Høringsuttalelse – pasientens legemiddelliste

Statens helsetilsyn viser til høringsnotat av 2. juni 2017 med frist 18. september 2017, med forslag til forskriftsendringer som er nødvendige for å etablere pasientens legemiddelliste.

Statens helsetilsyn støtter forslaget til etablering av pasientens legemiddeliste. Forbedret mulighet til kontroll med legemiddelbruk er noe Statens helsetilsyn tidligere har fremhevet i ulike sammenhenger. Vi ser et klart behov for bedre styring og  kontroll med pasientens samlede legemiddelbruk, og mener dette er nødvendig for å bedre pasientsikkerheten.

En felles legemiddelliste for pasienter, der leger må registrere endringer i pasientens legemidler i Reseptformidleren, synes å være et godt egnet virkemiddel for å motvirke feil ved legemiddelbruk i både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Utover dette har vi følgende innspill til Helse- og omsorgsdepartementets vurderinger og forslag:

Tilsynserfaringer knyttet til feil legemiddelbruk

Feil legemiddelbruk har vært et gjentakende tema i tilsynssaker mot helsepersonell, i tillegg til at det har vist seg å være et risikoområde ved flere systemrevisjoner og landsomfattende tilsyn. Erfaringer fra fylkesmennene og fra Statens helsetilsyn har vist at feil legemiddelbruk skjer for hyppig i praksis. Feil bruk av legemidler og uforsvarlige kombinasjoner av legemiddelrekvireringer er utbredt, både i helseinstitusjoner og i kommunehelsetjenesten. Dette utgjør en reell fare for pasientsikkerheten.

Feil som skyldes brukerfeil antas å kunne minskes ved innføring av en legemiddelliste for pasienten, med en samlet oversikt over rekvirerte legemidler. Feilbruk av legemidler som skyldes at en rekvirent ikke kjenner til hvilke andre legemidler pasienten står på, vil også kunne motvirkes ved innføring av pasientens legemiddelliste. Eksempelvis kan dette unngås ved at at legen ikke rekvirerer uheldige kombinasjoner av legemidler, som følge av manglende informasjon om hva pasienten får rekvirert fra andre.

Pasientens legemiddelliste og forholdet til «låste resepter», muligheter for kontroll

Det fremgår av høringsforslaget på sidene 26-27 og 33 at departementet vil innføre en rett for pasienter til å reservere seg mot at opplysninger fra legemiddellisten gjøres tilgjengelig for helsepersonell, og at dagens ordning med «låste resepter» vil videreføres. «Låst resept» innebærer at pasienter selv kan be reseptutsteder om en form for sperring ved opprettelse av resepter. Ved låsing av reseptene vil disse bli        sperret for innsyn for alle andre enn rekvirenten som låste resepten. Låste resepter skal ikke inngå i pasientens legemiddelliste.

Ifølge IS-2014, «Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler - rekvirering og forsvarlighet», bør legen ikke rekvirere et vanedannende legemiddel dersom pasienten insisterer på låst resept eller nekter oppslag i reseptformidleren. Imidlertid ser vi at flere leger ikke alltid arbeider i tråd med gjeldende retningslinje.

Statens helsetilsyn er bekymret for at pasienter som feilaktig får rekvirert vanedannende legemidler, vil kunne benytte seg av sin reservasjonsadgang og mulighet til å «låse resepter», noe som kan medføre at annet helsepersonell ikke får rekvirert vanedannende legemidler forsvarlig.

Vi ser tilsynsmessige utfordringer knyttet til muligheten for oversikt og kontroll med legers rekvirering. Pasientene kan ha ulike grunner til å ville benytte seg av sin reservasjonsadgang. Slik vi ser det er imidlertid både samfunnet og den enkelte pasient samlet sett best tjent med økt kontrollmulighet, noe som igjen kan forhindre uforsvarlig rekvirering.

Statens helsetilsyn har flere ganger spilt inn ønske om en forskriftsendring for reseptregisteret slik at det kan gjøres av-pseudoanonymisering av rekvirent. Det er i dag komplisert å få tilgang til egne data for rekvirent, for å kunne følge med på og evaluere egen rekvirering.

For Statens helsetilsyn er det sentrale å tilrettelegge for forsvarlig behandling med legemidler. Vi viser derfor til tidligere innspill om at Statens helsetilsyn ønsker en forskriftsendring av reseptregisteret slik at det også kan brukes til tilsyn.

Behov for sikring av nødvendig kompetanse i bruk av pasientens legemiddelliste

Feil bruk av legemidler kan potensielt ha alvorlige og fatale følger for pasientene. Det er derfor viktig at det ved innføring av pasientenes legemiddelliste sikres at helsepersonell som skal legge inn opplysninger, har den nødvendige kompetansen i bruk av systemet. Vi vil fremheve at det bør sikres god brukerstøtte og rask hjelp, dersom pasientens legemiddelliste skal kunne gi et korrekt og tilstrekkelig oppdatert bilde av rekvirerte legemidler til den enkelte pasient. Statens helsetilsyn ser ikke at forhold, eksempelvis knyttet til opplæring i bruk eller brukerstøtte, er tatt opp i høringen, og savner dette. Uten at dette hensyntas i tilstrekkelig grad vil aktørenes tiltro til legemiddellisten kunne svekkes og nytteverdien av tiltaket bli begrenset.

Lagringstid for opplysninger i legemiddellisten og papirresepter

Departementet ber i høringsnotatet høringsinstansene gi særskilt innspill til regulering av lagringstiden. Faste legemidler på blå resept rekvireres normalt for tre måneders bruk med reiterering for ett år. Departementet foreslår fire måneders tilleggstid. Det kan imidlertid være tilfeller der resepter er rekvirert med reitereringer tilsvarende lengre tids behandling enn også fire måneder. Statens helsetilsyn foreslår derfor at opplysninger om pasientens legemiddelliste kan lagres i reseptens gyldighetstid på ett år og seks måneders tilleggstid.

Vi vil også bemerke at vi ikke kan se at registrering av papirresepter er nevnt og problematisert i høringsnotatet. Er det tenkt at apotekene skal registrere papirreseptene i pasientens legemiddelliste? Det bør komme klart frem hvem som har ansvar for registrering av papirresepter i pasientens legemiddelliste.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi e.f
assisterende direktør                                                           

Gro Fredheim
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver Gro Fredheim, tlf. 21 52 99 79 Helsefaglige saksbehandlere: seniorrådgiver Ole Kristian H. Furulund, tlf. 21 52 99 24 og seniorrådgiver Trude Bakke, tlf. 21 52 99 84