Hopp til hovedinnhold

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å tilbakekalle din autorisasjon som hjelpepleier i medhold av helsepersonelloven § 57. Vi har funnet det sannsynliggjort at du forgrep deg seksuelt på en pasient ved XXXX sykehjem i XXXX. Vi har på bakgrunn av dette kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet og atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelse som hjelpepleier.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXX fra XXXX politidistrikt, mottatt i Statens helsetilsyn XXXX, oversendt en sak vedrørende din virksomhet som hjelpepleier. Tilsynssaken gjelder mistanke om seksuelt overgrep overfor en pasient ved XXXX sykehjem i XXXX i XXXX.

Straffesaken ble den XXXX overført fra XXXX politikammer til XXXX politidistrikt for videre etterforskning.

Statens helsetilsyn orienterte deg i brev XXXX om at vi ville vurdere å suspendere din autorisasjon som hjelpepleier. Statens helsetilsyn suspenderte din autorisasjon XXXX.

XXXX (XXXX) oversendte ved brev av XXXX politidokumenter fra XXXX politidistrikt.

Statens helsetilsyn mottok brev datert XXXX fra din advokat XXXX, vedlagt uttalelse fra deg datert XXXX. Videre mottok vi brev datert XXXX fra deg, som vi besvarte XXXX.

Statens helsetilsyn ba i brev datert XXXX om opplysninger fra XXXX i XXXX, XXXX sykehjem i XXXX og XXXX politidistrikt.

Den XXXX mottok vi opplysninger fra XXXX politidistrikt. XXXX sykehjem besvarte vår henvendelse ved brev av XXXX og XXXX ved brev av XXXX XXXX. Statens helsetilsyn oversendte nye opplysninger til XXXX politidistrikt ved brev av XXXX.

Statens helsetilsyn mottok ny uttalelse fra deg datert XXXX.

Vi orienterte deg i brev XXXX om at vi ville vurdere å tilbakekalle din autorisasjon som hjelpepleier, og at vi vurderte å pålegge deg en sakkyndig undersøkelse i medhold av helsepersonelloven § 60.

Statens helsetilsyn mottok ny uttalelse datert XXXX fra advokat XXXX, vedlagt uttalelse fra deg datert XXXX.

I vedtak datert XXXX, forlenget vi suspensjonen av din autorisasjon med seks måneder, frem til XXXX.

Med ditt samtykke, ba Statens helsetilsyn i brev av XXXX om å få oversendt din journal fra XXXX, som vi mottok den XXXX.

Statens helsetilsyn påla deg i brev datert XXXX en sakkyndig undersøkelse og sendte samtidig mandat for sakkyndig undersøkelse til XXXX XXXX.

Statens helsetilsyn mottok i brev datert XXXX underretning fra XXXX politidistrikt om at de hadde henlagt straffesaken mot deg på grunn av bevisets stilling. Vi mottok samtidig kopi av politidokumentene.

XXXX avga sakkyndig rapport datert XXXX. Statens helsetilsyn oversendte ved brev av XXXX kopi av den sakkyndige rapporten samt dokumenter som det tidligere ikke var blitt gitt innsyn, til din advokat XXXX.

Den XXXX var du i møte i Statens helsetilsyn sammen med din bror, XXXX. Vi sendte deg referat fra møtet i brev av XXXX, og du kom med dine kommentarer til referatet i brev XXXX.

Statens helsetilsyn sendte deg en e-post XXXX, som du besvarte i e-post datert XXXX.

Saksforholdet

Du er utdannet ved XXXX XXXX og fikk autorisasjon som hjelpepleier den XXXX, HPR-nr. XXXX. Fra XXXX var du ansatt som hjelpepleier ved XXXX sykehjem i XXXX. Du ble tatt ut av tjeneste da denne saken ble kjent, og har siden dette vært sykmeldt.

Statens helsetilsyn har vurdert denne saken med utgangspunkt i den dokumentasjonen som foreligger, og dokumentene er oversendt deg tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Statens helsetilsyn mottok XXXX melding fra XXXX politidistrikt om at det var igangsatt etterforskning mot deg på bakgrunn av opplysninger om at du hadde erkjent å ha begått seksuelt overgrep overfor en senil dement kvinnelig pasient ved XXXX sykehjem i XXXX i XXXX.

Det fremgår av saksdokumentene at du var venn med XXXX (heretter XXXX). XXXX var også ansatt ved XXXX. Du har forklart at du under sosialt samvær med XXXX, enten i XXXX eller XXXX, skal ha blitt spurt om du noen gang hadde hatt sex. Du skal da ha fortalt at du hadde hatt samleie med en kvinnelig pasient på over XXXX år på et sykehjem i XXXX. Etter påtrykk fra XXXX skal du ha gjenfortalt historien under en telefonsamtale med XXXX i begynnelsen av XXXX.

I følge dine forklaringer skal XXXX ha gjort opptak av denne samtalen.

Institusjonssjef ved XXXX XXXX har opplyst at XXXX fortalte til en annen hjelpepleier ved XXXX at du hadde sagt at du hadde hatt samleie med en pasient ved et sykehjem i XXXX. Hjelpepleieren rådet XXXX til å informere arbeidsgiver, noe hun også gjorde den XXXX eller XXXX.

Den XXXX ble du innkalt til møte med institusjonssjef XXXX og avdelings-sykepleier XXXX. Du benektet først hendelsen. Etter hvert fortalte du likevel at du hadde ligget med en pasient under en nattevakt i XXXX på et sykehjem i XXXX. Pasienten var nå død. Du opplyste at du aldri kom til å gjøre det igjen, og forsikret at du ikke hadde gjort noe galt ved XXXX. Om samtalen med virksomhets-ledelsen har XXXX i politiavhør den XXXX bl.a. uttalt følgende:

”Hun opplevde det som at det var godt å få sagt det. Han ønsket etter hvert å oppsøke XXXX for å gjøre opp for seg, og få hjelp. Vitnet tilføyde at XXXX alltid har sett ut som en plaget sjel, men oppfattet det helt klart som at det var godt for han å få sagt det under møtet.”

Du møtte på XXXX XXXX XXXX XXXX kl. XXXX sammen med avdelingssykepleier XXXX. Av politidokumentene fremgår det at du her forklarte at du i XXXX hadde hatt praksisplass ved XXXX sykehjem i XXXX, og at du ønsket å tilstå at du delvis hadde gjennomført samleie med en XXXX år gammel kvinnelig pasient ved navn XXXX. Pasienten var nå død. Du opplyste at pasienten på hendelses-tidspunktet var dement og ikke klarte å prate. Videre at pasienten hadde vært våken når overgrepet fant sted. Dette var den eneste gangen du hadde gjort noe slikt.

Du ønsket å snakke med din advokat før du forklarte deg ytterligere til politiet. Politiet vurderte din tilstand slik at de fikk ordnet avtale ved akuttenheten XXXX XXXX og fulgte deg dit samme dag.

Fra innkomstnotatet ved XXXX datert XXXX har psykolog XXXX bl.a. notert følgende:

”Forteller at han har en venninne i XXXX som han en sjelden gang drikker et par glass vin med. Forbruket beskrives som svært moderat; aldri følt seg særlig beruset.

Han forteller at han i XXXX forgrep seg på en XXXX år gammel dement kvinne som bodde på sykehjemmet i XXXX han jobbet på. Har holdt dette hemmelig frem til XXXX i XXXX da han betrodde seg til sin venninne. Venninnen meddelte informasjon til hans nåværende sjef for et par dager siden. Forholdet ble meldt til politiet. (..)

Da han skulle avhøres brøt han sammen slik at flere rundt ham ble bekymret for hans psykiske tilstand. Han har i mellomtiden samlet seg betraktelig. Forteller i samtalen at han har bearbeidet hendelsen på egen hånd. At forholdet ble kjent opplever han som lettelse. Uklart allikevel hvorvidt han har tatt innover seg konsekvenser av overgrepet siden han virker å ha tro på at han vil kunne beholde sin jobb som pleier.(..)

Pas. har en underlig fremtoning som kan vekke mistanke om noe nedsatt kognitiv fungering. Kognitive evner bør kartlegges. Man kan ikke utelukke at pas. er i en sjokk og dermed har nedsatt evne til å ta innover seg informasjon og konsekvenser av det aktuelle.( ..)"

Dagen etter, den XXXX, opplyste advokat XXXX per telefon til politiet at du var i åpenbar psykisk ubalanse og at det fremstod som uklart om din forklaring om overgrepet i XXXX var reell eller fantasi. Politiavhøret av deg ble derfor utsatt.

I telefaks XXXX til politiet oversendte advokat XXXX et håndskrevet notat fra deg, hvor du trakk tilbake din opprinnelige forklaring om overgrepet. Fra notatet hitsettes:

(…)”i slutten av XXXX i fjord da jeg og XXXX skulle ta taxi fra Helsfyr til et utested i XXXX hadde vi drikket alkohol og var litt fulle. Vi snakket om hvordan det var å arbeide på sykehjem, jeg sa på spøk til henne uten å tenke meg om at jeg hadde voldtatt en pasient i XXXX. XXXX trodde på det, men jeg sa senere at det har jeg aldri gjort ”. (…)

(…)”Jeg skjønte i ettertid at dette var en dårlig spøk og skjønte ikke konsekvensen av hva dette ville føre til. XXXX lånte mye penger av meg over tid (ca 30000,-) og føler nå at jeg har blitt utnyttet. Jeg tror kanskje dette var et motiv for å få meg sparket og bort fra jobbsammenheng. Ved flere anledninger har hun trukket fram denne historien men jeg har sagt at det ikke var sant. Under en telefonsamtale for ca en og en halv uke siden ble jeg lurt til å innrømme historien til henne. Jeg hadde som sagt følelser for henne hele tiden og når hun ringte fikk jeg et inntrykk/håp om at dersom jeg innrømmet denne historien ville kanskje dette føre til at hun kanskje ville like meg bedre. Jeg fikk inntrykk av at hun syntes historien var tøff. Før hun la på røret sa hun at samtalen var tatt opp. Idet jeg ble konfrontert med dette på jobb stokket det seg helt for meg og jeg klarte ikke å tenke fornuftig, dette fordi jeg trodde at uttalelsen som jeg hadde gjort på telefon og som i følge XXXX hadde blitt tatt opp på tape – ville de tro henne uansett. Derfor diktet jeg opp i ren anfektelse en historie som lignet. Vi kjørte så til XXXX og tenkte at her måtte jeg si det samme som jeg hadde sagt til institusjonssjefen min. Jeg klarte ikke å tenke klart det bare stokket seg helt for meg. (..) ”

Du opplyser for øvrig at både XXXX og samboeren er del av et hardt belastet rusmiljø og bruker narkotika. Videre at du trodde at XXXX hadde følelser for deg, da hun bl.a. skal ha sagt at hun elsket deg. Du skjønner nå at du var blitt lurt.

Opplysninger om pasienten

Enhetsleder XXXX ved XXXX sykehjem i XXXX opplyste i politiavhør XXXX at sykehjemmet i XXXX hadde en langtidspasient ved navn XXXX som da var XXXX år gammel. Hun var dement og uten språk. XXXX hadde enerom og bodde ved XXXX frem til vinteren XXXX / XXXX, da hun ble overflyttet til XXXX. XXXX døde XXXX.

Dine ansettelsesforhold/praksisperioder ved XXXX sykehjem

Enhetsleder XXXX ved XXXX sykehjem bekreftet i politiavhør at du hadde din praksistid ved XXXX sykehjem, men kunne ikke med sikkerhet tidfeste praksis-perioden.

Du jobbet stort sett ved XXXX, men hadde også ekstravakter ved XXXX, for det meste nattevakter. Som nattevakt var du som regel alene på avdelingen.

Rektor ved XXXX opplyste til politiet XXXX at de hadde oversikt over hvilket tidspunkt du hadde vært i praksis, men ikke hvor. Du hadde din praksistid som hjelpepleierelev under periodene:

  • XXXX,
  • XXXX, samt
  • XXXX.

Kopi av arbeidsattest fra XXXX sykehjem viser for øvrig at du var ansatt som XXXX i periodene XXXX og XXXX.

Utskrift fra Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret viser at du var ansatt ved syke-hjemmet i følgende perioder:

  • XXXX
  • XXXX
  • XXXX

XXXX

XXXX sykehjem opplyser i XXXX at de ikke mottok klager på måten du gjennomførte oppgavene på eller registrerte uregelmessigheter ved din arbeidsutøvelse. Enhetsleder XXXX mener hun ville blitt orientert om eventuelle uregelmessigheter. Du beskrives for øvrig som en stille, beskjeden og reservert gutt.

Opplysninger fra XXXX

XXXX har i brev XXXX opplyst at du ikke besto medisinkurs og ble fratatt muligheten til å dele ut medisiner. Videre at du hadde fremstått som usikker i stellsituasjoner og at du ble skjermet av kollegaer og leder, bl.a. ved at du ikke ble presset til å stå i vanskelige situasjoner eller fikk mange oppgaver på en gang.

Dine uttalelser til saken

I dine skriftlige uttalelser til Statens helsetilsyn og i møtet, fastholder du at du ikke forgrep deg seksuelt på pasienten ved XXXX sykehjem, men at du kun fortalte dette til XXXX som en spøk.

Du opplyser at du og XXXX hadde en del sosialt samvær, men at dere ikke var kjærester. Du uttaler at du og XXXX hadde drukket alkohol og at du var beruset den kvelden du på spøk sa at du hadde hatt sex med pasienten.

Du opplyser videre at XXXX lånte mye penger av deg, og du har fremlagt liste over utlegg som beløper seg til sammen på kr. 60.566,-. Du har fremlagt sms fra XXXX der hun erkjenner at hun skylder deg penger, men hun er uenig i beløpet.

Du har forklart at du ble presset av XXXX til å gjenta historien ved at hun lovet å tilbakebetale pengene hun skyldte deg. Du tenkte også at XXXX kanskje ville like deg bedre og synes du var tøff, hvis du sa at du hadde gjort det. Du tror XXXX ba deg gjenfortelle historien fordi hun ville gjøre opptak og bruke det som pressmiddel, slik at hun skulle slippe å betale tilbake pengene hun skylder deg. Videre mener du at XXXX motiv var å få deg bort fra arbeidsstedet for at du ikke skulle sladre til ledelsen på XXXX om hennes og samboerens rusmiddelbruk og for å unngå sjalusi fra samboeren.

Du har i redegjørelse til Statens helsetilsyn datert XXXX uttalt følgende om dine forklaringer til institusjonsledelsen og politiet:

”Da jeg ble innkalt til institusjonssjefen kom dette allikevel veldig brått og uventet på. Institusjonssjefen startet med å si at en kollega av meg hadde anklaget meg, for å ha sagt til henne at jeg hadde hatt sex med en pasient da jeg jobbet på et sykehjem i XXXX. Hun spurte meg så om det var sant. Jeg sa først nei, for jeg tenkte at det var jo ikke sant at jeg hadde hatt sex med noen pasient. Institusjonssjefen fortsatte med å si at det ikke kunne være uten grunn at kollegaen min anklaget meg for dette, og at det måtte være noe i det.

Det var jo i og for seg sant at jeg hadde sagt dette til XXXX, at jeg hadde hatt sex med en pasient. Jeg tenkte også at siden XXXX hadde sagt at hun hadde tatt opp det jeg hadde sagt, kom sikkert institusjonssjefen til å tro på henne og ikke meg, uansett hva jeg sa.

Institusjonssjefen fortsatte å presse på, og det virket for meg som om hun ville at jeg skulle si ja. I veldig pressede situasjoner har jeg lett for å innta standpunktet til min motpart. Jeg svarte så ja til at jeg hadde gjort det. Jeg følte at situasjonen var så ubehagelig, pinlig, stressende og ydmykende, at det bare stokket seg fullstendig for meg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av dette. Jeg fikk en slags panikk-følelse i kroppen, og jeg ville bare bort derfra fortest mulig.(…)

Etter møtet med institusjonssjefen, tok avdelingssykepleieren meg med til politiet. På tur til politiet klarte jeg ikke å få tilbake fatningen. Jeg kjente at panikken bare grep meg enda mer. Og jeg følte at jeg ble tatt med til politiet for at jeg skulle innrømme det jeg hadde fortalt, og at avdelingssykepleieren var med for å passe på at jeg innrømmet det. Og siden avdelingssykepleieren var med, turte jeg ikke å si annet enn ja, når politiet spurte meg om dette var sant. .(…)

Politiet spurte bl.a. om pasientens navn og alder, og jeg sa XXXX, et navn jeg kom på i farten, og at pasientens alder var XXXX år. Jeg ser ikke bort fra at det kan ha vært en pasient som het dette, og at det kanskje var derfor dette navnet dukket opp i hodet mitt der og da.”

Du anfører at du tidligere er blitt utsatt for overtramp fra ledelsen ved XXXX, noe som etter din vurdering medvirket til at du ikke klarte å motsi dem da de konfronterte deg med overgrepshistorien. Videre imøtegår du påstandene fra XXXX om at du bl.a. var usikker i stellsituasjoner og dine manglende kunnskaper om medikamenthåndtering.

Om dine erkjennelser i samtale med psykolog XXXX ved XXXX XXXX XXXX, anfører du følgende i ditt brev av XXXX:

(…)”Jeg mener forøvrig at det kortvarige møtet med XXXX, gir et feil bilde av helheten. Jeg gjentok tilståelsen hos XXXX, men vil poengtere at jeg var i sjokk og under sterkt press hele denne dagen. Jeg ble stilt flere ledende spørsmål og bekreftet betroelse og lettelse for å imøtekomme spørsmålene som ble stilt. XXXX skriver at jeg ikke så ut til å ta inn over seg konsekvensene av et overgrep. Det jeg ikke har gjort kan jeg ikke ta inn over seg. Jeg hadde viklet meg inn i en historie, og situasjonen liknet følelsesmessig på mobbesituasjoner i oppveksten. Maktesløsheten oppstår når jeg føler meg arrestert av autoritetspersoner i etterkant av mobbing, og i slike situasjoner vet jeg erfaringsmessig at jeg til tross for min uskyld, får ansvaret. Maktesløsheten fører til at jeg gir svar som forventet for å slippe ut av situasjonen. XXXX så ikke svake kognitive evner, men en stressreaksjon og sjokk. .(…)”

Du uttaler at du forstår at det hersker utrygghet rundt din troverdighet og dømmekraft på grunn av dine utsagn. Du fastholder imidlertid at du aldri har forgrepet deg på noen, og kan aldri tenke deg å påføre andre en slik skade som et overgrep kan medføre. Du opplyser at du har et helt normalt følelsesliv, og har ingen form for fantasier om gamle mennesker. Du tenker i ettertid at spøken som du fortalte til XXXX var både idiotisk og pervers, men det var bare en spøk, og har aldri skjedd i virkeligheten.

Med ditt samtykke innhentet vi journal fra XXXX, hvor du første gang ble behandlet poliklinisk for depresjon og psykisk ubalanse den XXXX. Fra innkomstnotatet hitsettes:

”Startet å fortelle om at han har blitt anklaget for å ha voldtatt en pasient som hjelpepleier. Anklagene har kommet i forbindelse med at han har lånt penger til en venninne, som syntes å trenge dem. Han anslår at beløpet er omtrent 60 000 kr. Da han begynte å kreve tilbake pengene skal venninnen ha bedt ham om å innrømme å ha en voldtatt en pasient. Han gikk motvillig med på dette, og venninnen skal angivelig ha tatt opp innrømmelsen på tape. Hun skal da ha truet med å fortelle det til arbeidsgiver hvis han ikke gjorde dette selv. Han sier at han da gikk til arbeidsgiver og politiet og diktet opp en historie om at han har voldtatt en pasient ved en tidligere arbeidsplass. Han avslår å ha gjennomført en voldtekt av en pasient, men at han var nødt til å lyve om det for å få tilbake pengene sine. U.t. opplever ham som troverdig. Han har imidlertid ikke fått igjen pengene på tross av innrømmelsen, og sier nå at han ikke regner med å få dem tilbake av venninnen. Han sier at dette skjedde i sommer, og at han siden hendelsen har slitt med søvnproblemer og depressivitet.(…)”

Fra psykologfaglig vurdering av psykolog XXXX datert XXXX hitsettes videre:

XXXX

Sakkyndig undersøkelse

Statens helsetilsyn vurderte at dine forklaringer om overgrepet og etterfølgende tilståelser var så vidt uvanlige at vi, sammenholdt med opplysninger fra ulike hold om din kognitive fungering, fant det nødvendig å pålegge deg en sakkyndig undersøkelse, jf. helsepersonelloven § 60. Undersøkelsen ble foretatt av professor XXXX, som i sakkyndig rapport datert XXXX bl.a. har konkludert med at:

  • Du har normal hukommelse og konsentrasjonsevne. Du har evne til å planlegge og gjennomføre sammensatte oppgaver på en strukturert og målrettet måte.
  • Du vurderes ikke som deprimert på undersøkelsestidspunktet, men sliter fortatt med noe angst og selvusikkerhet. Du har ingen alvorlig sinnslidelse eller personlighetsforstyrrelse. Det er heller ingen psykisk svekkelse i betydningen kognitiv svikt, men du har noe begrenset ordforråd og en språklig fremstillingsmåte som kan gi inntrykk av svakere kognitiv funksjon enn det som faktisk er tilfellet.
  • Du uttrykker forståelse for tilsynssaken, og ønsker å gjenopprette tilliten.
  • Du mener selv at du har de forutsetningene som skal til for å utøve hjelpepleieryrket, og syns at du generelt har taklet stress bra. Videre har psykologbehandlingen det siste året gjort at du føler deg mye sterkere. Du mener du nå forstår egne reaksjonsmønstre bedre og at det vil gjøre deg bedre rustet til å takle utfordringer i fremtidige arbeidssituasjoner. Etter sakkyndiges vurdering fremstår din egen vurdering av dette som troverdig.

Rettslig grunnlag og Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i denne saken vurdert om det er grunnlag for å vurdere om din autorisasjon som hjelpepleier skal tilbakekalles i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd.

Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Statens helsetilsyn vil vurdere om vi finner det tilstrekkelig sannsynliggjort at du har forgrepet deg seksuelt mot en dement kvinnelig pasient ved XXXX sykehjem i XXXX i XXXX.

Dersom vi finner dette sannsynliggjort, er vurderingstemaene om du er uegnet til å utøve ditt yrke som hjelpepleier forsvarlig på grunn av grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet og om du har utvist en atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen som hjelpepleier.

På bakgrunn av konklusjonen i den sakkyndige rapporten, finner vi ikke grunnlag for å vurdere om du er uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av psykisk svekkelse, slik vi orienterte om i brev av XXXX.

Bevisvurdering

I saker om tilbakekall av autorisasjon har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tilbakekall foreligger før autorisasjonen kan tilbakekalles. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig.

Det er kun i helt spesielle tilfeller at hovedregelen om alminnelig sannsynlighets-overvekt skal fravikes, jf. Rt. 2007 s. 1851, og slike forhold foreligger ikke i denne saken.

Vi understreker at straff og administrative reaksjoner er to uavhengige systemer med ulikt formål, skyldkrav og bevisregler. Beviskravene i en tilsynssak er ikke like strenge som i en straffesak. Det er derfor ikke avgjørende for Statens helsetilsyns vurdering, at politiet henla saken på grunn av bevisets stilling.

Ved bevisvurderingen i denne saken har Statens helsetilsyn særlig vurdert følgende:

  • Eksisterte det en pasient ved XXXX sykehjem som passer til den beskrivelsen du har gitt av pasienten
  • Er det sannsynlig at du hadde anledning til å gjennomføre et seksuelt overgrep mot denne pasienten uten at dette ble kjent for andre ved sykehjemmet.
  • Ut fra en samlet vurdering hvilke av dine forklaringer i saken fremstår som mest sannsynlige

Ad pkt. 1:

Til virksomhetsledelsen ved XXXX og politiet har du forklart at du forgrep deg på en XXXX år gammel kvinnelig pasient som var innlagt ved XXXX sykehjem i XXXX. Pasienten var dement og klarte ikke å prate. Hun er nå død. Til politiet har du forklart at pasienten het XXXX.

Enhetsleder XXXX ved XXXX sykehjem i XXXX har opplyst at de i XXXX hadde innlagt en pasient ved navn XXXX som på dette tidspunktet var XXXX år gammel. Hun var dement og uten språk. XXXX døde i XXXX.

Statens helsetilsyn finner etter dette å legge til grunn at det eksiterte en pasient ved XXXX sykehjem som på nær sagt alle punkter passer til din beskrivelse av pasienten.

Ad pkt. 2:

Under henvisning til diskusjonen over legger vi til grunn at pasienten var innlagt ved XXXX sykehjem i XXXX under perioden XXXX til hun døde i XXXX. Hun hadde enerom, først ved XXXX, og senere ved XXXX.

Basert på opplysninger fra henholdsvis XXXX sykehjem, arbeidstaker- og arbeids-giverregisteret og XXXX, legger vi videre til grunn at du under perioden XXXX til XXXX både var utplassert som praksiselev og var ansatt som pleieassistent ved XXXX sykehjem. Under denne tiden jobbet du stort sett ved XXXX. Du jobbet for det meste nattevakter. Som nattevakt var du som hovedregel alene på vakt i avdelingen.

Ved å sammenholde opplysningene om at den aktuelle pasienten var dement og uten språk, at hun hadde enerom, at du arbeidet eller hadde praksis ved sykehjemmet i den aktuelle perioden og at du hovedsakelig gikk nattevakter hvor du var alene på vakt, finner Statens helsetilsyn det sannsynliggjort at du har hatt mulighet til å forgripe deg på pasienten uten at dette ble kjent for andre.

Ad pkt. 3:

I samtale med psykolog ved XXXX den XXXX har du forklart at du første gang i XXXX fortalte din venninne XXXX at du hadde hatt voldtatt en pasient ved et sykehjem i XXXX. I senere brev til politiet har du fremholdt at tidspunktet var i XXXX. Når du gjenfortalte historien til XXXX i XXXX, innebærer dette at det hadde forløpt mellom XXXX og XXXX måneder siden du første gang fortalte historien om overgrepet.

I samtale med virksomhetsledelsen ved XXXX den XXXX innrømmet du forholdet og kom med nye opplysninger om at overgrepet hadde funnet sted under en nattevakt. Du opplyste i møtet at du aldri ville gjøre noe slikt igjen og at du ikke hadde gjort noe galt under ansettelsesforholdet ved XXXX.

Du har i ettertid opplyst at du i møtet med virksomhetsledelsen følte deg presset til å innrømme forholdet. Statens helsetilsyn har merket seg institusjonssjef XXXX forklaring om at du i møtet fremstod som lettet etter å ha innrømmet forholdet, og at du selv ønsket å ”oppsøke politistasjonen for å gjøre opp for seg, og få hjelp.”

Senere samme dag forklarte du deg til politiet. Du innrømmet også overfor politiet å ha forgrepet deg mot den aktuelle pasienten. Du kom samtidig med nye utfyllende opplysninger om at du i XXXX hadde hatt praksisplass ved XXXX sykehjem i XXXX, og at du delvis hadde gjennomført samleie med en XXXX år gammel kvinnelig pasient ved navn XXXX. Pasienten var dement og klarte ikke å prate. Pasienten var nå død.

I samtale med psykolog ved XXXX samme dag innrømmet du på nytt at overgrepet hadde funnet sted. I ettertid har du imidlertid anført at samtalen ved XXXX gir et feil bilde av helheten. Du viser bl.a. til at du var i sjokk og under sterkt press, og at du i slike situasjoner gir svar som forventet for å slippe ut av situasjonen.

Til dette vil Statens helsetilsyn bemerke at du i dine forklaringer til psykologen opplyste at du brøt sammen i samtalen med politiet, men at du i tiden frem til samtalen med psykologen hadde samlet deg betraktelig. Vi finner også grunn til å påpeke at du i samtale med psykologen opplyste at du hadde bearbeidet overgrepet på egen hånd, men at du opplevde det som en lettelse at forholdet nå var blitt kjent.

I ettertid har du benektet at overgrepet fant sted. Du har dels forklart at historien opprinnelig var ment som en spøk og at du gjennom å fortelle en slik historie trodde du kunne gjøre inntrykk på XXXX som du hadde et godt øye til. Du har også opplyst at dere begge hadde drukket alkohol og at du var beruset første gang du fortalt om overgrepet til XXXX.

Om din gjenfortelling av historien til XXXX i XXXX har du dels forklart at du gjorde dette fordi du ble presset til det. Du har forklart at XXXX lovet å betale tilbake penger du hadde lånt henne hvis du gjentok historien. Du har også forklart at du trodde hun ville like deg bedre og synes du var tøff. Til sist har du forklart at det var lite sannsynlig at du ville bli trodd dersom du nektet å vedgå overgrepet idet XXXX hadde gjort opptak av telefonsamtalen hvor du gjenfortalte hendelsen. Du har også forklart at pasient-opplysningene du har gitt var oppdiktede.

Statens helsetilsyn anser din forklaring om at du ønsket å imponere en kvinne du håpet å bli kjæreste med, gjennom å fortelle henne at du hadde forgrepet deg seksuelt overfor en sykehjemspasient, som lite troverdig.

Vi finner også at dine forklaringer om at du skal ha følt deg presset til å gjenfortelle en oppdiktet og uriktig historie om et seksuelt overgrep mot en sykehjemspasient, både til din venninne XXXX, virksomhetsledelsen ved XXXX, politiet og psykologen ved XXXX, som lite troverdig. Ved denne vurderingen har vi vektlagt følgende:

  • Den sakkyndige undersøkelsen av deg konkluderte bl.a. med at du har normal hukommelse og konsentrasjonsevne, evne til å planlegge og gjennomføre sammensatte oppgaver på en strukturert og målrettet måte. Du har ingen alvorlig sinnslidelse eller personlighetsforstyrrelse. Du har heller ingen psykisk svekkelse i betydningen kognitiv svikt. Det vurderes derfor ikke som sannsynlig at overgrepsforklaringen skyldes kognitiv svikt eller psykisk sykdom.
  • Vi har merket oss opplysningene om at du har hatt lett for å la deg utnytte av andre, at du også tidligere har funnet på historier, at du har hatt vanskelig for å si imot andre og at du i pressede situasjoner gir svar som forventet for å slippe ut av situasjonen. Når vi likevel ikke finner å legge avgjørende vekt på dette er det ut i fra en vurdering av at dine forklaringer til virksomhetsledelsen ved XXXX om at du aldri ville gjøre noe slikt igjen, og at du ikke hadde gjort noe galt under ditt ansettelsesforhold ved XXXX i liten grad etterlater inntrykk av at du ble presset til å gi uriktige opplysninger. Likeledes merker vi oss at du både i samtale med virksomhetsledelsen ved XXXX og psykologen ved XXXX har gitt inntrykk av at du var lettet over at forholdet nå var blitt kjent. Også disse forhold står etter vår mening i motstrid til dine anførsler om at du følte deg presset til å gi uriktige opplysninger.
  • Vi anser det som sannsynlig at oppdiktede historier kan ha sitt utspring i – og inneholde elementer av virkelige situasjoner som man har opplevd. Under henvisning til de relativt detaljerte og konsistente opplysningene du har gitt om pasienten, og at disse på nær sagt alle områder viser seg å stemme med en pasient som var innlagt ved XXXX sykehjem i det aktuelle tidsrommet overgrepet skal ha skjedd, finner vi din forklaring om at pasientopplysningene skulle være tatt ut av løse luften, som mindre troverdige.
  • Opplysningene om at du var beruset når du initialt fortalte historien om overgrepet til XXXX står i motstrid til dine øvrige forklaringer om at du ”en sjelden gang drikker et par glass vin” med XXXX og ”aldri har følt seg særlig beruset”.

Avslutningsvis vil Statens helsetilsyn bemerke at det på bakgrunn av dine forklaringer til virksomhetsledelsen ved XXXX og psykologen ved XXXX den XXXX, kan det synes som du på dette tidspunktet ikke innså konsekvensene av dine innrømmelser av et seksuelt overgrep mot en sykehjemspasient. Vi anser det som sannsynlig at du i ettertid har forstått hvilke konsekvenser en slik innrømmelse bl.a. vil kunne få for din autorisasjon som hjelpepleier, og at dette kan være et motiv for at du senere har trukket tilbake tilståelsene og tilpasset dine senere forklaringer i forhold til dette.

Under henvisning til diskusjonen over finner Statens helsetilsyn det etter en helhetlig vurdering mer sannsynlig at du har forgrepet deg seksuelt på pasienten ved XXXX sykehjem i XXXX enn at du ikke har det.

Vurdering av om tilbakekallsvilkårene i helsepersonelloven § 57 er oppfylt

Helsepersonell er avhengig av stor grad av allmenn tillit, og det stilles krav til helsepersonellet for å opprettholde denne tilliten. Helsepersonell skal ikke, under noen omstendigheter, utnytte sin stilling til å tilfredsstille egne behov, verken seksuelt eller på andre måter. Slike krenkelser kan være særlig belastende og skadelige når den som krenker dem er en profesjonell hjelper og pasienten er i en hjelpetrengende situasjon. Forståelsen for og ansvaret for å utøve sin praksis i tråd med dette er grunnleggende for alt helsepersonell.

Hjelpepleiere utøver sitt yrke ovenfor pasientgrupper som i varierende grad er i stand til å ivareta egne interesser. Blant annet gjelder dette for grupper av eldre og uføre med redusert fysisk og mental funksjonsevne. Hjelpepleiere utøver videre sitt yrke som en del av helsetjenestens samlede behandlingsapparat og representerer slik sett, i tillegg til egen yrkesgruppe, også andre grupper helsepersonell og helsetjenesten som sådan.

Statens helsetilsyn har funnet det sannsynliggjort at du har begått et seksuelt overgrep mot en XXXX år gammel senil dement pasient uten språk. Dette anses som svært alvorlig, og avviker sterkt fra hva som forventes av autorisert helsepersonell. Handlingen er egnet til å påføre pasienten betydelig fysisk og psykisk belastning, og vitner etter vårt syn om alvorlig sviktende dømmekraft og grov mangel på faglig innsikt. Det er åpenbart at en slik handling er uforsvarlig og at det er egnet til å svekke pasienters og allmennhetens tillit til både helsepersonell og helsetjenesten som sådan.

På bakgrunn av ovennevnte finner Statens helsetilsyn at du må anses uegnet til å utføre virksomhet som hjelpepleier forsvarlig på grunn av grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, og at du har utvist en atferd som anses uforenlig med din yrkesutøvelse som hjelpepleier.

Vurdering av om din autorisasjon som hjelpepleier skal tilbakekalles

Statens helsetilsyn finner at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som hjelpepleier er til stede, jf. helsepersonelloven § 57. Om helsepersonellets autorisasjon skal tilbakekalles beror på en totalvurdering. En grunnleggende forutsetning for å kunne utøve virksomhet i helsetjenesten er at allmennheten har den nødvendige tillit til de som utøver virksomhet og til helsetjenesten som sådan. Formålet med tilbakekallsreaksjonene er å bidra til og sikre kvalitet i og tillit til helsetjenesten, og beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell hvis yrkesutøvelse utgjør en risiko for pasienten.

Etter vår vurdering er det aktuelle forholdet av en slik karakter at vi finner at din autorisasjon må tilbakekalles. Dette betyr at du ikke lenger kan arbeide eller titulere deg som hjelpepleier.

Vedtak

Statens helsetilsyn tilbakekaller din autorisasjon som hjelpepleier i medhold av helsepersonelloven § 57 på grunn av grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet og atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Melding om vedtaket vil bli sendt til berørte instanser.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXX

Vedlegg:
Kopi av melding til berørte instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak IK-1/2009

Kopi:
XXXX
XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX


Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker