Organisering av et nytt statlig mattilsyn

Vi viser til brev av 01.03.2002 om formål og oppgaver for det nye Mattilsynet (høringsnotat 1) samt høringsnotat av 05.04.2002 om sentrale organisatoriske og lokaliseringsmessige spørsmål.

Mat og drikke er noen av de viktigste faktorene som påvirker befolkningens lse. elder spesielt smittestoffer, men også fremmedstoffer og tilsetningsstoffer er med på å påvirke helsen i vesentlig grad. Videre vil Mattilsynet få ansvar for andre forhold med stor helsemessig betydning slik som dyrehelse jf. zoonose- og resistensproblematikk, og enkelte andre miljøfaktorer med betydning for helsen slik som disponering av slam/gjødselvarer og plantevernmidler.

At det nye Mattilsynet lykkes vil dermed være av stor betydning for folkehelsen.

Om et uavhengig mattilsyn

Det er sterke næringsinteresser knyttet til produksjon, foredling og distribusjon av mat. Måten Mattilsynet utfører sitt tilsyn på vil kunne være av stor økonomisk betydning for disse virksomhetene. Dette er delvis interesser med stor påvirkningskraft. Ut i fra dette må avstanden og uavhengigheten til disse næringsinteressene være tydelig, samtidig med at Mattilsynet må ha et nært samarbeid med helse- og miljøfaglige instanser lokalt, regionalt og nasjonalt.

For å lykkes må tilsynet ha en tilstrekkelig legitimitet. Tilsynet må innrette seg slik at det ikke er tvil om at det er befolkningens helse som er den interessen som skal ivaretas. I forhold til dette er det valgt en krevende modell ved at Mattilsynet er foreslått lagt under Landbruksdepartementet. Både Næringslovutvalget, Statskonsult og Forbrukerrådet har anbefalt en forankring til et næringsnøytralt departement.

Et nært samarbeidet med helsesektoren vil i seg selv være med på å styrke mattilsynets troverdighet i forhold til i tilstrekkelig grad ivareta helsemessige forhold.

Om samarbeid med helsetjenesten

Det er i dag et meget nært samarbeid mellom kommunes helsetjeneste og næringsmiddeltilsynet. Dette gjelder spesielt innen miljørettet helsevern og smittevern. Ved en statliggjøring av næringsmiddeltilsynet er det en fare for at dette samarbeidet svekkes. Dette er uheldig ikke minst for Mattilsynet selv.

Den kommunale helsetjenesten sitter med viktig informasjon og kompetanse som vil være av betydning for et godt mattilsyn. Dette gjelder bl.a. en løpende oversikt over smittesituasjonen i kommunene, risikofaktorer og helsekonsekvensen av dette, smittesporing og annet lokalkunnskap som er viktig for at tilsynet innrettes riktig i forhold til et risikoperspektiv. Kommunen har videre, bl.a. gjennom sitt miljørettede helsevern og miljøvern, kunnskap om mulig forurensing i nedbørsfelt til drikkevannskilder, slamdisponering og andre miljøforhold som grenser opp mot Mattilsynets ansvarsområder. Ved smitteutbrudd og andre akutte situasjoner vil det uansett oppstå behov for nært samarbeid. Samarbeidet ved slike situasjoner vil være mer effektivt dersom det på forhånd er god praksis for samarbeid.

Videre vil det vil være naturlig at mange av befolkningens henvendelser som også angår mattilsynet går til helsetjenesten.

På den andre side vil Mattilsynet sitte med kompetanse og informasjon som er nyttig for primærhelsetjenesten i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Dette både innen metodikk slik som risikovurderinger, revisjonskompetanse og fag slik som vannhygiene, mikrobiologi etc. En større avstand vil dermed medføre en svekkelse av kommunens potensiale for forebyggende arbeide dersom det ikke iverksettes tiltak for å motvirke dette.

Om organisatorisk modell

I forhold til nærhet til helsesektoren bør de lokale Mattilsyn være nærmest mulig kommunen, dvs. at antall enheter ikke må bli for få. Ved at fylkeslegene går inn i fylkesmannsembedet vil dette bli et sterkt fagmiljø både på helse, miljø og landbruk samt være et sentralt tilsynsledd og besitte betydelig tilsynskompetanse. Ut i fra dette ville vært et stor samordnings- og effektivitetspotensiale ved å knytte også mattilsyn til dette leddet. Når det er foreslått at det skal være 5 regionkontorer er det et godt forslag at disse samsvarer med helseregioner. Ved lokalisering av hovedkontoret er det en fordel at hovedkontoret ligger nært både Helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helsetilsynet.

Det er foreslått at risikovurderingen gjennom vitenskapskomiteen og risikohåndteringen gjennom Mat tilsynet holdes adskilt. Dette lyder klokt, men samtidig må det sikres at vitenskapskomiteen får tilstrekkelig støtte og kapasitet til å gjøre gode faglige vurderinger, og at disse gjøres tilgjengelige på en forståelig måte. Vi forstår det slik at det blir mulighet til å komme nærmere tilbake til dette spørsmålet når komiteens foreslåtte oppgaver, organisering og forankring er nærmere utredet.

Om oppgavene til det nye mattilsynet

Det nye mattilsynet skal både ha en rolle i å lage regelverk, gi veiledning og føre tilsyn, jf. bl.a. side 22 i høringsnotat 1. Selv om vitenskapskomiteen holdes adskilt vil det fortsatt ligge klare elementer av risikovurdering i Mattilsynet gjennom regelverksutvikling og veiledning. Dette betinger stor ryddighet i å internt avklare roller, både i forholdet mellom risikovurdering og -håntering, men også i forholdt til at tilsynets rådgivning og støtte ovenfor næringene blir slik at næringen ikke påvirker risikovurderingen eller at tilsynet oppfattes som problemeier i forhold til virksomheten.

Når det gjelder ansvar og oppgaver innen tilsyn med drikkevann vil dette avhenge av hvordan godkjenning med drikkevann blir i fremtiden. Dette er under utredning i en gruppe nedsatt av Helsedepartementet ledet av Leif Arne Heløe.

Med hilsen

Saksbehandler: Arne Marius Fosse, tlf.: 22 24 90 85

Kopi: Fylkeslegene
Helsedepartementet
Sosial- og helsedirektoratet