Hopp til hovedinnhold

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Statens helsetilsyn ser behovet for å klargjøre begreper og kriterier for prioriteringer i helsetjenesten. Vi stiller oss positive til å klargjøre kriterier for prioriteringer på overordnet nivå. Dette berører hvordan helsetjenesten dimensjoneres, organiseres og finansieres for å sikre befolkningens behov for helsetjenester, og for å unngå sløsing med knappe ressurser.

Utredningen peker også på behovet for å utvide antall nasjonale veiledere for prioritering av ulike helseproblemer som skal hjelpe helsepersonell til å skille mellom viktige og mindre viktige tiltak. Vi anser at dette kan være et nyttig hjelpemiddel i diskusjonen om hvordan tilbudet innen den enkelte kommune eller innen det enkelte helseforetak skal dimensjoneres.

De nasjonale veilederne kan også være en støtte for det enkelte helsepersonell i de daglige prioriteringer.
Statens helsetilsyn har ikke tatt stilling til utredningens forslag til hvilken metode som skal benyttes for å finne hvor skillet mellom viktige og mindre viktige tiltak skal settes.

Statens helsetilsyn finner grunn til å understreke at mange helsepersonell har lang erfaring med, og daglig arbeider i situasjoner der det må og skal prioriteres mellom pasientgrupper og mellom enkeltpasienter. Det er likevel viktig å minne om at det skal foretas en individuell vurdering av hver enkelt pasients aktuelle tilstand, behov og prognose, jf. også pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 a og 2-1b, jf. § 2-2. Statens helsetilsyn har derfor følgende merknader til hvordan utredningen foreslår at dette skal implementeres på individuelt nivå gjennom helselovene:

Statens helsetilsyn viser til at utvalget foreslår at de tre hovedkriteriene for prioritering bør tydeliggjøres i de lover og forskrifter som regulerer helsepersonells rettigheter og plikter. Det påpekes av utvalget i pkt 2.2.4 at det er særlig viktig å understreke at helsepersonell har et medansvar for å forvalte samfunnets ressurser på en forsvarlig måte.

Statens helsetilsyn er ikke uenig i at også det enkelte helsepersonell har et selvstendig ansvar med tanke på å utnytte samfunnets ressurser. Vi er imidlertid usikre på om det å innføre en prioriteringsplikt i helsepersonelloven er den mest hensiktsmessige måten å tydeliggjøre dette ansvaret på. Vi minner for øvrig om at det allerede i dag foreligger en plikt til ikke å påføre pasienter, trygden eller andre unødig tidstap eller utgifter, jf. helsepersonelloven § 6.

Vi minner også om at det enkelte helsepersonell i liten grad vil ha den tilstrekkelige oversikten som er nødvendig for å foreta forsvarlige prioriteringer av den typen som utvalget skisserer. Etter Statens helsetilsyns vurdering bør de prioriteringer som utvalget legger opp være et virksomhetsansvar, og at det enkelte helsepersonells prioriteringer følger av virksomhetens fastsatte prioriteringer. Vi er således positive til at de tre kriteriene tydeliggjøres både i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

Statens helsetilsyn vil også gjøre oppmerksom på opphevelsen av skillet mellom rettighetspasient og ikke-rettighetspasient i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b, jf. § 2-2. Vi viser til at departementet i Prop. 118 L (2012-2013) pkt 7.5.3 bemerket at " (...) Inngangsporten til spesialisthelsetjenesten skal derfor verken bli trangere eller bredere som en følge av dette forslaget. (...)"  

Vi viser videre til den planlagte innføringen av fritt behandlingsvalg, som slik vi forstår det, vil innebære at pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp, kan velge fritt blant godkjente leverandører. Dette innebærer at pasienter som tidligere ble ansett å ha behov, men ikke rett, til nødvendig helsehjelp, og som nødvendigvis må påregne lenger ventetid i offentlig helseforetak, nå fritt kan velge en annen behandlingsleverandør som kan tilby den aktuelle behandling/utredning raskt. Statens helsetilsyn er bekymret for at dette kan medføre en forskyving av helsepersonell fra den offentlige spesialisthelsetjenesten over til private, og kan samtidig bidra til å vanskeliggjøre prioritering ved at tilstander som etter en prioriteringsvurdering bør vente, i realiteten blir prioritert raskt.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi etter fullmakt
assisterende direktør
Ståle Ackermann
seniorrådgiver

 


Saksbehandler: Ståle Ackermann, tlf. 21 52 98 61