Høringsuttalelse - ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø

Vi viser til Høringsbrev- ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø datert 31.august med høringsfrist 29. september 2011. I forståelse med prodekan og prosjektleder Inger Njølstad oversendes vår høringsuttalelse etter fristens utløp.

Forslaget til ny studieplan ved UiT bygger på premisser som Statens helsetilsyn anser som viktige når utdanningen av leger skal revideres.

Casebasert utdanning av leger

Med økende spesialisering av medisinsk behandling, øker også behovet for å lære medisinske studenter hvordan legen skal integrere spesialisert kunnskap i en helhetlig, biopsykososial tilnærming til pasienten.

Ideen bak casebasert undervisning ser ut til å adressere nettopp denne utfordringen gjennom å definere kompetansekravene til en ferdig utdannet lege ved hjelp av et knippe kliniske problemstillinger. For å løse de enkelte casene kreves kunnskap og bevissthet om kontekst og kultur i tillegg til medisinsk diagnostikk. Ved å bygge opp kjemepensumet slik, sikres nødvendig generell kompetanse hos den nyutdannede legen.

Undervisning i en modell som er studentorientert, problemorientert og fagintegrert, rettet mot praksis og pasientforløp, kan gi studenten et godt utgangspunkt for å møte hverdagen som lege i alle posisjoner i et helsevesen av økende kompleksitet.

Samhandling

Med den kommende samhandlingsreformen vil behovet for leger i primærhelsetjenesten øke. Storparten av den kliniske undervisningen gis av naturlige grunner i sykehuset av leger som er spesialister på organspesifikk diagnostikk og behandling. Utvalget av pasienter er selektert, og epidemiologien en annen enn i en uselektert populasjon slik den allmennlegen møter. Det betyr at legene utdannes i en kontekst som er prinsipielt annerledes enn den mange skal arbeide i som ferdige leger.

Å utvikle en forståelse for forskjellene i arbeidsmåte og sykdomsforekomst i primær­ og sekundærhelsetjenesten blir derfor av avgjørende viktighet. En slik forståelse er en forutsetning for godt samarbeid i behandlingskjeden. Samhandlingsreformen vil kreve utvikling av slik kompetanse hos alle som arbeider i helsetjenesten. Det foreliggende forslaget ser ut til å bygge inn denne tematikken i undervisningen.

Klinisk kommunikasjon og feil i medisinsk behandling

Våre erfaringer fra hendelsesbasert tilsyn viser at risiko for at legen skal gjøre feil i pasientbehandlingen ikke bunner i mangel på medisinsk kunnskap i seg selv, men på manglende evne til anvende kunnskapen til å gjenkjenne/erkjenne alarmsignaler. Kliniske kommunikasjonsferdigheter er et verktøy for å få frem det vesentlige i sykehistorien slik at gode beslutninger kan treffes.

I en artikkel av Tamblyn et al. i JAMA 2007 (298(9):993-1001) viste man at dårlige eksamensresultater i kommunikasjon og klinisk beslutningsevne viste prediksjon for senere feil i klinisk praksis.

Statens helsetilsyn ser derfor svært positivt på den vekt det foreliggende forslaget ser ut til å legge på undervisning i, og utvikling av, kommunikasjonsferdigheter og bevissthet om legers samfunnsansvar. Det er etter vårt syn viktig at dette blir et obligatorisk innslag i den kliniske undervisningen gjennom hele studiet slik den aktuelle planen innebærer.

Rolleforståelse

Statens helsetilsyn behandler et økende antall saker der legen får administrative reaksjoner på grunn av sammenblanding av roller, slik som når legen innleder forhold til pasienter av privat og/eller seksuell karakter.

For å bevare tilliten til helsetjenesten, er det av stor viktighet at bevissthet om legens rolle er et tema på alle trinn i legers utdanning. Den profesjonelle rollen utvikles over tid, og det er i grunnutdanningen man har størst mulighet til påvirkning og korreksjon. I den mentorbaserte undervisningen bør dette aspektet få betydelig plass.

Å lære av feil. Kvalitetsarbeid

Statens helsetilsyn erfarer, både i det planlagte og det hendelsesbaserte tilsynet, at bevisstheten om verdien av kvalitetsarbeid i helsetjenesten er varierende. Legers arbeid er underlagt et betydelig antall lover og forskrifter. Vår erfaring er at kunnskap om lovverket ofte kan være mangelfull.

Vi ville ønske velkommen en studieplan der det juridiske rammeverket har en tydeligere plass.

Pasientsikkerhet i helsetjenesten er et hovedmål. Statens helsetilsyn vil oppfordre til å sette kvalitetsarbeid høyt på dagsorden gjennom hele utdanningsløpet. Forskning har vist oss at det er nødvendig å utvikle ferdigheter for å oppnå læring av egne eller andres feil. Slike ferdigheter bør innarbeides allerede i den medisinske grunnutdanningen, og være en selvfølgelig del av kompetansekravene til leger.

Pedagogiske virkemidler

Vi merker oss at forslaget inneholder beskrivelse av metoder som skal bidra til å utvikle studentens pedagogiske evner ved å etablere obligatorisk fadderundervisning der studenter underviser hverandre. For at legen skal oppfylle sin informasjonsplikt, slik den er beskrevet i lovverket, kreves bevissthet om pedagogiske virkemidler.

Det er på samme måte positivt at man legger opp til en mentorordning som gir mulighet for individuelle tilbakemeldinger gjennom hele studiet. Statens helsetilsyn vil understreke betydningen av at mentorene også får en opplæring i hvordan slik tilbakemelding best gis og følges opp for å oppnå endring hos studenten når det er ønskelig. Som en del av dette, bør man overveie om det skal utarbeides kriterier som gir etterprøvbar evaluering med tanke på å stoppe de studentene som ikke viser tilstrekkelig modning gjennom studiet. Dette gjelder kanskje primært når det gjelder å nærme seg pasienter med den nødvendige respekt og oppmerksomhet.

Oppsummering

Statens helsetilsyn vurderer hovedelementene i forslaget som positivt og tilpasset kommende lovendringer. Vi understreker viktigheten av at undervisningen i gjeldende lovverk og i praktisk kvalitetsarbeid gis en tydelig plass i studieplanen.

Med hilsen

Geir Sverre Braut (etter fullmakt)
ass. direktør

Anna Stavdal
seniorrådgiver

Saksbehandler: Anna Stavdal, tlf. 21 52 98 53