Arbeidsgivers rutiner for kontroll av helsepersonells kvalifikasjoner

Økt migrasjon av helsepersonell både fra land i og utenfor EU/EØS-området, har sammen med deregulering av markedet for vikar- og utleiebyråer for helsepersonell, medvirket til en økende andel av helsepersonell med utdanning fra andre land. 

Arbeidsgiver har ansvar for å sikre at helsepersonell som ansettes i stilling innen helsetjenesten har kompetanse til å kunne praktisere forsvarlig. I dette ligger både å sikre at helsepersonellet har nødvendig faglig kompetanse, men også at helsepersonellet for øvrig har nødvendige kvalifikasjoner til å utøve yrket forsvarlig.

Å sikre at helsepersonellet har nødvendige språkferdigheter inngår i en slik vurdering. Arbeidsgiver har også ansvar for å sikre at helsepersonellet før tiltredelse har norsk autorisasjon eller lisens som helsepersonell.

Gjennom tilsyn med helsepersonell og helsetjenester blir Helsetilsynet kjent med forhold som tyder på at arbeidsgiver ikke alltid ivaretar dette ansvaret på en tilfredsstillende måte. Bl.a. viser klager fra pasienter at manglende språkferdigheter kan være årsak til alvorlige misforståelser både mellom helsepersonell og pasient, men også i samarbeidet med annet helsepersonell. Fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) mottok Helsetilsynet i fjor i alt 55 meldinger om at helsepersonell fungerte i stilling i helsevesenet uten nødvendig norsk autorisasjon eller lisens.  

I 1999-2000 gjennomførte Helsetilsynet en undersøkelse av sykehusenes (nå helseforetakenes) og kommunenes rutiner for kontroll av kompetanse og vurdering av språkferdigheter ved ansettelse av leger fra land utenfor Skandinavia. Resultatene er tidligere distribuert til landets kommuner og sykehus ved Helsetilsynets brev av 23. november 2001. Hovedfunnene i undersøkelsen var:

Sykehusene:

Undersøkelsen viste at ca. 6 % av det totale antall legeårsverk i sykehus var besatt av utenlandske leger. Alle sykehusene oppgav at de foretok kontroll av norsk lisens/autorisasjon ved ansettelse av helsepersonell. Om lag 40 % oppgav at de innhentet referanser, mens 10 % oppgav at de foretok intervju.

28 % oppgav at de både innhentet referanser og gjennomførte intervju. Noen sykehus benyttet også hospitering som metode for kontroll av utenlandske legers kompetanse.

Nesten halvparten av sykehusene opplyste at de ansatte leger uten tilstrekkelige norskkunnskaper. For å kompensere for dette ble det avholdt språkkurs før og/eller etter ansettelse.

6 % av sykehusene opplyste at de ansatte utenlandske leger uten at det ble foretatt en vurdering av søkerens norskkunnskaper. 

Kommunene:

Undersøkelsen viste at ca 15 % av legeårsverkene i kommunene var besatt av leger fra land utenfor Skandinavia. Alle unntatt en kommune opplyste at de foretok kontroll av norsk lisens/autorisasjon ved ansettelse. Ca. en tredel (29 %) oppgav at de innhentet referanser, mens 5 % av kommunene oppgav at de foretok intervju. Bare 3 % innhentet både referanser og gjennomførte intervju.

11 % av kommunene opplyste at de ansatte leger uten at de i utgangspunktet hadde nødvendige norskkunnskaper. 

I løpet av annet halvår av 2004 foretok Helsetilsynet en oppfølgingsundersøkelse av helsetjenestens rutiner for kontroll av helsepersonellets faglige kvalifikasjoner. Undersøkelsen var begrenset til 44 tilsynssaker mot helsepersonell som hadde vært ansatt i mindre enn ett år. Hovedfunnene var:

77 % av sakene gjaldt helsepersonell ansatt i kommunehelsetjenesten, mens 20 % gjaldt helsepersonell ansatt i spesialisthelsetjenesten, dvs. i sykehus. 

22 % av sakene gjaldt helsepersonell utdannet i Norge mens 75 % gjaldt helsepersonell utdannet i andre land. Disse fordelte seg mellom Danmark, Sverige, Tyskland, Polen, Spania, Kroatia, Iran, Irak, Sri Lanka, Ukraina og Romania.

45 % av sakene gjaldt helsepersonell som enten var ansatt i vikarbyrå eller utleid fra formidlingsbyrå. Hele 90 % av denne gruppen helsepersonell var utdannet i utlandet.

59 % av tilsynssakene gjaldt spørsmål om faglige feil.

32 % av sakene gjaldt mangelfull informasjon/ kommunikasjonssvikt eller kritikkverdig adferd. Ingen av disse sakene var relatert til helsepersonell utdannet i Norge.

I 84 % av tilsynssakene var det opplyst at det var foretatt kontroll av at helsepersonellet hadde gyldig norsk autorisasjon. Blant de sakene som gjaldt helsepersonell innleid eller formidlet fra vikar- eller utleiebyråer var kontroll av gyldig norsk autorisasjon eller lisens overlatt til vikarbyrået i 40 prosent av sakene.

I 34 % av tilsynssakene var det opplyst at det var foretatt kontroll av helse-personellets faglige kompetanse før ansettelse, enten gjennom intervju (18 %) og/eller innhenting av referanser fra tidligere arbeidsgivere (20 %).

I bare 9 % av sakene var det både foretatt kontroll av autorisasjon, gjennomført intervju og innhentet referanser før tilsetting.

Helsetilsynets vurdering:

Kommunenes og helseforetakenes plikt til å yte forsvarlige helsetjenester følger av kommunehelsetjenesteloven §§ 1-3 a, kfr. 6-3 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. I denne plikten inngår å sikre at helsepersonell som ansettes, både har nødvendig faglig kompetanse og for øvrig er skikket til stillingen. Videre at helsepersonellet har norsk autorisasjon eller lisens jf. helsepersonelloven §§ 48 og 49. Det vises i den sammenheng også til internkontrollforskriften § 4 litra c. Bestemmelsen lyder:

Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal:

c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll,

Arbeidsgivers plikt til forsikre seg om at helsepersonellet har nødvendig kvalifikasjoner gjelder uavhengig av om helsepersonellet ansettes i kommunen/ helseforetaket eller om vedkommende er innleid fra vikarbyråer.

Statens helsetilsyns siste kartleggingsundersøkelse gir ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om forekomsten av tilsynssaker mot utenlandsk helsepersonell eller helsepersonell utleid gjennom vikarbyråer. Funnene gir heller ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om sammenhengen mellom mangelfull kontroll av helsepersonells kvalifikasjoner, og de forhold som ligger til grunn for tilsynssakene mot disse gruppene av helsepersonell. Imidlertid indikerer funnene at det foreligger store forbedringspotensialer knyttet til arbeidsgivers kontroll av helsepersonells kvalifikasjoner ved ansettelse.     

Dokumentkontroll av autorisasjonsdokumenter, eksamensresultater, arbeidsattester og uttalelser fra tidligere arbeidsgivere inngår som oftest i virksomhetenes tilsettingsrutiner. Statens helsetilsyn finner det nødvendig å knytte noen kommentarer til slik dokumentkontroll:

Kartleggingsundersøkelsen viste at 16 % av arbeidsgiverne ikke foretok kontroll av at helsepersonellet hadde norsk autorisasjon. At det forligger et forbedringspotensiale på dette området underbygges også av at SAFH i 2004 rapporterte om 55 helsepersonell som fungerte i stilling i helsevesenet uten nødvendig norsk autorisasjon eller lisens.  

Dokumentkontroll av autorisasjons- eller lisensdokumenter har flere svakheter. Statens helsetilsyn fratar årlig ca. 60 helsepersonell norsk autorisasjon eller lisens som følge av at de anses som uskikket til å utøve yrket forsvarlig. Bare et lite antall av disse etterkommer tilsynsmyndighetenes krav om å sende inn autorisasjonsdokumentet i original.

Autorisasjon fra annet land erstatter ikke norsk autorisasjon. Ved søknad om norsk autorisasjon foretar Statens autorisasjonskontor for helsepersonell bl.a. kontroll av at søkeren ikke har fått tilbakekalt sin autorisasjon i hjemlandet og at det ikke hefter andre forhold ved helsepersonellets yrkesutøvelse.      

Statens helsetilsyn vil på bakgrunn av ovennevnte anbefale at kommuner og helseforetak ved alle ansettelser, dvs. også ved innleie av vikarer, i tillegg til dokumentkontroll, etablerer rutiner for å sikre at helsepersonellet har gyldig norsk autorisasjon eller lisens. Dette kan enkelt gjøres ved oppslag i det sentrale helsepersonellregisteret som er tilgjengelig på Statens autorisasjonskontor for helsepersonells hjemmesider: www.sak.no.

Statens helsetilsyn vil likeledes påpeke de begrensninger som ligger i kun å basere seg på dokumentkontroll ved vurdering av helsepersonellets øvrige kvalifikasjoner. 

Statens helsetilsyn anbefaler derfor at det ved ansettelser rutinemessig innhentes referanser fra tidligere arbeidsgivere, og særlig fra siste arbeidsgiver. Videre at det gjennomføres intervju av helsepersonell før ansettelse. 

Avslutningsvis vil Helsetilsynet minne om at kommunene og helseforetakene må vurdere behovet for å dokumentere hvilke rutiner som er etablert for å sikre at helse-personellet har gyldig norsk autorisasjon og på annen måte er vurdert som kvalifisert   til stillingen. Det vises i den sammenheng til internkontrollforskriften § 5 om dokumentasjon av internkontroll.  

Statens helsetilsyn vil også opplyse om at vi ved brev av dags dato til Helsetilsynet i fylkene har anmodet disse om å følge opp nevnte forhold i sitt tilsyn med kommunene og helseforetakene.

Med hilsen

Lars E. Hanssen Bjørn Jamtli
seniorrådgiver

Kopi:
Helse- og omsorgsdepartementet
Arbeids- og sosialdepartementet
Sosial- og helsedirektoratet
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
De regionale helseforetakene 
Helsetilsynet i fylkene

Saksbehandler: Bjørn Jamtli