Forslag til nye krav til årsrapport og årsregnskap for statlige virksomheter - innspill til Helse- og omsorgsdepartementets høringsuttalelse

Vi viser til brev fra departementet datert 9. januar 2013 og sender her våre linnspill til departementets høringsuttalelse til Finansdepartementet.

Innledningsvis vil vi bemerke at når det innføres nye krav til årsrapport og årsregnskap, må også tildelingsbrevet til Statens helsetilsyn understøtte denne strukturen. Tilsvarende vil Statens helsetilsyn gjennomgå sitt embetsoppdrag til fylkesmennene.

Nedenfor følger innspill til de spørsmålene der Statens helsetilsyn har synspunkter.

1. Er det ønskelig å etablere overordnede krav til innhold, struktur og publisering av årsrapporter fra statlige virksomheter?

Ja, dette vil bidra til standardisering som kan gi bedre oversikt og sammenligningsgrunnlag for etatsstyrere og øke lesevennligheten. Den enkelte statlige virksomhet  kan bedre innrette seg etter "beste praksis" når det er felles krav til innhold og struktur  i årsrapporten. Det er en fordel om årsrapporten inneholder tilstrekkelig informasjon  slik at etatsstyrer unngår å måtte etterspørre tilleggsrapporter. (Dette er ikke et opplevd  problem for Statens helsetilsyn.)

2. Bør det være krav om å publisere tildelingsbrev, årsrapporter og årsregnskap for statlige virksomheter?

Ja, forutsatt  at det ikke bryter med offentleglova. Statens helsetilsyn mener det er viktig å presentere tilstrekkelig detaljert informasjon om resultater for intelressenter og offentlig debatt. Statens helsetilsyn publiserer årsrapport på sine nettsider.

3. Er det en hensiktsmessig løsning at informasjon som unntas offentlighet tas inn i vedlegg til årsrapporten?

Det kommer an på om denne informasjonen er vesentlig for sammenhengen, om teksten kan leses uten, og om den sensitive informasjonen kan leses separat. For Statens helsetilsyn ser vi ikke at dette blir noe problem.

4. Bør frist for oversendelse av årsrapport med årsregnskap være l. mars eller 15. mars?

Fristen bør være 15. mars av hensyn til innrapportering fra lokale, fylkesvise og regionale ledd som krever tid. Kommunikasjon om innrapportering og kvaliteten på den er en styringsaktivitet, og medfører ofte kvalitetsforbedring som virksomheten har nytte av også i andre sammenhenger enn årsrapporten.

5. Hvilken hjelp og veiledning har din virksomhet behov for som følge av de nye kravene til årsrapport og årsregnskap?

For årsregnskapet ønsker vi en mal for utkjøring av tall fra regnskapssystemet (Agresso) og en veiledning til ledelseskommentarene.

6. Bør det fastsettes en maksimumsgrense for antall sider for årsrapport (eksklusive vedlegg)?

Nei. Det vil kunne gi et skjevt detaljnivå på innhold, ettersom statlige virksomheter har varierende størrelse og aktivitetsomfang.

8. Bør det være anledning til å gjøre unntak fra kravet til inndeling av årsrapporten i punktene I til V for virksomheter som allerede har etablerte og godt innarbeidede årsrapporter?

Nei, kravene bør uformes slik at unntak ikke er nødvendige.

9. Er det naturlig at virksomhetsleders signatur knyttes direkte til punkt I Leders beretning, eller bør signaturen først plasseres etter punktene I-V?

Ved plassering rett etter punkt I blir leders signatur mer synlig, og det bidrar til å fremheve leders beretning som en introduksjon til årsrapportens mer detaljerte resultatredegjørelse.

10. Dagens regelverk forutsetter at årsrapporten skal være i henhold til krav i tildelingsbrevet. I høringsutkastet åpnes det for at virksomheten i tillegg kan ta opp forhold som ikke er nevnt i tildelingsbrevet, men som vurderes som viktige. Er dette en hensiktsmessig utvidelse av innholdet i årsrapporten?

Ja, det vil kunne gi rom for å beskrive uforutsette ytre hendelser eller nødvendige aktiviteter som har (hatt) påvirkning på virksomhetens måloppnåelse.

11.I dag inneholder tildelingsbrev ofte oppdrag og rapporteringspunkter som ikke er av strategisk betydning for virksomheten. I høringsutkastet anbefales det å ta slik rapportering inn i vedlegg. Formålet med dette er å opprettholde det strategiske nivået på rapporteringen. Er det hensiktsmessig å skille mellom strategisk rapportering og annen rapportering?

Det vil være unødvendig ressursbruk å ta til et godt skille mellom strategisk og annen rapportering under dette punktet (punkt Ill "Årets aktiviteter og resultater") i årsrapporten.

12. Gir anbefalingene til innhold under punkt Ill Årets aktiviteter og resultat en rimelig balanse mellom behovet for detaljering og et ønske om begrenset omfang på rapporten?

Det må være rom for detaljering, jf. svar under pkt 11. Statens helsetilsyn stiller seg positiv til å gi en vurdering av ressursbruk, men omtalen må være kort.

14. Bør vurderingene av framtidsutsikter også inneholde en konkret vurdering av hvordan virksomhetens nåværende strategiplan  vil bli påvirket, selv om dette er virksomhetens og ikke departementets plan?

Ja, hvis det er grunn til det.

16. Er forslaget til innhold i ledelseskommentarene til årsregnskapet hensiktsmessig?

Statens helsetilsyn mener saker Riksrevisjonen har lagt fram for Stortinget bør nevnes her, eventuelt bare de som står til observasjon eller er under behandling ved årets utgang. A få oversikt over Riksrevisjonssaker som verserer krever et visst kjennskap til flere nettsteder og forvaltningens arbeid.

17. Er forslaget til oppstilling av årsregnskapet  hensiktsmessig (bevilgningsoppstilling og virksomhetsregnskap)?

Forslaget er fint. Statens helsetilsyn ønsker en mal som kan kjøres rett ut fra regnskapssystemet (Agresso), slik at man unngår manuell tasting.

18. Gir oppstillingene relevant informasjon til regnskapsbrukerne (departement og andre målgrupper)?

Ja.

19. Er oppstillingene fleksible nok med hensyn til virksomhetens egenart?

Ja.

Helge Høifødt etter fullmakt
fungerende avdelingsdirektør

Anette P. van Eggelen
seniorrådgiver

Saksbehandler: Anette Pedersen van Eggelen, tlf. 21 52 98 24