Bekymring for asylsøkertilværelsen

Vi viser til brev av 19. juli 2008 fra Rådgivningsgruppa i Trondheim, med rapport fra undersøkelsen ”UDI-arkipelet” og invitasjon til konferansen i oktober d.å.

Rådgivningsgruppa ønsker gjennom sin undersøkelse å dokumentere sammenhengen mellom (manglende) menneskerettigheter og mental og fysisk helse hos asylsøkere som over tid oppholder seg i mottak. Målet er at myndighetene skal ta asylmottakssituasjonen på alvor, at denne blir nærmere kartlagt og tiltak iverksatt.

Mange av funnene i Rådgivningsgruppas undersøkelse er kjent også fra andre studier. Asylsøkere opplever stor usikkerhet om sin egen fremtid, mange er uten familie og de sliter med vonde opplevelser fra hjemlandet. På mottaket er det lite å foreta seg, og asylsøkerne deltar i liten grad i samfunnet utenfor. Mange sover dårlig, er generelt bekymret, har hodepine og magesmerter, er deprimerte og sliter med psykiske plager. Enkelte går med selvmordstanker og selvmordsplaner. Som Rådgivningsgruppa peker på synes tidsfaktoren å forsterke belastningene asylsøkernes belastninger.

Rådgivningsgruppa konkluderer med at asylsøkertilværelsen medvirker til at mange asylsøkere påføres unødige lidelser og skader, bl.a. ved at de er frarøvet grunnleggende menneskerettigheter som setter spesielt ureturnerbare asylsøkere i en ekstremt vanskelig situasjon.

Statens helsetilsyn oppfatter at Rådgivningsgruppas brev ikke er en klage på konkrete helsetjenester, men uttrykker bekymring for den totale situasjonen asylsøkere som bor i mottak over lengre tid opplever, og som sliter både psykisk og fysisk på folk som i en del tilfeller også har helseproblemer fra før. I hvilken grad dette er intendert fra  

myndighetenes side, slik rapporten skriver flere steder, har ikke Statens helsetilsyn grunnlag for å ta stilling til.

I det som følger skal vi kort redegjøre for Statens helsetilsyns mandat og arbeidsområder, og redegjøre for tilsynserfaringer som kan ha relevans for problemstillingene Rådgivningsgruppa reiser. Til slutt vil vi knytte en kommentar til hvordan Statens helsetilsyn vil følge opp denne saken.

Mandat og arbeidsområder

Statens helsetilsyn er overordnet tilsynsorgan for sosial- og helsetjenestene. Tilsynet innebærer å ha oversikt over befolkningens behov for tjenester, følge med på hvordan tjenestene og helsepersonell utøver sin virksomhet og å gripe inn overfor virksomheter og helsepersonell som utøver tjenester i strid med sosiallovgivningen eller mot helselovgivningens krav om forsvarlig helsehjelp.

Fylkesmennene og Helsetilsynet i fylkene gjennomfører planlagte tilsyn med tjenester og virksomheter, og behandler enkeltsaker i form av klager på helsepersonell eller klager på at pasienters rettigheter ikke er oppfylt. Tjenestene selv har ansvar for å rette opp forholdene når det påvises avvik fra lov og forskrift.

Fare for svikt og antatt alvorlige konsekvenser av svikt er sentrale kriterier når tilsynsmyndighetene velger områder for tilsyn. Tilsyn med tjenester til særlig utsatte eller sårbare grupper blir prioritert.

Tilsynserfaringer

Helsetilsynet i fylkene gjennomførte i 2004 et landsomfattende tilsyn med kommunale helsetjenester til nyankomne innvandrere, dvs. til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (1) . Det ble gjennomført tilsyn i 55 kommuner.

Bakgrunnen for valg av tema var at Helsetilsynet var bekymret for at det var fare for svikt i helsetjenestene til nyankomne innvandrere i Norge. Det ble vurdert at i målgruppen var det personer med helsemessige behov som burde avdekkes, samtidig som disse personene hadde liten kontroll over sin egen situasjon og liten kunnskap om det samfunnet de var blitt en del av. Mange kom fra land med et helt annet sykdomsbilde enn i Norge. Stor politisk oppmerksomhet og oppslag i media rundt mange problemstillinger knyttet til asylsøkeres og flyktningers situasjon, indikerte at forholdene ikke var som ønsket.

Helsetilsynet undersøkte om kommunene sikret at asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente fra land med høy forekomst av tuberkulose, ble undersøkt for tuberkulose innen de tidsfrister som tuberkulosekontrollforskriften angir, og om de ble henvist til spesialisthelsetjenesten hvis undersøkelsen ga mistanke om tuberkulose. Det ble undersøkt om alle fra de nevnte gruppene fikk informasjon om helsetjenesten og den helsehjelp de hadde behov for snarest mulig etter at de hadde bosatt seg i kommunen, og særlig om de fikk nødvendig helsehjelp i forhold til smittsom sykdom, helsehjelp til gravide og psykisk syke, og om kommunene ivaretok sitt tilsynsansvar med miljørettet helsevern i asylmottak.

Tilsynet viste at tuberkuloseundersøkelsen ble gjennomført, men at de fastsatte fristene for når dette skal skje ikke ble overholdt. Kommunene hadde ikke den nødvendige oversikten over nyankomne innvandrere, hvem som bosatte seg i kommunen og hvem som flyttet videre.

Tilsynet viste at en fjerdedel av kommunene ikke hadde et system som sikret at de nyankomne fikk informasjon om helsetjenesten, at kommunen ikke var klar over sitt informasjonsansvar eller at det var uklart hvem i helsetjenesten som hadde ansvar for å gi informasjonen. Dette gjorde at det ikke er mulig å etterspørre den helsehjelpen målgruppen har et rettmessig krav på.

Kommunene tok i liten grad tok opp spørsmål i forhold til andre smittsomme sykdommer enn tuberkulose. Gravide asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente ble systematisk tilbudt svangerskapsomsorg. Tilsynet viste at tolk ble brukt, men at dette i liten grad ble dokumentert i journal.

Oppfølgingen av personer med psykiske lidelser blant nyankomne innvandrere har antageligvis samme omfang som for befolkningen ellers. Helsetilsynet uttrykte likevel bekymring for om konsekvensene av svikten kunne være mer alvorlig for denne gruppen gitt den spesielle situasjonen mange av dem er i når de kommer til et fremmed land.

Forskrift om miljørettet helsevern stiller krav til virksomheter når det gjelder forhold som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, som hygiene, støy, inneklima, risiko for ulykker og lignende. Asylmottak er omfattet av forskriften. Kravene i forskriften retter seg mot den som er ansvarlig for virksomheten i asylmottaket. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at virksomhetene etterlever kravene i forskriften. Vårt tilsyn viste dog at kommunene ikke var seg sitt tilsynsansvar bevisst på dette området.

Vi takker for rapporten og for å bli orientert om Rådgivningsgruppas bekymring for asylsøkeres livssituasjon. Statens helsetilsyn har i tillegg registrert den oppmerksomhet som har vært rettet mot asylsøkertilværelsen denne sommeren bl.a. etter voldelige sammenstøt på Nordbybråten transittmottak og etter avisreportasjer om at enslige kvinner i asylmottak har vært utsatt for bl.a. for seksuell trakassering og overgrep på asylmottak.

Statens helsetilsyn oppfatter situasjon som bekymringsfull og vil følge den nærmere, ikke minst på bakgrunn av at antallet asylsøkere til Norge har øket betraktelig. Vi vil ta kontakt med andre relevante statsorganer og uttrykke vår bekymring for de psykiske belastningene som lengre opphold i mottakene medvirker til. Vi vil anmode om at det stilles krav til, og følges opp, at alle aktører som driver mottak, både offentlige og private, legger de fysiske og psykososiale forholdene ved mottakene til rette slik at  opphold der blir forsvarlige og verdige for begge kjønn, samt at det iverksettes konfliktdempende og trivselsfremmende tiltak som kan gjøre hverdagen lettere for beboerne.

Vi takker for invitasjon til konferansen i oktober og vil vurdere eventuell deltakelse.

Med hilsen

Kopi til:
Utlendingsdirektoratet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Helsedirektoratet
Helse- og omsorgsdepartementet

Saksbehandler: Anne Solberg, tlf. 21 52 99 81

Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2004 med helsetjenester til nyankomne asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. (pdf) Rapport fra Statens helsetilsyn 3/2005