Høringsuttalelse vedrørende rettssikkerhet ved bruk av tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Helsetilsynet viser til Høringsbrev fra Sosialdepartementet av 4. november 2002 med høringsfrist 31. januar 2003. Høringsuttalelsen vil i det videre følge samme disposisjon som høringsnotatet.

5.1 Forholdet til regelverk for demente

Helsetilsynet har i sin høringsuttalelse av 1. desember 2002 vedrørende bruk av tvang overfor personer med demens påpekt at det bør utvikles et felles regelverk for demente og psykisk utviklingshemmede. Helsetilsynet ønsker å gjenta denne påpekningen. Videre bør det i tillegg vurderes å inkludere også andre grupper med behov for lignende type tiltak og tjenester, slik at ikke en diagnose utelukker noen fra å motta nødvendige tjenester eller bli omfattet av grunnleggende rettssikkerhetsgarantier.

5.3 Bruk av tvang for å gjennomføre helsehjelp

I Helsetilsynets høringsuttalelse fra 1995 til kap. 6A i sosialtjenesteloven, og i høringsuttalelsen vedrørende bruk av tvang overfor personer med demens, ble det gitt uttrykk for et behov for å lovregulere bruk av tvang ved gjennomføring av medisinsk undersøkelse og behandling. Helsetilsynet vil påpeke viktigheten av dette også i denne sammenheng. Bruk av tvang når det gjelder personer med demens og psykisk utviklingshemming er fundert på at det skal foreligge en diagnose før vedtak fattes og tiltak iverksettes. Dette vil i mange tilfeller ikke la seg gjøre uten ved bruk av tvang i større eller mindre grad. Brukeren har krav på forsvarlig undersøkelse og behandling selv om vedkommende ikke selv forstår betydningen av dette.

Tjenesteyterne bør også ha et regelverk å forholde seg til som beskriver retningslinjer for bruk av tvang ved gjennomføring av nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling. Det utføres i dag slik undersøkelse og behandling med elementer av tvang som bør reguleres for å ivareta pasientenes rettssikkerhet. Helsetilsynet vil gjøre oppmerksom på muligheten for erfaringsoverføring fra lov om psykisk helsevern. Den mangeårige erfaringen med denne loven vedrørende tvang representerer en solid etisk og faglig plattform som kan benyttes i annen lovgivning som tar sikte på å regulere tvangsbruk overfor andre individer/pasienter som motsetter seg helsehjelp uten å forstå konsekvensene av dette.

7.6.1 Atferdsendrende tiltak

Det er foreslått at § 6A-4 annet ledd bokstav b ”atferdsendrende tiltak” skal fjernes. Punktet er foreslått delvis erstattet med ny § 4A-5 annet ledd der det heter:

”Det kan anvendes tvang i følgende tilfeller:
a) ……
b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner.
c) ……”

Helsetilsynet vil anbefale en videreføring av § 6A annet ledd bokstav b ”atferdsendrende tiltak”, subsidiært en utvidelse av fortolkningen av innholdet av bokstav c) ”omsorgstiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat, påkledning, hvile, søvn, personlig hygiene og personlig trygghet”.

Bestemmelsen om atferdsendrende tiltak har regulert svært ulike tvangstiltak, og kan innbefatte tiltak utenfor det som tradisjonelt oppfattes som tvang. Etter vedtak i henhold til denne bestemmelsen kan en person med psykisk utviklingshemming som for eksempel utøver vold mot sine medmennesker i dag motta systematiske tiltak rettet mot dette atferdsavviket. Et slikt tiltak kan for eksempel være å stå inntil en vegg en kort periode med tilsyn etter at vedkommende har slått eller kommet med trussel om slag mot andre personer. Dette er en form for tvang som kan oppfattes som kjedelig og lite ønskelig for brukeren. I mange tilfeller kan dette tiltaket medføre en atferdsendring i form av reduksjon i antall slag og trusler mot andre personer. Dette vil igjen medføre økte muligheter for deltagelse i alminnelige sosiale situasjoner som skole og arbeid. Ved en utvidet fortolkning av omsorgsbegrepet, bør tiltak av denne karakter også kunne henføres under bestemmelsens bokstav c). Dette bør da tydelig fremkomme av merknadene til denne bestemmelsen.

Det ovenfor nevnte atferdsendrende tiltaket er i dag mulig å gjennomføre etter forhåndsgodkjenning av vedtaket fra Fylkesmannen. Tiltaket vil imidlertid ikke kunne henføres under den nye foreslåtte bestemmelsen om ”planlagte skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner”. Tiltaket er skadeavvergende, men kan ikke sies å være en nødsituasjon når det kan skje flere ganger hver dag og er relativt forutsigbart. Tiltaket kan også gjennomføres i en forebyggende hensikt med tanke på reduksjon av fremtidig skadeverk og mindre stigmatisering. Disse systematiske atferdsendrende tiltakene vil uansett innebære bruk av tvang, selv om den er av mindre inngripende karakter. Helsetilsynet er imidlertid av den oppfatning at uavhengig av om tvangsbruken anses som mer eller mindre inngripende bør den omfattes av strenge krav til dokumentasjon og gjennomføring. Fylkesmannens godkjenning av vedtakene muliggjør lik og helhetlig vurdering av tvangstiltakene. Helsetilsynet støtter dermed ikke innstillingen fra Rådets flertall om å skille mellom ulike typer av tvang avhengig av formålet.

7.7.6 Bruk av tvang eller makt basert på samtykke fra tjeneste mottakere over 16 år

7.7.7 Avtaler om bruk av tvang eller makt mot barn under 16 år

Helsetilsynet støtter departementet når de foreslår å ikke følge innstillingen fra Rådets flertall under pkt. 7.7.6 og Rådet i pkt. 7.7.7. Det bør som før nevnt stilles strenge krav til utøvelse av tvang og samtidig sikring av pasientrettigheter.

Under pkt. 7.7.6 bør det legges avgjørende vekt på at bruk av tvang basert på forhåndssamtykke innebærer en svekking av rettssikkerheten.

Under pkt. 7.7.7 støtter Helsetilsynet departementets vurdering om at hjemmelsgrunnlaget for bruk av tvang som ledd i tjenester etter sosialtjenesteloven eller kommunehelsetjenesteloven fortsatt bør være et vedtak truffet av offentlig myndighet, også når det gjelder barn under 16 år. Pårørendes medbestemmelsesrett er sikret gjennom pasientrettighetsloven § 3.

Med hilsen

Saksbehandler: Runa Madsen