Høringsuttalelse om Europakommisjonens direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Fra: | Statens helsetilsyn |
---|---|
Til: | Helse- og omsorgsdepartementet |
Dato: | 17.02.2011 |
Vår ref.: | 2011/215 I TSA |
Vi viser til brev av 28. januar 2011 hvor Europakommisjonens høring om direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell som krysser landegrensene oversendes Statens helsetilsyn for eventuelle kommentarer.
Av de 30 spørsmålene som det ønskes tilbakemelding på, har Statens helsetilsyn kommentarer til spørsmålene 11-13 som omhandler ”professional card”. Dette kortet er ment å inneholde nødvendig informasjon om det enkelte helsepersonell, slik at helsepersonell skal kunne være mobile over landegrensene. I direktivet er ”professional card” foreslått implementert.
Hvordan sikre at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner
Spørsmålet for Statens helsetilsyn er om et ”professional card” kan gi en arbeidsgiver nødvendig forsikring om at et utenlandsk helsepersonell har tilstrekkelige kvalifikasjoner og skikkethet til å yte helsetjenester i Norge.
Det er grunn til å tro at Norge i årene som kommer vil ha behov for å importere helsepersonell for å ivareta de medisinske, og særlig de pleiemessige, utfordringer som vil komme med den såkalte ”eldrebølgen”. Det vil således være i Norges interesse å lage godkjenningsordninger som gjør det enkelt for helsepersonell å kunne komme til Norge for å arbeide. Samtidig er det grunn til å minne om at ytelse av helsetjenester innebærer noen særlige utfordringer:
- Krav til språkferdigheter
- Risiko for svikt ved at man rekrutterer ikke kvalifiserte helsepersonell eller helsepersonell som ikke er skikket
Evne til kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell er en absolutt forutsetning for forsvarlig klinisk/pasientrettet virksomhet for alle helseprofesjoner. Å rekruttere personell uten nødvendig faglig kompetanse eller skikkethet, innebærer økt risiko for svikt, og derav fare for pasientsikkerheten.
Både internt i Norge, men også mellom Norge og andre land (særlig de skandinaviske), har vi erfaring med at helsepersonell med pågående alvorlige klagesaker mot seg på grunn av faglig svikt, rusmiddelproblemer m.m., søker å unndra seg tilsyn og reaksjoner gjennom hyppige skifter av arbeidsgiver/arbeidssted. Det er likevel grunn til å minne om at dette sammenliknet med det store antall helsepersonell som er i virksomhet, er svært lite.
Risikoen for feilansettelser ved at man rekrutterer ikke kvalifisert eller skikket helsepersonell, kan reduseres gjennom kontroller foretatt av henholdsvis autorisasjonsmyndigheter og arbeidsgivere. Slike kontroller tar tid og bidrar til å redusere helsepersonells mobilitet, særlig gjelder dette for korttidsvikarer. Utfordringen blir å finne en ordning som ivaretar kravet til tilstrekkelig kontroll og en akseptabel risiko.
Statens helsetilsyn mener at man må videreføre dagens ordning fra EU med Certificate of Current Professional Status (CCPS). Det innebærer at helsepersonell ved søknad om norsk autorisasjon må fremlegge et oppdatert dokument fra sitt opprinnelseslands autorisasjonsmyndighet på at vedkommende har gyldig autorisasjon, og at det ikke foreligger alvorlige tilsynssaker mot vedkommende som gjør det aktuelt å tilbakekalle hans eller hennes autorisasjon. CCPS må kommuniseres direkte mellom autorisasjonsmyndighetene for å redusere faren for dokumentfalsk.
Det viktigste virkemiddel for å stimulere til mobilitet over landegrenser vil være å sikre at norske og utenlandske autorisasjonsmyndigheter har lav saksbehandlingstid både med hensyn til å utstede CCPS og behandle søknader om autorisasjon fra helsepersonell innen EU/EØS-området.
I tillegg til den kontroll som kan foretas av statlige autorisasjonsmyndigheter, hviler det et ansvar på arbeidsgiver om å forsikre seg om personellets kvalifikasjoner og skikkethet til stillingen. I dette ligger at arbeidsgiver som et minimum må sjekke oppdatert autorisasjonsstatus (dette kan gjøres enkelt via safh.no) og innhente referanser fra tidligere arbeidsgiver(e) før ansettelse. Etter ansettelse må arbeidsgiver også følge opp og vurdere helsepersonellets yrkesutøvelse i prøvetiden. Å innhente referanser bør på samme måte som med CCPS gjøres direkte fra tidligere arbeidsgiver for å redusere faren for dokumentfalsk.
Statens helsetilsyn kan ikke se at direktivets forslag til utvikling og implementering av ”professional card” ivaretar ovennevnte hensyn. Vi finner derfor ikke å støtte dette forslaget. Ved denne vurderingen vektlegger vi særlig at informasjon om autorisasjonsstatus og referanser fra tidligere arbeidsgivere krever kontinuerlig oppdatering for å ha noen verdi ved vurdering av faglige kvalifikasjoner og skikkethet. Vi kan ikke se at det vil være kostnadseffektivt å etablere en organisasjon som skal kunne ivareta en slik funksjon for et stort antall helsepersonell i Europa.
Med hilsen
Aud Nordal
fungerende avdelingsdirektør
Bjørn Jamtli
fungerende fagsjef
Kopi: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH)
Saksbehandler: fungerende fagsjef Bjørn Jamtli, tlf. 21 52 99 39