Omsorgslønn - en kunnskapsoppsummering

Bakgrunn

Vedlagt følger en kunnskapsoppsummering om omsorgslønn. Oppsummeringen er svar på oppdrag i tildelingsbrevet for 2006 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Statens helsetilsyn. Av kapasitetsmessige grunner har arbeidet ikke latt seg gjennomføre før i 2008/2009.

Formål

Formålet med kunnskapsoppsummeringen har vært å etablere et kunnskapsgrunnlag for å vurdere om dette er et område som tilsynsmyndighetene bør prioritere for tilsynsaktivitet i kommende år, og/eller om kunnskapen tilsier tiltak innen andre myndighetsorganers ansvarsområde.

Kunnskapskilder

Kunnskapsoppsummeringen er basert på gjennomgang av:

• Offentlig statistikk, herunder spesialkjøringer fra IPLOS-registeret
• Kartlegginger av omsorgslønn fra 1996 og 2002
• Forsknings- og utredningsrapporter
• Erfaring fra tilsyn og klagesaker, herunder kartlegging av alle klagesaker på tildeling av omsorgslønn for to fylker i ett år

Funn og vurderinger

Slik vi forstår intensjonen med omsorgslønnsordningen var det et ønske om en fleksibel ordning, som skulle legge til rette for individuelle vurderinger, brukermedvirkning og oppvurdering av pårørendes omsorg for egne familiemedlemmer. Målet var å finne den best mulige omsorgssituasjonen, både for den som ytte omsorgen, og for den som trengte omsorgen. I tillegg skulle det være rom for å legge vekt på den enkelte kommunes økonomi. Vår kunnskapsoppsummering viser at disse hensynene ikke er lett å kombinere.

Omsorgslønnsordningen er den av de sosiale tjenestene med flest klager. I 2008 handlet 35 % av klagene på sosiale tjenester om klager på tildeling av omsorgslønn. Gjennomgangen av vårt materiale viser at personer med pårørende som mottar omsorgslønn har et stort bistandsbehov. De mottar også andre kommunale tjenester i stort omfang og mange har innvilget hjelpestønad. De fordeler seg over hele aldersspennet.

Både de to kartleggingene og forskningsrapportene påpeker at det er store variasjoner i kommunenes praktisering av ordningen, både i omfang, kriterier for tildeling, antall timer som tildeles og avlønning av omsorgslønnsmottakerne. I forskningsrapporter framkommer det at særlig foreldre til funksjonshemmede barn opplever situasjonen som tilfeldig og urettferdig.

Gjennomgangen av klagesaker omfattet i alt 37 saker. Av disse ble hele 21 saker endret eller opphevet av fylkesmannen. Dette medførte at den som mottok omsorgslønn og/eller den som mottok omsorgen, først fikk det de hadde krav på etter at de hadde benyttet klageadgangen. Dette innebærer en fare for rettssikkerheten både for omsorgstrengende og omsorgslønnsmottaker.

Helsetilsynet er kjent med at direktoratet har gjennomført kartlegginger (2002) av kommunenes bruk av omsorgslønn, og at disse viser at det er store variasjoner i kommunenes praktisering av ordningen. Vi er også kjent med at direktoratet i 2002/2003, på oppdrag fra Sosialdepartementet, foretok en gjennomgang av omsorgslønnsordningen og en vurdering av mulige vridningseffekter. Vi kan ikke se at direktoratets utredninger har medført noen endringer i omsorgslønnsordningen. Vi vil påpeke at det kan være et rettssikkerhetsproblem at ordningen etter mer enn 20 år ikke praktiseres mer enhetlig.

I vår kunnskapsoppsummering har vi funnet at det er store mangler i kunnskapen om både omsorgslønnsmottakere og omsorgstrengende. De kartlegginger og den forskning som foreligger har hatt fokus på henholdsvis kommunenes praktisering av ordningen, foreldre til funksjonshemmede barn og hvordan kommunale omsorgsarbeidere vurderer blant annet omfang og utfordringer ved tildeling av omsorgslønn til ikke vestlige innvandrere. Vi har ikke funnet forskning om hvordan personer som yter omsorg for henholdsvis ektefeller eller foreldre vurderer situasjonen. Vi har heller ikke funnet kunnskap om omsorgsmottakere. Hva innvandrere selv mener om omsorgslønn er heller ikke undersøkt. Til tross for manglende kunnskap på viktige områder, mener Statens helsetilsyn at vi har tilstrekkelig kunnskap til å hevde at dagens praktisering av ordningen innebærer fare for svikt på flere områder.

Statens helsetilsyn har i brev til Helse- og omsorgsdepartementet tilrådd at departementet tar kontakt med berørte departementer med sikte på å foreta endringer i omsorgslønnsordningen som bidrar til å bedre rettssikkerheten og redusere faren for svikt i tjenestetilbudet til omsorgstrengende personer og deres pårørende som mottar omsorgslønn.

Tilsynsmessig oppfølging

I og med at Helsetilsynet tilrår at det foretas endringer i omsorgslønnsordningen ser vi det ikke som hensiktsmessig med omfattende tilsyn på dette feltet nå. Vi vil imidlertid i Embetsoppdraget til Fylkesmennene for 2010 be dem om å følge opp følgende forhold:

• Vurdere behovet for opplæring av kommunene i behandling av søknad om og klage på tildeling av omsorgslønn
• Ha særlig oppmerksomhet mot pleie- og omsorgstilbudet til ikke-vestlige innvandrere
• Etterspørre om brukeren har blitt hørt ved behandling av klagesaker på tildeling av omsorgslønn, og om det har blitt vurdert hva som er den beste løsningen for brukeren
• Undersøke om kommunene har avsatt midler til omsorgslønn på budsjettet

Vi vil be om at Helsedirektoratet vurderer aktuelle tiltak innen eget myndighetsområde, herunder behovet for mer kunnskap om både omsorgsgivere og omsorgsmottakere.

Med hilsen Ellen M. Thorbjørnsrud seniorrådgiver

Kopi til: Helse- og omsorgsdepartementet

Saksbehandler: Ellen M. Thorbjørnsrud, tlf. 21 52 99 59
Lars Ivar Widerøe, tlf. 21 52 99 57