Hjemmel for å kreve opplysninger fra helsepersonell i rettighetssaker

Vi viser til brev av 27. september 2010, hvor Helsetilsynet i Finmark gir en tilbakemelding på Statens helsetilsyns vurderinger i brev 29. juni 2010.

Statens helsetilsyn setter pris på slike tilbakemeldinger, og vil nedenfor besvare de problemstillinger Helsetilsynet i Finnmark har reist.

Statens helsetilsyn har i brev 29. juni 2010 fastslått at spesialisthelsetjenesteloven § 6¬2, kommunehelsetjenesteloven § 6-3 og helsepersonelloven § 30 ikke gir rettslig grunnlag til å innhente pasientopplysninger fra helsetjenesten i forbindelse med saksbehandling av såkalte rettighetssaker, dvs, saker etter pasientrettighetsloven § 7-2. Dette innebærer i praksis følgende:

1. Helsetilsynet i fylkene har ingen særskilt hjemmel for å pålegge utlevering av pasientopplysninger i forbindelse med behandling av rettighetssaker.
2. Helsetilsynet i fylkene kan ikke vise til en særskilt hjemmel som fritar helsetjenesten fra taushetsplikten slik at pasientopplysninger kan utleveres til Helsetilsynet i fylket i forbindelse med behandling av rettighetssaker.
   På bakgrunn av dette mener Helsetilsynet i Finnmark at det foreligger behov for å se på gjeldende regelverk i tilknytning til Helsetilsynet i fylkenes rolle som klageinstans i rettighetssaker.

Statens helsetilsyn er enig i at ikke alle forhold knyttet til den forvaltningsmessige særordning som er etablert i forbindelse med at pasienter er gitt rettigheter i pasientrettighetsloven, er tydelig og godt regulert i loven. Vi kan imidlertid ikke se at
de forhold Helsetilsynet i Finnmark har påpekt er av en slik karakter at det er nødvendig å be Helse- og omsorgsdepartementet om en lovendring.

Taushetsplikt

Helsetilsynet i Finnmark stiller spørsmål ved om helsepersonell bryter taushetsplikten ved å utlevere pasientopplysninger i forbindelse med behandling av rettighetssaker.

For å svare på dette spørsmålet er det helt grunnleggende at vi har klart for oss de ulike rollene Helsetilsynet i fylket har ved behandling av tilsynssaker og ved behandling av rettighetssaker.

Det sentrale poenget i denne sammenheng er at behandling av rettighetssaker skjer etter pasienters ønske. Helsetilsynet i fylket har ingen selvstendig interesse i å behandle slike saker. En forutsetning for å behandle slike saker er derfor at pasienten (klager) gir Helsetilsynet i fylket (klageinstansen) tilgang til alle pasientopplysninger som er nødvendige for å behandle saken.

Helsetilsynet i Finnmark uttaler i brev 27. september 2010 at Helsetilsynet i fylkene i forbindelse med behandling av rettighetssaker ikke kan innhente pasientopplysninger uten uttrykkelig samtykke til dette fra pasientene. Statens helsetilsyn er ikke enig i dette. Etter vår oppfatning kan Helsetilsynet i fylkene ved behandling av rettighetssaker legge til grunn at pasienten ved å klage har samtykket til innhenting av nødvendige opplysninger. Klagen må med andre ord anses som et presumert samtykke til innhenting av pasientopplysninger.

For det tilfelle at en pasient likevel ikke skulle ønske / være innforstått med at det innhentes pasientopplysninger, er det selvsagt anledning til å gi beskjed om dette. Et naturlig tidspunkt for dette vil være når pasienten mottar kopi av Helsetilsynets i fylkets første brev til påklaget instans i helsetjenesten. Dersom en pasient mot formodning skulle motsette seg innhenting av opplysninger, må vedkommende informeres om at saken ikke kan behandles, og at begrunnelsen for dette er at saken ikke kan opplyses tilstrekkelig uten tilgang til pasientopplysningene.

Med utgangspunkt i det overnevnte kan vi heller ikke se at det er behov for en særskilt hjemmel i regelverket for å utlevere pasientopplysninger til Helsetilsynet i fylkene i forbindelse med behandling av rettighetssaker, slik Helsetilsynet i Finnmark også foreslår.

Manglende utlevering av opplysninger fra helsetjenesten

Statens helsetilsyn er enig i at manglende respons fra helsetjenesten i forbindelse med behandling av rettighetssaker kan slå uheldig ut for pasienter, og at saksbehandlingsprosessen kan bli unødvendig vanskelig og tidkrevende dersom helsetjenesten ikke samarbeider.

Vi vil likevel holde fast ved hovedregelen i all forvaltningsrettslig tenkning, som er at "førsteinstansen" skal oversende alle sakens dokumenter til klageinstansen når det foreligger en klage. I den grad Helsetilsynet i fylkene opplever at helsetjenesten og helsepersonell ikke forstår sin rolle i forbindelse med behandling av rettighetssaker, dvs, forstår at de opptrer som en "førsteinstans" i en forvaltningssak, bør dette snarest tas opp med aktuelle ledere i virksomhetene. Dersom dette ikke fører frem skal det opprettes tilsynssak mot virksomheten.

Med dette håper vi at de problemstillinger Helsetilsynet i Finnmark har tatt opp oppleves som tilstrekkelig vurdert og besvart.

Med hilsen

Elizabeth Loe Tollefsen etter fullmakt
fagsjef

Jostein Vist jr.
seniorrådgiver

Kopi: Helsetilsynet i fylkene Saksbehandler: Jostein Vist jr., tlf. 21 52 99 25