Høringssvar – retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten rundskriv Q-1036

Høring: rundskriv Q-1036
Utkast til reviderte retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten, frist 5.oktober 2015.

Vi viser til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) høringsbrev publisert 24. august 2015 med utkast til reviderte retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten.

Direktoratet ber særlig om innspill på den innledende delen, kapittel 1, om prinsipper og sentrale hensyn for barneverntjenestens saksbehandling.

Kap 1. Lover forskrifter og generelle forvaltningsrettslige prinsipper

I retningslinjenes innledende del fremhever direktoratet at rundskriv, veiledere, retningslinjer og tolkningsuttalelser ikke er direkte bindende for barneverntjenesten, jf. punkt 1.2. Dette fremstår etter vår oppfatning som uheldig, fordi det kan gjøre det uklart for barneverntjenesten hvordan retningslinjene er å forstå og hvordan de skal brukes. Veiledende nasjonale faglige retningslinjer gir etter vår oppfatning anbefalinger som vil være retningsgivende for de avveininger barneverntjenesten må gjøre for å sikre forsvarlighet og god barnevernfaglig kvalitet. I forarbeidene fremheves at valg av løsninger som i vesentlig grad avviker fra retningslinjene forventes å bli begrunnet og dokumenter. jf. Prop.106 L på side 129. Vi anbefaler at kapittel 1.2. omformuleres i tråd med dette.

Direktoratet anbefaler barneverntjenestene å legge til grunn de nasjonale kvalitetsmålene som presiseres i Prop.106 L (2012-2013), for å videreutvikle høy kvalitet i tjenester og tiltak. Vi mener det er uheldig når nasjonale kvalitetsmål formuleres som anbefalinger på områder hvor barneverntjenesten er rettslig forpliktet. Ett eksempel på dette er kvalitetsmål 3, «barn og familier skal bli involvert og ha innflytelse». Barneverntjenesten er rettslig forpliktet til å ivareta barns rett til medvirkning. Våre tilsynserfaringer viser at det er tilfeldig om, og hvordan barn medvirker i kommunalt barnevern. Retningslinjene bør ikke skape tvil om dette.

Fylkesmannens oppgaver som klage- og tilsynsmyndighet

Kapittel 10 omhandler «Barneverntjenestens oppfølging av fylkesnemndas vedtak» og beskriver kommunens tilsyn med barn i fosterhjem under punkt 10.8. Vi mener det bør tilføyes at det er fylkesmannen som har ansvar for å føre tilsyn med all oppfølging kommunen gjør, herunder kommunens tilsyn av barn i fosterhjem.

Under samme kapittel omtales fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner. Fylkesmannen skal påse at institusjonen ivaretar oppgavene de er pålagt i regelverket slik at barn og unge får forsvarlige tjenester og det ikke begås urett. I den anledning skal fylkesmannen gi barn og unge anledning til å uttale seg. Vi mener det er uheldig at fylkesmannens rolle som tilsynsmyndighet rettet mot institusjonene omtales under dette kapittelet. Det kan skape et inntrykk av at barneverntjenesten ikke har ansvar for oppfølging av barn som bor i institusjon. Barneverntjenesten har imidlertid oppfølgingsansvar for alle barn under offentlig omsorg, også barn i institusjon. Dette bør tydeliggjøres i retningslinjene.

Retningslinjene beskriver fylkesmannens rolle som klageorgan i punkt 7.4, men berører i liten grad fylkesmannens rolle som tilsynsmyndighet rettet mot kommunal barnevernvirksomhet. Vi ber direktoratet vurdere om det kan være hensiktsmessig at retningslinjene også tydeliggjør fylkesmannens plikt til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste.

Med hilsen

Jo Kittelsen etter fullmakt
assisterende direktør

Kristin Løseth
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Kristin Løseth