Høringssvar - utkast til Nasjonal retningslinje for barselomsorgen - nytt liv og trygg barseltid for familien

Statens helsetilsyn viser til høringsbrev fra Helsedirektoratet datert av 20. september 2012, med høringsfrist 12. desember 2012.

Våre merknader
Vi merker oss at tilsynsfunnene, sårbare områdene og risikoer for svikt i barselomsorgen, som ble avdekket i Statens helsetilsyns tilsyn med barselomsorgen og helsestasjonstjenesten har bidratt til å danne grunnlaget for flere av de konkrete anbefalingene i den nye retningslinjen (rapportene fra Helsetilsynet 3/2011 og 1/2012,  Korleis tek fødeinstitusjonen og kommunen vare på behova til barselkvinna og det nyfødde barnet i barseltida? og Styre for å styrke).

Retningslinjen fremstår godt dimensjonert slik at helsetjenesten og relevant helsepersonell får et godt grunnlag for å kunne tilby en forsvarlig, sømløs og en  helhetlig barselomsorg i forløpet de første seks ukene etter fødselen. Vi finner det positivt at retningslinjen har et særlig fokus på at overgangen fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten blir ivaretatt. Her vil avklarte ansvarsforhold og tydelighet i retningslinjer med overlappende tjenesteområderområder være en forutsetning for pasientsikkerheten. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette ved revisjon og oppgradering til nasjonale faglige retningslinjer av Veileder til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som har flere overlappende områder. 

Vi antar at de 41 anbefalingene, som er listet opp i sammendraget, mest sannsynlig vil danne grunnlaget for den overordnede planlegging av barselomsorgen, både i spesialisthelsestjenesten og i kommunehelsetjenesten. Når nesten halvparten
(19 av 41) av anbefalingene kategoriseres med betegnelsen ”svak/betinget”, kan det lett føre til at disse ikke blir tatt med i ressursplanleggingen for barselomsorgen. En slik betegnelse vil også ut fra en tilsynsmessig tilnærming være vanskelig å operasjonalisere i forsvarlighetsvurderingen. Det kunne med fordel framheves ytterligere at iverksetting av retningslinjens anbefalinger/forslag til tiltak, skal være basert på en individuell vurdering av de behovene den enkelte barselkvinne har, eller utvikler i barselperioden. 

For å lette tilgjengeligheten kunne de 41 anbefalingene, og retningslinjen for øvrig, med fordel kategoriseres kronologisk og følge forløpet fra fødsel og ut i barseltiden. 

I kapittel 8.2 Nyfødtscreening (Anbefaling 12), omtales at helseforetakene har ansvar for at prøvene blir tatt av alle barn til angitt tid forutsatt at foreldrene samtykker.  Videre: Undersøkelsen er frivillig og forutsetter at fødestedene utarbeider rutiner for å gi foreldrene/foresatte informasjon og sørger for samtykke. Det må også innhentes samtykke til at blodprøven og personopplysningene kan brukes i forbindelse med kvalitetsoppfølging og utvikling av screeningsprogrammet. Foreldrene/foresatte kan reservere seg mot oppbevaring av og forskning på det biologiske materialet.
Når foreldre ikke ønsker screening av barnet noteres det i kommentarfeltet på skjemaet som sendes til Nyfødtscreeningen med morens navn og opplysninger om barnet. Statens helsetilsyn stiller spørsmål ved begrunnelsen for å be om at det til tross for at prøvetakingen er frivillig og mor/far har reservert seg og ikke gitt samtykke likevel skal sendes personopplysninger fra mor og opplysninger om barnet til Nyfødtscreeningen. Vi stiller spørsmål om taushetsplikten er ivaretatt ved dette kravet om innsendelse av personopplysninger.

I kapittel 12 punkt 12.1.1 omtales at innføring av screening på depresjon i barseltiden, blant annet ved bruk av testen Edinburgh Postnatal Depression Scale (EDPS), nå skal drøftes av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Statens helsetilsyn ser med bekymring på at cirka en fjerdedel av landets kommuner allerede har iverksatt opplæring og forsøk med screening av depresjon ved Edinburgh-metoden. Det fremgår ikke at den videre oppfølging av de kvinner som scorer over en gitt intervensjonsgrense er sikret og standardisert. Statens helsetilsyn mener at det er avgjørende at kunnskapsoppsummeringen som gjennomføres inneværende år ved Nasjonalt kunnskapssenter om effekten av slike tiltak må legges til grunn før det avgjøres at det skal innføres en standardisert screening.

Til slutt ber vi Helsedirektoratet vurdere om det bør framgå av retningslinjen en anbefaling for oppfølging av barselkvinner som mister sitt barn under fødsel eller der barnet dør i barseltiden.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør 

Kristina Totlandsdal
seniorrådgiver

Saksbehandler: Seniorrådgiver Kristina Totlandsdal, tlf. 21 52 99 21