Høring - utkast til nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern

Statens helsetilsyn viser til E-post mottatt 2. juli 2007 med tilhørende utkast til nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern. Høringsfristen til utkastet gikk ut 30. juni, men i samråd med Sosial- og helsedirektoratet vil vi oversende noen korte kommentarer til høringsbrevet med vedlegg.

Innledning

Statens helsetilsyn vil innledningsvis bemerke at virksomhetene sannsynligvis vil hente ut eksemplene på prosedyrer og benytte seg av disse som maler. Prosedyrene bør derfor være i overensstemmelse med retningslinjene. Dette gjelder for eksempel begrepsbruk som selvmord/suicid, kvalitetsutvalg/kvalitetsråd, men også en gjennomgang og harmonisering av hvilke krav som gjelder for helsepersonellets utdanningsnivå og kompetanse i forhold til ulike vurderings- og behandlingsoppgaver. Prosedyrene bør bearbeides slik at de kan utgis som en del av Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger til helsetjenesten.

Retningslinjene

Forord

Kravet til faglig forsvarlighet gjelder både på virksomhetsnivå (jf.§ 2-2 i spesialisthelsetjenesteloven) og på individnivå (jf. § 4 i helsepersonelloven). Statens helsetilsyn finner at dette bør fremkomme i teksten.

Innledning

I Tilsynsmeldingen 2006 skriver Statens helsetilsyn ”…..vernetiltak i forbindelse med de sårbare overgangsfasene” (ikke såkalte). Vi ber om å bli korrekt sitert på dette.

1. Vurdering av selvmordsfare

”Vurdering av selvmordsfaren skal foretas av lege, psykolog eller annet helsepersonell som innehar tilstrekkelig kompetanse….” Statens helsetilsyn viser til vår innledning og vil påpeke at i de vedlagte prosedyrer er det bare lege og psykolog som kan utføre selvmordsrisikovurdering. Vi vil videre bemerke at dersom ”annet helsepersonell” skal utføre slike vurderinger, burde det konkretiseres hvilke kompetansekrav som stilles. ”Annet helsepersonell” vil sannsynligvis ikke ha adgang til å diagnostisere psykisk lidelse og iverksette behandlingstiltak, og praktiske konsekvenser av dette bør drøftes. 

Under anbefalingene: ”….går man videre med en grundigere og regelmessig selvmordsrisikovurdering”. Statens helsetilsyn antar at man her sikter til en systematisk risikovurdering.

Statens helsetilsyn vil for øvrig opplyse om at vi har gitt kritikk til en virksomhet for manglende rutiner for å bruke tolk til en systematisk selvmordsrisikovurdering hos fremmedspråklig pasient med mangelfulle norskkunnskaper.

2. Behandling

Under anbefalinger: ”at det tidlig gjøres en vurdering av hva som er hensiktsmessig behandling…”. Statens helsetilsyn mener det er uklart om det er lege/psykolog eller spesialist i psykiatri/klinisk psykologi som skal beslutte behandlingstiltak og beskyttelsestiltak. Noen sikringstiltak kan tenkes å falle inn under de paragrafer i kapittel 4 i psykisk helsevernloven som handler om restriksjoner og tvang. Slike tiltak vil kreve vedtak av spesialist. Andre behandlings- og beskyttelsestiltak vil være en del av etablerte behandlingsprosedyrer og følge vanlige retningslinjer for delegering av ansvar. Det er viktig at det skilles klart mellom de forskjellige tiltakene. Et eksempel på slik uklarhet finner vi under punkt 3 i retningslinjene og i prosedyren ”Observasjon av pasienter” i forhold til kontinuerlig observasjon. Dette er tiltak som ifølge utkastet til retningslinjer bare skal iverksettes og oppheves av spesialist, og synes slik å fremstå nærmest som et tvangsvedtak.

3. Selvmordsforebygging i døgnenheter

Statens helsetilsyn vil peke på at fjerning av farlige gjenstander er minst like viktig under intervallobservasjon som under kontinuerlig observasjon. Pasienter som ikke er under konstant observasjon vil ha større mulighet for selvskading.

4. Selvmordsforebygging etter utskrivning

Ved behov for langvarige og/eller sammensatte tjenester ved utskrivning bør individuell plan være utarbeidet eller påbegynt.

5. Pårørende

Statens helsetilsyn savner mer utfyllende opplysninger om pårørendes rettigheter: innsynsrett i journal etter en persons død (jf. helsepersonelloven § 24), rett til å anmode om Helsetilsynets vurdering (jf. pasientrettighetsloven § 7-4), rett til søke erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning i forbindelse med behandlingssvikt.

6. Rapportering og oppfølging etter selvmord og alvorlige selvmordsforsøk

Alvorlige selvmordsforsøk og hendelser som kunne ha ført til alvorlig personskade skal også meldes, jf spesialisthelsetjenesteloven § 3-3. Slik oppfølging er en naturlig del av virksomhetens internkontrollsystem. Statens helsetilsyn ser gjerne at dette kommer direkte til uttrykk i dokumentet.

7. Nasjonale tiltak

Statens helsetilsyn merker seg anbefalingen om opprettelse av et sakkyndig råd. Rådet kan ha en selvstendig rolle i forhold til vurdering av faglig forsvarlighet i behandlingen og arbeid med selvmordsforebygging. Når det gjelder rådets eventuelle oppgaver i forhold til tilsynsetaten finner vi at det ikke er aktuelt å gå nærmere inn på dette nå. Statens helsetilsyn er i avslutningsfasen av et arbeid med kvalitetssikring av den tilsynsmessige behandlingen av selvmordssaker. Som et ledd i dette arbeidet oversendte vi i 2006 en foreløpig veileder til Helsetilsynet i fylkene om hva tilsynsmyndighetene bør vurdere i slike saker, jf. vedlegg.

Prosedyrene

Selvmordsrisikovurdering

Statens helsetilsyn mener at det under spesifikke spørsmål mangler spørsmål om pasienten har tilgang til våpen, farlige medisiner m.m. i hjemmet.

Fysisk sikring av døgnenheter i forhold til selvmordsforebygging

Viser til ovenstående punkt 3.

Melding av selvmord eller alvorlig selvmordsforsøk

Kvalitetsutvalget (eller tilsvarende instans) skal ikke vurdere hvorvidt selvmord begått av pasient under behandling på et DPS skal meldes Helsetilsynet i fylket. Psykiatriske poliklinikker og distriktspsykiatriske sentra er å anse som helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, og er lovpålagt å melde i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3. (jf. rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet I-54/2000, lovens virkeområde).

Observasjon av pasienter i forbindelse med selvmordsfare

Det må klargjøres om bare spesialister kan beslutte kontinuerlig observasjon, jf. ovenstående pkt. 2.

Oppfølging av pårørende etter selvmord

Det vises til ovenstående pkt. 5.

Med hilsen

Gorm A. Grammeltvedt e.f. 
avdelingsdirektør Unni Rønneberg
seniorrådgiver

Vedlegg: Foreløpig veileder for tilsynsmyndighetens gjennomgang av selvmordssaker 

Saksbehandler: Unni Rønneberg, tlf. 21 52 99 28

Saksbehandler: Kristina Totlandsdal, tlf. 21 52 99 21