Rapport om tvangstiltak overfor personer med psykisk utviklingshemning

SINTEF har på oppdrag fra Statens helsetilsyn gjennomgått og analysert vedtak om bruk av tvang hjemlet i sosialtjenesteloven kapittel 4A, overfor personer med psykisk utviklingshemning (se vedlagte rapport).

Rapporten gir innsikt i de tvangstiltakene som er i bruk overfor personer med psykisk utviklingshemning. Den viser samtidig at fagområdet er komplisert og at det er betydelige problemer knyttet til håndtering av regelverket om tvangstiltak overfor denne gruppen. I det som følger skal vi gi noen eksempler på funn fra undersøkelsen, og knytter avslutningsvis en kommentar til funnene: 

Sikring av forsvarlig kompetanse

SINTEFs undersøkelse viser at kommunene er opptatt av å sikre forsvarlig kompetanse ved gjennomføring av inngripende tiltak. I praksis kan det være en noe omstendelig prosess fordi det først må avklares om et tiltak er skadeavvergende eller iverksettes for å dekke grunnleggende behov før kompetansekrav kan defineres. Særlig blir dette tydelig når det gjelder bruk av mekaniske tvangsmidler og inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger fordi disse både kan brukes skadeavvergende og for å dekke grunnleggende behov. Regelverket synes også i liten grad å være utviklet for å regulere mer statiske situasjoner, som for eksempel når en alarm er montert på en utgangsdør eller en lås er satt på et skap. Det synes å være uklart for kommunene om slike tiltak alltid krever at det er en person med kompetanse eller en som har dispensasjon til stede eller om det kun er når alarm utløses eller monteres, lås forsøkes åpnet eller når den blir montert, at kompetansekravet gjelder.

Dispensasjon

Situasjonen i kommunene viser at det ofte søkes om dispensasjon fra utdanningskrav. Vanligvis følger slike søknader med vedtak som sendes til overprøving.  SINTEFs rapport viser at dispensasjonssøknadene gjelder både kompetansekrav og dispensasjon fra at det ikke skal være to tjenesteytere til stede i gjennomføringen av bestemte tiltak. En del søknader om dispensasjon skyldes mangel på fagpersonell, men en del synes også å være fremmet fordi personer som kjenner tjenestemottaker godt foretrekkes, selv om de ikke tilfredsstiller kompetansekravet. 

Videreføring av tiltak

Et vedtak kan ikke iverksettes før det er godkjent. SINTEFs rapport viser at i hovedsak gjelder de samme tiltakene over mange år, for eksempel der det brukes alarmer. Grunnet ”treghet” i saksbehandlingen i kommunene, i habiliteringstjenesten eller hos Fylkesmannen, utløper ofte vedtak før nytt er godkjent. Praksis synes imidlertid å være at også slike tiltak videreføres.

Vedtak og tiltak

Et vedtak kan inneholde flere tiltak. Det råder noe forvirring omkring begrepene vedtak, tiltak, dispensasjoner knyttet til vedtak/tiltak, og godkjenninger av vedtak/tiltak.

Kommentar fra Statens helsetilsyn

Fylkesmennene vil følge opp rapportens innhold i sitt samarbeid med kommunene. Vi vil også gjøre rapporten kjent for Helsedirektoratet som kan ha nytte av funnene i sitt fagutviklingsarbeid.

Innholdet i nåværende sosialtjenestelov kapittel 4A er i all hovedsak videreført i kapittel 9 i forslaget til ny helse- og omsorgslov.  Noen av funnene i denne rapporten kan tyde på at det er behov for å vurdere om det er trekk ved regelverket som kan forbedres for å sikre at lovens intensjoner ivaretas.

Med hilsen

Richard H. Knoff etter fullmakt 
avdelingsdirektør 

Anne Solberg
seniorrådgiver

Saksbehandler: Anne Solberg, tlf. 21 52 99 81

Tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Gjennomgang av vedtak etter sosialtjenesteloven kapittel 4A – om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning