Oslo kommune, Bydel Gamle Oslo – brudd på helselovgivningen

Statens helsetilsyn har konkludert med at Oslo kommune, Bydel Gamle Oslo, har brutt sin plikt til å yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp Bydelen har heller ikke et forsvarlig journalsystem. Vi har også avdekket mangler ved bydelens internkontroll-/styringssystem knyttet til bydelens ansvar for å identifisere, utrede og følge opp hjemmeboende eldre. 

Saken viser at bydelen mangler styringssystem knyttet til sitt ansvar for å identifisere, utrede og følge opp hjemmeboende eldre. Dette har ført til at pasientene ikke fikk helsehjelp av forsvarlig innhold og omfang.

Bakgrunnen for tilsynssaken var to tjenestemottakere i bydelen som døde. Bydelen var kjent med tjenestemottakernes reduserte helsetilstand, og den hadde gjentatte ganger mottatt bekymringsmeldinger fra blant annet familiemedlemmer og naboer. Tjenestemottakerne ga selv uttrykk for at de ikke ønsket helsehjelp.

Ett av hovedtemaene i saken var derfor hvilken aktivitetsplikt bydelen har overfor eldre pasienter som åpenbart har behov for helsehjelp, men som gir uttrykk for at de ikke ønsker dette.  Bydelen hevdet at de var forhindret fra å yte forsvarlige helsehjelp når pasientene ga uttrykk for at de ikke ønsket dette.

Felles for de to pasientene er at pleiepersonellet gjentatte ganger rapporterte om uforsvarlige forhold og økt pleie- og omsorgsbehov, uten at det ble fanget opp og tatt tak i av ledelsen. Rapporteringsfrekvensen var høy innledningsvis, men avtok etter hvert uten at det er grunn til å tro at tilstanden hadde bedret seg.

Statens helsetilsyn la til grunn at bydelen ikke hadde oppfylt den aktivitetsplikten som følger av helselovgivningen når de ikke iverksatte tiltak for å avklare pasientenes fysiske og psykiske tilstand. Det ble blant annet vist til pasientrettighetsloven § 4-3 hvor det framgår at det er den som yter tjenestene som avgjør om mottakeren mangler samtykkekompetanse.

Det ble også vist til reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4 A. På denne måten kunne bydelen gitt pasienten adekvat oppfølgning, uten å handle i strid med regelverket.

Etter Statens helsetilsyns vurdering viser saken alvorlig kommunikasjonssvikt og manglende avklaring av ansvar mellom hjemmetjenesten, bydelsoverlegen, bestillerkontoret og fastlegene. Dette har ført til at bydelen ikke har oppfylt sin plikt til å fange opp endringer av behov hos tjenestemottakere i pleie- og omsorgstjenesten, med den følge at de ikke mottok nødvendig helsehjelp av forsvarlig omfang og innhold. Vi forutsetter at bydelen legger til rette for samarbeid og robuste rapporteringsrutiner mellom personellet som utfører oppgavene og de som tar beslutninger om tiltakenes innhold og omfang og skal sørge for evaluering og eventuelt justering av dem (bestillerkontoret).

Statens helsetilsyn konkluderte etter dette med at tjenestemottakeren ikke fikk oppfylt sitt krav om helsetjenester av forsvarlig innhold og omfang, og at bydelen således hadde brutt sin plikt til å yte forsvarlig og nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven §§ 1-3a og 6-3, jf. kommunehelsetjenesteloven § 2-1 og tilsvarende rettighetsbestemmelse i pasientrettighetsloven § 2-1 samt forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten.