Risikovurdering av tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse
Statens helsetilsyn har gjennomført en risikovurdering av tjenestene til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Risikovurderingen brukes i det pågående tilsynet med disse tjenestene.
Personer med ROP-lidelser er en sårbar gruppe med behov for sammensatte tjenester. Svikt på ett eller flere områder kan gi svært alvorlige konsekvenser.
Tilsynet omfatter både spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, og gjennomføres i 2017 og 2018.
For å komme nærmere hvilke temaer og problemstillinger som var viktige å undersøke i tilsynet, ble det gjennomført en risikovurdering av disse tjenestene høsten 2015. Formålet med en risikovurdering var å få oversikt over utfordringene, identifisere hvor det er størst fare for svikt for uønskede hendelser og hva svikten består i.
Et fagpanelet deltok i risikovurderingen og besto av representanter for ulike nivå og enheter i helse- og omsorgstjenesten, for sosialtjenesten i Nav og for bruker- og pårørendeorganisasjoner. Etter en konsensusprosess endte fagpanelet opp med tretten risikopunkter. De tretten punktene ble rangert etter hyppighet og konsekvens. De tre områdene som ble rangert som mest risikoutsatte er:
- Manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
- Bruker/pasient får ikke tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen)
- Mangelfull utredning, vurdering og diagnostisering (av somatisk og psykisk helse og rusavhengighet)
Risikovurderingen viste at tilbudet til personer med ROP-lidelser kan svikte både i spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester.
Vi ønsker at denne rapporten skal være nyttig og bli brukt aktivt av ledere i de ulike tjenestene for å vurdere hvordan deres egen praksis er på de områdene som er pekt på som særlig risikofylte.
Risikovurdering av tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse
Rapport fra Helsetilsynet 3/2016