Revisjon av rammeplaner for helsefagutdanninger - høringssvar

Det vises til høringsbrev av 10. mars 2003 vedrørende revisjon av rammeplaner for sykepleier-, ergoterapeut-, vernepleie-, radiograf-, fysioterapi- og bioingeniørutdanningen.

Statens helsetilsyn vil innledningsvis påpeke at omorganisering av den sentrale helseforvaltningen har medført at Sosial- og helsedirektoratet pr. 1. januar 2002 har ansvar for fagområdet utdanning og autorisasjon av helsepersonell. Helsetilsynet vil fra samme dato uttale seg på bakgrunn av våre erfaringer fra tilsyn med helsepersonell og helsetjenester. Helsetilsynet har følgende merknader til høringsforslaget:

Behovet for rammeplaner

Helsetilsynet finner at rammeplaner er et sentralt virkemiddel for å oppnå en nasjonal standard på yrkesutøverne og et styringsverktøy for å kunne møte fremtidige utfordringer helse- og sosialtjenesten. Helsetilsynet støtter derfor Universitets- og høgskolerådets vurdering av at ordningen med rammeplaner for helse- og sosialfags-utdanningene videreføres. For at rammeplanene skal ivareta ovennevnte funksjoner ser vi det som viktig at planene blir gjenstand for jevnlige evalueringer og revisjoner.

Merknader til de ulike kapitlene i rammeplanene:

Generell felles del av rammeplaner for helse- og sosialfag

Ingen merknader.

Innledningen

Helsepersonelloven oppstiller krav til helsepersonellets yrkesutøvelse og regulerer også autorisasjonsordningen for helsepersonell i Norge. Flere av rammeplanene mangler henvisning til helsepersonelloven.

Formålet med utdanningen

Kapitlet fremstår med svært ulik detaljeringsgrad. Innholdsmessig synes det å være en tendens til sammenblanding med innholdet i kapitlet om mål med utdanningen.

I den grad det her henvises til at utdanningen skal gi kompetanse som kvalifiserer til autorisasjon som helsepersonell, bør det også henvises til bestemmelsene i helsepersonelloven hvor vilkårene for autorisasjon fremgår.

Mål med utdanningen

Helsetilsynet legger til grunn at utdanningene har ansvar for å bidra til at helsepersonell blir satt i stand til å utøve sin virksomhet i tråd med gjeldende rettslige rammer. Helsetilsynet finner ikke at dette hensyn i tilstrekkelig grad er ivaretatt i de målformuleringer som er foreslått i rammeplanene. Konkret vil vi påpeke følgende:

Helsetilsynet savner målformuleringer som viser til de forsvarlighetsvurderinger som fremkommer i helsepersonellovens bestemmelser om helsepersonellets virksomhet. Det vises særlig til § 4 i helsepersonelloven med tilhørende merknader.

Helsetilsynet savner også målformuleringer som viser til øvrige deler av helselovgivningen, dvs. lover og forskrifter som regulerer helsepersonellets virksomhet.

En av de mest sentrale virksomhetsområdene for Statens helsetilsyn er å føre tilsyn med helsepersonell, og fatte vedtak etter helsepersonellovens bestemmelser om administrative reaksjoner. Overfor høgskoleutdannet helsepersonell har Helsetilsynet erfaring for at det særlig reises tilsynssak og gis administrative reaksjoner som følge av:

• Feilmedisinering
• Tyveri og misbruk av vanedannende legemidler
• Seksuelt misbruk av pasienter

Etter Helsetilsynets oppfatning er det viktig at man også under utdanningen har oppmerksomhet rettet mot disse områdene. Vi mener derfor at dette også bør fremgå i rammeplanene.

Innholdet i utdanningen, organisering og praksis

Av arbeidsgruppenes mandat følger det at man skal utarbeide forenklede rammeplaner ved å redusere detaljeringsnivået og omfanget i de eksisterende rammeplanene. Det er samtidig anført at arbeidsgruppen ikke skal fremme forslag som endrer innholdet i utdanningen.

Av arbeidsgruppens forslag til rammeplan for sykepleierutdanningen følger det at kravet til praksisstudier i første studieår er tatt ut. Videre at Høgskolene skal gis anledning til å redusere veiledet praksis med inntil 8 uker og at praksisstudier i sykehus kan begrenses til enten kirurgisk eller medisinsk praksis. Tidligere kompetansekrav innen forebyggende helsearbeid, svangerskap og fødsel synes også å være tatt ut av rammeplanen.

Helsetilsynet vurderer at disse forslagene må anses som omfattende endringer av kravene til praksisstudier for sykepleierstudenter. Endringene vurderes å endre og redusere studentenes forutsetninger for å kunne arbeide i alle ledd av helsetjenesten slik det fremgår av rammeplanens formulering av formålet med utdanningen.

Sintef-rapporten På dypt vann om nyutdannede sykepleieres kompetanse i møte med en somatisk sengepost konkluderer med at det er et stort gap mellom forventet kompetanse og reell kompetanse hos nyutdannede sykepleiere. Lignende funn er fremkommet i hovedfagarbeider ved Institutt for sykepleievitenskap.

Sykepleie som fag og yrkesutøvelse kan ikke læres isolert fra der yrket utøves, men krever et nært samspill mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Praksisundervisningen i sykepleierutdanningen utgjør derfor en viktig del av den totale utdanningen. Strukturering av praksisundervisningen med hensyn til faglig innhold og veiledning er således av avgjørende betydning for kvaliteten på utdanningen som helhet, og for nyutdannede sykepleieres handlingskompetanse. Helsetilsynet vil på denne bakgrunn uttrykke sin bekymring for de foreslåtte omfattende endringer i kravene til praksisstudier.

Helsetilsynet finner at høgskolenes skikkethetsvurderinger jf. § 42 i lov om universiteter og høgskoler, samt foreliggende forslag til forskrift om skikkethetsvurdering i lærer-, helse- og sosialfagutdanninger i høgre utdanning bør inntas i dette kapitlet.

Med hilsen

Jørgen Holmboe e.f.
avdelingsdirektør Bjørn Jamtli
rådgiver

 

Saksbehandler: Bjørn Jamtli, tlf.: 22 24 89 60

Kopi:
Helsedepartementet
Sosial- og helsedirektoratet