Sluttevaluering av Aetat helserekruttering - høringssvar

Det vises til Sosial- og helsedirektoratets høringsbrev av 7. juni 2004 vedrørende rapport om sluttevaluering av Aetats helserekrutteringsprosjekt.

Innledningsvis vil Helsetilsynet vise til at vi i forbindelse med planlegging av det aktuelle rekrutteringsprosjektet ble bedt om å komme med innspill. I vårt tilsvar av 18. september 1995, har Helsetilsynet pekt på flere sentrale utfordringer i forbindelse med rekruttering av helsepersonell fra andre land. En av disse var betydningen av å foreta nytte-kostnadsvurderinger hvor man særlig vurderte den langsiktige gevinsten ved rekruttering av utenlandsk helsepersonell.

Til den foreliggende sluttevalueringen har Statens helsetilsyn følgende merknader:
I evalueringen er det pekt på at det har vært vanskelig å vurdere nytte-effekten av prosjektet. Dette blant annet fordi det ikke foreligger opplysninger om varigheten av ansettelsesforholdet til rekruttert helsepersonell.

Helsetilsynet slutter seg til evalueringens vurdering av at arbeidsforholdets varighet er en viktig parameter for å vurdere nytten av prosjektet. Videre støtter vi vurderingen av at det allerede fra starten av, burde vært satt krav om at rekruttert helsepersonell skulle følges opp på en slik måte at dette resultatmålet kunne blitt vurdert, både underveis og i sluttevalueringen av prosjektet.

En annen viktig parameter ved vurdering av nytten ved slike rekrutteringsprosjekter, er hvorvidt man lykkes i å rekruttere kvalifisert og skikket helsepersonell. Helsetilsynet vil i den sammenheng peke på at det sammenlignet med norsk helsepersonell, foreligger en overhyppighet av tilsynssaker mot utenlandsk helsepersonell i Norge. Årsakene til dette er trolig flere. En sannsynlig årsak er språkvansker. En annen er trolig at en del av det helsepersonell som lar seg rekruttere til arbeide i utlandet, er helsepersonell som av ulike årsaker har problemer med å få arbeid i hjemlandet.

Under sluttevalueringens pkt. 8.5 om språkopplæring og faglige kvalifikasjoner, er det vist til at man både via spørreundersøkelser og intervjuer, har fatt tilbakemelding om at det utenlandske helsepersonellets faglige kvalifikasjoner overveiende var bra. Særlig gjaldt dette helsepersonell rekrutterte fra EØS-land.

Resultatene fra spørreundersøkelsen er imidlertid basert på svar fra et begrenset antall arbeidsgivere og omfatter hhv. 17,9 % av de formidlede legene, 36,3 % av syke pleieme og 67,8 % av tannlegene. At undersøkelsen omfatter et så vidt begrenset antall helsepersonell gjør at disse funnene etter vår vurdering må tolkes med varsomhet.

Av refererte kommentarer fra arbeidsgiverne fremgår det at flere har vurdert helsepersonellets språkkunnskaper som svært mangelfulle. Innen gruppen av rekrutterte tannleger er det videre påpekt store ulikheter og kvalitetsforskjeller mellom norsk og tysk utdanning. Det er også vist til at mange av tannlegene var nyutdannede og uten jobberfaring.

Samlet sett finner Helsetilsynet at mangel på nytte/effekt-vurderinger gjør at sluttevalueringen verken gir svar på om prosjektet har lykkes med å rekruttere kvalifisert og skikket helsepersonell, eller om det helsepersonell man har rekruttert blir i Norge over tid.

Med hilsen

Kopi: Helsedepartementet

Saksbehandler: Bjørn Jamtli