Varsel om påbud - Regionsykehuset i Trondheim, Medisinsk avdeling

Statens helsetilsyn viser til ekspedisjon av 3. november 1999 fra Fylkeslegen i SørTrøndelag hvor det gis en rapport vedrørende forholdene ved medisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim (RiT). Det ble sendt kopi av rapporten til Sør-Trøndelag fylkeskommune v/rådmannen. Det vises også til ekspedisjon fra Fylkeslegen i Sør Trøndelag av 21. desember 1999, vedrørende situasjonen ved medisinsk avdeling i julen.

Forholdet som tas opp gjelder i hovedsak overbelegg ved medisinsk avdeling ved RiT.

Det fremgår at Fylkeslegen tok opp problematikken med overbelegg og korridorpasienter første gang i 1993 i forbindelse med tilsyn ved medisinsk avdeling ved RiT. Fylkeslegen påpekte den gang overfor fylkeskommunen behovet for å iverksette tiltak på flere områder for å forebygge uforsvarlig virksomhet. Flere tiltak har siden den gang blitt iverksatt for å redusere overbelegget, og Fylkeslegen har vært i dialog med og fulgt situasjonen ved sykehuset. Overbelegget har siden 1993 vært av varierende størrelse. Foruten tiltak som er iverksatt er en rekke andre tiltak foreslått eller planlagt, men flere av disse er ikke fulgt opp blant annet på grunn av fylkeskommunens økonomiske situasjon.

I forbindelse med Helsetilsynets kartlegging vedrørende korridorpasienter ved landets sykehus i 1998 og 1999 fremkom det at medisinsk avdeling ved RiT fortsatt har et betydelig overbelegg. Korridorpasienter oppgis å forekomme regelmessig både i 1998 og 1999. Gjennom Helsetilsynets kartleggingsundersøkelse og fylkeslegens tilsynsmessige oppfølgning av sykehuset er det klarlagt at situasjonen har blitt ytterligere forverret i 1999. Dette kan blant annet tilskrives en viss økning i antall innleggelser, samt at antall senger ved avdelingen er redusert fra 210 til 196.

Gjennomsnittlig beleggsprosent har vært omkring 105 på årsbasis i 1997 og 1998, og tenderer til å øke ytterligere i 1999.

Helsetilsynets kartlegging av korridorpasienter i en uke i juni 1998 viste et gjennomsnittlig daglig overbelegg på 11,7 korridorpasienter. Tilsvarende tall i 1999 var 30,4. Antall korridorpasienter varierte fra 22 til 40 på enkeltdager i kartleggingsuken i 1999.

Etter muntlig og skriftlig dialog mellom Fylkeslegen og sykehuset om problemet ble det avholdt møte mellom Fylkeslegen, ledelsen ved RiT og representant for SørTrøndelag fylkeskommune den 2. september 1999. Fylkeslegen foretok deretter et tilsynsbesøk ved avdelingen den 9. september 1999. Sengeposter for henholdsvis hjertesykdommer og lungesykdommer ble besøkt. Ved fylkeslegens tilsyn var det et totalt overbelegg på 31 pasienter ved medisinsk avdeling denne dagen. Overbelegget på de to besøkte sengepostene var henholdsvis 3 og 7 pasienter.

Det er således ved flere anledninger i 1999 dokumentert et gjennomsnittlig overbelegg på 15- 20% utover ordinær sengekapasitet ved medisinsk avdeling.

Etter en totalvurdering av situasjonen konkluderer Fylkeslegen med at "forholdene ved Medisinsk avdeling vedrørende overbelegg ikke er forenlig med faglig forsvarlig virksomhet. "

Fylkeslegen ber i brev av 3. november 1999 Helsetilsynet vurdere å gi Sør-Trøndelag fylkeskommune pålegg om å rette på forholdene.

Statens helsetilsyn skal bemerke

Generelt vil Helsetilsynet bemerke at overbelegg og korridorpasienter medfører risiko for negative konsekvenser for flertallet av pasientene i en avdeling. Særlig utsatt er korridorpasienter. Dessuten vil en situasjon med overbelegg ofte gi negative konsekvenser for arbeidsforholdene, noe som igjen kan gi økt risiko for svekket kvalitet i pasientbehandling og pleie ved avdelingene. Etter Helsetilsynets oppfatning øker risikoen for negative effekter med økende overbelegg og økende varighet av overbelegget.

Helsetilsynet ser alvorlig på at det har vært overbelegg og korridorpasienter ved medisinsk avdeling ved RiT i lang tid, samt at det ser ut til at problemet har økt.

De viktigste konsekvenser av overbelegg og korridorpasienter er:

Vanskelig å ivareta integritet, verdighet og rettssikkerhet for pasientene

Fylkeslegen konstaterer at korridorpasientene ved medisinsk avdeling ikke får nødvendig ro og hvile. Det er liten mulighet for privatliv, slik at forholdene omkring toalettbehov og personlig hygiene er uverdig. Skjermingsmulighetene er redusert og dette medfører problemer knyttet til å motta besøk og situasjonene for de pårørende blir på denne måten også vanskelig. Fylkeslegen konstaterer at forholdene er nedverdigende og uakseptable.

Videre er det ikke mulighet for skjermet fortrolig samtale. Personalet blir satt i en situasjon hvor kommunikasjon med pasient og øvrig helsepersonell må skje på en måte som gjør det vanskelig å overholde taushetsplikten.

Etter Fylkeslegens vurdering er pasientenes rettssikkerheten truet. Helsetilsynet slutter seg til fylkeslegens vurdering. Pasientenes krav til ivaretakelse av integritet, alminnelige verdighet og rettssikkerhet blir ikke oppfylt.

Risiko for smitte og sykehusinfeksjoner

Fylkeslegen påpeker at det har vært infeksjonsproblemer ved medisinsk avdeling både i 1998 og 1999. Sykehusinfeksjonen i 1998 er ikke dokumentert, men det er dokumentert utbrudd av virusinfeksjon i 1999 (Calici-virus) gjennom en rapport fra smittevernansvarlig lege. Infeksjonen rammet både pasienter, pårørende og ansatte. 287 pasienter måtte ha isolasjon av kortere eller lengre varighet. Smittevernansvarlig lege konkluderte med at "pasienttettheten og arbeidsbelastningen på personalet utvilsom var en av de viktigste årsakene til at infeksjonen spredde seg så lett ved medisinsk avdeling".

Fylkeslegen har videre i 1998 påpekt at sykehuset ikke har prosedyrer for hvilke pasienter som ikke skal ligge i korridor. Det er Fylkeslegens oppfatning at det, til tross for at det er uønsket med korridorpasienter, burde vært prosedyre i forhold til infeksjonsproblematikk når det har vært en realitet med regelmessig forekomst av korridorpasienter.

Helsetilsynet støtter fylkeslegens vurdering av at overbelegget representerer en betydelig økt risiko for infeksjonsspredning. De manglende prosedyrer som er påpekt under dette punkt innebærer også svikt ved internkontrollsystemet på et sentralt område. Det vises til lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3, jf. Også i lov om sykehus m.v. § 18.

Fare for feil og feilbehandling
Det fremgår av RiTs egen beskrivelse at situasjonen gir økt risiko for feilbehandling. Overbelegget gjør at oppgaver stadig må omprioriteres eller nedprioriteres. Det blir vanskelig å holde oversikten og faren for at det kan oppstå feil er stor. Slike forhold kan også føre til at sykehusoppholdet for pasientene blir forlenget.

Det fremgår av Fylkeslegens redegjørelse at belastningen på personalet i utgangspunktet er stor. Sykepleiestaben er relativt ung. For hele sykehuset er 50% av sykepleiestillingene deltidsstillinger. Dette svekker kontinuiteten. Sykefraværet er stort og turnover i stillingene er på ca. 25%. For å få turnus til å gå opp og for å dekke sykefravær og stort overbelegg, blir det mye overtid i form av ekstravakter og dobbeltvakter. I tillegg har både leger og sykepleiere betydelig undervisnings- og opplæringsansvar da sykehuset er en opplæring- og utdanningsinstitusjon. Pasientbelegget er tungt og ressurskrevende. Etter Fylkeslegens vurdering er ikke avdelingen tilstrekkelig bemannet i forhold til oppgavene.

Overbelegget kan føre til at et allerede hardt presset personale ikke settes i stand til å yte tilfredsstillende pleie og omsorg eller at feil oppstår. Fylkeslegen finner situasjonen bekymringsfull og uakseptabel. I følge Fylkeslegen er risikoen for at det kan oppstå feil høy. Helsetilsynet slutter seg til Fylkeslegens vurdering. Overbelegget gir økt risiko for uhell, feil og feilbehandling.

Medisinsk avdeling følger RiTs rutiner for melding av avvik. Det har ikke fremkommet opplysninger om avvik som direkte følge av overbelegget. Fylkeslegens tilsyn har imidlertid avdekket at medisinsk avdeling ikke har tilfredsstillende oversikt over uformelle og muntlige klager fra pasienter og pårørende. Dette bør etter Helsetilsynets oppfatning inngå som et element i internkontrollsystemet.

Risiko for feil ved akuttsituasjoner
Overbelegget kan vanskeliggjøre øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom. Overbelegget kan således hindre at nødvendig utstyr og personell kommer raskt til stedet hvor akutt sykdom oppstår og det kan bli vanskelig å flytte akutt syke pasienter. I tillegg øker faren for feil ved at overbelegget kan gi økt stress for personalet.

Etter Fylkeslegens vurdering øker dette risikoen for pasientene. Helsetilsynet slutter seg til Fylkeslegens vurdering. Overbelegget utgjør en risiko for feil ved akuttsituasjoner.

De fysiske arbeidsforholdene og bygningsmessige forhold

Fylkeslegen påpeker at medisinsk avdeling holder til i lokaler fra 1960- årene. Det er til dels trange korridorer. Med dagens krav til utstyr, hygiene og lokaler for undersøkelse og samtale med pasienter og pårørende er derfor lokalene og de bygningsmessige forholdene lite hensiktsmessige. Etter Helsetilsynets oppfatning kan denne situasjonen medføre at risikoen for negative effekter av overbelegget øker ytterligere.

På bakgrunn av sakens dokumenter legger Helsetilsynet til grunn at RiT og SørTrøndelag fylkeskommune har vært kjent med problemet i lengre tid, og at sykehuset har erkjent at situasjonen er meget bekymringsfull. Til tross for at Fylkeslegen har påpekt behov for en rekke tiltak er forholdene ikke brakt i orden. Det fremgår av referat fra møte den 2. september 1999 at flere tiltak er under planlegging, men det fremkom ikke opplysninger som gjør at problemet synes å bli løst i umiddelbar fremtid.

Helsetilsynet legger til grunn at slik situasjonen ved medisinsk avdeling ved RiT er beskrevet av Fylkeslegen må det antas at den vil kunne fa skadelige følger for pasientene og innebære uforsvarlig sykehusdrift, jf. lov om sykehus mv. § 18. Helsetilsynet vurderer på denne bakgrunn å gi Sør-Trøndelag fylkeskommune påbud om å rette på forholdene, jf. sykehusloven § 18 og lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 15 § 5.

I henhold til forvaltningsloven § 16 forhåndsvarsles herved Sør-Trøndelag fylkeskommune om at påbud vil bli gitt dersom fylkeskommunen ikke kan redegjøre for tiltak som kan bringe virksomheten ved medisinsk avdeling ved RiT i samsvar med kravet om forsvarlig virksomhet.

Statens helsetilsyn ber om en redegjørelse for gjennomføring av tiltak på lengre sikt (herunder fremdriftsplan) for å redusere overbelegget innen 1. februar 2000.

Fylkeslegen i Sør-Trøndelag har i sitt brev av 21. desember 1999 gitt uttrykk for at situasjonen ved medisinsk avdeling er ytterligere forverret i de siste dager. Fylkeslegen har mottatt meldinger fra RiT om nye store overbeleggstall henholdsvis 75 den 20. desember 1999 og 63 den 21. desember 1999. Fylkeslegen har samtidig mottatt informasjon om at juleturnusen er startet for pleiepersonalet, slik at bemanningen er ca. 3/4 av normal bemanning, samt at sykefraværsprosenten har steget. På denne bakgrunn finner Helsetilsynet i tillegg til de langsiktige planer som er omtalt over, grunn til å be om sykehusets umiddelbare redegjørelse for hvordan forsvarlig drift skal opprettholdes ved medisinsk avdeling på kort sikt, herunder i julen. Planer for dette må være Helsetilsynet i hende innen 23. desember 1999 kl. 13.00. Dersom tilfredsstillende planer ikke foreligger innen fristen, vil påbud kunne bli gitt umiddelbart.

Med hilsen

Kopi:
Fylkeslegen i Sør-Trøndelag

Saksbehandler: Elin Kværnø