Utdanning og autorisasjon av helsepersonell som deltar i legemiddelassistert rehabilitering

Statens helsetilsyn fikk 16. februar 2007 oversendt fra Sosial- og helsedirektoratet et brev datert 15. desember 2006 fra Høgskolen i Oslo. I brevet ber HiO Sosial- og helsedirektoratet om råd og retningslinjer for hvordan studenter som deltar i legemiddelassistert behandling (LAR), skal behandles.

Vi vil innledningsvis bemerke at etter vårt syn har utdanningsmyndighetene/- institusjonene det overordnede ansvar for utdanning av helsepersonell, både for den teoretiske og praktiske undervisningen. Helsetjenesten har imidlertid plikt til å delta i praktisk opplæring av helsepersonell, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-8.

Studenter er i henhold til helsepersonelloven § 3 første ledd punkt 3 jf. tredje ledd, helsepersonell når de utfører helsehjelp. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet, og Helsetilsynet i fylket skal føre tilsyn med alt helsevesen og alt helsepersonell i sitt fylket, jf. tilsynsloven §§ 1 og 2. Helsetilsynet fører således tilsyn med studenter og deres virksomhet når de yter helsehjelp. Myndighet til tildeling av autorisasjon og lisens har imidlertid Helse- og sosialdirektoratet delegert til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).

Målgruppen for LAR er rusmiddelmisbrukere som har hatt et langvarig, opiatdominert misbruk uten at andre behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstiltak har forhindret at tilstanden domineres av opiatavhengighet. Statens helsetilsyn legger derfor til grunn at studenter som deltar i slik behandling er opiatavhengige rusmiddelmisbrukere med en lang rusmiddelmisbrukshistorie.

Det følger av helsepersonelloven § 57 at “bruk av narkotika eller midler med lignende virkning” kan gjøre helsepersonell uegnet til å utøve yrket forsvarlig og medføre tap av autorisasjon som helsepersonell. Statens helsetilsyn legger til grunn at bruk av opiater som hovedregel må anses som uforenlig med virksomhet som helsepersonell.

Generelt vil langvarig bruk av opiater blant annet medføre reduserte kognitive ferdigheter. Det er derfor grunn til å tro at helsepersonell som deltar i LAR har reduserte kognitive ferdigheter som følge av langvarig og alvorlig rusmiddelmisbruk.

Virksomhet som høgskoleutdannet helsepersonell krever generelt gode kognitive og manuelle ferdigheter og høy kompetanse innen kommunikasjon og samhandling. Evne til å observere og vurdere komplekse situasjoner og handle raskt og adekvat i forhold til dette er for enkelte helseprofesjoner en forutsetning for forsvarlig yrkesutøvelse.  Når helsepersonell bruker vanedannende legemidler eller andre stoffer som fører til at funksjoner som koordinasjon, hukommelse, konsentrasjonsevne, kritisk sans og problemløsende evner svekkes, representerer de en sikkerhetsrisiko for pasienter. Bruk av slike stoffer anses derfor ikke å være forenlig med virksomhet som helsepersonell.

Blant pasienter som deltar i LAR, er det dokumentert en økt risiko for sidemisbruk, dvs. misbruk av andre rusmidler. Denne risikoen vurderes som ekstra stor blant enkelte helsepersonellgrupper, spesielt sykepleiere, på grunn av lett tilgjengelighet til vanedannende legemidler både av gruppe A og B.

Statens helsetilsyn har liten erfaring med å vurdere skikkethet hos helsepersonell som behandles med metadon eller lignende substitusjonspreparater. Vi har tilbakekalt autorisasjonen til to sykepleiere som deltok i LAR. Den ene har etter lang behandling uten sidemisbruk, fått begrenset autorisasjon på vilkår som setter strenge rammer for og kontroll av hennes yrkesutøvelse.

Statens helsetilsyn vil oppsummeringsvis gjenta at som hovedregel er deltakelse i LAR og bruk av metadon ikke forenlig med forsvarlig virksomhet som helsepersonell. Hensynet til befolkningens tillit og sikkerheten i helsetjenesten tilsier at helsemyndighetene bør ha en restriktiv holdning til bruk av metadon som forenlig med virksomhet som helsepersonell.

Som HiO riktig påpeker følger det av helsepersonelloven § 8 at helsepersonell ikke skal innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Ifølge bestemmelsens annet ledd regnes ikke legemidler som er nødvendig på grunn av sykdom, som rusmidler. Men helsepersonell plikter å informere arbeidsgiver om bruk av slike legemidler. Studenter som under utøvelse av helsetjeneste, anses som helsepersonell, har derfor plikt til å informere praksisstedet om dette. Etter Statens helsetilsyns vurdering plikter også utdanningsinstitusjonene, som ansvarlig for praksisutdanningen, å informere praksisstedet eksempelvis når de har kjennskap til at studenten deltar i et LAR-opplegg. Vanligvis får praksisstedet tildelt studenter av utdanningsinstitusjonen uten innflytelse på personvalg og anledning til å kvalitetssikre studentene. Kvalitetssikringen og informasjonsplikten må derfor påhvile utdanningen.

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og kommunehelsetjenesteloven § 6-3 at helsetjenesten har plikt til å yte forsvarlig hjelp og behandling. Praksisstedet må derfor foreta en konkret vurdering av om det er forsvarlig å gi en student som deltar i LAR, praksisplass.

HiO spør om hvordan de skal forholde seg til autorisasjonsmyndigheten dersom studenten har rett til å gjennomføre utdanningen. Hvilke rettigheter studentene har er etter vår vurdering et utdanningspolitisk spørsmål, som Statens helsetilsyn ikke kan ta stilling til. Likeledes har vi som før nevnt, ikke myndighet til å gi autorisasjon og derfor ikke riktig adressat for spørsmål om dette. Men etter kontakt med SAHF kan vi opplyse at SAFH vurderer bruk av metadon og deltakelse i LAR blant helsepersonell på samme måte som Statens helsetilsyn, jf. drøftingen ovenfor.

Det følger av universitets- og høgskoleloven og Forskrift om skikkethetsvurdering i høgere utdanning at høgskolen skal foreta en løpende skikkethetsvurdering, som skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell. Bruk av metadon vil etter vår vurdering inngå i en slik skikkethetsvurdering.  

Avslutningsvis vil vi bemerke at i medhold av helsepersonelloven § 48 har bl.a. de som har bestått eksamenen i vedkommende fag og ikke er uegnet for yrket rett til autorisasjon etter søknad. Dersom det foreligger forhold som ville medført tilbakekall av autorisasjon, anses søker som uegnet. Videre vil søker normalt anses som uegnet dersom det foreligger utvisningsgrunn etter universitets- og høgskoleloven. For at informasjon om dette skal bli kjent for autorisasjonsmyndigheten, er det i universitets- og høgskoleloven bestemt at universitet og høgskolen har plikt til å gi autorisasjonsmyndigheten informasjon om utvisning etter denne loven. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning forplikter likeledes universiteter og høgskoler å foreta en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter.  Etter Statens helsetilsyns syn innebærer dette at høgskolen må gi autorisasjonsmyndigheten alle opplysninger som har betydning for vurdering av søkers egnethet.

Med hilsen

Kopi: Sosial- og helsedirektoratet
          SAFH

Saksbehandler: Marit Nygaard, tlf. 21 52  99 24

Saksbehandler: Kristina Totlandsdal, tlf. 21 52 99 21