Høringssvar - Retningslinjer for retningslinjer - Veileder for utarbeidelse av kunnskapsbaserte faglige retningslinjer i helse- og omsorgstjenesten

Det vises til Helsedirektoratets høringsbrev av 16.09.11.

Statens helsetilsyn er glad for at det arbeides med nasjonale føringer for utarbeidelse av gode systemer for utvikling, implementering og oppdatering av faglige retningslinjer. Dette er viktige dokument for rettssikkerheten til tjenestemottakerne og som grunnlag for operasjonalisering av lovkrav i tilsynssammenheng.

Det er viktig at det skapes en god forståelse av hvordan roller, ansvar og oppgaver er tenkt fordelt i det nasjonale systemet for helsetjenesten. Denne helhetlige beskrivelsen synes vi imidlertid er mangelfull i dokumentet. Dette har påvirket våre tilbakemeldinger i høringssvaret i nokså stor grad.

Helsedirektoratet ønsker spesielt innspill på fire problemstillinger. Vi har kommentert de fire spørsmålene nedenfor. De samme kommentarene kan gjenfinnes med sideanvisning, sammen ited ytterligere kommentarer, i vedlagte høringsskjema.

1. Gir veilederen tydelig og konkret veiledning for utarbeidelse av retningslinjer i helse- og omsorgstjenesten?

Dokumentet er definert som Veileder IS-1870, mens tittelen på dokumentet indikerer at dette skal være en nasjonal retningslinje for retningslinjer. Det er forvirrende at en veileder kalles en retningslinje. Dersom det likevel er ønskelig å bruke tittelen slik den er, for gjenkjennbarhet med tidligere dokumenter, anbefales at den heller står som undertittel til en mer klargjørende overskrift.

Veilederen gir ikke tydelig og konkret veiledning for målgruppen, fordi det er uklart hvem målgruppen er. Målgruppen er definert som "alle aktører som ønsker å utarbeide kunnskapsbaserte faglige retningslinjer i helse- og omsorgstjenesten". Dersom dokumentet skal ha verdi for alle som er opptatt av, eller ønsker å arbeide med/samarbeide om, kunnskapsbaserte retningslinjer, bør det være et innledende kapittel som sier noe om organiseringen av retningslinjearbeidet i Norge og hvilken fremtidig struktur det legges opp til.

Dokumentet inneholder en svært ambisiøs og tidkrevende metodikk. Det kan derfor være hensiktsmessig å begrense målgruppen til de som skal utarbeide nasjonale retningslinjer. Dokumentet bør i den sammenheng være helt entydig på hva som defineres som en nasjonal faglig retningslinje, hvem som kan utarbeide og hvem som skal følge dem. Å kreve alt for mye av alle former for utarbeidelse av retningslinjer kan virke mot sin hensikt; altså begrense aktiviteten.

Det bør også være overensstemmelse og samordning mellom Helsedirektoratets egen metodebok for utarbeidelse av retningslinjer og dette dokumentet. Aller helst bør det bare være ett dokument.

Dersom det likevel er et mål å stimulere til at flere enn Helsedirektoratet skal utarbeide nasjonale/normerende faglige retningslinjer, bør det tydelig fremgå hvem målgruppen er og hva som forventes av dem. Eksempelvis hvordan man tenker seg at et helseforetak, gjerne på mandat fra Helsedirektoratet, kan utarbeide retningslinjer innen et fagområde og holde disse oppdatert på vegne av hele landet, dersom det er dette som er målsettingen.

2. Gir veilederen en tydelig og god innføring i graderingsprosessen?

I graderingsprosessen forstår vi det slik at det gjøres vurderinger basert på det kunnskapsmessige grunnlaget. Vi ønsker å understreke betydningen av at alle tre sirklene i Figur 1 blir tatt hensyn til. Erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap og brukermedvirkning må "komme til orde", ikke forsvinne inn sirkelen for forskningsbasert kunnskap og metodikk for randomiserte kontrollerte studier.

Vi forutsetter for øvrig at det er samsvar mellom graderingsprosessen som er beskrevet i Helsedirektoratets metodebok og den som er beskrevet i dette dokumentet.

3. Er det tema i veilederen som ikke er beskrevet, eller som bør beskrives mer utffylende?

Det er helt avgjørende at det skrives et avsnitt som definerer hva som menes med "normerende", "veiledere", "retningslinjer" og "handlingsprogrammer". Hva er deres status som dokument? "Skal", "bør" eller "kan" de følges av målgruppen?

Relevante lover og forskrifter på området må innarbeides i dokumentet.

Det vises til flere forslagspunkter i vedlagte høringsskjema.

4. Hvilke virkemidler er nødvendig for at veilederen skal bli implementert?

Dokumentet er som helhet tungt å lese. Vi anbefaler språkvask og et mer pedagogisk og lett språk.

En vellykket implementering forutsetter at det er tydelig hvem som er målgruppe og hvilken rolle disse har. Det bør derfor klargjøres om den beskrevne implementeringsprosessen kun gjelder ferdige nasjonale faglige retningslinjer. I så fall vil vel implementeringsprosessen starte i regi av Helsedirektoratet. Implementering av ikke godkjente nasjonale kunnskapsbaserte faglige retningslinjer vil måtte ha en annen og lokal implementeringsprosess. Det anbefales å beskrive skillelinjene.

Statens helsetilsyn håper innspillene vil være til nytte og ønsker lykke til i det videre arbeidet med nasjonale faglige retningslinjer!

Med hilsen,

Richard H. Knoff etter fullmakt
avdelingsdirektør

Elisabeth Arntzen
seniorrådgiver

Saksbehandler: Elisabeth Arntzen, tlf. 21 52 99 74