Høringsuttalelse – forslag om endringer i helsepersonelloven – regulering av epikriseutsending og utlevering av taushetsbelagte opplysninger i lærings- og kvalitetssikringsøyemed

Statens helsetilsyn viser til mottatt høringsbrev 14. november 2012 og støtter i hovedsak departementets høringsnotat og forslag til endringer.

Vi har tidligere uttalt oss til problemstillingen knyttet til om innleggende instans skal motta epikrise, jf. vårt brev til Helsedirektoratet 7. november 2007 og departementets svar 29. juni 2010 (200800572-/KBD). (Kopi følger vedlagt.)

Vi har følgende kommentarer til høringsnotatet:

Endring av reguleringen knyttet til helsetjenestens utsending av epikrise

Statens helsetilsyn har ingen innvendinger til at plikten til å sende ut epikrise løftes fra forskrift til lov. Argumentene om å se på dette som en unntaksbestemmelse fra helsepersonellovens taushetspliktbestemmelser fremfor en presisering av pasientjournalforskriften støttes.

Vi er videre enig i at det er hensiktsmessig å slå sammen innholdet i 1. og 3. ledd i journalforskriften § 9.

Vi mener det er riktig at det skal sendes epikrise til innleggende/henvisende helsepersonell, fastlege og det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging.

Det at lovteksten nå sier at det bør gis anledning til å opplyse hvem epikrise skal sendes til innebærer at det ikke er en absolutt plikt til å innhente pasientens utrykkelige samtykke til å videreformidle opplysninger eller videresende epikrise til de tre over nevnte grupper. Dette åpner for en smidig informasjonsutveksling mellom involvert helsepersonell.

Departementet bør vurdere om det i merknader til bestemmelsen skal klargjøres hvordan samtykkebestemmelsene er å forstå i praksis. For eksempel hva bestemmelsen innebærer i forhold til helsepersonellets informasjonsplikt i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 og hvordan prinsippene i samme lovs § 5-3 kan påvirke vurderingene.

Endringer av helsepersonelloven for å åpne for begrenset utlevering av taushetsbelagte opplysninger i lærings- og kvalitetssikringsøyemed

I ny § 29c foreslås det at flere enn innleggende/henvisende helsepersonell, fastlege og det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging skal kunne få utlevert pasientopplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikringsarbeid. Dette innebærer et nytt prinsipp for erfaringsoverføring med læringsperspektiv som Statens helsetilsyn stiller seg positiv til.

Behovet for at ambulansepersonell og personell ved akuttmottak gis opplysninger etter sykehusinnleggelse, er kjent. Det er videre påpekt at ambulansepersonell kan ønske opplysninger fra legevakt når pasienten ikke ble innlagt. Det er videre omtalt at personell ved sykehusets akuttmottak som sender pasienten til legevakt kan ønske opplysning fra legevakten "for å få bekreftet at dette var helsefaglig korrekt vurdering". Det siste eksempelet beskriver etter tilsynsmyndighetens oppfatning en svært sjelden situasjon.

Enkelte formuleringer i § 29c skaper særlige utfordringer for helsepersonell som skal effektuere bestillingene av pasientopplysninger. Det er ikke opplyst hvordan arbeidet med utlevering av pasientopplysninger praktisk skal administreres eller håndteres ved landets legevakter, sykehus og hos kommunale tjenesteytere. Det er ikke angitt hvordan pasienten skal settes i stand til å motsette seg utleveringen. Mens det som er anført i § 45a om innspill fra pasienten kan ordnes før pasienten forlater behandlingsstedet, vil det samme sjelden være mulig knyttet til ny § 29c. Ved mottak av forespørsel om pasientopplysninger etter § 29c, vil pasienten oftest ha forlatt behandlingsstedet. Se her våre merknader i første avsnitt om utsending av epikrise.

Videre må utleverende helsepersonell ta stilling til om opplysningene som utleveres er nødvendig og relevant for formålet. Det åpnes for at dette kan skje muntlig, noe som er praktisk, men da vil det ikke være mulig å etterprøve hvilke opplysninger som er gitt videre. I den grad man anser at § 29c hjemler en lovbestemt opplysningsplikt vil pasienter etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 tredje ledd ha rett til å få vite at opplysninger er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om. Vi kan ikke se at dette er omtalt i høringsnotatet.

Et av tiltakene i Samhandlingsreformen er kommunenes nye plikt til å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse-og omsorgstjenesteloven § 3-5). Ordningen er frivilling nå, men blir lovpålagt fra 2016. Arbeidet med utlevering av pasientopplysninger/epikriser for denne pasientgruppen er ikke omtalt i høringsnotatet. Våre vurderinger for denne pasientgruppen er de samme som over med tanke på hvem som bør få epikrise.

Hvis utleveringen og bruken av pasientopplysninger til læringsarbeid og kvalitetssikring ikke systematiseres, svekkes læringseffekten.

Statens helsetilsyn anbefaler at det gjøres et kostnadsoverslag for innføringen av lovendringene der det blant annet ses på kostnader for administrasjon av ordningene hos tjenesteyteren.

Vi merker oss siste ledd i § 45a om forskriftsfesting. Behovet for slik forskriftsfesting oppfattes som like stort knyttet til § 29c.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

Lisa Husby Sande
seniorrådgiver

Juridiske saksbehandlere: Lisa Husby Sande og Magnus Jenseg
Helsefaglig saksbehandler: Svein Zander Bratland