Svar på høring om endringer i opplysningsplikten til barnevernet og om ny opplysningsplikt til barnevernet ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige

Statens helsetilsyn viser til høringsnotat av 6. oktober 2016 der Barne- og likestillingsdepartementet foreslår endringer i barnevernloven om opplysningsplikt til barnevernet og om ny opplysningsplikt til barnevernet ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige.

Formålet med endringene er i hovedsak å forenkle og tydeliggjøre bestemmelsene om opplysningsplikt. Statens helsetilsyn støtter i all hovedsak departementets forslag til endringer som skal bidra til forenklinger som gjør loven lettere å anvende. Flere av forslagene er i tråd med våre anbefalinger i Rapport 2/2014 Helsepersonells opplysningsplikt i barnevernet.

Departementet ber spesielt om høringsinstansenes syn på spørsmål om utvidelse av adgangen til å gi opplysninger, oppmerksomhetsplikten og utforming av opplysningsplikten i særlovene. Vi har følgende kommentarer knyttet til noen av de foreslåtte endringene:

Opplysningsplikt av eget tiltak

I forslaget tydeliggjøres den enkeltes selvstendige ansvar for å melde ifra til barneverntjenesten. Det nevnes som eksempel at lederen i en barnehage ikke kan overprøve den enkelte ansattes faglige vurdering av om barnets situasjon antas å være så alvorlig at vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. Vi er enige med departementet i at ledelsen i den enkelte tjeneste ikke bare har plikt til å holde seg løpende orientert og ha nødvendig oversikt, men også å sikre at hver enkelt medarbeider har tilstrekkelig kompetanse om regelverk og ansvar for å melde ifra. Vi mener at forarbeidene også bør presisere at ledelsen i tjenesten har plikt til å legge til rette for en kultur der den enkelte ansatte kan formidle sin bekymring til barneverntjenesten, også der det forekommer (faglig) uenighet i tjenesten.

Opplysningsplikt ved pålegg

Vi er enige med departementet i at det kan være nødvendig for barneverntjenesten å innhente opplysninger uten samtykke for å belyse saken godt nok der det legges opp til tvangsvedtak. Dette bør forbeholdes de tilfellene der barnets situasjon er alvorlig, men det ikke er klarlagt om det er grunnlag for omsorgsovertagelse eller om pålagt hjelpetiltak er tilstrekkelig.

Selve lovutkastet:

Etter vår oppfatning fremstår formuleringen i forslag til § 6-4 tredje ledd som uklar og vi vil foreslå at den omformuleres. Etter vår vurdering bør pålegg om å gi opplysninger i saker etter § 4-4 tredje ledd vurderes i forbindelse med vurdering, forberedelse og behandling av saker etter barnevernloven. jf. forslag til § 6-4 annet ledd. Det bør ikke være avgjørende at pålegg gis når dette er nødvendig for å unngå at barnet havner i en alvorlig situasjon som beskrevet i § 4-12. For å begrense opplysningsplikten til de mer alvorlige tilfellene, mener vi at vurderingstemaet bør knyttes til om pålegg om å gi opplysninger er nødvendig for å avdekke om den alvorlige situasjonen kan avhjelpes gjennom pålegg av hjelpetiltak eller om situasjonene er så alvorlig at det bør fremmes forslag om omsorgsovertagelse. Dette bør tydeliggjøres i utkastet.

Oppmerksomhetsplikt

Departementet ber om høringsinstansenes syn på om oppmerksomhetsplikten fortsatt bør videreføres. Departementet peker selv på at det kan være noe uklart hva det rettslige innholdet i oppmerksomhetsplikten er, og hvilke konsekvenser et eventuelt brudd kan innebære. På den annen side vises det til at en lovfesting av oppmerksomhetsplikten kan ha en pedagogisk funksjon som minner ansatte i de ulike tjenestene om å være på vakt om forhold som kan utløse behov for tiltak fra barneverntjenestens side.

Det er et gjennomgående problem at terskelen for å melde til barneverntjenesten er høy, både blant helsepersonell og andre. Oppmerksomhetsplikten er først og fremst en viktig påminnelse til de som har meldeplikt om at de hele tiden må være oppmerksomme på om de står foran forhold som kan utløser meldeplikt. Vi mener at oppmerksomhetsplikten slik den nå er formulert ikke bør stå i loven, og foreslår at den tas ut. Hovedformålet med å endre bestemmelsene om meldeplikt og opplysningsplikt er å utforme loven på en måte som er forståelig for dem som er omfattet av plikten.

Etter vår oppfatning kan det bli vanskelig både for de som omfattes av plikten og fylkesmennene, som skal føre tilsyn med om loven etterleves, å vurdere hvilke krav som kan stilles. Vi vil understreke betydningen av at ledelsen i den enkelte tjeneste sikrer at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om overgrep og omsorgssvikt og at regelverket om meldeplikt gjøres godt kjent og følges av de ansatte. Den enkeltes «følge med plikt» bør presiseres i forarbeidene og utdypes i rundskriv, veiledere eller retningslinjer om meldeplikten. Temaet vold og omsorgssvikt må settes på dagsorden i møter, kurs og konferanser, og de ansatte må gis faglig veiledning og opplæring ved behov.

Regulering av opplysningsplikt ved pålegg i særlovene

Vi slutter oss til utkastets forslag om å regulere opplysningsplikt ved pålegg i særlovene ved å henvise til barnevernloven.

Opplysningsplikt til barnevernet ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige

Vi støtter departementets forslag om ny plikt for kommunen til å gi melding til barneverntjenesten når det er fattet og iverksatt vedtak om tilbakeholdelse av en gravid rusmiddelavhengig.

Det primære formålet med forslaget er å sikre at barneverntjenesten får tilgang til taushetsbelagte opplysninger på et tidligere tidspunkt enn i dag. Departementet mener at når barneverntjenesten får informasjon om hvem kvinnen er, vurdering av rusavhengighet og fare for skade på barnet som lå til grunn for vedtaket, forventet termin, og hvilken institusjon kvinnen er tatt inn på, er dette tilstrekkelige opplysninger som grunnlag for å ta en første kontakt med kvinnen. Vi ber departementet vurdere om barneverntjenesten også bør gis mulighet til å pålegge helsepersonell og andre å gi opplysninger der dette vurderes som nødvendig i den konkrete sak.

Konsekvent begrepsbruk

Når hovedformålet med endringsforslaget er å gjøre bestemmelsene mer anvendelige vil vi foreslå at departementet vurderer begrepsbruken i forslaget. Vi mener at konsekvent ordbruk vil gjøre det lettere å unngå tvil om hva som menes der loven veksler mellom å bruke begrepet «opplysningsplikt» i overskriften og «melde fra» i lovteksten.

Med hilsen

Jo Kittelsen etter fullmakt
assisterende direktør

Kristin Løseth
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Kopi: Landets fylkesmenn