Høringssvar – kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten

Vi viser til høringsbrev av 5. februar 2015 med høringsnotat om kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten med høringsfrist 20. mars 2015. Staten helsetilsyn har følgende kommentarer til forslaget:

Ny instruks bekrefter dagens velfungerende ordning

Høringsnotatet viser til at de grunnleggende prinsipper om samvirke, ansvar, integrert tjeneste og koordinering videreføres. Endringen skal i hovedsak gå ut på å tydeliggjøre styrings-, ansvars-, varslings- og rapporteringslinjer, klargjøre ordlyd og innhold og, der forutsetningene er endret, oppdatere innholdet i tråd med gjeldende praksis. Dette støttes av Statens helsetilsyn. Den norske redningstjenesten er i det alt vesentlige et velfungerende, tverrsektorielt system. Dette tilsier at man skal være varsomme med å gjøre vesentlige endringer i konseptet.

Behov for å klargjøre ordningen med helsetjenestens representant i HRS/LRS

I beskrivelsen av redningsledelsen ved hovedredningssentralene (jf. pkt. 2-2) og de lokale redningssentralene (jf. pkt. 3-4) er det fastsatt at helsetjenesten er representert i redningssentralene ved Fylkeslegen. Vi ser gjerne at betegnelsen «fylkeslegen» erstattes med «helsetjenesten». Dette ut fra en vurdering av at helsetjenestens representant i redningsledelsen ikke nødvendigvis er fylkeslegen, men en representant utpekt av Fylkesmannen (fylkeslegen).  Statens helsetilsyn vil i forlengelsen av dette i samarbeid med Helsedirektoratet vurdere behovet for å utarbeide en ny instruks for helsetjenestens representant i redningsledelsen.

Forventninger til forankring av redningsledelsens medlemmer i overordnet organ Under pkt. 2-2, fjerde ledd annet punktum og pkt. 3-4 tredje ledd annet punktum, fremgår det at medlemmene av redningsledelsen handler etter fullmakt fra sine respektive departementer, foresatte eller lokal myndighet. For å sikre en trygg hjemling av dette, ser Statens helsetilsyn behov for at instruksen suppleres med følgende ordlyd på disse punktene:

(…) medlemmene av redningsledelsen handler etter fullmakt eller instruks fra sine respektive departementer, foresatte eller lokal myndighet

Redningshelikoptrene brukt som ambulansehelikoptre

Statens helsetilsyn viser til at dokumentet ikke tar opp gjeldende praksis med at redningshelikoptertjenesten også utfører ambulanseoppdrag, jf. 2-9 om redningshelikoptertjenesten.

Stortingsmelding 29 (2011-2012) og Prop. 146 S (2010-2011) beskriver volumet for ambulanseoppdrag til drøyt 50 prosent av redningshelikoptrenes oppdragsaktivitet. Siden 1998 har fire redningshelikopterbaser vært fast legebemannet og en del av luftambulansestrukturen og antall luftambulanseoppdrag ligger på om lag 800 oppdrag per år. Det er videre beskrevet i Prop. 146 S (2010-2011) at redningshelikoptre deltar i tre hovedkategorier ambulanseoppdrag: der luftambulansens egne helikoptre ikke kan fly på grunn av værbegrensninger, der det er behov for stor kabin som for eksempel kuvøsetransport, der det ikke er full dekning med luftambulansetjenestens egne helikoptre og i Finnmark er redningshelikoptrene eneste luftambulansehelikopter- ressurs.

Med bakgrunn i redningshelikoptrets avgjørende betydning for helsetjenesten i enkelte distrikt i Norge og at andelen ambulanseoppdrag som redningshelikoptrene utfører har et stort volum, mener Statens helsetilsyn at det er nødvendig å ta inn beskrivelse av at redningshelikoptrene utfører ambulanseoppdrag, og at det må klargjøres ansvarsforhold i forbindelse med rekvirering, prioritering og gjennomføring av denne type oppdrag. Det bør også presiseres at redningshelikoptrenes ambulansevirksomhet allment sett har lavere prioritet enn redningshelikoptrenes virksomhet knyttet til redningstjenesten.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

Ståle Ackermann
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Ståle Ackermann, tlf. 21 52 98 61

Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet
Helsedirektoratet
Fylkesmennene
HRS-SN og HRS-NN