Klage på beslutning om å henlegge sak

Statens helsetilsyn mottok 12. september 2014 underretning datert 8. september 2014 fra Gudbrandsdal politidistrikt om at straffesak mot Lillehammer kommune er henlagt. Begrunnelsen er at det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Statens helsetilsyn politianmeldte Lillehammer kommune i brev datert 4. februar 2014. Bakgrunnen var at kommunen ikke sørget for at X, født X – død X, fikk et forsvarlig og verdig helse- og omsorgstjenestetilbud i perioden X. Etter vår vurdering foreligger det et markant avvik fra kravet til forsvarlig virksomhet, jf. helsepersonelloven § 16, jf. § 4, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 4-1, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a og internkontrollforskriften § 4. Saksforholdet forutsettes kjent og gjengis ikke her.

Statens helsetilsyn påklager med dette henleggelsen. Klagefristen på tre uker fra vi mottok underretning om henleggelsen er overholdt, jf. straffeprosessloven § 59a.

Statens helsetilsyns vurdering

Det fremgår av Riksadvokatens rundskriv nr. 5/2001, Lov om helsepersonell – påtalemessige direktiver, at foretaksstraff regelmessig bør vurderes ved feil og uhell i helseinstitusjon. Videre at det er "de markante avvik fra forsvarlig virksomhet" det bør reageres overfor, og dersom foretaket ikke har organisert sin virksomhet i tråd med helsepersonelloven § 16, "bør straffansvar vurderes i grovere tilfeller". Riksadvokatens rundskriv må leses i sammenheng med Statens helsetilsyns rundskriv IK-2/2008.

I aktuelle sak har Statens helsetilsyn konkludert med at de helse- og omsorgstjenestene pasienten fikk var langt under den faglige standarden som kreves, og at avviket var så alvorlig at det utgjør et markant avvik fra forsvarlighetsstandarden. Vi kom også til at kommunen som foretak har opptrådt grovt uaktsomt, jf. skyldkravet i helsepersonelloven § 67.

Bakgrunnen for at Statens helsetilsyn vurderer denne saken som så alvorlig, er at den uforsvarlige virksomheten pågikk over lengre tid og til tross for flere bekymringsmeldinger fra både ansatte og pårørende. Risikoen var således kjent og dokumentert, uten at kommunen iverksatte adekvate tiltak. Kommunen kunne forhindret den uforsvarlige virksomheten, enten ved å tilby sykehjemsplass slik det var fattet vedtak om, eller ved å øke bemanning og tilsyn rundt pasienten. Det å unnlate å reagere adekvat på informasjon om risiko for alvorlige hendelser, vurderer vi som sterkt klanderverdig. Dette dreier seg dessuten ikke om et enkeltstående uhell, men et hendelsesforløp som over tid resulterte i at pasienten fikk en uverdig avslutning på livet.

Etter Statens helsetilsyns oppfatning taler preventive hensyn for å forfølge saken strafferettslig. Det vises til at ressursknapphet er en kjent problemstilling for mange kommuner, og det kan foreligge økonomiske motiv for å drive virksomhet som ligger under eller på grensen til minimumsstandarden for forsvarlig virksomhet. Eldre, demente pasienter kan i denne sammenheng anses som en svak og utsatt gruppe, da de ikke selv kan si ifra om sine behov. Risikoen for å bli ilagt foretaksstraff kan derfor virke avskrekkende og forhindre fremtidig uforsvarlig virksomhet i eldreomsorgen, hvor ressursspørsmål synes å være et gjentagende tema.

I henhold til IK-2/2008 skal Statens helsetilsyn, i vurderingen av om vi skal anbefale påtalemyndigheten å begjære straff mot virksomhet, også ta i betraktning om forholdet faller inn under vårt sanksjonssystem. Statens helsetilsyns adgang til å ilegge pålegg i medhold av helsetilsynsloven § 5, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3, forutsetter en pågående uforsvarlig virksomhet på vedtakstidspunktet, noe som ikke er tilfellet i den foreliggende saken. Vårt eneste sanksjonsmiddel var således å påpeke brudd på helselovgivningen overfor kommunen, slik vi har gjort i brev av 4. februar 2014. Etter Statens helsetilsyns vurdering taler dette for at saken følges opp strafferettslig.

Selv om hendelsen nå ligger noe tilbake i tid, anser vi faktum i saken som godt klarlagt gjennom pasientens journal, som inneholder dokumentasjon om pasientens helsesvikt samt gjentatte nedtegnelser om bekymring for alvorlige hendelser.

Statens helsetilsyn ser at Lillehammer kommune har iverksatt tiltak for å forhindre liknende fra å skje igjen, men etter vår oppfatning er dette ikke et tungtveiende argument mot straffeforfølgelse. Vi fastholder at grovt uaktsomme, markante brudd på forsvarlighetskravet, hvor økonomiske motiv dessuten kan ha medvirket til den uforsvarlige virksomheten, bør bli møtt med en straffesanksjon. Vi finner for øvrig grunn til å bemerke at Oslo politidistrikt i mars 2012 ila Oslo kommune en bot i en sak med liknende problemstilling.

Dersom påtalemyndigheten har behov for ytterligere beskrivelser av forsvarlighetsstandarden og avviket fra denne, kan vi bistå med dette.

Konklusjon

Statens helsetilsyn påklager henleggelsen av straffesaken mot Lillehammer kommune, og ber om at den strafferettslige forfølgelsen av saken gjenopptas.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

Hanne Murstad
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Kopi til:
Fylkesmannen i Oppland

Helsefaglig saksbehandler: Olaug Nørstrud, tlf. 21 52 99 22
Juridisk saksbehandler: Hanne Murstad, tlf. 21 52 99 16