

På oppfordring fra moren kontaktet han deretter sin tante og onkel XXXX, bosatt i XXXX i Oslo. XXXX XXXX, pasientens barnebarn, oppfattet at hennes mormor var "ganske dårlig og hadde kollapset" og kontaktet derfor AMK.

AMKs håndtering

Under perioden kl. 11.31- 12.46 er det i AMK-lydloggen registrert i alt 31 samtaler som angår denne hendelsen. Samtalene gjengis ikke i sin helhet her. Det vises til den samlede utskriften av lydloggen.

Telefonsamtale 1- kl. 11.31.57 – 11.33.29

Ved første henvendelse til AMK kl. 11.31 var det pasientens barnebarn XXXX XXXX, som kontaktet AMK. Henvendelsen ble håndtert av din kollega XXXX XXXX Statens helsetilsyn legger til grunn at henvendelsen kom fra mobiltelefon noe som medførte at AMK ikke fikk opp noen automatisk adresse til innringer(opprinnelsesmarkering).

Av lydloggen fremgår det at XXXX XXXX, anmodet AMK om å sende ambulanse til XXXX XXXX umiddelbart fordi "det har skjedd noe med henne". Før XXXX rakk å stille ytterligere spørsmål overtok innringers far og pasientens svigersønn XXXX XXXX telefonen. Av den videre dialogen mellom innringer og XXXX fremgår det at

XXXX XXXX norskspråklige ferdigheter var noe begrensede. Likevel ble

adressen raskt bekreftet å være XXXX XXXX. På spørsmål fra XXXX om hva som har skjedd, svarer innringeren at svigermoren er "veldig dårlig" og at hun er "besvimt". På spørsmål fra XXXX om hun er bevisstløs svarer innringer ja, - men opplyser samtidig at han selv bor på XXXX og selv har blitt informert om pasientens tilstand av andre. Etter å ha opplyst at pasienten er veldig dårlig og har besvimt, uttaler innringer at "Du hører ikke hva jeg sier kamerat". Til dette responderer XXXX med å si at "Jo jeg hører virkelig hva du sier, men kan du roe deg litt ned". I det følgende uttaler innringer: "XXXX XXXX ". Til dette responderte XXXX med å si: "XXXX ". Innringer uttaler da at "Vi er ikke tilstede — vi er på XXXX, de er på XXXX, skjønner du det — vi ringer for Dem — slutt å mas – send ambulanse — Ha det". Innringer avslutter etter dette samtalen kl. 11.33 dvs. ca 2 minutter etter at anropet ble mottatt.

XXXX opprettet en AMIS-melding i forbindelse med henvendelsen. Han trykket ikke på ambulanseoppdrag etter at samtalen var ferdig. Han tok et annet anrop som sto på vent.

Telefonsamtale 2 — kl. 11.35.21 – 11.36.36

AMK mottok neste henvendelse om pasienten ca 2 minutter etter at første samtale var avsluttet. XXXX har i politiavhør forklart at han så på dataskjermen at oppringningen kom fra samme mobiltelefonnummer som samtale nr 1 og anmodet deg om å besvare denne henvendelsen.

Du var på dette tidspunktet kjent med at AMK hadde mottatt en melding om en pasient på XXXX, men du var ikke kjent med hvilke vurderinger som var gjort eller om det var iverksatt noen akuttmedisinsk respons. Du hadde skjønt på XXXX at den forrige samtalen ikke hadde vært noen hyggelig telefon.

Innringer XXXX XXXX spurte umiddelbart om det var sendt ambulanse til XXXX XXXX. Du sjekket dette opp mot AMIS registreringen som var opprettet av XXXX. Her fremgikk det at det ikke var sendt ambulanse. Mens du sjekket dette oppga innringer spontant at henvendelsen gjaldt "en eldre kvinne å dø". Videre at pasienten har "hjerte og karsykdom, hun har kollapset, ingen puls, ingen ting". Innringer bekreftet også at pasienten ikke pustet, men opplyste samtidig at han ikke var på samme sted som pasienten. På spørsmål fra deg om hvem som var hos pasienten svarte innringer ”Hele familien er der, og dem har ikke mobil, slutt å spør, XXXX XXXX ".

I den videre dialogen mellom deg og innringeren som er veldig opphisset, fremgår følgende:

XXXX: "Du, hallo. Nå må du prøve å roe deg ned".
Innringer: "Ikke prøv å ro meg ned"
XXXX: "Ikke rop til meg"
Innringer: "Hold kjeft"

Innringer avsluttet deretter samtalen kl. 11.36 dvs. ca. 1 minutt etter at anropet ble besvart.

Du registrerte en tilføyelse i AMIS-loggen om at pasienten hadde "kollapset". Du aktiviserte og utrykning med ambulanse til XXXX XXXX med hastegrad Akutt. Bestillingen kom opp på dataskjermen til ambulanseressurskoordinator for, Oslo XXXX XXXX. Kl. 11.37 ble ambulanse XXXX som var i XXXX, oppkalt på radiosamband og bedt om å kjøre til XXXX XXXX, hastegrad Akutt. Kl. 11.38 ble oppdraget overført elektronisk til dataskjerm i ambulansen via AMIS. Her fremkom følgende opplysninger:

" bevistløs, kollapset ?? dame Kjempesint innringer som ikke gir mer opplysninger slenger på,"

Telefonsamtale 3 — kl. 11.36

Den tredje telefonsamtalen mellom AMK og innringer fant sted kl. 11.36, d.v.s. umiddelbart etter at telefonsamtale nr. 2 var avsluttet. Det var XXXX som nå kontaktet innringer på mobiltelefon. XXXX har opplyst at det var for å avklare pasientens behov for helsehjelp og eventuelt gi råd og veiledning. Samtalen hadde et høyt konfliktnivå og ble avsluttet av pasientens pårørende kl. 11.39.

Kl. 11.39 kontakter AMK ved medisinsk operatør XXXX XXXX politiets operasjonssentral første gang og anmoder om bistand til å håndtere situasjonen XXXX XXXX. I politiavhør 22. april 2010 har hun opplyst at hun tok denne avgjørelsen med støtte fra de tre andre på vakt. Hun hadde sittet på medlytt på deler av samtalene. XXXX har i avhør bekreftet at dere var enige i avgjørelsen. Du har også i avhør uttalt at du var enig i avgjørelsen, men du sier i avhør at du var opptatt i en annen telefon og det kan forstås som om du først sa deg enig etter at beslutningen var tatt. XXXX anmodet politiet om å "sende en patrulje dit raskt".

Av politiets oppdragslogg fremgår det følgende om anmodningen om bistand:

”AMK har ambulanse på stedet til en syk eldre kvinne, svigersønn er på stedet og er svært uhyggelig og truende mot ambulansepersonalet, de vil ikke gå inn alene.”

Kl. 11.39 kontakter AMK også ambulanse XXXX via internt radiosamband. Av lydloggen fremgår det at AMK opplyste om at oppdraget supplert med nye opplysninger og at AMK hadde funnet det nødvendig å varsle politiet. AMK ber deretter ambulansen "vurder å vent å kjøre frem og gå inn". Ambulanse XXXX bekrefter at de kjører frem, men at de ikke går inn.

Kl. 11:40 ringer en XXXX XXXX, og snakker med deg (M). Samtalen forløper slik:

M: Medisinsk nødtelefon
I: Hei, du jeg ringte for litt siden og ba om en ambulanse til XXXX XXXX
M: Ja
I: Men den har ikke kommet, eller han mannen på telefonen var litt sånn aggressiv.
Bestemoren min har kollapset helt og hun ligger på snøen, hun er syk og sliter med, vær så snill, alt mulig sykdom og det har ikke kommet ambulanse enda.
M: Ambulansen er på vei og politiet er på vei
I : OK
M: Fordi at han oppførte seg helt som en villmann
I: Ja, men hvordan hadde du oppført deg, hvis bestemoren din lå der og holdt på å dø, og mannen..
M: Vi, vi...
I: Driver og sier noe helt annet på telefon
M:Vi, vi, vi, vi, hjelper alle
I: Men,
M Kutt ut — hvordan har..
I: Skal jeg kutte ut?
M: Kutt ut — hvordan har bestemoren din det nå?
I: Hun har det ganske dårlig. Hun ligger faktisk og blør skal jeg si deg
M: Blør fra?
I: Jeg vet ikke — hun har faktisk falt eller ett eller annet
M: Hva sier du?
I: Du hører ikke på meg du. Jeg skulle ønske det var din bestemor jeg

Samtalen ble etter dette brutt.

Ambulanse XXXX mottok etter dette nye opplysninger via AMIS på sin dataskjerm. Oppdragsmeldingen lyder nå:

" bevistløs, kollapset ?? dame Kjempesint innringer som ikke gir mer opplysninger slenger på, innringer draps truer meg, sier alt mulig stygt som kan sies! Prøver å få tak i det som har skjedd, ringer tilbake, men uten nytte, men bare får kjeft,

I det følgende varsles også ambulanse XXXX og operativ uteleder for ambulansetjenesten XXXX som kjører mot XXXX XXXX.

Etter dette er det registrert ytterligere 4 telefonsamtaler mellom pårørende til pasienten og deg (1 samtale) og XXXX (3 samtaler). De pårørende fortsatte å etterlyse ambulanse, de var meget oppbrakte, kom med trusler og ukvemsord.

Kl 11:43 Politiets operasjonssentral ga oppdrag til patruljebil XXXX om å kjøre til XXXX.

Kl. 11:46 En mannlig pårørende kontaktet på nytt AMK og purret på ambulansen.

Innringer snakket med deg. Han gjentar at han vil ha ambulanse og at svigermoren er bevisstløs. Du forklarte at ambulanse og politi er på vei. Det fremgår av lydloggen at politiet på dette tidspunktet kom til stedet, og at pårørende ropte og skrek og at det tydelig oppstod "et basketak" med politiet.

Kl 11:49 Politipatrulje XXXX og XXXX er fremme på adressen. På utsiden av bygget ble patrulje XXXX møtt av XXXX XXXX som de oppfattet som ”veldig oppfarende og hissig”. Han ropte at pasienten var død og kom med en rekke skjellsord mot politiet, AMK og ambulansepersonellet. Han ble vurdert å være til hinder for at politiet kunne komme seg inn i leiligheten. Han satte seg fysisk til motverge mot politiet og tok på et tidspunkt av seg jakken og ropte til polititjenestemennene at han var fysisk sterkere enn dem og ville slåss. Han spyttet også på polititjenestemennene.

Patrulje XXXX som var fremme omtrent samtidig XXXX ble møtt av to personer som ble oppfattet som aggressive. En av disse veivet med hendene, skrek, slo meget hardt på politibilens panser, frontrute og sidevindu. Han åpnet også førerdøren på politibilen og dro tjenestemannen ut av bilen. Han kom også med verbale trusler om at polititjenestemannen skulle dø dersom XXXX døde. Etter hvert så polititjenestemennene seg nødt til å få satt på han håndjern for at de skulle kunne ta seg inn i leiligheten. Mens de holdt på med dette kom også XXXX ut. Hun skrek og det virket som om hun ønsket å slå og sparke en av polititjenestemennene, hvorpå hun også ble påsatt håndjern.

Kl. 11.50 Politipatrulje XXXX ber om bistand fra andre enheter.

Kl. 11.53 AMK får beskjed fra politiet om å sende frem en ambulanse.

Kl. 11.54 Politiet kom seg inn leiligheten. Politiet ber om å få ambulansen raskt inn. Politibetjent XXXX og XXXX, var de første som fikk befatning med pasienten. XXXX registrerte at pasienten var blå i ansiktet og fant ved undersøkelse at pasienten verken hadde egen respirasjon eller følbar puls. XXXX har tidligere arbeidet som ambulansearbeider, og opplyser at hun øyeblikkelig forsto at pasienten hadde hjertestans og at hun derfor satte i gang med hjerte lunge redning (HLR) med bistand fra kollega XXXX. XXXX har forklart at de holdt på med gjenopplivningsforsøk helt til ambulansen ankom noen minutter senere og overtok gjenopplivningsforsøket.

Kl 11:56 første ambulanse XXXX var fremme på adressen i XXXX XXXX, og gikk inn i leiligheten.

Ambulansepersonellet som kom til stedet, har forklart til politiet at de hadde lite forhåndsinformasjon før de gikk inn i leiligheten. På vei inn ble de fortalt at det dreide seg om hjertestans. De snudde da og tok med hjertestarter, akuttkoffert og oksygen fra ambulansen.

Av rapporten fra Spesialenheten for politisaker er det vist til at det fremstår som uklart på hvilket tidspunkt pasienten sluttet å puste og ikke hadde puls. XXXX XXXX, som ifølge de pårørendes forklaringer, skal ha kjent puls da han undersøkte dette, har ikke ønsket å forklare seg for Spesialenheten. Det er derfor uklart nøyaktig hvilket klokkeslett han ankom leiligheten etter å ha kjørt ned fra XXXX sammen med familien sin. XXXX XXXX XXXX.

Ved behandlingsstart kl. 11.58 ble pasienten oppfattet å ha respirasjonsstans, EKG viser asystole, dvs, ingen elektrisk hjerteaktivitet, XXXX XXXX XXXX. Ambulansepersonellet starter AHLR. Etter nærmere 30 minutter AHLR fortsatt asystoli og behandlingen avsluttes.

AMK varlet legevakten om behov for lege til syning av avdøde.

Av den endelige rettsmedisinske obduksjons-rapporten av 20. april 2010 fremgår følgende om dødsårsaken: ” XXXX XXXX XXXX XXXX XXXX XXXX”

Uttalelser i saken

Du har uttalt deg i (udatert) egenrapport til arbeidsgiver om hendelsen. Der har du forklart at du i din første samtale prøvde å avklare om det gjaldt samme hendelse som XXXX hadde mottatt like før og at du satt kode 1 på grunn av magefølelsen, i tillegg til at du skrev i AMIS ”dame kollapset”. Om din andre samtale forklarer du at det var en ung jente med klar og fin fremstilling, og at du sier at ambulanse og politi er varslet. Du skriver at din kommunikasjon bærer preg av at din kollega har mottatt drapstrusler. Siste samtale opplevde du som kaotisk og at du ikke nådde frem. Du skriver at i dine ti år som AMK-operatør har du sjeldent/aldri opplevd et slikt aggresjons/frustasjonsnivå og heller ikke blitt truet på livet.

Du har også forklart deg i politiavhør to ganger. Av disse fremgår det bl.a. at du trykket på knappen som medførte utkalling av ambulanse ca 15-20 sekunder etter at du tok telefonen. Du har også forklart at du angrer på at du ikke sa at ambulanse var varslet ettersom det burde du ha sagt. Du har videre forklart at da du i din andre telefonsamtale med de pårørende brukte ordet ”villmann” så er det fordi dette er din dialekt og et uttrykk du bruker. Du opplevde denne innringer etter hvert som litt små frekk og det skrev du i loggen. Du oppfattet det som om bestemoren lå ute, hadde falt og blødde. Du uttalte også at du forsøkte å hente inn innringer for å få mer informasjon. I den tredje samtalen skrek innringer og det var vanskelig å få kontakt. Det fremgår også at du har følt det utrygt etter hendelsen, og at du har følt mediastormen som belastende. Du har i avhør forklart at du var opptatt i telefoner da det ble diskutert å varsle politiet og ikke deltok i beslutningen. Du har senere endret det til at du fikk med deg at det var en diskusjon. I tillegg har du uttalt at politiet da allerede var varslet og også at det var dere enige om.

Videre har du uttalt deg til Statens helsetilsyn i brev av 27. oktober 2010 og 18. februar 2011 fra advokat Harald Stabell. Her anfører du at det kan være virkningsfullt å heve stemmen for å komme gjennom og få roet ned innringer for å få nødvendig informasjon. Din hensikt var å komme gjennom og etablere en fornuftig dialog slik at hjelp kunne bli gitt før ambulanse kom til stedet. Du uttaler også at det i samtale nr 2 ble en amper argumentasjon og at du prøvde å roe med ved å bruke uttrykket ”kutt ut” for å høre hvordan pasienten hadde det og for å kartlegge hvilken hjelp som kunne gis. Du prøvde å få vite mer da innringer kom med opplysninger om at pasienten blødde og hadde falt, men da avbrøt innringer med å si at du ikke hørte på henne. Du viser også til at arbeidssituasjonen ikke var optimal og at du mener dette har påvirket helheten i behandlingen av saken. Du uttaler også at det dessverre ble et aggresjonsnivå som nok også påvirket deg og din kommunikasjon. Videre at sett i etterkant er det sikkert deler av kommunikasjonen som kunne vært bedre, men slik situasjonen var der og da mener du at du har handlet i tråd med helsepersonelloven, og at det ikke er grunnlag for å gi deg en advarsel.

Ullevål sykehus har uttalt seg til saken i flere brev. I redegjørelsen av 22. januar 2010 fra XXXX, XXXX og XXXX angir de at det etter deres vurdering ikke lyktes å etablere ønsket kommunikasjon i de aktuelle samtalene, på tross av "gode intensjoner, velprøvde støttesystemer og lang erfaring". Videre at "med " fasit" i hende, kan vi ikke utelukke at samtalene hadde utviklet seg annerledes dersom operatørene tidligere hadde betonet at "ambulanse er på vei" og på en slik måte at det hadde blitt oppfattet av innringerne". De angir at de vurderer den operative håndteringen av henvendelsene som adekvat, om enn ikke optimal, og understreker at "hensiktsmessig kommunikasjon og operativ håndtering var svært krevende". De uttaler at ”de senere samtalene i forløpet der man henfaller til polemikk med innringerne er åpenbart farget av formen på tidligere henvendelser i samme sak, men er ikke håndtert godt fra operatørenes side. Disse delene av oppdragshåndteringen er grundig gjennomgått med de involverte operatørene og vil bli fulgt opp videre…”. Risikovurderingen som ble gjort vurderes som i henhold til prosedyre og i henhold til retningslinjer for varsling av politi.

I brev av 25. november 2011 har Oslo universitetssykehus opplyst at siste resertifisering av deg var i 2009 hvor det ble foretatt en gjennomgang av 10 tilfeldige samtaler på lydlogg. Arbeidsgiver har ikke funnet grunn til faglig oppfølging av deg.

Rutiner for varsling av politi

Prehospital divisjon ved Oslo Universitetssykehus OUS har utarbeidet en divisjonsomfattende prosedyre for Ambulanseoppdrag, økt risiko datert 3. februar 2009. Prosedyren definerer økt risiko som bl.a. ”Hendelse som kan medføre at innsatspersonell eller personer på stedet blir, eller med stor sannsynlighet kan bli truet på liv og helse” og ”Andre oppdrag hvor økt risiko”. Det fremgår videre at i tvilstilfeller skal politiet varsles. Videre fremgår det om formålet: ”Hensikten med prosedyren er å sikre at utførelsen av ambulanseoppdrag med ”økt risiko” skjer på en slik måte at de(n) tilskadekomne får best mulig behandling, og at man samtidig ivaretar eget personells sikkerhet”.

Statens helsetilsyns vurdering

Helsepersonelloven regulerer helsepersonells rettigheter og plikter. Sakens opplysninger har gitt grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Det sentrale vurderingstema er om du ga innringerne forsvarlig og omsorgsfull hjelp da de kontaktet AMK den XXXX, herunder :

• identifisering av pasientens behov for helsehjelp
• din kommunikasjon med innringer
• beslutningen om å anmode om bistand fra politiet.

Helsepersonelloven § 4 pålegger helsepersonell å utøve sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke ut i fra hvordan helsepersonellet ideelt sett burde opptrådt.

I kravet til omsorgsfull hjelp i stilles det krav til hvordan helsepersonell skal opptre og kommunisere når de yter helsehjelp. I kravet ligger det at pasient og pårørende skal bli møtt med respekt og empati.

Statens helsetilsyn viser innledningsvis til at AMKs hovedoppgave er å motta og håndtere henvendelser om medisinsk nødhjelp via medisinsk nødnummer 113, styre og koordinere lokale ambulanseressurser, samt samarbeide og koordinere andre helseressurser og bistand fra andre nødetater. AMK skal også gi medisinskfaglige råd og veiledning til innringer ved behov.

Ved mottak av medisinsk nødmelding skal AMK-operatøren gjennom sin dialog med innringer innhente nødvendig opplysninger for å kunne iverksette en forsvarlig akuttmedisinsk respons. I tillegg til å fastslå hvor pasienten befinner seg innebærer dette å fastslå alvorlighet og hastegrad. Det sentrale ved denne typen vurderinger vil være å bringe klarhet i om pasienten har truende eller manifest svikt i vitale funksjoner som bevissthet, respirasjon og sirkulasjon. AMK Oslo og Akershus har definert at denne vurderingen skal fortrinnsvis gjøres gjennom bruk av NMI. Statens helsetilsyn vil derfor vurdere AMK-operatørenes handlemåte opp mot NMI.

Dialogen mellom innringer og AMK-operatøren er helt avgjørende for å fremskaffe nødvendige opplysninger om pasientens behov for akuttmedisinsk hjelp. Begge parter vil i utgangspunktet ha ansvar for denne dialogen. Hovedansvaret for å legge til rette for og gjennomføre dialogen på en god måte har først og fremst AMK-operatøren som den profesjonelle part. Dialogen vil også være helt avgjørende for å kunne gi innringer nødvendige medisinskfaglige råd og veiledning.

Det må forventes at AMK-operatører har gode kommunikasjonsferdigheter og har kompetanse til å håndtere en slik dialog profesjonelt. Med dette menes blant annet at man evner å oppfatte hva innringer sier, stille nødvendige klargjørende spørsmål og fortolke informasjonen med henblikk på å avklare hvorvidt pasienten har truende eller manifest svikt i vitale funksjoner. Videre at AMK-operatører evner å vise nødvendig grad av tålmodighet og overbærenhet i forhold til innringer som i akuttsituasjoner vil kunne oppleve, redsel, usikkerhet og tap av kontroll, noe som kan gi seg utslag i sterke følelsesutbrudd. En viktig del av å opptre profesjonelt er å ikke la seg provosere, opptre provoserende og ikke gjengjelde eventuelle provokasjoner. Videre å forsøke å roe eventuelt opphetede situasjoner, og styre samtalene i retning av god og konstruktiv kommunikasjon.

Som AMK-operatør besitter man også betydelig grad av makt overfor innringer. Dette fordi man som AMK-operatør besitter en kompetanse og en ressurs som innringer er avhengig av. Innringer vil også sjelden ha mulighet for å få denne hjelpen fra andre instanser. Det er derfor viktig at helsepersonell i AMK er deg bevisst denne makten.

Identifisering av pasienten behov for helsehjelp

Statens helsetilsyn finner at du på bakgrunn av opplysningene du mottok og innhentet fra innringer i telefonsamtale 2 (kl. 11.35 – 11.36) iverksatte utkalling av ambulanse med hastegrad Akutt. Din handlemåte på dette punkt var i tråd med NMI og forsvarlighetskravet.

Din kommunikasjon med innringerne

Statens helsetilsyn har vurdert om dine samtaler med de pårørende var i strid med kravet til forsvarlig og omsorgsfull hjelp.

Da du besvarte din første samtale (telefonsamtale nr 2 kl 11.35) forelå det allerede et betydelig konfliktnivå. Etter vår vurdering ville det i denne situasjonen vært riktig å opplyse innringer om at ambulanse var varslet og på vei, noe du også selv i ettertid har uttrykt at du angrer på at du ikke sa.

Når det gjelder din andre samtale med innringer (kl. 11.40) vil vi bemerke følgende:

I denne samtalen er den kvinnelige innringer i starten rolig og ikke verbalt aggressiv. Hun etterspør ambulanse. Du forklarer at ”Ambulansen er på vei og politiet er på vei”. Innringer svarer bare ”OK”. Du fortsetter likevel med å forklare hvorfor politi er på vei ved å karakterisere en av de pårørende som en ”villmann”. Etter at pårørende har reagert på din uttalelse med å stille deg et kritisk spørsmål, hever du stemmen og sier ”kutt ut” til den pårørende. Du sier at du sa dette fordi du forsøkte å hente inn og roe ned innringer for å få informasjon om hvordan pasienten hadde det, slik at du kunne kartlegge hvilken hjelp innringer kunne gi. Du lyktes ikke med dette. Innringer ble provosert av måten du snakket på, men det kommer også klart fram at innringer ikke er samme sted som pasienten og når du forsøker å hente inn informasjon om pasientens situasjon, provoserer også dette innringer. Etter en samlet vurdering finner vi at din kommunikasjon fremstår som lite profesjonell og ikke i tråd med god praksis. Vi har likevel kommet til at avviket ikke er så stort at det utgjør et brudd på kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, jf helsepersonelloven § 4.

Beslutningen om anmodning av bistand fra politiet

Statens helsetilsyn finner det uklart om du faktisk deltok i beslutning om anmodning om bistand fra politi det. Det vises til opplysningene i politiavhørene. Uansett finner vi på bakgrunn av den situasjonen som forelå at det ikke var uforsvarlighet å beslutte å be om bistand fra politiet. Ved denne vurderingen har vi bl.a. vektlagt at innringer fremstod som svært aggressiv i dialogen, og kom med gjentatte trusler mot AMK-personellet. For øvrig viser vi til at ved politiets ankomst til åstedet ble tjenestemennene angrepet fysisk av pårørende, og fant det nødvendig å legge disse i håndjern. Ved ambulansepersonellets ankomst måtte politiet også hindre pårørende i å gå til fysisk angrep på ambulansepersonellet. Se også våre brev til Oslo universitetssykehus av dags dato.

Konklusjon

Statens helsetilsyn har kommet til at du ikke har brutt helsepersonellovens § 4.

Tilsynssaken mot deg er med dette avsluttet.

Med hilsen

Lars E. Hanssen

 

 

Helsefaglig saksbehandler: XXXX XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX XXXX

Kopi: Helsetilsynet i Oslo og Akershus
Advokat Harald Stabell
Brækhus og Dege Advokatfirmaet ANS v/advokat Shahsad Nazir
Oslo Universitetssykehus, prehospitaltsenter (AMK)

Andre brev i saken

Avslutning av tilsynssak. Brev til Oslo Universitetssykehus i saken.

Vedtak om advarsel. Brev til AMK operatør i saken.

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker