Helsepersonells plikt og rett til å gi politiet opplysninger om mishandling av barn

På bakgrunn av et innslag i TV2-Nyhetene 13. juni 2005 finner Statens Helsetilsyn som tilsynsorgan grunn til å gi en nærmere redegjørelse for hvilke opplysninger helsepersonell har plikt til å gi og hvilke opplysninger helsepersonell har mulighet til å gi til politiet. Ved en eventuell tilsynssak vil følgende bli lagt til grunn.

Helsepersonells taushetsplikt er ikke absolutt. Etter straffeloven § 139 har enhver plikt til å forsøke å avverge at visse alvorlig forbrytelser blir begått eller gjentas. Dette gjelder også for helsepersonell. Hvis helsepersonellet har grunn til å tro at et barn er mishandlet i hjemmet, vil det foreligge en opplysningsplikt for å avverge videre legemsbeskadigelse.  Etter helsepersonelloven § 31 har helsepersonell en plikt til å varsle nødetater der dette er ”nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.” Bestemmelsen er rettet direkte mot helsepersonell og går lenger enn straffeloven § 139. Den stiller bl.a. ikke så strenge krav til graden av visshet og er ikke begrenset til de forbrytelser som er oppregnet i straffeloven § 139.

Helsepersonell har etter helsepersonelloven § 23 første ledd 4 punkt rett til å gi taushetsbelagte opplysninger til politiet eller andre ”når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig”. Statens helsetilsyn legger til grunn at dette kan gjelde ved barnemishandling.

Helsepersonell skal av eget tiltak også melde fra til barneverntjenesten, jf helsepersonelloven § 33 første ledd når det er ”grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt” eller der barnet har vist ”vedvarende og alvorlige atferdsvansker”.

• Helsepersonells opplysningsplikt m.v. til nødetater, sosialtjeneste og barnevernstjeneste. Redegjørelse fra Helsetilsynet.

14.6.2005