Vedtak om begrenset autorisasjon som sykepleier

Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som sykepleier i medhold av helsepersonelloven § 59 a. Begrensningen innebærer at du ikke kan arbeide innen psykisk helsevern.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som sykepleier. Tilsynssaken gjelder spørsmål om sammenblanding av privat og profesjonell rolle og grenseoverskridende atferd.

Du ble ved brev XXXX orientert om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel, eventuelt begrense din autorisasjon som sykepleier. Du har uttalt deg til saken i brev mottatt hos XXXX XXXX.

Saksforholdet

Du er utdannet ved XXXX og fikk autorisasjon som sykepleier den XXXX. På det tidspunktet hendelsen fant sted var du sykepleier ved psykiatrisk avdeling ved XXXX. Du har opplyst på telefon XXXX til XXXX at du har sluttet i psykiatrien, og at du nå jobber som sykepleier i hjemmetjenesten i XXXX kommune.

Statens helsetilsyn har vurdert denne saken med utgangspunkt i den dokumentasjonen som foreligger, og dokumentene er oversendt deg tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tilsynssaken ble opprettet etter at pasient XXXX (heretter kalt pasienten) i brev av XXXX til XXXX og XXXX, klaget på at du hadde sendt SMS- og facebookmeldinger til henne ved flere anledninger og med års mellomrom. Meldingene ble oppfattet å være av privat karakter, og åpenbart ikke et ledd i behandlingen av pasienten.

Av sakens opplysninger fremgår at du i XXXX, etter at pasienten ble utskrevet fra psykiatrisk avdeling hvor du arbeidet, sendte henne en rekke tekstmeldinger av privat karakter. Pasienten har en XXXX lidelse. Sykdommen preges av svært ustabilt og skiftende stemningsleie og paranoid psykose.

Det fremgår videre at du tok kontakt med daværende seksjonsleder per e-post XXXX vedrørende tekstmeldingene du hadde sendt pasienten ca fem år tidligere.

Bakgrunnen for at du tok kontakt med seksjonsleder var at pasienten hadde konfrontert deg med hendelsen i påsyn av andre pasienter og ansatte, og spurt om du hadde tatt dette opp med din leder. Hun stilte også spørsmål ved hvorfor du ikke hadde gjort dette. Pasienten opplyste også til deg at hun ville ta hendelsene opp med ledelsen i avdelingen. Ledelsen bestemte etter dette at pasienten, ved fremtidige innleggelser, ikke skulle legges inn på den avdelingen du jobbet, men legges inn på en annen post ved sykehuset.

Den XXXX kontaktet du nåværende seksjonsleder og informerte om at du henholdsvis XXXX og XXXX hadde sendt to meldinger til pasienten via facebook.

Du forklarte overfor seksjonsleder at du ville ha saken "ut av verden", og ønsket hjelp til dette.

I facebookmeldingene, som er lange og omfattende, ga du blant annet utrykk for dine følelser av frustrasjon og sinne over at pasienten gjentatte ganger, og i andres påhør, hadde konfrontert deg med at du sendte henne SMS-meldinger i XXXX. Du skriver i meldingen om behovet for tilgivelse og egne følelsesmessige prosesser knyttet til å tilgi. Du ber også pasienten skrive tilbake til deg, og uttaler at du ikke lenger orker eller vil tolerere og bli satt i "gapestokk" av pasienten. Du skriver at meldingen er ment som en forsoningsmail. I meldingen sendt XXXX sier du at du er ferdig med din frustrasjon og sinne overfor pasienten, og beskriver dine tanker om hva som kan være bakgrunnen for pasientens aggresjon overfor deg. Du skriver videre om at du forstår pasientens situasjon fordi du selv har "kjempet" deg ut av en lignende situasjon. Du skriver om nødvendigheten av å sette ord på ting, at du føler deg sårbar og at du ikke vet om det du skriver vil "sause" det mer til for pasienten og bli brukt mot deg. Du mener likevel det er riktig å skrive til pasienten. Du avslutter med å si at du ikke har intensjon om å involvere deg mer i pasientens liv, og håper at dette kan være gjensidig. For øvrig vises det til facebookmeldingene i sin helhet.

Ledelsen ved avdelingen så alvorlig på dine handlinger og orienterte deg om at privat kontakt med pasienter ikke anses som akseptabel atferd. I brev av XXXX opplyses det at Helse XXXX HF vurderer dine handlinger som uprofesjonelle og så alvorlige at en muntlig advarsel ikke anses tilstrekkelig. Du vil derfor bli gitt en skriftlig advarsel. Det opplyses også om at gjentagelse av denne typen handlinger vil få konsekvenser for tilsettingsforholdet.

Din uttalelse

I din uttalelse mottatt XXXX hos XXXX redegjør du først for hendelsene i XXXX. Du opplyser at du på dette tidspunktet var nyutdannet sykepleier. Du bekrefter at du sendte 5-6 meldinger til pasienten etter at hun var utskrevet fra avdelingen der du jobbet. Du skriver at pasientens situasjon gjorde inntrykk på deg og at du tok hennes skjebne med deg hjem. Du mener å huske at du blant annet skrev i SMS-meldingene at du var betatt av pasienten og hennes situasjon. Etterpå skrev du 3-4 meldinger der du beklaget at du hadde sendt meldinger til henne. Du uttaler at du innså at dine handlinger ikke var i samsvar med sykepleieetikkens regler for god pasientbehandling. Etter dette følte du at du var ferdig med saken og at det var en vennlig tone mellom deg og pasienten. Du skriver videre at du for XXXX siden var kontaktperson og delte ut medisiner til pasienten i forbindelse med at du tok ekstravakter ved subakuttavdelingen. Pasienten spurte deg da om du hadde tatt utvekslingen av SMS-meldinger opp med ledelsen.

Hun stilte også spørsmål ved hvorfor du ikke hadde gjort dette. Dette ble sagt i påhør av andre pasienter og ansatte. Pasienten har i tiden etterpå ved 5-6 anledninger, med andre pasienter og ansatte til stede, tatt hendelsen opp med deg på en kjeftende måte.

Du uttaler at du i disse situasjonene ikke har hatt mulighet for å forsvare deg.

Du sier at du innså at du ikke kunne inneha disse funksjonene (kontaktperson/dele ut medisiner) i forhold til henne, og du sluttet derfor å ta ekstravakter ved subakutt avdeling. Du uttaler også at disse hendelsene har ført til at du overveier å flytte til et annet sted.

Du bekrefter i din uttalelse at du skrev to facebookmeldinger til pasienten i XXXX. Du uttaler at meldingene var uttrykk for oppdemmet frustrasjon, irritasjon, fortvilelse og maktesløshet over manglende muligheter til å ordne opp i saken, og at du aldri følte at du har fått kommet i posisjon til å beklage hendelsene i XXXX. Du uttaler at du følte det som en belastning at pasienten ved gjentatte anledninger hadde konfrontert deg med hendelsene i påhør av andre ansatte og pasienter. Du uttaler også at du ser at du tråkket feil ved å sende facebookmeldingene og at disse aldri burde vært sendt.

Du opplyser at du informerte den nye seksjonslederen XXXX om facebookmeldingene etter XXXX XXXX. Du opplyser at hun forsøkte å få til et møte slik at du kunne be pasienten om unnskyldning. Dette har ikke lyktes. Ledelsen har snakket med deg i møte XXXX og fortalt at dine handlinger ikke er i samsvar med god behandling. Videre sier du at du noen ganger har snakket med tidligere seksjonsleder og nåværende seksjonsleder om hendelsen, uten at noen form for tiltak er truffet. Du sier du både muntlig og skriftlig har beklaget dine handlinger, og tatt på deg ansvar for det som har skjedd. Statens helsetilsyn viser for øvrig til din uttalelse i sin helhet.

Statens helsetilsyns vurdering

Sakens opplysninger har gitt grunn til å vurdere om din autorisasjon som sykepleier skal begrenses i medhold av helsepersonelloven § 59 a. Å begrense en autorisasjon etter helsepersonelloven § 59 a er aktuelt i saker hvor en advarsel etter helsepersonelloven § 56 ikke anses tilstrekkelig for å ivareta lovens formål. Formålet med administrative reaksjoner er å bidra til sikkerhet for pasienter, kvalitet i helsetjenesten og tillit til helsepersonell og helsetjeneste. § 59 a lyder:

Selv om vilkårene for tilbakekall etter § 57 ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår hvis advarsel etter § 56 ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet av grunner som nevnt i § 57 kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses.

Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt.

Det fremgår av forarbeidene til § 59 a at det kan være aktuelt å begrense autorisasjonen i tilfeller der helsepersonell har vist sviktende faglige kunnskaper eller ferdigheter uten at vedkommende har vist grov mangel på faglig innsikt eller har drevet slik uforsvarlig virksomhet at vilkårene for tilbakekall av autorisasjon etter helsepersonelloven § 57 er oppfylt. Begrensningen kan skje ved at det fastsettes nærmere vilkår som helsepersonellet må overholde i sin yrkesutøvelse.

Adgangen til å sette vilkår som begrenser autorisasjonen vil i enkelte tilfeller kunne avhjelpe det enkelte helsepersonells mangler bedre enn om personellet ble gitt en advarsel. Videre vil en adgang til å begrense autorisasjonen kunne bli ansett som en fordel for helsepersonellet selv, idet dette kan bidra til at et fremtidig tilbakekall av autorisasjonen unngås.

For at helsepersonelloven § 59 a skal komme til anvendelse må det foreligge grunnlag for å gi advarsel etter lovens § 56 som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helsetjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Vurderingstemaet er om du ved å ta privat kontakt med pasienten ved SMS-meldinger og på facebook har brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, og om vilkårene for å gi deg en advarsel etter lovens § 56 er oppfylt.

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

I forsvarlighetskravet ligger det i henhold til lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 13 (1998-99)), blant annet at helsepersonell skal utøve sin virksomhet i tråd med faglige normer og lovbestemte krav for yrkesutøvelsen. I dette ligger også en etisk standard.

Tillit og trygghet til helsepersonellet er en viktig forutsetning for behandlingsrelasjoner. En pasient med en alvorlig psykisk sykdom som er innlagt på psykiatrisk avdeling vil være i en svært sårbar situasjon, og pasienten står i et avhengighetsforhold til helsepersonellet som behandler. En forutsetning for tillit og trygghet til helsepersonellet og helsetjenesten er at helsepersonellet både ivaretar pasientens behandlings- og hjelpebehov, men også viser respekt for pasientens rettigheter, verdighet og integritet i en situasjon hvor han/hun særlig sårbare.

Ethvert møte mellom mennesker fører med seg opplevelser og følelser av ulik art og styrke. Dette gjelder også i profesjonelle relasjoner mellom helsepersonell og pasienter. Som helsepersonell er det avgjørende at man er i stand til å vise pasienter nærhet, støtte og omsorg, uten å bruke relasjonen til å tilfredsstille egne følelsesmessige eller sosiale behov.

Det forventes at man som sykepleier ved en psykiatrisk avdeling er i stand til å skille klart mellom behandlerrelasjoner og private relasjoner. Som sykepleier må man være forberedt på at pasienter av ulike grunner vil komme til å utfordre ens integritet og vurderingsevne. I situasjoner der man som helsepersonell erfarer at egne følelser overfor en pasient er til hinder for å opprettholde et profesjonelt forhold, forventes det at helsepersonellet tar initiativ til å søke råd og veiledning og til å avslutte relasjonen.

Dersom et helsepersonell utnytter en behandlingsrelasjon til å privatisere relasjonen så anses dette som et grovt tillitsbrudd og et svik mot pasienten. Sviket består i at helsepersonellet setter egne personlige behov fremfor pasientens behov. Slike handlinger er også egnet til å svekke tilliten til både helsepersonell og helsetjenesten.

Statens helsetilsyn finner at du ved å privatisere relasjonen til en alvorlig psykisk syk pasient du hadde hatt en behandlingsrelasjon til klart har brutt kravet til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4. Vi finner at du, ved å ta kontakt med pasienten med tekstmeldinger av privat karakter i XXXX opptrådte på en måte som var egnet til å skape forvirring omkring din rolle som sykepleier. Når du så på nytt privatiserer relasjonen til pasienten i XXXX med to lange facebookmeldinger av privat og svært følelsesmessig karakter, har du foretatt en rollesammenblanding som ikke er forenelig med forsvarlig virksomhet som sykepleier. Statens helsetilsyn finner det særlig alvorlig at du skriver denne typen meldinger til pasienten etter å ha informert ledelsen om hendelsen i XXXX, og etter at du hadde hatt samtaler med leder angående ditt forhold til pasienten. Du viser med dette sviktende dømmekraft og manglende forståelse for kravet om å skille mellom det private og det profesjonelle.

Pasienter har rett til å bli møtt på en profesjonell måte og skal være trygge på at de får faglig og profesjonell hjelp. Ved å blande den profesjonelle rollen som sykepleier med rollen som privatperson har du satt dine egne følelsesmessige behov foran pasientens behov. Dette er å anse som et grovt tillitsbrudd og et svik mot pasienten. Dine handlinger er også egnet til å svekke tilliten til helsepersonell og helsetjenesten for øvrig.

Statens helsetilsyn finner etter dette at fdu har brutt kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4.

Vurdering av om vilkårene for advarsel er oppfylt

Ved vurderingen av om det foreligger uaktsomhet skal Statens helsetilsyn ta stilling til om helsepersonellet er å bebreide. Ved vurderingen legger Statens helsetilsyn blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Statens helsetilsyn mener du hadde handlingsalternativer. Når du som sykepleier opplever at en pasient vekker følelser i deg som er vanskelige å håndtere forventes det at du håndterer dette profesjonelt, for eksempel ved å informere din leder og be om sykepleiefaglig veiledning. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du er å bebreide og at du har handlet klart uaktsomt.

Ved vurderingen av om din uaktsomme handling er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller å påføre pasienter en betydelig belastning, skal Statens helsetilsyn vurdere handlingens skadepotensial. Det er ikke avgjørende om pasienten er påført betydelig belastning eller om det har oppstått fare for sikkerheten i helsetjenesten.

Statens helsetilsyn finner at din privatiserende atferd er egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning. Din atferd er også egnet til å svekke tilliten til helsepersonell og helsetjenesten i vesentlig grad.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt.

Vurdering av om din autorisasjon som sykepleier skal begrenses

Etter Statens helsetilsyns vurdering fremstår ikke en advarsel som tilstrekkelig for å ivareta formålet med en slik administrativ reaksjon, som er å hindre at du gjentar grenseoverskridende atferd overfor alvorlig psykisk syke pasienter. Etter vår vurdering har du gjennom din handlemåte overfor pasienten og senere uttalelser til saken vist begrenset innsikt i temaet rolleforståelse og rollesammenblanding, og begrenset faglig innsikt. Vi finner derfor at det er grunn til å tro at du kan bli uegnet til å utøve ditt yrke som sykepleier forsvarlig i henhold til helsepersonelloven § 57, dersom din autorisasjon ikke begrenses.

Av hensyn til pasientsikkerheten finner vi derfor grunnlag for å begrense din autorisasjon som sykepleier.

Vedtak

Statens helsetilsyn begrenser din autorisasjon som sykepleier, jf helsepersonelloven § 59 a.

Følgende vilkår settes som begrensning for din autorisasjon:

1. Du kan ikke arbeide innen psykisk helsevern.

2. Begrensningen i din autorisasjon som sykepleier må gjøres kjent for nåværende og senere arbeidsgivere.

Vi gjør også oppmerksom på at det vil være grunnlag for å vurdere tilbakekall av autorisasjonen, jf helsepersonelloven § 57, hvis du ikke innretter deg i samsvar med begrensningene i autorisasjonen.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXX

XXXX

 

Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Rundskriv IK-1/2009

Kopi:

XXXX
XXXX
XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker