Høringsuttalelse - oppfølging av IS-1338 Evaluering av kontrollkommisjonene i psykisk helsevern

Det vises til brev fra Sosial- og helsedirektoratet av 26. september 2007 vedrørende oppfølging av IS-1338 Evaluering av kontrollkommisjonene i psykisk helsevern – høringsbrev. Høringsfrist er 25. oktober 2007.

Direktoratet har bedt om innspill til to tiltakspunkter.

Ad 1. Styrking av kontrollkommisjonenes kompetanse

Psykisk helsevernloven § 6-2 har i dag regulert kontrollkommisjonens sammensetning. Evalueringen av Kontrollkommisjonene viste at halvparten rapporterte at det ofte/av og til kan være vanskelig å overprøve institusjonens vurderinger.
 
Det er ikke nærmere beskrevet hva som kan være årsakene til dette, men vi leser direktoratets innspill som at de mener at en mulig årsak kan være at kommisjonens legemedlem ikke har spesialistkompetanse og derfor faglig kommer til kort i møte med sykehuslege som fatter vedtak.

Statens helsetilsyn har lite tilsynserfaring med relevans for denne problemstillingen. Generell tilsynserfaring viser imidlertid at organer som skal utføre kontroller og/eller føre tilsyn med andre fungerer best når medlemmene i tilsynsorganet er godt faglig kvalifisert, er interessert i arbeidet og i tillegg har nødvendig rolleforståelse.

Vi mener at opplæring og oppdatering av kontrollkommisjonens medlemmer i både fag og rolleforståelse er viktig, kanskje viktigere enn hvorvidt ”lege-medlemmet” er lege, psykolog eller psykiater.

Når det gjelder spørsmålet fra direktoratet om hvorvidt legemedlemmet i kontrollkommisjonen bør være spesialist i psykiatri, kan vi fra vårt ståsted ikke se at dette er nødvendig. Men vi ser det som en stor fordel at legen har interesse for psykiatri og eventuelt noe arbeidserfaring fra området. Kunnskap om de materielle vilkårene i lovverket for bruk av tvang vil også alltid være en fordel, selv om dette ivaretas av den juridisk kyndige i kontrollkommisjonen (lederen).

En må forutsette at de fleste psykiatriske pasienter er grundig psykiatrisk vurdert fra sykehusets side. Det er en fordel at legemedlemmet i kommisjonen har allmennmedisinsk kompetanse og orientering for å kunne se andre aspekter ved pasientens livssituasjon og sykdomsbilde, og slik kan bringe inn synspunkter/problemstillinger som kanskje overses av psykiatrien. Det kan for eksempel være problemstillinger knyttet til vanlig somatikk. Kontrollkommisjonen skal ivareta pasientenes velferd, ikke bare sjekke innleggelsesvilkårene for tvang.  Et legemedlem med bredere samfunnsmedisinsk orientering vil kunne tilføre kontrollkommisjonen verdifull kompetanse. En spesialist i psykiatri vil kanskje ha vanskeligere for å vurdere pasienten i et annet perspektiv, enn den som har fattet tvangsvedtaket, på grunn av felles fagtilhørighet, utgangspunkt og orientering. Uansett er det antagelig urealistisk å bemanne alle kontrollkommisjoner med spesialist i psykiatri.

En psykologspesialist med relevant praksis og videreutdanning (som kan være faglig ansvarlig for vedtak jf phvl § 1-4) vil også komme fra mye av den samme tradisjon og tenkning som en vedtaksberettiget lege/psykolog i psykiatrien. De samme motargumenter vil derfor gjøre seg gjeldende ved å kreve at ”legemedlemmet” er psykologspesialist. Psykologen vil muligens ha noe snevrere kompetanse fordi han eller hun ikke har medisinsk utdanning og skjønn.

Statens helsetilsyn mener på bakgrunn av dette at det ikke det bør være et krav om at ”lege-medlemmet” i kommisjonen skal være psykiater eller psykologspesialist. Psykolog bør heller ikke foretrekkes foran vanlig lege.

Direktoratet spør videre om lege med relevant erfaring fra psykisk helsevern bør foretrekkes fremfor lege uten slik erfaring. Dette er vanskelig å svare på all den tid det ikke er redegjort for hva en legger i begrepet ”relevant erfaring”. Det er mange innfallsvinkler til kunnskap om psykisk helsevern. En almennlege vil gjennom vanlig praksis møte mange pasienter med psykiske problemer, noen leger vil arbeide i psykiatriske institusjoner, mens andre vil arbeide i forvaltningen og ha kunnskap om psykiatrien den veien. Erfaring vil etter vårt syn være å foretrekke kontra ingen erfaring, men hva slags type erfaring som kan være relevant bør kanskje ikke begrenses eksplisitt i en forskrift eller retningslinje. Det er etter vårt syn ikke nødvendig å stille krav til klinisk erfaring fra psykiatrien.

Det er etter Statens helsetilsyns oppfatning tilstrekkelig at ett av medlemmene i kommisjonen har bruker/pårørende erfaring. Dette kravet bør til gjengjeld ikke fjernes.

Det fjerde medlemmet i kontrollkommisjonen er i dag en ”vanlig borger”. Personlig egnethet og godt legmannsskjønn er viktig og tilstrekkelig for denne rollen.

Statens helsetilsyn syns ikke det bør stilles krav om at det fjerde medlemmet i kommisjonen skal være psykolog eller psykiatrisk sykepleier hvis legemedlemmet ikke har relevant erfaring fra psykiatrien. 

2. Nærmere regulering av oppnevning av kontrollkommisjonsmedlemmer.

Statens helsetilsyn har ingen kommentarer til dette punktet fra et tilsynsperspektiv.

Med hilsen